Da var dagen kommet! Vel, kommet og gått. Nå er jeg i loungen i Istanbul, men la oss ta det fra begynnelsen. Ferdig booket oversikt ble delt i millionærtråden, men her ble det irrops både en og to ganger før turen engang startet. Bangkok - Guangzhou med Kenya ble kansellert og booket om til neste dag. Det gikk selvsagt ikke, og selv om jeg hadde booket 16 selskap var det ikke meningen å bruke opp bufferen før avreise, så det ble et par dager til med nitidig planlegging og kansellering av bookinger, og til slutt fikk jeg til en ny rute hvor jeg flyr med dem andre veien dagen før. Det gikk vel én dag, så ble PVG-FOC med Xiamen kansellert. Med dem skulle jeg også videre til CAN for å ta KQ-flighten. Heldigvis går det mye mellom PVG og FOC, så det ble ny booking med China Eastern i stedet. Da ser det til slutt slik ut for denne første store delen av et tredelt eventyr: Og på kartet ser det slik ut: Totalt (inkludert de to andre rundene jeg skal ut på) har jeg kansellert minst 7 bookinger, og har endt opp med alt for mange individuelle bookinger, så det har kostet mer enn ønskelig, men netto skal det bli bra likevel. Et lite eventyr blir det i hvert fall uansett. Og det startet i går.
Eventyrlig var starten dog ikke. KLM fra Oslo via Amsterdam til Bucuresti. Helt OK flighter med helt OK personale. Jeg ble bedt om å sjekke ikn håndbagasjen på Gardermoen, men takket pent nei. Begge flightene var stappfulle, men jeg var heldig med ledig midtsete på den første og noen som gjorde veldig lite ut av seg i midten på neste. Har ikke hatt bekjentskap med OSL Lounge i nær fortid - og forventet det ikke nå heller, fordi jeg ikke hadde fått med meg at å være del av en allianse ikke nødvendigvis betyr at du får tilgang til allianseselskapers lounger. Litt mørk og liten lounge, med litt å skrive hjem om på matsiden. Har du vært på bar eller på stadion kjenner du nok til at skoene kan sitte litt i på et lite delikat gulv. Aldri før har jeg opplevd at skoen sitter så godt i at den nesten smetter av, men etter besøket i OSL Lounge har jeg opplevd det også. Flightene var som nevnt helt OK - positivt at prioritert ombordstigning ble vel ivaretatt. De gjør vel mye ut av en brødskive med ost, men jeg skal innrømme at den var ganske god og kom godt med. KLM Crown Lounge i Amsterdam var en real nedtur. Stor, men helt full, og med mat som på ukjent vis klarte å være kald selv om den stod med varme på.
Begge flightene var småforsinket og ankomst Bucuresti var nærmere kl. 01:00, med neste avgang 7,5 timer senere. Heldigvis kom det et snev av fornuft over meg rett før boarding i Amsterdam og jeg booket et hotell like ved flyplassen, heller enn overnatting i terminalen. Derimot var jeg ikke kledd for 4° og den én kilometer lange turen til hotellet gikk unna i rekordfart. Det gjorde forøvrig shuttleturen tilbake noen timer senere også... Vel fremme ble jeg møtt av en resepsjonist som måtte prate ut litt frustrasjon over å nettopp ha sjekket inn 120 Wizz-reisende som skulle til Luton, men ble forsinket til neste dag. Hotellet kan anbefales om man kun skal overnatte ifm transit, men book litt tidligere enn jeg gjorde så man rekker å kontakte hotellet for shuttle fra flyplassen. Det ble ikke nye søvn, av frykt for å ikke våkne i tide, men litt hvile ble det. Helskinnet tilbake på flyplassen stod Luton øverst på listen: Jeg skulle ut av Schengen og om du først går inn i Dacia loungen slipper du ikke inn i non-Schengen loungen. Folk her har ikke hatt mye godt å si om Dacia, så jeg gikk ut av Schengen. Loungen der var like bedrøvelig som inngangspartiet ga inntrykk av. Første loungen jeg har vært innom som ber om tips: Tarom var like OK som KLM. Vel, ikke noe mat, kun drikke, men jeg hadde ikke fått med meg før det nærmet seg landing at føighten bare varte en drøy time. De kjører 2+2 i business, med ganske behagelige seter. Jeg innbiller meg i hvert fall at de er behagelige, om man er under 170 slik at skuldrene ikke rekker over nakkestøtten - som ikke kan justeres. Setet kan lenes ganske langt bakover og da var det lett å ta seg en høneblund. Jeg delte forøvrig kabinen med en familie på fire, som tydeligvis kjente piloten. Det betød ni ledige seter. Så ganske tynt ut bakover i bussen også. Nå skal Istanbul flyplass utforskes litt før neste flight, hvor Saudia tar meg til Jeddah før det blir Garuda videre til Jakarta og så Singapore. De to førstnevnte er i business. Forsøkte å legge til siste leg til Singapore også, men Garuda fjernet den igjen etter det jeg trodde var en vellykket booking av "feeder flight". Der røk 15k poeng på å booke den i økonomi for seg.
God tur i jakten på millionen. Følger i nesten samme fotspor om 14 dager. Reiser du med visum til Kina eller booket du med info om nye regler trådde ikraft igår? Har selv lagt inn en detour til CGK, BKK-XMN-CGK-CAN-BKK, men ser jeg muligens kan effektivisere denne etter nye regler om 15 dager visumfritak.
Jeg baserte meg på 24 timers TWOV da jeg booket. Da hadde jeg faktisk to runder inn og ut av Kina. Tror det skulle gått greit med 24t TWOV nå også, men jeg er veldig fornøyd med timingen på visumfri innreise!
Reiser man med Saudia fra Istanbul har man tilgang til IGA loungen, selv om Saudia ikke listes opp som deltakende flyselskap. Svær lounge, masse mennesker, ikke akkurat et sted for å slappe av, men de hadde rimelig god mat som jeg ble mett på, og utsikt over terminalen.
Spennende Selv hadde jeg 10 timer i OTP forrige helg. (hotell i nærheten av flyplassen) . Loungen på OTP må være en av de mest bedritne jeg har sett, med unntak av KQ domestic på NBO. Ruten din er mer effektiv enn min siden jeg har lagt inn mer tid mellom de fleste avganger. Mulig det er flere lounger på OTP, men jeg gikk til den i nærheten av gaten til AMS som var den første jeg fant..
Så var turen kommet til å fly Saudia til Jeddah, hvor jeg forventet at det kunne bli komplisert med transfer til Hajj-terminalen (som, for de uinnvidde, er terminalen for pilgrimsreisende). Spoiler alert: det ble det. På en måte. Men først selve flyturen. Jeg satt på første rad og fikk god service. Den føltes vel ikke helt helhjertet ut, men var helt upåklagelig. Business på denne snaue fire timer lange flighten var i 2-2-2 format og var helt full, dvs 30 pax. Varmt håndkle og en velkomstdrink ble servert umiddelbart - eple- og mintjuice, i mitt tilfelle. Meny ble delt ut, med to middagsalternativer. Som kjent er Saudia flighter tørre. Jeg gikk for Saudia Sufrah og det var, kort fortalt, veldig godt! Det var også drikken, en RossiNo. Noen andre her på forumet opplevde å bli møtt ved ankomst og geleidet til Hajj-terminalen i en buss. Jeg hadde håp om det samme, men det var ingen velkomstfanfare for meg. Samtidig hadde jeg fått epost fra Garuda om kansellert fly (langt senere fikk jeg epost fra SAS om å kontakte dem ang. denne bookingen - uten annen info enn hvilken booking det gjaldt). Det var et par minutter med sigende panikkangst før jeg innså at foreslått ny flight var samme flight forskjøvet til én time senere. Jeg hadde tidligere fått beskjed om forsinkelsen, så å deretter informere om kansellering var nærmest dårlig gjort. Kom meg til international transfer, hvor en hyggelig kar kom frem til at jeg skulle gå til en annen desk 20 meter unna, men bak sperrer, så en annen person hjalp meg gjennom. Der møtte jeg på en tredje person som tok boardingkortet og ba meg sitte å vente ved siden av to andre. Disse to andre, viste det seg, hadde sittet der to timer og jevnlig blitt fortalt "five more minutes". Til slutt mistet de flyet sitt, som var det tidligere flyet til Jakarta, og ventet nå på ombooking. Det inspirerte ikke til håp for min egen misjon... Jeg var rastløs og fulgte opp og etter kanskje 45 minutter skulle en fjerde person ta meg gjennom security og videre på ferden i Jeddah. De to andre ville selvsagt med, men den ene av de to fløy business, booket på poeng, og fikk vite at de ikke kunne nedgradere ham til økonomi i systemet og det var fullt i business.æ, men han kunne gjerne kjøpe ny billett i øko. Han likte ikke det forslaget, selv om han absolutt måtte til Jakarta innen neste dag. Jeg kom meg gjennom security, mens min fjerde hjelper holdt boardingkortet på andre siden og gikk tilbake til desken for å hjelpe med den pågående diskusjonen om ny billett for de andre. Så da stod jeg der - men han kom til slutt. Vi slo av en prat mens han viste vei og da han skjønte hvor jeg kom fra var første ordet han ytret "salmon", og fortalte hvor dyrt laks var da han besøkte UK. Så kom han med gullkornet "when you see me, you probably think camels, when I see you, I think salmon". Vi kom til slutt frem til sted hvor en soldat slappe meg ut til en buss som skulle ta meg til den andre terminalen, en behagelig kjøretur som tok 15-20 minutter. Nå var vi i gang, tenkte jeg. Straks ombord. Jeg kom av bussen og ble her møtt av min femte hjelper, som ba meg sitte og vente. Så jeg satt. Og satt. Mens buss etter buss lastet med pilgrimsreisende tømte seg forbi meg. Disse skulle alle, så jeg senere, gjennom passkontroll. Min femte hjelper var rask til å henvise meg til en sjette. Denne karen var veldig beroligende i hva han sa, men boardingtidspunktet nærmet seg med stormskritt. Han tok bilde av boardingkort og pass og sendte til "head of Garuda here", og forklarte at jeg skulle bare 10m bort rundt hjørnet, men der var det bare én stol. Nå ble jeg fortalt at flighten som var forsinket fra 21:50 til 22:50 ville være klar for meg ca. 22:45. Da skulle nr. 6 ta meg med rundt hjørnet. Og omtrent nøyaktig 22:45 forsvant både han og nr. 5. Så etter noen minutter gikk jeg til en syvende person og uttrykte forsiktig min bekymring. Han tilkalte nr. 8. Jeg gikk ut av det svære rommet og tittet litt rundt. Da så jeg nr. 5, 6 og 8 i prat, og de så meg, og sa at alt er OK, det tar litt bare litt tid, men snart kommer en sikkerhetsvakt så jeg kan gå gjennom security. Der var det én dame som satt i den ene stolen og ventet også på security. Vi gikk begge gjennom, med noen minutters mellomrom, og ventet i det 4x4m rommet med dør ut til tarmac. Flott, tenkte jeg, jeg er ikke alene om å vente på å komme meg på dette flyet. Ikke før hadde jeg tenkt tanken, så ble hun geleidet ut mens jeg satt igjen. Alle mine hjelpere hadde nå forsvunnet, men en niende dotd i nærheten og sa "sit down, boss". Det gikk lang tid før det til slutt ble min tur til privatbuss nr to, men nå var jeg i hvert fall endelig på vei til et fly! Bildet mitt ble tatt i det øyeblikk jeg gikk av bussen, "to prove that you are here," som hjelper nr. ti sa. Eller, nr. 12, om vi skal telle med bussjåførene, og de teller så absolutt. I utgangspunktet hadde jeg to timer og 15 minutter transit. Bussbildene ble tatt med to timer og 40 minutters mellomrom. Jeg var desidert sistemann ombord, i nok en full businessklasse, og fikk satt meg ned og la roen senke seg. Sjelden opplevd å ha blitt så sliten av at så lite skjedde! Må påpeke at absolutt alle 12 hjelpere var veldig vennlige og positive, og vann ble tilbudt gjentatte ganger. Ingenting å si på servicen, men om du vurderer samme rute, med overgang til terminal H, er min klare anbefaling: ikke. Forøvrig nevnte hjelper nr. 4 at det vurderes om det skal stenges for slike overganger i fremtiden, fordi det skaper mye merarbeid for mange. Jeg så forresten aldri noe mer til de to andre som jeg møtte tidlig på min overgangsferd...
2 stk litt over snittet spennende transfer historier over til hajj terminalen på kort tid. Godt å lese du kom deg ombord, men kjenner jeg er glad for at jeg booket om til gjennomgående på t1 med saudia på begge legs. Selv om det ga meg 9 timer transfer midt på natten. God tur videre.
Jeg planlegger å fly CGK-JED med Garuda og deretter JED-CAI med Saudi, altså motsatt retning av de tidligere reisene her på forumet. 4t mellomlandlaning burde gå fint, men blir naturligvis skeptisk med det jeg leser her. Noen som har erfaring med denne veien eller vet noe om hvordan det fungerer? Alternativt bør jeg kanskje se om jeg finner CGK-JED-CAI med Saudi hele veien, også heller fly med Garuda til CGK.
Det blir jo en opplevelse, kan man si! Og mange vennlige man møter på ferden. Jeg hadde nok booket om i mitt tilfelle om jeg hadde kunnet, men tidspresset gjorde at det ble som det ble. Googler du finner du et par reisebrev fra folk som har tatt din retning.
Sitter nå på China Eastern i Singapore. Shanghai og to innenriks flighter i Kina venter! Innen døgnet er omme skal jeg ende i Bangkok. Lander der 24 timer og 10 minutter etter avgang herfra.
Det blir mange flyturer som etter hvert går litt i ett, men det skal gjøres et ærbødig forsøk på å rapportere videre. Etter opplevelsen i Jeddah var det utrolig deilig å sette seg ned i setet til Garuda. Litt trangt for business å være, men jeg synes det er vanskelig å klage når man først sitter der fremme. Varmt håndkle og en drink kom raskt - dette var også et såkalt tørt fly, selv om Garuda ikke er det generelt. Et amenity kit og hodetelefoner lå klare. Prøvde ikke sistnevnte, men de så reale ut. Amenty kit etuiet var av den harde typen og laget av Porsche Design. Rimelig snasent, for de som måtte like sånt. Det gjør jeg, så jeg tillot meg å spørre forsiktig om det fantes en ekstra, som noen der hjemme kunne like å motta. Det gjorde det ikke, men han jeg spurte nevnte det visst for flyvertinnen "min", for rett før landing kom hun til meg med et ekstra kit av en annen type. Også her var forresten alle setene i business tatt. Ingen meny, så jeg er ikke 100% sikker på alt jeg ble servert, men alt var veldig godt. Tunfisk til start: Etterfulgt av biff, som kunne med fordel hatt litt farge. Etter noen timer med slumring var det frokost. Samme forrett for alle, mens valgene for hovedretten var omelett, noe kylling-greier, og nasi lemak med biff. Jeg gikk for sistnevnte. Vi landet to timer sent, så min transittid var nede i en drøy time. Men det gikk, som jeg vil dele senere.
I Jakarta hadde jeg i utgangspunktet over tre timer, men det var før to timers forsinkelse. Selv om neste flight også var Garuda, var den booket separat. Det hjalp litt på nervene at den vennlige flyvertinnen hadde meldt min ankomst i forveien og jeg ble derfor møtt av en person utenfor flydøren. Han skulle vise meg vei. Så bra! Han viste vei helt gjennom broen til terminalen. "You go there, follow transfer sign." Med det forsvant han. Tipper jeg hadde sett transferskiltet med egne øyne uten hjelp, men jeg får ta med meg at det vel var velmenende. Dermed var det bare å sette avgårde med freidig mot og følge videre skilt til transfer. Så jeg gikk... Og gikk... Og etter cirka halvannen kilometer kom jeg endelig frem til en bitteliten transferdesk. Som var tom. Etter et par minutter med john_travolta_meme.gif reiste en person seg fra setene i nærheten og kom for å hjelpe. Nok en gang ble bilder tatt av både ID og billetter (spesielt sistnevnte er blitt en gjenganger denne turen). Nok en gang forsvant min hjelper ut av syne, men for en gangs skyld kom samme hjelper tilbake etter kort stund og tok meg med videre. Ikke før han hadde tatt et bilde av meg, så klart. Det er like før man blir forfengelig... Gjennom en liten sikkerhetskontroll og vips var jeg midt i avgangsterminalen via en liten sidedør. Kjapp gange til gaten - hvor jeg så måtte vente i ti minutter! Time to spare, det var ikke verst. Som så mange av mine medreisende på de seneste (og senere) turene hadde flyet vårt et munnbind på: Vel ombord var det tilbake til realiteten: Men jeg fikk i det minste en to-seter for meg selv. Og som man gjerne gjør på en kort flytur i Asia, et godt, varmt måltid: Short haul med Garuda i øko fungerte fint. Jeg kunne gjerne gjort det igjen. Men det første skuet da jeg kom ut av flyet var en god, gammel venn...:
Vel fremme i Singapore hadde jeg omtrent seks timer før neste flight, så med det ville jeg rekke en Grab-tur til bekjente for en god middag, men først gikk jeg til China Eastern-skranken for å sjekke inn. Takket være at Xiamen kansellerte PVG-FOC måtte jeg booke China Eastern på den i stedet, og da endte jeg opp med to MU-flighter etter hverandre, på to bookinger. I skranken forklarte damen at dette var early check-in og hun kunne ikke sjekke meg inn hele veien, men jeg kunne forsøke igjen ved vanlig innsjekking. Changi avholdt 50-årskalas for Hello Kitty: Mange her kjenner sikkert til Grab, men for de som ikke gjør det er det Sørøst-Asias svar på Uber (med transport, leveringer, mat, betalingsfunksjon, osv). De kjøpte faktisk ut Ubers Singapore-aktivitet for en del år siden. Skal du bruke Grab fra terminal 3 er det bare å gå ned til B1 og velge seg dør 1, 2, eller 3 for pick-up. Kom meg tilbake til Changi tre timer før avgang, men det var fortsatt ingenting de kunne gjøre med min andre booking. Jeg ville måtte gå til transfer desk i Shanghai. Loungen man har tilgang til er det like greit å droppe. Det var forsåvidt noe varmmat som så godt ut der, men loungen er veldig liten og trang, og det er ett eneste toalett per halvdel av befolkningen. Heldigvis er man aldri langt unna et rent og fint toalett i Singapore, og det er mye god mat å finne på flyplassen, som er greit priset med norske øyne (om enn dyrt ift inne i Singapore). Selv vil jeg ikke bruke tid på den loungen i fremtiden. Mett var jeg, men kunne ikke motstå litt kaya toast: Det går litt i surr med fly etter fly etter fly, så jeg måtte spørre kabinpersonalet om hvor lang flyturen var. Det var et fryktelig vanskelig spørsmål på engelsk. Hun fikk frem "five", men "fifteen" satt langt inne (svaret var 5 timer 15 min). Ikke et stikk mot henne spesifikt, men et slags forvarsel på resten av turen gjennom Kina. Det gikk mye i oversettelse via telefon. (Flere enn jeg som husker Telenors reklame som viste en fremtid der man kan prate til hverandre med real-time oversettelse gjennom telefonen? Vi lever i fremtiden!) Dette var vel den dårligste flyturen hittil på reisen - og forhåpentligvis forblir den det. Første flytur hvor jeg har hørt en person prate i mobilen ikke bare under taxi, men også take-off. Første flytur hvor jeg ser blodflekker på dosetet (og mye blodig tørkepapir i søppelet). Blør man er det lite å gjøre, bortsett fra å tørke opp... Første flytur hvor det er helt tomt for såpe på ikke bare ett, men to toalett - ved begynnelsen av flyturen. Kanskje ikke første flytur, men det er ikke ofte jeg hører kabinpersonalet veldig høylytt sukke og akke og irritere seg over noe (de slet med å dytte traller ned midtgangen...). Kabinpersonalet kan generelt beskrives på norsk best som "surpomper". Biffnudlene var gode da, det skal de ha. Og en pen soloppgang ved ankomst Shanghai:
Vi er ikke lenger live, om det var noen tvil. Faktisk sitter jeg, mens dette skrives, i en Swiss lounge som del av min avsluttende Senator run. Det ble for mange flyturer på for kort tid til å få skrevet om alt mens det skjedde - 15 flyturer på 134 timer. I Shanghai skulle jeg inn i Kina for å ta to innenlandsruter, hvorav den første fortsatt var med China Eastern. Jeg hadde rimelig med tid, snaue tre timer etter ankomst rundt 5:45 lokal tid, men jeg skulle tross alt gjennom kinesisk immigrasjon, samt til transfer desk for innsjekking. Sistnevnte først, og der kom jeg alene frem til en transfer desk med to personer sittende bak. Dette virket jo strålende, før det viste seg at de var veldig opptatt med å ordne transfer for 10-12 russere fordelt på to eller tre familier... samtidig som begge maskinene som spyttet ut boardingkort hele tiden skrev ut feil. Det kom en kar for å fikse og selv om det virket som han gjorde tilsvarende å sparke dekket på en bil eller slå neven på en gammel kasse-TV fungerte det visst! Da det ble min tur viste jeg frem Eurobonus-kortet, for å få nummeret registrert. Jeg viste også forrige MU-boardingkort som allerede hadde det registrert, så da var det fort gjort for dem å fikse og peke meg videre til toget til en annen terminal. Etter toget stilte jeg meg i en kø av folk på vei til domestic transfer, hvor de ansatte virket forvirret over hvor mange vestlige som skulle på domestic og ikke internasjonal transfer. Rett innenfor døren var grensekontrollen. Jeg fylte ut arrival card og stilte meg i ny kø (rookie mistake å ikke fylle ut mens jeg stod i køen). Det var tre felt på kortet hvor jeg bare fylle ut "transit": "cities intended to visit", "detailed address or hotel name, og "city". Det fungerte problemfritt. Også huket jeg av for "visa free". Jeg hadde ved booking basert meg på at 24t TWOV skulle fungere, men var en smule bekymret tross positive rapporter her på forumet. For en lykke at 15 dagers visumfri innreise ble satt i gang tre dager før! Grensevakten studerte pass, billett og arrival card og mumlet "ah yes, 15 days visa free" og sendte meg videre på min lykkelige ferd. Hadde glemt at det finnes et Disneyland, eller Disney Resort, i Shanghai, og de får vel en drøss av innenlandsreisende på tur dit, så det var selvsagt en Disney-butikk i domestic-terminalen. Kom umiddelbart forbi en China Eastern-lounge og forsøkte meg på inngang. Det gikk ikke, og det var nok en gang en kraftig språkbarriere. Igjen kom mobiloversettelse til hjelp, mens hun scannet den ene etter den andre personen inn i loungen. I følge oversettelsen måtte jeg ha en videre flight til Nederland innen 24 timer... Slo meg etter hvert at det nok holdt med en Skyteam-reise utenlands innen 24 timer, og det var riktig, men neste hindring var at hun aldri hadde hørt om KQ. Som så ofte på denne turen ble problemet løst ved å ta bilde av både MU- og KQ-boardingkort. Loungen er middels stor, med mange ledige seter. De hadde en mini Lego-installasjon som var "Lego", ikke Lego: Her var det mye god mat å velge fra. China Eastern har selvsagt Disney-fly. I tillegg til denne under som stod ved siden av flyet vårt så jeg et med Frost/Frozen dekorasjon. Det var forøvrig en lang busstur ut til flyet, hvor status ikke hjalp det spor. Like lang som i Jeddah, men der hadde jeg en businessklasse-buss for meg selv. En og annen forsøkte å snike i køen til trappen, men der var det heldigvis en bakkeansatt med klar tale om å gå bakerst. Selve flyturen husker jeg ingenting av. Etter opplevelsen på den forrige flighten var det bare å ta seg en lur og komme seg til Fuzhou for å teste ut Xiamen. Det var forresten rett før denne flyturen det første signalet kom om at det var litt for mange flighter på litt for kort tid, da jeg kl. 08:30 Shanghai tid ringte hjem til Norge for å si god morgen... Det falt ikke helt i god jord.
Fra Fuzhou skulle jeg videre med Xiamen Air til Guangzhou, men først måtte jeg gjennom arrivals og sjekke inn. Xiamen er den eneste jeg ikke fikk sjekket inn online, men jeg hadde god tid, skulle fra domestic til domestic, og jeg ville uansett ha fysisk boardingkort for alle flyturene. Jeg hadde heller ikke fått til å gå inn på "manage my booking", så her måtte jeg sjekke nøye at EB-nummeret kom med. Husker jeg riktig gjorde det ikke det, og jeg måtte nevne at det var SK for å få lagt det inn. Da det gikk rev hun opp det opprinnelige boardingkortet, byttet til gullkantet papir, og skrev ut nytt boardingkort. Fint skal det være. Pandaene var selvsagt prominent tilstede: Jeg hadde tid til en tur innom en lounge og fant Xiamen sin. Jeg har kommet til at loungene i Kina stort sett er ganske fine og har god og mye mat. Denne var intet unntak. Fryktelig sulten var jeg ikke, så det ble med noen nudler, bakt søtpotet og maiskolbe. Det var en 737 MAX som skulle ta meg videre: Viktig å vise seg frem litt: Jeg tror Xiamen Air scoret høyest av alle på turen når det gjaldt anerkjennelse for Elite+. Som andre her inne også har rapportert om lå det pute, vannflaske, og teppe på setet mitt - og kun mitt, så langt jeg så. Ja, også en kinesisk avis, da. Utslitt som jeg var med kraftig manko på søvn sovnet jeg raskt på denne korte flyturen også. Jeg våknet av at vi landet. Før jeg fikk kommet meg ut av setet kom en flyvertinne bort til meg med en pose med en vannflaske og en gloheit bao - siden jeg sov under serveringen. Nesten full score for Xiamen - det eneste negative på turen var benplassen. Da var det bare å nyte solnedgangen i Guangzhou mens jeg spiste min bao i et helt enormt gateområde.
