Det var noen som ønsket at jeg skulle lage en post her i reisebrev-seksjonen på forumet, etter at jeg la ut en post på en dagstråd i begynnelsen av Januar. Turen kommer til å omhandle min reise over Atlanterhavet med Christian Radich i 2013. Noen har sikkert allerede sett «dokumentaren» jeg har linket til tidligere, så ikke halshugg meg for at de linkene dukker opp igjen i reisebrevet også. Skal prøve med litt skriblerier og bilder som ikke er med på youtube «dokumentaren», men noe av det dukker nok opp begge steder. Ps. Dette blir skrevet 8 år etter hendelsen fra egen hukommelse. Kastet dessverre dagboken fra turen i begynnelsen av desember, så noen detaljer kan være noe vagt ift kronologisk rekkefølge. Velkommen til turen, nye poster dukker plutselig opp. Bilde rappet fra www. (pga vind fikk vi aldri satt alle seil)
Foranledning til turen var at fatters tilfeldigvis hadde sett en annonse i en avis om at Christian Radich søkte medseilere til å bli med på Atlanterhavstokt. Han nevnte dette for meg siden han som 14 åring hadde blitt «anbefalt» å gjennomførte ett 3 måneders opphold ombord på Radich i stedet for skole. Tenke seg til en artig mulighet til å krysse Atlanterhavet på, var min første tanke. Mulig det var 35 årskrisen som satte inn, men jeg tente fullstendig på ideen Spurte først konemor om det var mulig å få dispensasjon til en slik tur. Fikk til svar -Så lenge det ikke går utover sommerferien våres så! Da var neste utfordring om arbeidsgiver var like medgjørlig som konemor. 5 ukers permisjon i begynnelsen av året + å kreve sommerferie i tillegg, kunne kanskje bli i meste laget. Når jeg la frem spørsmålet for sjefen fikk jeg til svar - bare bestill tur du. Da hadde jeg fått klarsignal fra alle kanter, så da var det bare å bestille tur. Radich skulle først krysse Atlanterhavet fra Gran Canaria til St. Lucia i desember 2012, men den turen ble litt i tidligste laget for meg. Så da valgte jeg å bestille turen fra Sint Maarten til Azorene i begynnelsen av januar. Prisen for nesten 4 uker med helpensjon var 14500 kr, ikke så avskrekkende sum det. De som valgte Granka-St.Lucia måtte betale 18500 kr for 3 uker, denne turen var priset dyrere pga tankegang om at flere ville ha en «finere» seilas med mer sol og varme over Atlanterhavet. Det var 8-10 stk som var med hele turen fra Granka til Azorene, disse var også ombord på skuta når de seilet fra St.Lucia til Sint Maarten via noen stopp på andre øyer i Karibien før nytt mannskap skulle mønstre på i Philipsburg for tilbaketuren til Europa.
Jeg fikk tilsendt en liste over hva man burde ha med seg på turen, så da var det bare å gå til innkjøp av det man manglet og ta det man hadde i skapet fra før av. Volumet kunne ikke overstige 120 liter, og bagasjen måtte være i en bag. Det er noen ting man ikke skal ta ombord i en båt pga overtro! -Koffert -Paraply -Ryggsekk Tilbake til 120 liters bagasje, hvor mye er det? Joda, fant ut at en standard søppelsekk er 125L, så da hadde jeg et greit utgangspunkt for mengde bagasje jeg kunne ta med. Så en full søppelsekk minus 3 stk 1,5L flasker ga en god pekepinne for hvor mye bagasje jeg kunne ta med. Fikk lånt en fin bag av en kompis og den fungerte perfekt i forhold til volum. Her er alt som skal ned i den gule bagen. Beklager litt dårlig bilde kvalitet, det gjelder også på noen av bildene fremover i reisebrevet også. De har blitt tatt med mobilkamera. Da har jeg fått unnagjort pre tur formalitetene, så da kan jeg starte på selve reisen i neste post
Tilslutningsfly i begge ender av turen måtte man bestille selv. Jeg kunne bestilt sjømannsbilletter via Holberg Travel, men disse var ganske kostbare pga fleksibiliteten. Så for å holde budsjettet nede, valgte jeg å sy sammen en egen rute. Da var det dags for å forlate familien for 4,5 uke. Ikke bare bare å tusle til flybussen etter avskjeden med junior og konemor, felte noen tårer da gitt. Første etappe ble ettermiddagsflyet til Norwegian fra OSL til Paris Orly, så ble det en kort taxi tur til et hotell rett rett sør for flyplassen for nattens overnatting. Ny dag og klart for min første transatlantiske flygning. Jeg var vel på flyplassen i 8 tiden. Fikk sjekket inn baggen som veide 22 kg i følge boardingpasset jeg har funnet. Så var det bare å navigere seg mot flyet med avgang kl 11:20 Flyet med rutenr TX520 var en A330-200 og på det tidspunktet 14 år gammelt. Så på FR24 at det fortsatt er i trafikk for Air Caraibes. De har fornyet seg litt også nå, og har noen A350 maskiner. Boarding startet kl 09:50 og jeg fant sete mitt 7K, det var trangt som bare f… med en pitch på 31. Men sånn går det når man skal ha det billigste alternativet, betalte vel rundt 3000 kr hvis jeg husker riktig. Heldigvis var det ikke fullt fly så midtsete ble stående tomt. Tok faktisk ikke et eneste bilde ombord. Husker at det ble servert varm mat, men mesteparten av flytiden på ca 8,5 timer ble brukt til et forsøk på å sove. Det ble med et forsøk, en kombinasjon av spenthet å ikke så flink til å sove sittende ødela planen om å tilpasse seg ny tidssone. Landet på SXM rundt kl 14-15 lokaltid, etter at immigrasjonen var unnagjort ble det en kjapp tur bort til Maho Beach med taxi. Fikk med meg noen landinger der. Etter et kort opphold der fant jeg lokal bussen som frakte meg til Philipsburg. Siden jeg hadde en stor bag måtte jeg betale for 2 seter. Turen fra Maho til Philipsburg er 13 km, dette tok nesten en time. Det er ikke holdeplasser på strekningen, så den stopper hvor som helst for å slippe av og plukke opp folk. Det ble mange stopp på turen.
Jeg satt på bussen til endeholdeplassen i Philipsburg og tenkte det var en small sak å rusle bort til cruise terminalen hvor Radich lå fortøyd. Det ble alt annet enn en koselig tur, 1.4km i 28 grader, høy luftfuktighet, bag på 22 kg, ingen drikke og rimelig sliten etter ingen søvn siden jeg stod opp kl 07 i Paris. Vel da var det deilig å endelig komme frem til kaia hvor Christian Radich lå. Jeg ble ønsket velkommen ombord av Sersjanten, så ble jeg tildelt hengekøyeplass 9 og skap hvor jeg kunne pakke ut bagasjen. Siden dette var siste kveld før vi skulle kaste loss, var det mange som benyttet anledningen til å ta en siste fest på en lokal kneipe i byen. Men jeg var så sliten at jeg valgte heller å henge opp hengekøyen og tok kvelden kl 21. Tidlig I «seng» betyr tidlig opp, våknet i 6 draget og følte meg pigg og fin. Da hadde jeg 6 timer på meg til avreise, så da ruslet jeg bort til byen for litt sightseeing. Philipsburg er hovedstaden på Sint Maarten, men den er langt fra folkerik med ca 1900 innbyggere. Stedet er fast ankomsthavn for mange cruise båter, så vil tro det blir ganske folksomt med 3-4 store båter samtidig. Strandpromenaden og en gate lengre inn er ganske freshe. Gate 2 fra vannet er hovedhandle gaten. Den er nok litt mer travel senere på dagen. Jeg var der kl 07. Noen i byen hadde et talent når det gjaldt bruk av sprayboks Vanligvis når man ser et slikt skilt, tar man det med en klype salt. Men her kom den ansatte kjøteren kjapt. Som regel pleier huset å være mest verdt, men her er jeg i tvil. Tror AC`en er den som trekker opp verdivurderingen her. Fant en koselig river bar, men var litt tidlig ute. Litt distanser til andre destinasjoner Siden jeg ikke deltok på gårsdagens festligheter, så syntes jeg det var på plass med en øl. Litt tidlig med øl kl 09:33, men greit å ha tatt en pils i Karibien når jeg først var innom. Sol, strand og blå himmel er nok det folk forbinder med Karibien. Så var det tid til å komme seg tilbake til skuten og gjøre seg klar til avreise.
Nå er det tid for litt praktisk info På en tur med Radich er det rundt 15 ansatte som får betalt for å jobbe, så har man noen frivillige hjelpere som reiser gratis. Disse hjelper til med daglige oppgaver og opplæring av medseilere. Medseilerne meg inkludert betaler for å jobbe ombord. Men vi får et minne for livet i premie. Husker ikke helt eksakt, men tror vi var ca 80 medseilere ombord. Disse var fra Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. Den yngste var 20 år og den eldste var 73 år hvis jeg husker riktig, så stort sett alle kan bli med på en slik tur. Når seilasen startet ble vi delt i tre grupper basert på når man skulle ha vakt. Vaktplan for gruppe en er vakt kl 8-12 og 20-24, neste gruppe har 12-16 og 24-04 og siste gjengen passer på fra 16-20 og 04-08 Slik ser turnus planen ut Så da er man 4t på og 8t av før man skal på vakt igjen. Jeg havnet på 8-12 og 20-24 skiftet og var ganske fornøyd med det. Ut i fra vakt planen blir man plassert i forskjellige sove avdelinger, 8-12 vakten som inkluderte meg bodde i fremre banjer. Den fungerte også som spisesal til alle måltider. De andre vaktene bodde i bakre banjer, i hver banjer er det fast køyer langs skutesiden og mange hengekøye plasser. Fast køyene som tilsvarer en vanlig seng ble gitt til de eldste ombord. Her er et bilde fra bakre banjer hvor dere ser 6 stk faste køyer. Av de 5 skapene du ser per nedre fast køye har man ett tilgjengelig skap per deltaker. I tillegg er det 3 stk oppbevaringsrom tilgjengelig under nedre seng, og 3 stk har oppbevaring i kassene på gulvet.
Tilbake på skuta kl 10:30 var det satt frem en enkel brunch. sånn at syvsoverne fikk seg litt frokost og morgenfuglene lunch. Kl 12 startet mønstringsmøte på stordekket, det var første gang alle ombord var samlet. Det var mye informasjon og mannskapet introduserte seg selv, møtet varte ca 1,5 time. Ingen bilder fra denne hendelsen. Når møte var ferdig, klargjorde mannskapet skuten for avreise og losen kom ombord kl 14. Da var mine 23 timer på St.Maarten over, og seilasen i gang. Litt etter avgang ble det utprøving av redningsvester. Allerede nå var det noen som begynte å bli hvite i fjeset, å det tok ikke lang tid før førstemann ropte på elgen over ripa. Denne interessen for å rope etter elg midt i Karibien eskalerte ganske fort, sikkert 10-15 stykker som så smått begynte å angre på at de skulle seile ca 1000 nm før de igjen skulle få fastgrunn under beina igjen. Det ble delt ut både sjøsyke piller og plaster til de som hadde behov for det. Kjeks og vann fikk de også der de lå ved renna. Noen kom seg ganske fort, men det var flere som holdt på i 3-4 dager. Etter noen netter ombord fant jeg ut at hengekøyesoving ikke var noe for meg, klarer kun å sove ordentlig på 3 sider og det inkluderer ikke på rygg. Så jeg lagde meg en løsning på gulvet. Jeg måtte justere puteplass utifra hvilken vei båten krenget mest, og når det kom moderat sjø i mot måtte jeg vri meg 90 grader langs med skapene. Dette fungerte ikke ved veldig dårlig vær, da måtte jeg henge meg opp igjen. Vi hadde noen dager med bra vær på vei til Bermuda og da kunne man f.eks slappe av her. Men måtte ha tillatelse fra Kaptein eller Overstyrmann først, det samme var hvis man skulle klatre i masten med fotoutstyr, da måtte alle løse gjenstander festes forsvarlig med snorer, tau og kroker for så bli kontrollert av Øverstkommanderende Når noen fylte år ombord ble det gjort stas på de Det var ingen fare for å gå ned i vekt på turen, de 2 kokkene ombord serverte mye godt. Frokost med kokt egg, eggerøre, bacon, fersk brød, pålegg og kornblandinger. Lunsj var med brødmat og eventuelt rester etter gårsdagens middag. Så var det midt på dagen kos med diverse bakevarer og kaker. Til middag var det noe nytt hver dag. Kveldsmaten med brød og pålegg ble inntatt i byssen før man gikk av vakt. Noen middagsbilder Nå kan det passe å se Episode 1 av filmen, den stopper ved ankomst Bermuda. Da fortsetter jeg med Bermuda i neste innlegg.
9 dager siden vi forlot Philipsburg, våknet vi til land i sikte. Da hadde vi vært uten mobil dekning i nesten 8 dager, medseilere har ikke tilgang til noe wifi ombord. Det er forbeholdt den faste besetningen. Med land i sikte var det mange som stod på fordekket med telefonen i været i håp om å få dekning fortest mulig. Jeg hadde sjekket priser for bruk av tele og data med norsk sim på forhånd og det var dyrt, rundt 25-30 kr min for tale og 112 kr per mb data. Så jeg stresset ikke med noe mobilnett på det tidspunktet. Kl 09 la vi til kai i byen St. Georges, som først ble bosatt i 1612. Byen står på UNESCOSs liste over verdensarvsteder. Før vi kunne få landlov måtte pass kontrolleres og kapteinen informerte om hva som var lov og ikke lov ombord når vi lå til kai. Øverst på ikke lov listen var forbud mot alkohol på skuta. Når vi fikk komme i lang rundt halv 10, fant jeg bussen som kjørte til byen Hamilton. Der vandret jeg forbi rådhuset. Før jeg fant en butikk hvor jeg kjøpt meg et lokalt sim kort, tuslet rundt til jeg fant en kafe. Bestilte meg en øl og ringte på FaceTime til hu mor hjemme i Norge. Både hun og junior hadde det bra, så da kunne jeg fortsette med mitt. Jeg viste at noen fra skuta skulle samles her Der ble det litt mat og drikke. Etter besøket på Flanagans var det på tide å ta turen tilbake til Radich. På vei til bussen svingte vi innom en kirke. Tilbake i St. Georges tror jeg det ble en cowboy strekk før noen av oss spiste middag på en restaurant der. Når vi lå til kai kunne vi velge om vi ville spise middag på båten eller ordne oss selv. Bare kokkene fikk beskjed tidligere på dagen hva folk valgte, sånn at de ikke lagde for mye mat. Siden gjengen jeg var med hadde planlagt mer sightseeing tidlig dagen etter ble det en forholdsvis rolig aften på oss. Det var tillatt med overnatting på dekk siden vi lå til kai, så da ble det overnatting under åpen himmel. Våknet opp til litt overskyet vær og 18 grader. Programmet for dagen var en tur til Royal Naval Dockyard på andre siden av øya. Først ble det buss til Hamilton, så byttet vi til båt som fraktet oss over bukten. Etter en 20-25 min er vi fremme på Dockyard og ruslet rundt der noen timer. Stedet har fungert som marinebase fra 1795-1995 og var involvert i den britisk-amerikansk krigen 1812, 1 og 2. verdenskrig og den kalde krigen. Nå finner man Bermuda´s nasjonal museum, gallerier, restauranter og butikker der. Det er her de store cruisebåtene legger til når de besøker øya. Tilbake til St. Georges valgte vi buss som kjørte rundt hele bukten, innom Hamilton for buss bytte. Dette tok rundt 1,5-2 timer. Flyplassen ligger på veien For å komme til Bermuda Airport BDA fra Europa må man fly BA fra London eller så har Azores Airline planer om å starte flyvninger fra Ponta Delgada i sommer. Fra Nord-Amerika går det fly med AA,AC,UA,DL og JetBlue. Nå var det endelig litt tid til å utforske nærområdet rundt St.Georges, og tenkte det kunne kombineres med en joggetur. Det ble noen fotostopp. Med løpetur og dusjing unnagjort ruslet vi mot sentrum. Nå var vi klar for kveldens sjøslag på Whitehorse Pub & Restaurant. Dette var siste kvelden på Bermuda, så da kunne man kose seg litt ekstra. På Kings Square fikk jeg meg en ufrivillig pause før festen startet.
Det ble heldigvis hverken spytt eller pisk på meg i gapestokken. På Whitehorse ble det en ganske festlig aften med mat og drikke, jeg var anstendig nok til å krype ned i soveposen på dekk rundt midnatt. Våknet når det begynte å lysne i 7 tiden. Etter frokost var det tid for en spasertur til en strand jeg hadde sett på gårsdagens løpetur. Ikke denne stranda Men denne stranda på nordtuppen av øya. Når jeg besøkte Bermuda, var dette del av en fin offentlig park. Fant ut på nettet nå at St.Regis Resort skal åpne der i April 21. Så da blir vel denne stranden privat. Ingen billig affære å overnatte der, trengs mer en litt lommerusk. 6500-43000 kr per natt for 2. På vei tilbake til sentrum gikk vi forbi denne kirkeruinen. Som bare blir kalt Unfinished Chuch, som navnet tilsier ble den aldri bygget ferdig. Tilbake i byen fikk vi en forestilling om hvordan man straffet sladrekjerringer i gamle dager. Ingen bilder av det, men den er med i filmen det linkes til litt senere. Etter 53 timer på land var tiden inne for å forlate Bermuda, litt før kl 14 kastet vi loss. Når vi kom ut på bøljan blå, ble det en ny runde på noen av de som var sjøsyke sist. Men det varte ikke like lenge denne gangen, de fleste var bedre forberedt nå og hadde startet behandling før avgang. Jo lengre unna land vi kom forsvant mobildekningen gradvis, men før den forsvant helt, fikk jeg med meg en hilsen fra junior. Da var det bare å tilpasse seg 8-12/20-24 vaktene igjen. På kveld og nattevaktene ble alt lys på dekk utenom lanternene slukket for at rorvakt ikke skulle bli blendet å kunne ha oversikt over sjøen med nattsyn. Når man da skulle sette og berge seil i mørket måtte klatring i riggen å jobben på dekk foregå uten noe ekstra lys. Så 4 timer hver kveld satt vi i mørket på dekk og ventet på ordre om det skulle gjøres noen seilmanøvre. Vi fikk satt noen seil første døgnet 8 timers frivakt på dagtid ble fylt med boklesing og kortspill, var det brukenes vær hang jeg rundt på dekk. Hadde også lastet ned Breaking Bad på skjermbrettet, så fikk nå fylt tiden med noe. Lunsj, middag og kakespising ble det brukt litt tid på. Noen ganger er det greit å ha en stolpe å holde rundt. På sånne netter måtte jeg pent prøve å sove i hengekøyen. Bli slengt frem og tilbake hele natten var ikke akkurat den beste oppskriften for kvalitetssøvn. Det dukket opp en blindpassasjer ombord utenfor Bermuda. Hen tuslet rundt på dekk i noen dager før den ble fanget og kastet over bord. I ny og ne hadde jeg en times rorvakt. Vi hadde flere foredrag på turen. Ragnar Kvam holdt foredrag om livet til polarforsker Shackleton. Førstestyrmann Bjarne fortalte om sin tur som Kaptein på Tangaroa ekspedisjonen 2006 Overstyrmann Bengt lærte oss astronomisk navigasjon. Fra en klatretur i masten Når jeg hadde vakter på utkikken så var det denne klokken jeg måtte bruke for å varsle rorvakten hvis jeg så noen potensielle farer i sjøen. 1 slag hvis det var på styrbord, 2 slag babordside eller 3 slag hvis det var noe rett forut. Jeg fikk aldri testet den. Det ble noen solnedganger på reisen 11 dager etter at jeg forlot Bermuda var det land i sikte. Da kunne jeg se øya Faial Og øya Pico ved siden av med Portugals høyeste fjell 2351 moh. Da hadde vi seilt 1800 nm fra Bermuda. Her er Episode 2 Bermuda til ca midtfjords Nå gjenstår det bare Faial og São Miguel, det kommer senere.
Jo nærmere vi kom land, jo flere stod på dekk for å få mobildekning. Denne gangen var jeg også blant søk etter mobildekningsgjengen, så fort 3g nett dukket opp var det rett inn på en hotell booking side. Nå savnet jeg virkelig en ordentlig seng, jeg var lei av å sove på gulvet og i hengekøye. Så fikk ordnet meg ett rom på det nærmeste hotellet. Over til ankomst øya Faial og byen Horta som vi skulle legge til. Totalt bor det i overkant av 14000 på øya, 6400 av de i byen Horta. Det er mange vulkaner her, og siste utbruddet var i 1958. Vi klappet til kai kl 10:30, men måtte vente i ca 40 min på passkontroll å få utlevert passet igjen før vi fikk landlov. Var bare å benytte ventetiden til å pakke det mest nødvendige og gjøre seg klar til hotell. Hotellet er bygningen øverst Når klarsignalet for landgang ble gitt, var det flere som spant avgårde retning hotellet. Innsjekk unnagjort og på rommet kl 11:31, endelig en seng i sikte. Men før den sengen skulle prøves ville jeg få unnagjort litt sightseeing kombinert med en løpetur. Her fra Monte da Guia med utsikt mot byen. ned mot vulkankraterene på andre siden. En stopp foran kirken i byen Avsluttet joggeturen ved Radich, sånn at jeg kunne hente litt mer ting å ta med opp til hotellet. Skuta med Pico i bakgrunn Etter en dusj, ble det endelig tid til å legge seg på madrassen. Det var digg med en hvil på en myk seng. Nå var jeg ferdig ladet og ruslet ned til Peter Café Sport Interiørbilde jeg har tjuvlånt fra nettet Der var det allerede mye folk fra Radich. Utover kvelden ble det smekkfullt av tørste seilere, å stemningen ble veldig god. Var deilig å kunne hvile uforstyrret ut etter en fuktig aften. Frokost/lunsj ble ikke inntatt før i 12 tiden. Dagen gikk i det rolige slaget med plasking i bassenget Og litt avslapping i boblebadet På kvelden var det flere som valgte å spise på restaurant Canto da Doca. Der kunne vi steke kjøttet etter eget ønske. Etter middag ble det en svipptur innom Peters igjen for litt godt i glasset. Ble ikke like hæla i taket denne kvelden, siden vi hadde avreise kl 10 neste dag. På kaia i Horta er det en tradisjon å lage et maleri på bakken når man har krysset Atlanterhavet. Er det noe maling igjen, settes dette igjen til andre som kommer senere. Dette var bidraget fra noen kunstneriske sjeler fra Radich Etter 48 timer i Horta løsnet fortøyningen og ferden til Ponta Delgada startet. Her er Episode 3 fra midtfjords til og med Faial. Siste etappe dukker opp etterhvert.
Med Faial bak oss Var det bare en kort seilas på ca 150 nm til São Miguel, ca samme distanse som fra Kristiansand til Oslo Vi passerte øya São Jorge. Før siste kveldsvakt begynte forsvant solen ned i horisonten. I tillegg til de faste oppgavene på vaktene, hadde man innimellom byssetjeneste. Da måtte man hjelpe til med grovarbeidet i forbindelse med middag eller frokosten. Hvis man var så uheldig å bli syk underveis var det bare å snakke med Legen ombord. Når han ikke hadde pasienter deltok han på dekk sammen med oss. Etter ca 28 timers seilas kom vi frem til Ponta Delgada Når skuta ble fortøyd til havnen kl 14:30 hadde vi tilbakelagt 2907 nautiske mil siden Sint Maarten, og pga god fart over Atlanterhavet lå vi nesten 2 dager foran skjema. Da fikk jeg noen dager ekstra på øya før flyet skulle gå. Hadde blitt skjemt bort med ordentlig seng på Faial, så da ble det på ny booket hotellrom for 2 netter. Hotel Marina Atlantico lå rett ved havnen, med utsikt ned til Radich Etter Innsjekk var unnagjort, ble det en tur langs havnepromenaden. Der passet det bra med en sen lunsj. På kvelden var det avslutningsmiddag på skuta med 3 retter og drikke til. Dagen etter var jeg ute på en morgentur i Ponta Delgadas gater. Fikk i meg lunsj før jeg la ut på en løpetur til flyplassen. På kvelden ble det sushi middag, etterfulgt av et besøk på en uterestaurant nede ved havnen. Ny dag og nye muligheter. Startet med frokost og utsjekk fra hotellet. Så var det bare å tusle ned til Radich med bagasjen, skulle sove siste natten ombord. Når det var på plass, ble troppen samlet. Vi var 4 stk som leide en bil for å ta en titt rundt på øya. Alle fire hadde førerkort, men bare den ene som hadde tatt med det fysiske kortet på turen. Så da slapp vi unna diskusjonen om hvem som skulle kjøre. Jeg tok plass i baksetet, da slapp jeg unna kartleser rollen også. Litt innkjøringsproblemer til å begynne med, for plutselig var vi på flyplassen. Vel ute av flyplassen igjen, fant vi riktig vei mot Sete Cidades. På vei oppover lia Sete Cidades er et vulkankrater og på kraterkanten var det på 80-tallet noen som fikk en kjempedårlig ide om å bygge dette 5* hotellet. Grunnet beliggenheten 30 min unna byen, ingenting å gjøre i nærområdet og at det lå i tåken ca 200 dager i året var det dårlig med gjester. Så hotellet stengte etter kun 19 måneders drift. Utsikt fra hotellet ned i kratret til den grønne innsjøen nærmest og den blå innsjøen lengst fra (farge forskjellen er mer synlig når det er skyfritt) Her er vi på veien som deler de innsjøene Fortsetter i neste innlegg pga maksgrensen på 20 bilder per innlegg
Fra Sete Cidades kjørte vi mot Caldeiras og varme kilder Poca da Dona Beija, Kjøreturen tok rundt 1,5 t. Da var det bare å få på seg badetøyet å plaske rundt i det varme vannet. Temperaturen ligger rundt 35-40 grader Så var tiden inne for å kjøre tilbake til Ponta Delgada for å levere bilen, en kjøretur på 45 min. På kvelden ble det både middag og barbesøk på de fleste, ble en ganske livlig siste kveld med gjengen. Etter litt for lite søvn på gulvet, var det bare å stå opp kl 05 for å pakke og gjøre seg klar for busstransporten til flyplassen. Boarding skulle starte kl 07:40, men startet ikke før kl 08. Da stod Sata A310-300 klar Jeg hadde vindusplass 22J med en fremmed ved siden av meg. Det var langt fra fullt fly, så når boarding complete ble annonsert flyttet jeg meg til en av de siste radene med 4 seter i midten. Fikk hele raden for meg selv, så da var det bare å legge seg strakt ut når setebeltelyset sluknet. Der sovnet jeg godt, ble vekket rett før landing på LIS. Flyturen tok ca 2 timer. Etter noen timers bakkeopphold var det en flyvning med TAP til OSL. Husker kun at jeg hadde vindusplass og sov nesten hele veien. Siste episode Faial til PDL Snipp snapp snute så var eventyret ute.
Flott med reisebrev i disse dager, det må jo ha vært en fantastisk og minnerik tur i den små skuten. Takk for turen!
Takk for retro reisebrev! Minnene strømmer på, jeg var selv to måneder på Sørlandet i 1996. Kanskje jeg se om jeg har noen bilder derfra. Det er i så fall analoge bilder. Som ligger i en eske et eller annet sted i oppussingskaoset.
