Besøke svigers. LH F, SQ C og SQ F. (OSL-FRA-HND-SIN-CPH-OSL)

Så da var det på tide å hilse på svigers, og siden kona er fra Singapore så passet det jo å svi av min første CT. Etter en kjapp rådføring her på forumet (takk!) så ringte jeg Tallinn og fant umiddelbart plass på LH F på FRA - HND, og SQ F på SIN-CPH. Jeg trodde sånt skulle være hardt å få tak i? Mellom HND og SIN måtte vi ta til takke med SQ C, men jeg tenkte det skulle gå bra.

Grunnet stort press på jobb så blei det gjort alt for lite research i forkant, så plutselig var bare dagen her og man måtte bare dra og gjøre det beste ut av det.

Møtte opp på Gardermoen, og fikk sjekka inn lynkjapt. Her ser dere to av tre kofferter, hvor den nærmeste er vår "Matryoshka"-koffert. Mer om det senere!
Deretter var det å bli deniet fast-tracken til SAS, så vi måtte over på andre siden til de andre flyselskapene. Ikke et stort problem, men da sas-fasttracken var 5 meter unna innsjekkingsskranken kunne de kanskje oppgitt det da de ga oss boardingkortene.

Det var ikke her vi skulle nei...

Da jeg etterspurte om bagasjen var sjekket inn hele veien fikk jeg til svar at det var den ikke. Den var kun sjekket inn til HND, og der måtte jeg selv hente den ut og sjekke den inn hos SQ, siden jeg byttet selskap. Dette virket litt håpløst dårlig, men ikke så mye å gjøre med det.

Etter en kort stopp på gullstua til sas for å få frokost tusla vi bort til gaten hvor boardingen hadde startet.

 

Ombord på flyet så slo det meg at "LH Business" short haul ikke er stort mer enn at de sperrer av midtsetet. Siden vi ikke hadde klart å få sete på første rad var det fryktelig dårlig plass for en som meg som har lange bein.

Business? I think not! Bra vi ikke skulle være i luften veldig lenge.


Etter å ha kommet i luften, og ha passert Oslo badet i sol begynte de å servere mat. Igjen, ikke noe jeg var superimponert over.

Jeg var heldigvis ikke så sulten etter å ha spist på loungen på OSL, så det gjorde meg ikke så mye.

Vi landet på FRA noen minutter for tidlig etter en veldig myk landing. Tommel opp til piloten!

 

Vi fikk ikke plass ved en gate, og flyet parkerte på en uteplass. Spenningen var derfor stor om hva slags bil som hentet oss da vi gikk ned trappen fra flyet.

Nederst i trappa stod det en kar med et skilt som hintet til at det kanskje fantes et bedre transportmiddel enn bussen som stod utenfor. Etter å bestemt ha ignorert damen som prøvde å peke på bussen, og oppgitt etternavn til han med skiltet pekte han på en Mercedes minibuss. Stor skuffelse!

Godt inne i "maxitaxien", som forøvrig må sies å være relativt lukseriøs, og vi var de to eneste, forklarte sjåføren at han ville kjøre oss til First Class loungen. Da måtte jeg avbryte og si at jeg slettes ikke skulle til noen lounge, jeg skulle jo tross alt til First Class Terminalen. Dette ble akseptert av sjåføren, men han beklaget seg over at han ikke kunne kjøre oss helt dit. Han ga oss en kort forklaring på hvordan komme seg dit (som var hinsides dårlig), og med litt hjelp av google maps klarte vi å finne FTC'en etter litt kaving rundt på taxiholdeplassen.

Vi kom inn i første-etasje, som på en måte er "bakveien" hvor det ikke er noe som helst. Man må ta heisen opp, og da blei det sving på sakene. Det kom en dame løpende bort og etter å ha tatt passene våre geleidet hun oss igjennom en veldig behagelig sikkerhetskontroll, som hun beklaget seg over at de dessverre måtte gjennomføre.

Etter å ha kommet oss igjennom sikkerhetskontrollen (tok vel 1 minutt siden jeg er en elektronikk-nisse med alt for mye dill i sekken) fikk vi boardingkortene og en kort innføring i hvor ting var. Vi fikk også hver vår first class lounge badeand!

De har vistnok themed badeender basert på årstider, så her er det bare å fly mye og samle!
De har også en cigar lounge som ikke ble benyttet av oss da vi ikke røyker.


De hadde en diger bar, med drøssevis av whiskyer, men det ble det ikke mye av på meg siden jeg hadde andre planer.

 

Jeg hadde nemlig hørt om at man kunne få leid en porsche billig, så det måtte selvsagt prøves. Vi hadde 6 timer mellom landing og avgang, som skulle gi nok til til å strekke litt på porschebeina.

Jeg tok kontakt med vår personlige assistent, som ikke var sikker på om det var noe de gjorde lenger, men hun skulle høre. Etter 15 minutter kom hun tilbake og sa at hun ikke klarte å nå de, og at jeg kunne få kontaktinfoen og gjøre det selv. Skuffet!

Tjenesten er via Avis, og de i FCT'en hadde vistnok sluttet å være mellommann for det da de slet med å nå Avis, og de hadde hatt endel uenigheter om småbulker/riper på bilene.

Etter å selv ha prøvd å ringe de, også uten hell, tok vi oss en schnitzel i resturanten mens vi diskuterte hva vi skulle gjøre. Den var knallgod og ga oss nok energi til å stikke ut av den beskyttende atmosfæren i FCTen, og gå ut for å prøve å finne Avis selv.

Etter nok en relativt dårlig forklaring, hvor vi dog klarte å gå rett på Avis, vedkjente damen i skranken at tilbudet gjaldt, og uten å sjekke at vi faktisk hadde billetter satt vi etter 5 minutter med en nøkkel det stod porsche på, og 99.1 EUR mindre på kredittkortet.

De var veldig harde på at de skulle ha et "premium" kredittkort, og det gikk veldig bra med mitt Sas Amex Platinum. Jeg tror det viktigste er at det står et eller annet nobelt metall på kortet.

Spent på hva slags porsche vi hadde endt opp med trasket vi til garasjen og fant til vår store glede denne:


Porsche 911 (991) GTS cab PDK.

Aw yiss!

I følge brosjyren skulle den være forhåndsprogrammert med spennende ruter å ta. Det fant vi ikke spor av og valgte å kjøre litt på eget insj.

Bilen han en bryter på rattet som sier hvor morsom den skal være. Jeg valgte å ha den i sport for å få mest mulig eksoslyd, uten at den hele tiden kjører på et for høyt turtall når man bare cruiser.

Når man trenger å gjøre noen sprell er det en morro-knapp midt i den bryteren som velger mode, som switcher den over i en "fun"-mode i 20 sekunder, hvor den gjør sitt for å ha bedre respons. Den ble naturligvis benyttet flittig!

I frykt for å ende opp i en stor kø og ikke nå tilbake innen de 3 timene leia varte endte vi opp med å stikke tilbake alt for tidlig.

For levering av bilen var det bare å cruise inn til FTC'en, og da kom det en valet løpende for å levere bilen tilbake til Avis. Konge!

Vel inne i FCT'en igjen så ble det litt øl for å fukte strupen. Flyet var dessverre forsinket. Først 20 minutter, deretter 40 minutter. Til slutt kom vår personlige assistent og hentet oss, og forklarte at det var på tide å dra mot flyet.

Passkontrollen var gjort på et blunk, men nok en gang ble vi skuffet med en maxitaxi-style bil.

 

Trodde nesten overskriften var et forsøk på clickbait

Takk for at du deler og fortsatt god tur!

Trodde også forøvrig at man kan sjekke inn baggasjen hele veien? Er det ikke dette man kan sjekke på expertflyer sin interline tab?

Skal fly samme rute selv, så det var greit å få informasjon om..

 

Wow! 99,1€ for tre timer i 911 GTS er steinrått. Trodde man vanligvis fikk Carrera.

Gleder meg til fortsettelsen

 

Ja, dette var litt overraskende. Trodde de kunne tagge bagasjen hele veien siden det er innafor *A. Selv skal jeg fly Lufthansa OSL-FRA-ICN, deretter ICN-BKK-DPS med Thai. Selv om jeg har stopover i både Seoul og Bangkok har jeg ikke spesielt lyst til å hente ut bagasjen, men sende den straka veien til Bali...

Knall TR sålangt!!!

 

Er misunnelig på den GTSen ja

 

Vel fremme ved flyet tok vi en heis opp til selve landgangen(e). Grunnet krysstrafikk måtte vi faktisk menge oss med bermen i noen meter, før vi kom oss tilbake til der brua ut til C og F gikk.

Ombord i flyet kunne jeg endelig ta til venstre inn i snuta på et 747-fly!


For en stor åpen plass! layouten er 1-1, 1- - - 1, 1 - 2 - 1. Det gir 8 plasser. Det var nesten fullt, og bare ett ledig sete var igjen. (2A)

På vår flight var 1A tatt, og siden kona ville være sosial endte vi opp i midten i toseteren på bakerste rad. Skulle jeg reist aleine ville jeg valgt 1A eller 1K. Da får du et privatliv som hardt kan overgås siden det ikke er noe mer fremover. De eneste gangene du vil se en flyvertinne der er når du får refill i glasset.



Godt plassert bakerst i midten måtte vi vente på at flyet skulle bli klart. Vi fikk da forklart at heisen som frakter maten opp fra loadingen ikke funka, slik at det måtte bæres for hånd, og at da det var over så hadde de merket en unormal lukt som hadde gjort at de tilkalte en tekniker. Lukten forsvant og teknikkeren fant ingenting, men det gjorde jo delayen ennå større.

Vi led ingen stor nød, og klarte å få ned et par glass av cuvee grand siecle før vi tok av. Det var et helvetes leven, men da nesehjulet hadde kommet seg opp kunne man sette pris på hvor stille det er å være så langt unna motorene.

Dessverre var det endel turbulens, og jeg har en teori om at det kanskje blir litt forsterket der fremme.

Vi tok av rundt 19:30 lokal tid tror jeg, og siden flyruta var veldig nordover så rakk vi bare å få en solnedgang før den faktisk ble til en soloppgang. Veldig rart å ha en 11 timers flytur, østover, uten at det blir mørkt ute.

Vi hadde store planer fremover, og hadde alt hatt en lang dag bak oss, så vi var egentlig klare for å sove relativt fort.

Først måtte vi prøve en liten matbit. Kona bestilte noe sushigreier og var storfornøyd.


Jeg var litt i ørska, og husker ikke helt hva jeg bestilte. Ikke stor fan av aspargusen, men resten var OK. Med et par øl så glei det ned.


Passe mett, og klare for å sove var det bare å si ifra at man nå var klar, og stikke til doen for å gjøre seg klar. Når jeg så kom tilbake hadde de redd opp senga med madrass. Deilig!

Doen var stor og fin. Jeg er en litt voksen kar på 193, og må som regel gjøre en rar dans for å klare å dra opp underbuksa mens jeg reiser meg for å få det til uten å åpne døra først. Her var det dog ingen problemer, og det var til og med en liten benk hvor man kunne bytte til pysjen man hadde fått.




Jeg sov som en stein hele turen, bortsett fra endel ganger når kødden på 1A bestemte seg for å åpne blendingsgardinene. Som nevnt tidligere var det jo konstant sol, og det lyste jo opp hele kabinen. Jeg valgte å ikke bruke sovemasken da det er mer behagelig uten, noe jeg angret på. Dog var det litt for mye tiltak å finne den frem.

Jeg ble vekket rett før landing, og mens jeg var på do fikset de tilbake til stol.

Selv om vi hadde flydd inn ti minutter landet vi dessverre over en time for seint. Igjen var det relativt bråkete når nesehjulet blei tatt frem.

 

Det har ikke med short-haul å gjøre, men utelukkende at du er innkommende.

FCT er, som du skriver, en departure lounge. De tilbyr ikke immigrasjon- og tollmuligheter for innkommende pax, og det er dermed ikke mulig å kjøre deg dit da du må gjøre toll/immigrajson selv.

Bra rapport, @chiller

 

Vi hadde i utgangspunktet 11 timer i Tokyo, men hadde mistet en time pga forsinkelser. Gleden var derfor stor da det stod en dame ved gaten og sa navnene våre da vi gikk av flyet. Hun var der fra Singapore Airlines, og ville vise oss veien til loungen. Hun kunne også informere oss om at de tok hånd om bagasjen, så det slapp vi bekymre oss for! Strøkent!

Vi hadde andre planer enn å sitte i loungen i 10 timer, så da sa hun hadet og pekte oss i retning immigration.

Immigration gikk effektivt unna, selv uten at vi fant noen egen kø for oss "privilegerte", og uten noen bagasje å bry oss om var det bare å gå ut igjennom tollen.

Det var rimelig åpenbart at vi trengte litt nett på vår utflukt, så vi gikk til nærmeste kiosk som så ut til å selge sim-kort og lignende. De hadde også utleie av wifirouter med unlimited data, og for oss havnet det på under hundrelappen. Ti timers batteritid passet jo også bra med vårt behov.

Vi tenkte å teste ut den litt mindre kjente kjøttypen Matsuzaka.
Kona hadde sett seg ut en restaurant midt i byen, og da vi følte oss litt late hoppet vi inn i en taxi. Rundt 500 spenn fattigere var vi framme i et bygg jeg aldri hadde gått inn med forventning om å finne et sted å spise mat, men adressen stemte. I heisen fant vi også en knapp med navnet som skulle matche restauranten, nemlig "Rokkasen".

Vel oppe i 6. etasje åpnet heisdørene seg til et lokale med takhøyde som kan gi enhver nordmann klaustrofobi. Vi ble vist frem til et bord, som hadde en gass-grill i midten, dette virket lovende!

Godt sultne bestilte vi en porsjon short rib og en sirloin. Etter kort tid dukket de opp og jeg skal la bildene tale for seg selv.


nom nom nom!

Alle tanker om tvilsom brannsikkerhet forduftet idet smaksløkene fikk smake på dette! Godt over tusenlappen fattigere tuslet vi blide og fornøyde ut til bytrafikken igjen og fant ut at vi nå hadde nok energi til å prøve oss på å ta det lokale toget bort til Shibuya.

Vi fant kjapt togstasjonen, og etter litt forsking fant vi også ut hvor mye vi måtte kjøpe billett for. Det gikk greit å finne toget og å komme oss av på rett stasjon.
Det skulle derimot vise seg å være veldig vanskelig å finne utgangen! Vi var i nærheten av south exit, men vi skulle ikke ut på sørsiden. Etter endel trapper opp, endel trapper ned, et par nye perronger så kom vi til dette skiltet som for det meste lignet på et donky kong kart.


Litt lenger bort fant vi utgangen vår og vi var plutselig fremme!

Selve crossingen var ikke så imponerende i dagslys, men jeg vil tro det ser litt kulere ut om natten. Vi trasket litt innover i bakgatene, og så litt på alle de rare butikkene.


Vi fant fort ut at vi faktisk var relativt mye mer slitne enn det vi hadde trodd, og lysten for å stresse tilbake med dårlig tid var lav. Vi dro derfor tilbake til flyplassen, og tenkte vi kunne teste ut monorailen.

Tilbake på togstasjonen gikk det greit å kjøpe og finne billetten til der monorailen gikk fra.

Toget fant vi lett, men da vi skulle bytte over til monorailen startet problemen.
For å kjøpe billett trengte vi å betale i cash. For å få cash måtte vi ta ut i en minibank som kun lot oss ta ut 10000 JPY som minimum. Etter masse frem og tilbake endte vi opp med å gjøre nettopp det, som betyr at vi nå sitter med en skog yen som er ubrukt. Mao, må vi tilbake til Japan!

Det var ikke veldig spennende å ta monorailen, men det var en vakker solnedgang mens vi kjørte utover til flyplassen. På selve flypsassen fikk jeg knipset dette fotoet.


Adjø Tokyo!

Vel inne i departure hallen kom vi heldigvis på at vi også måtte levere tilbake wifidingsen. Vi fant fort frem til rett kiosk, og returen tok rundt 15 sekunder.

Siden vi ikke hadde fått boardingkort til flighten ned til singapore gikk vi til check-in skranken. Der stod det skilt om at de først skulle åpne om en time. Uflaks!

Etter litt frem og tilbake med de som var der åpnet de den ene skranken for oss, og ga oss boardingkort. På forespørsel om vi kunne gå på fast-tracken så sa de nei. Den var for en rekke flyselskaper, men for Singapore Airlines var det vistnok bare first class som var bra nok for å bruke det.

Ikke veldig lysten til å stå i den normale køen dyttet jeg boardingkortet inn i "first class" bilettholderen til lufthansa sammen med de andre boardingkortene på denne turen og gikk til fast-tracken med bestemte skritt.
Det var det som skulle til for at hun som slapp inn folk der blei usikker nok til å slippe oss inn. Success!

Vel inne fant vi fort ANA loungen, som ikke var så mye å skryte av. De hadde dog kald pils som var egentlig alt jeg trengte. Køen for en dusj var lang så det gadd vi ikke.

 

Herlig rapport. Likte donkey kong-referansen.

Ingen tvil om at dere må tilbake i yen.

 

Supert reisebrev. Skildringene stemmer godt overens med mitt inntrykk av Tokyo. Nikker bestemt flere ganger underveis her.

 

Gleder meg mer og mer til vår 7-dagers i Tokyo i september =)

 

Etter å ha duppet av på loungen en stund gikk vi til gaten og fant der ut at de hadde stålkontroll på boardingen. Her var det egne køer for alt av klasser.

Da vi var klare for å sove på flyet stilte vi oss i business class køen som nummer to, mens køen på økonomi vokste seg stor.
På dette flyet (777-300ER) var det langt over 10 rader med business class, og jeg tror de fleste var tatt. Før boardingen startet rakk det å stille seg opp en i first class køen, så vi kom på flyet som nummer 3.

Vi fant fort setene våre, og jeg må si at selv om det virket litt slitt så var dette en av de mest behagelige setene jeg har sittet i på fly. Mitt problem er som regel at jeg ikke har noe støtte for hodet når jeg sitter med rumpa helt inne, og har hodestøtten et sted på ryggen. Her var setene veldig høye, og hodestøtten lot seg justere opp høyt!



Setene var mer enn breie nok for en tjukkas som meg, og det var nesten så det var deilig å ha puta ved siden av for å "støtte opp litt". En kuriositet er at sikkerhetsbeltet hadde airbag, uten at jeg helt vet hvordan det skal funke.



Jeg likte layouten de hadde rundt IFEen, hvor du har et sminkespeil, lite bord for glass, brillerom, og mulighet for å koble inn for lading uten å måtte bøye seg over og prøve å finne pluggen foran på setet.


Den lille hylla på høyre siden der er også veldig praktisk for å legge mobilen og andre ting som lader.

Etter å ha prøvd å fjerne minnene om hvor deilig første klasse var med et glass Charles Heidsieck Brut Reserve, fikk vi pushback fra gaten og kunne ta av kort tid etter.

Jeg sovnet umiddelbart i setet uten å ha engang lagt ned setet, og ble vekket av kona etter en kort periode for å få i meg litt mat og bytte over til seng. (Som jeg her måtte gjøre selv....).

Jeg spiste noe helt kurrant chicken curry, som jeg ikke klarte å ta bilde av.

Etter å nøye ha plassert airbagen slik instruksjonene sa, vippes hele seteryggen fremover for å danne sengen. Dette fungerte rimelig greit, men man må ligge på skrå, og for en høy person som meg blei det litt trangt om plassen.

Resten av flighten var ikke veldig spennende, men det var endel turbulens på denne flyvningen også.

Vi landet 04:30 i singapore, og hoppa i en taxi til hotellet etter å ha kjøpt et lokalt simkort, og spist en kjapp frokost på McD.



Når det gjelder simkortet så kjøpte vi det første og beste vi fant. 38 SGD for 3GB.

Det skulle vise seg å være ikke så optimalt, da de også selger (til turister) 7 dagers simkort, med 100GB for 15 SGD. Det skulle også vise seg at på hotellrommet så fulgte det med en telefon som også hadde internett til fri bruk, samt en wifirouter med 200MB gratis og så unlimited for 20 SGD etter det.

Taxien var en mercedes som viser seg å være 50% dyrere enn de normale taxiene. Dette kan være greit å huske på, selv om taxiene i singapore ikke er de dyreste.

Vel fremme på Swissotel Merchant Court var vi naturlig vis litt tidlig ute for å sjekke inn, men etter litt dealing fikk vi lov hvis vi oppgraderte rommet vårt. En kjapp runde med amexen så fikk vi lagt oss til å sove i en skikkelig seng, etter nesten 40 timer på reisefot.

 

Vi brukte Grab i Singapore. Syns vi kom oss billig rundt med det, og god tilgjengelighet på biler. Wifi overalt så vi droppa sim og brukte som dere enhet fra hotellet til navigering.

 

Reiser tilbake på fredag, med SQ F fra SIN til CPH, og så sas pluss til OSL.
Er det noe jeg må få med meg/gjøre på SIN eller CPH?

 

Du kan handle LEGO på Kastrup og Golden Duck chips på Changi.

 

Bra reisebrev.
Mitt eneste tips må være at du må begynne å drikke champagne i stedet for øl, når du reiser F