Buenos Aires med BA

Fantastisk god ide! Tror Spenol også ville fungert greit - jeg foretrekker iallefall det produktet, siden den er helt luktfri, og huden blir myk og glatt... (gurgle)

Får du også flyvertinnene til å gi deg nakkemassasje? Mener å huske at du er begeistret for det - rullet du ikke ned fra en benk en gang i yr glede over en liknende behandling?

 

Spenol funker men mangler, som du sier, litt aroma. Det viktige er å gå litt rundt i den bare, glinsende og blekfete overkroppen så oljen får fungert.

Ellers er nok desverre falt av benken opplevelsen korrekt. Det var imidlertid ikke oljemassasje. Massøsen skulle utføre et yoga inspirert C-moment og begge ramlet om kull.

 

hahaha..
Ikke rart du passer bedre inn hos BA enn på LH F...

 

I morgen er det omsider den store dagen for min første test av BA Club. Først en appetittvekker til London, og deretter BAs lengste (?) rute fra London til Buenos Aires med oppsatt flytid på 13:50. Helt fantastisk! Gleeeeder meg helt vanvittig

Og mens jeg venter har det dukket opp et par kinkige spørsmål:

1) Jeg våknet klam av angst i natt etter å ha lest noen forferdelige anmeldelser av setekonfigurasjonen til BA i går kveld. Spesielt ille er visstnok sete 5A/K på Boeing 777-200 maskinen, som nettopp er det setet jeg har valgt. Men jeg er likevel sterk i troen etter å etter å ha lest Fnates panegyriske hyllest tidligere i denne tråden (#20). Men er det direkte tilgang til midtgangen fra setet, eller innebærer adkomsten akrobatiske øvelser som best utføres etter heroisk sprudlevanninntak?

2) Det utleveres vel ikke pyjamas på Club-klasse, og siden jeg ikke har noen First-pyjamas fra BA, er det da innafor å bruke en medbrakt pyjamas fra et annet flyselskap? Hjemmefronten himlet med øynene og så på meg som jeg hadde mistet alt vett og forstand da jeg luftet denne tanken. Som hun sa - "du bruker ikke Meny-pose når du handler på Kiwi!" (hmmm.. jeg har aldri tenkt på at det er noe problem, så livet er fullt av overraskelser).

På den annen side - pyjamas er jo fint på en så lang tur, og jeg kan jo vrenge den så ikke logoene fra det andre flyselskapet provoserer kabinbesetningen. Jeg vil jo nødig havne i en situasjon der jeg etter å ha fornærmet den britiske selvfølelse blir oversett og nektet all videre servering. Hva tror dere – pyjamas hot or not?

 

Pysjamas er definitivt HOT HOT HOT! Ikke bry deg om øvrigheten.
Aldri fløyet BA så her kan jeg ikke hjelpe deg. Ellers er siste nytt fra Argentina at man nå kan få tak i dollar og at dollar blu i all hovedsak er for folk som ikke har tjent penger på redelig vis. det innebærer at du kan veksle til reell kurs og ikke en kurs myndigheten mener passer...
God tur. Jeg skal prøve å få sendt deg noen tips.. Går litt i ett om dagen

 

Takk - helt enig! Og hva skulle alternativet liksom være? Sprade rundt i badekåpe, kanskje...

 

Pyjamas må man ha. Jeg bruker konsekvent pysj-buksen fra Hansen ombord hos BA, siden jeg synes den passer meg bedre enn BA sin. FInn en overdel fra et selskap og en bukse fra et annet selskap. Det er jo konge å vise frem at man pleier å reise staselig, og ikke greier å holde styr på alt sammen

De fleste setene på BA synes jeg er greie. 5A/K er vel de beste om man vil ha enkel tilgang til midtgangen, eller hva tenker du på?

Tenk på de positive sidene, ikke de små irriterende detaljene alle er så glade i å fokusere på. GOD TUR!!!

 

Det som er viktigst å tenke på her er at Fnate alltid er best. Så om Fnate hoster opp en hyllest, så stemmer det alltid.

Slike faktum til side, styrken til 5A/K er nettopp at du har fri aisle access uten å være akrobat. Fine ting. Du er et vindu short, men det er ikke så galt som enkelte skal ha det til. i 5A/K er du din egen sjef.

Alternativ pysjamas er innafor, med mindre du kan få bestemoren din til å sy deg en skikkelig en.

God tur

 

Veldig enig! Dette blir gøy

Jepp - akkurat det jeg var opptatt av - viktig å kunne komme seg til berømte club kitchen uten å forstyrre sidemannen. Hadde forøvrig vært konge om svigermor kunne fikse en pyjamas med en haug ulike logoer på... helt trygg for represalier.

Ha, ha, ha... fantastisk

 

God tur da!
Pysjamas er definitivt innenfor.

 

Topp! Da blir det pyjamas.

Har lyst til å gjøre som en kar jeg observerte i fjor - han skiftet likegodt til pyjamas da han var i loungen... men det er vel ikke helt innafor, tror jeg

 

Da jeg var i Concorde Room på vei hjem i sommer, var det mange som bare hadde tøflet av flyet iført pysjamas, og spradet rundt i pysj i loungen. Ingen som hevet et øyenbryn til det.

 

Og endelig er turen i gang.. liker meg veldig godt på OSL-loungen, og nå fikk jeg også tilgang til biz-delen, der jeg lenge har blitt nektet adgang.

God suppe (gulrot og noe annet)



Og så var det plutselig tid for Club-klasse til London



Tilhørende nistirring ut av vinduet hører selvsagt med



Og så dukker det opp noe veldig kult... 17.mai-effekter midt i havet



Mat ble det også - men hvorfor i all verden skal britene pakke inn alt i smult? Kabinbesetningen var veldig hyggelige, og stemningen var god. Raringen ved siden av meg, veldig hyggelig og veldig britisk, skulle imidlertid hverken ha vått eller tørt.Han om det.

 

Og så var det tid for førstegangsbesøk i Club-loungen til BA

Ingen champis i selvbetjeningsdisken, men ved å spørre ble det raskt tryllet fram et nesten fullt glass



Flott også å kunne ta en dusj



Elemis lukter godt - etter å ha tullet meg inni pyjamasen om en halvtimes tid er det bare å nyte livet... nesten 14 timer til vi lander i Buenos Aires

 

Da er det bare å rocke på! Du rekker ganske mye champagne på en 14 timers flight da! Fly pent

 

Flyturen - del 1: Den nervepirrende setehistorien

Etter Fnates beroligende ord om sete 5A/K, var jeg ved ombordstigning mer spent enn nervøs for om setevalget ville innfri. Med 8 seter i bredden må jo kabinen bli rimelig trang, og er det i det hele tatt mulig å sitte noenlunde skjermet, samtidig som man også kan komme seg inn og ut av setet uten å velte bord og stoler og ramle over sidemannen?

Men.. sannheten viste seg å være at, joda - dette har de på finurlig britisk annerledesvis fikset ganske så snedig.Inngangen til setet er helt skjermet, og selv om det er litt trangt kan jeg fortsatt legge på meg omtrent 50 kilo før jeg blir sittende fast. Vindu var det også.




Opphavsmennene bak advarslene på Seatguru og andre steder kan ta seg en bolle. Men hvorfor de er så negative er lett å skjønne. Dette setet vil de ha for seg selv, så her gjelder det å lire av seg litt jug og fanteri så ikke andre reisende snapper det. Men rett skal være rett - selv om det er to vinduer, er de litt klønete plassert. Det kunne svigerfar fikset med den fine sirkelsagen han fikk til jul i fjor.




Privatlivet i dette setet er helt suverent så lenge skjermbrettet er oppe. Da sitter man som en konge i en herlig kokong.




Denne oransje fyren skulle liksom være en hyggelig reisepartner, men det ble aldri noe liv i han, så neste gang reiser jeg heller alene.



Men helt alene var jeg likevel ikke. Dama i nabosetet var skummelt nærme når skjermbrettet var nede, men det var heldigvis bare ved avgang og landing. Men det skal hun ha - hun luktet ikke vondt. Tyggegummi er fine saker, og jeg angret litt på at ikke jeg også hadde tenkt på det. Selv om jeg var nydusjet, var jeg samtidig nokså nypåfyllt med champagne, og det gir kanskje ikke så god ånde.



Uforståelig nok så dama ut til å kjede vettet av seg, helt motsatt av hva som var tilfellet for meg. Men takk og pris forsøkte hun ikke å dempe egen tristesse ved å starte noen samtale (eller det som værre er).

Et mannskap med en snittalder på 50 var godt tilstede, og særlig en eldre herre med glimt i øyet og et godt smil løftet stemningen ytterligere flere hakk. Champis ble servert før avgang, og jeg nøt livet i fulle drag.



Jeg var litt spent på om den nedfellbare beinstøtten ville fungere på natta, eller om beina bare vill ramle ned. Men den viste seg å fungere kanonbra - ingen fallulykker, og jeg fikk en mer behagelig og luftig søvnopplevelse enn i sarkofagene mange andre selskaper tilbyr.

 

Flyturen - del 2: Den overraskende historien om britisk gastronomi

Vi er da ikke barbarer, så vi starter selvsagt på anstendig vis, slik alle historier bør starte, med et glass champagne.





Ikke hørt så mye hyggelig om britisk matkunst? Da jeg vokste opp var omkvedet at franskmennene var verdensmestre i å trylle fram kulinariske mesterverk, og at man kunne forvente seg himmelske nytelser selv på det enkleste vertshus. Mens i England… fish & chips og kokt ku.

Tidene endrer seg, og alt var ikke bedre før. Faktisk nesten ingenting. Men likevel må jeg innrømme at gamle krigshistorier fortsatt sitter i kroppen, så jeg var nokså spent på serveringen. Første rett ut var som vanlig salat og en klump som jeg ikke husker hva var. Presentasjonen var riktig innbydende, og det smakte rett og slett godt. Ikke slik at jeg hørte englene synge, men det gjør man jo tross alt sjelden.



Til hovedrett hadde jeg bestilt biff, som mange vil mene er et dristig sjansespill om bord på et fly. Og selvsagt var den gjennomstekt, men ikke kokt. Denne gangen var kanskje presentasjonen preget av at det er vanskelig å gjøre det pustebesværlig vakkert med såpass mye mat på tallerkenen. Men for all del – biffen, grønnsakene og de andre greiene var jo adskilt i separate seksjoner, og ikke blandet sammen til en stor biffkebab. Men uansett var det smaksopplevelsen jeg var mest spent på. Og jøje meg – dette var virkelig godt. Sausen var av ypperste klasse, og kjøttet var mørt og nokså saftig. At biffen var gjennomstekt lar jeg passere når alt det andre var midt i blinken. Bra BA!





Tid for ost. To store og smakfulle biter. Den ene en hard blåmuggost, kanskje Stilton, og den andre en hard og vellagret Gruyere-type. For en osteelsker var dette virkelig snadder. Jeg hadde lyst til å be om en porsjon til, men så var det jo denne berømte Club Kitchen som også måtte sjekkes ut, og da er det grenser for hva man kan stappe innpå.



Så vidt jeg kunne se var det aldri noe mat å oppdrive i selvbetjeningsavdelingen, men til gjengjeld var minibaren stappfull med andre fristelser. Potetgull, sjokkis, nøtter og selvsagtt drikkevarer.



Rødvinen som ble servert til maten, Don David, kunne man også etterfylle fra Club Kitchen avdelingen. Men når jeg senere fant den samme vinen i butikkhylla i Buenos Aires ble jeg nokså overrasket.



BA velger altså å tilby en rødvin på businessklasse som koster 125 peso i butikken, altså ca. 65 kroner. Du store all verden.

Denne krabaten her var for øvrig min wing commander under turen, og han syntes nok at deler av turen var i overkant skummel – noe han ga greit uttrykk for ved flere anledninger. Men til slutt ble det rett og slett for mye, og han valgte å kapitulere. Det er ofte lurt.



Etter seks-syv timers søvn var det klart for frokost. Ofte synes jeg det er like greit å droppe den, men nok en gang er det all grunn til å bejuble Bas varaint. Rett og slett strålende!





Og nå er jeg på vei hjem igjen.. elsker 5K, jeg.

 

Takk for brillefin rapport. Vedr englesang så har jeg som mål å oppleve mest mulig før jeg hører dem.