Fredag og ny reisedag. I dag går turen til Sydney, via Singapore med SQ. Biz hele veien til Sydney. Siden vi kjenner oss godt selv, så blir det mat å få i Sydney også . Mer stuff kommer ... Men vi må bli flinkere til å bli ferdig med reisebrev før neste reiser dukker opp. Neste gang Lenge siden vi har hatt boardingkort på papir. Jaja, det går vel bra det også.
Med 1h10m transfer i Frankfurt passet det ypperlig med restricted airspace over Frankfurt. Og minst 30min delay ut av OSL. Mulig det blir bratwürst i stedet for Singapore sling ...
Ser ut som de er på final approach, så det går nok bra sjølv om det kan bli litt svette på pannebrasken. God tur.
Ut på tur igjen - Også denne gangen går første «leg» til Frankfurt, men nå med SAS. Dermed ble det selvsagt boksemat til frokost. Ja, denne snodige gaveesken, rare små forundringspakker med mat og bestikk og alt du skal trenge (nesten). Ikke alltid så fryktelig praktisk å spise av, og en liten øvelse å pakke ut og stable på et lite bord - men det skal de ha, de er kreative i matveien! Beskrivelsen av dagens måltid var det ganske intetsigende «salat» - men her var det ikke veldig mye som minnet om tidligere tiders «kinakål og løsmais fra boks, kanskje en tomat»-salater. Madammen fikk servert honningglasert kyllingbryst fra Bjäre med en linse- og persillerotsalat, lilla gulrotkrem og syltede kantareller. Et ganske høstlig uttrykk, og selv om ikke gulrotkremen var noen høydare så var persillerotsalaten (som viste seg å også inneholde gulrøtter i ymse farger) og kantarellene gode både på smak og konsistens. Et glass musserende (Francois Montand) stod seg også godt til. Sjefen sjøl fikk «nordisk ceviche», som viste seg å være gravlaks med fennikel, reker og tang, servert med hvite bønner fra Öland, kål og rabarbra fra Stora Tollby Gård, toppet med ørretrogn fra Åland. Etter rapporten å dømme kunne det kanskje vært litt mer laks, men grønnsakene var crunchy og friske. Valget av rødvin til maten var kanskje ikke helt gjennomtenkt, men det var jo god tid til å drikke den etterpå også. Så da var det bare å lene seg tilbake og nyte desserten - en liten kule med mørk sjokoladetrøffel, en strålende blå gin tonic-konfekt og en «strawberry delight» som nok hadde Troika et sted i sin stamtavle.
Det er en liten «bummer» at Raffles og Long bar er stengt for oppussing, men det finnes heldigvis en liten midlertidig sjappe der man kan få sin originale Singapoe Sling.... Trangt og jævlig riktignok, men hva gjør man vel ikke for å få lov til å betale 250 NOK for «the real thing»
Da jeg var på Raffles var drinken gratis! (Men rommet jeg booket for å få drinken ved innsjekk var ikke gratis.. på noen måte.)
Businesskabinen hos Singapore Airlines er ikke liten, så det er sagt. Men de har ikke akkurat spart på plassen når de har satt inn setene heller - vi har hatt sofa på omtrent samme størrelsen! Og selv om kabinen ikke akkurat er ny, er alt rent og delikat presentert, og det føles helt fint å synke ned blant putene med et glass Charles Heidsieck champagne og vente på take off. Kort etter avgang landet det nok et par sjenerøse glass med champagne hos oss, og så kom det en liten asjett med satay med peanøttsaus. Nydelig snack, men litt smågrisete å spise - åpenbart noe som var et velkjent problem med tanke på våtservietten som fulgte med. Deretter fulgte forretten; rødbetmarinert laksecarpaccio. Med horseradish mousse, rugbrød og wasabikremkunne dette vært en spennende kombinasjon, men her hang ikke alle smakene helt sammen. Tilhovedrett hadde sjefen sjøl valgt honningglassert and med nudler, og madammen hadde kylling i massamancurry. Begge deler var vellykkede valg - anda var saftig og fin, og kyllingen så mør at man kunne ha spist den med sugerør. Og en spätburgunder til anda var akkurat passe sjarmerende, mens en riesling fra Weinhauss Ress hadde en fruktighet som matchet curryen. Sjefen sjøl valgte bort desserten, men madammen kunne ikke motstå en mandelkake med vaniljekrem og salt karamell, forståelig nok. Og så fulgte ostevogna, med Chaumes, Saint Nectaire og Altenburger Ziege. Selv om vi nok foretrekker ostene våre enda modnere var ikke dette et dårlig utvalg. Med et par praliner (en mørk trøffel og en kaffekrem) og et par glass god portvin som avslutning kan man vel trygt si at dette var helt ok som middag/lunsj på en fredag... Etter maten var det tid for å forsøke å få inn noen timer med søvn - vi skulle jo lande i Singapore på morgenen lokal tid, men sånn ca midnatt norsk tid, så her var det jo fare for litt kort natt, for å si det slik. Vi hadde klart å skaffe seter med «bulkhead», så vi hadde litt mer plass foran oss enn de fleste andre - men setene er jo de samme, så den siste lille «flippen» til beina dekket bare halve setebredden. I det minste slapp vi å putte beina inn i et hull. Etter noen timer på en litt klumpete «seng» og med litt humper i lufta sånn ca over India et sted ble vi vekket for frokost, først med juice, fersk frukt og litt myke croissanter. Deretter fikk sjefen sjøl den forhåndsbestilte frokosten med grovbrød, cottage cheese og yoghurt med bær, mens madammen valgte eggesoufflet med pølse, sopp, tomat og en ikke helt vellykket «kake» med røstipotet fra menyen. Eggene og pølsa kan absolutt anbefales, men det er måte på hvor mye frokost det er plass til i en stakkars kropp. Snart var frokostrestene ryddet bort, og vi var klare for landing og ca 11 timer i Singapore før neste flight i retning Sydney.
Hva gjør man når man har noe sånt som 11 timer før neste «leg» på flyturen? Joda, man reiser selvsagt inn til sentrum og får seg en liten sightseeing og en matbit. Etter litt om-og-men klarte vi å finne en automat som både tok kredittkort og spyttet ut MRT-billetter til oss, og så stod vi på MRT-en og dinglet i en halvtimes tid. Da vi kom frem til en stasjon som vi antok at måtte være sentrumsnær nok (City Hall bør jo være innafor) ramlet vi ut av toget og opp rulletrappene, for så å gå hele 20 meter før vi fant et passende sted - Stamford Brasserie - der de hadde et godt utvalg øl på flaske og en meny som fristet sultne mager. Sjefen sjøl gikk for ham & cheese sandwich, mens madammen lot seg friste av pulled karobuta pork sandwich med asiatisk kålsalat. Helt hva det var som gjorde den asiatisk er neimen ikke godt å si, men maten kom i alle fall i rause porsjoner og smakte omtrent som man skulle forvente - og med en med en Sunday’s brew pilsner fra Rye & Pint til ostesmørbrødet og en Ki Siao brown ale til pulled pork’en var lunsjen sikret.
Ser ikke ut som det er noe problem å kose seg i business heller nei. Takk for at du deler og god tur videre
Takk for det. Business med SQ er helt innenfor det, bør vel ikke klage selv om det er bare 3 uker siden vi satt helt foran gardina. Neida, vi koser oss skikkelig på SQ. Servicen er helt på topp, maten holder høy kvalitet. Vi trenger ikke noe mer enn det
Silver Kris Gold-loungen på Terminal 3 er egentlig ikke så veldig stor, faktisk må du ut igjen for å finne toalettet. Og utvalget av mat og drikke er heller ikke fantastisk - en rødvin, en hvitvin, et par typer øl, og det vanlige (sparsomme) utvalget av soft drinks, og noen varianter av varmrett pluss en egen dumpling-stand. Sjefen sjøl testet Chicken Stew Provencale og potetmos med hvitløk, og laget fornøyde lyder underveis i måltidet. Madammen lot seg friste av dumplings - og ble faktisk riktig så positivt overrasket. Det var ikke så mange varianter, men det kan absolutt anbefales å teste utvalget de har her.
Gå ut av SilverKris Gold lounge. Ta til høgre bortover og deretter til høgre igjen gjennom den smale korridoren mot Smoking Area. Ta til venstre, forbi røyketerrassen og rett fram til SilverKris Lounge. Businessloungen der er betre enn gullkantina. Dei har musserande også, men den står ikkje på utstilling. Be betjeninga som heng rundt te/kaffistasjonen om eit glas. Repeter.
Det kjæm, bare elendig nett her på A380’en .... Tror vi heller fokuserer på å spise mer av det de serverer her, enn å prøve å laste opp bilder
