Tenkte jeg skulle forsøke meg på et nytt lite reisebrev. I år som i fjor har jeg kastet meg på ulike sommertilbud i business class fra *A selskaper, og denne helgen er det tid for den første turen. Det er Lufthansas januar-tilbud (https://insideflyer.no/lufthansa-med-billig-business-class-fra-oslo/) som endelig skal benyttes. Etter mye styr på jobb i det siste, og fremdeles 3,5 måneder til ”sommerferie”, skal det bli godt med en rolig langhelg. Forandring fryder. Etter først å ha vurdert ulike byer i Canada som reisemål ble konklusjonen en helgetur til Boston – en by jeg har hørt mye positivt om. Jeg har ikke besøkt denne delen av USA mye, og for en som er mer enn gjennomsnittet historisk interessert blir det forhåpentligvis en fin opplevelse. Ved booking viste det seg at Swiss kom opp som det beste alternativet for turen vestover, slik at jeg får min første tur i deres long haul business class også. Reiseruten ble dermed OSL-ZRH-BOS-FRA-OSL til vel 9.800 kroner. Eneste ulempen er at transfer tid i Zurich er bare tre kvarter, og med skifte av terminal så blir det nok lite tid (om noe) til å teste business class loungen til Swiss i pir E. Returen blir med Lufthansa.
Jeg reiste nøyaktig denne ruten, fredag - mandag for noen uker siden. dog i økonomiklasse. Det er ikke kort vei imellom gatene i ZRH. heller. Man må praktisk talt løpe for å rekke de 45 minuttene. Og bagasjen min (og til de andre på OSL - ZHR flyet) kom ikke med til Boston. Flyet fra Oslo landet forøvrig på tiden og vel så det. Men det ble en flott tur likevel da, og Frankfurt på vei tilbake er jo greit. Kommer til å følge spent med på om din bagasje er heldigere enn min. God tur!
Ja, jeg vet det kan bli en utfordring i ZRH, men satser på at det går greit. På en slik helgetur er det kun håndbagasje som gjelder, så hvis den rotes bort på veien kan jeg kun skylde på meg selv...
Morgenstund har gull i munn, heter det vel. Jeg må nok innrømme at jeg er av dem som mener det er bare tull i grunn. Heldigvis var det ikke nødvendig å stå opp alt for tidlig i dag, ettersom flyet til Zurich ikke går før kl. 9:45. Flytoget var relativt fullt, og med arbeider i begge ender ble det litt kaos både ved på- og avstigning. Men jeg regner jo med at arbeidet som pågår vil føre til store forbedringer – selv om Jernbaneverket vel har sagt det i snart 10 år… På OSL ser man dog at fremdriften går iht. plan, og det blir spennende å se det endelige resultatet neste år en gang. Det merkes at det er ferietid. Foran gullskranken var det folksomt med familier som hadde mer bagasje enn hva jeg hadde da jeg flyttet fra Bergen til Oslo for noen år siden. Men det gikk relativt raskt likevel, og så var det bare å sette kursen for fast track hvor det ikke var kø i det hele tatt. Etter et par minutter var jeg gjennom og kunne brøyte meg vei gjennom tax free området og opp til gull-loungen. Både her og i business-loungen er det en god del folk. Igjen er det tydelig at det er ferietid, for det er langt mellom de mørke dressene denne morgenen. Det jeg aldri har forstått er hvorfor det alltid er noen støyende svensker i loungen når jeg skal på tur? Utvalget at mat og drikke for en liten frokost er helt ok, mens jeg lar de alkoholholdige drikkevarene få stå i fred. Vel en halvtime til boarding. Blir spennende å se hvilken gate det blir. Så langt har jeg fått fire meldinger om endring av gate i OSL-appen…
Da ble det gate E12 til slutt og en halvtime før planlagt avgang kom meldingen go to gate. Pliktoppfyllende som man er var det bare å samle sakene og tusle ut av loungen og ned til gaten. OSL-ZRH LX 1211 Embraer ERJ-190 (E190) Sete 1F Flytid 2t Boarding hadde ikke startet da jeg kom frem, og det var godt med folk ved gaten. Priority boarding fungerte som bare det (kanskje fordi det ikke bare var nordmenn på tur?), og snart satt jeg i sete 1F. Knyttnevetesten ble bestått med glans. Det er Helvetic Air som opererer denne ruten mellom OSL og ZRH, og de benytter en Embraer ERJ-190 med 2+2 konfigurasjon. Ingen mulighet for blokkert midtsete med andre ord, men så vidt jeg kunne se hadde alle de 10 personene på business fått sin egen to-seter. Embraer er et flott fly, men man merker jo at det er litt knapt med plass - ikke minst på toalettet... Etter boarding completed kom kapteinen på høyttaler og fortalte at vi hadde fått en slot tid 20 minutter sen ut av OSL, men siden flyturen ville ta 2 timer vi ville lande på rutetid. Jeg hadde jo håpet å lande litt tidligere ettersom transfer tiden i ZRH var litt knapp, men det var jo ikke mye jeg fikk gjort med det. Ikke lenge etter avgang og fest setebeltene ble slått av begynte det å sive matlukt ut fra galley. Tydelig at frokosten ble forberedt. Varm frokost er alltid et pluss hos meg, og her fikk man til og med to retter å velge mellom. Jeg valgte egg og bacon, og det var velsmakende det selv om kaffen var litt tynn for min smak. Likevel en god start på turen. Etter at frokosten var fortært og kaffen drukket ble bordene ryddet, og da var det ikke så mye annet å gjøre enn å lene seg tilbake og lese litt. Resten av turen foregikk uten de store hendelser, før styrmannen kom på høyttaler og sa at innflygningen til ZRH hadde startet. Vel nede ble vi parkert på et oppstillingsområde, og med liten transfer tid i bakhodet tenkte jeg at dette paset dårlig. Men når vi kom ned trappen sto det en liten minibuss med business class malt på siden, så etter to minutter ble dørene lukket og vi ble kjørt til terminalen. Effektivt og en ekstra serivce for business passasjerer som ble lagt merke til. Alt i alt vil jeg gi Swiss/Helvetic Air terningkast 5. Bedre kaffe og 6’ern er i boks. Det var tydelig at det var mange som hadde dårlig tid til å rekke fly videre fra pir E. Folk løp som galne og i passkontrollen var det mange utålmodige som forsøkte å snike i køen. Men sveitserne er effektive de også, og etter noen minutter var jeg gjennom og på vei ned til toget til pir E. Som ventet ble det dog ingen tid til å gå i loungen, noe som er litt synd for jeg har hørt at den er bra.
Ut av toget var det bare å følge køen opp trappene til avgangsområdet. Kaoset var ikke mye bedre her, og man kan spørre seg hvor lurt det er av Swiss å sette opp hele 7 avganger til Nord-Amerika ila. 20 minutter (pluss 3 til Asia). Pir E virker ikke å være designet for så mange reisende som står i kø ved gate på samme tid. ZRH-BOS LX 054 Airbus A330-300 Sete 11K Flytid 7t 45 min Vel fremme ved gate var boarding akkurat startet, men først måtte passet sjekkes og boardingkort stemples. Dette hadde vel omtrent halvparten fått med seg, og det gjorde ikke kaoset mindre at disse da måtte snu og gå tilbake. Lett hoderystende og med hevede øyebryn gikk de av oss som hadde forstått opplegget om bord, bare for å møte to gamle damer som var så entusiastiske for å dra på langtur at de pratet lenge og vel med kabinpersonalet – uten tanke på alle de som sto bak og ønsket å passere. Når de ti minutter etterpå oppdaget en kjenning ble prosedyren gjentatt, men da hadde jeg funnet mitt sete og lot andre irritere seg over dem. Swiss har et litt annerledes oppsett på business class enn hva i alle fall jeg har sett hos andre – annenhver rad er 2+2+1 og annenhver 1+2+1. Jeg antar at hensikten er å få plass til flere seter, og med 10 rader betyr dette oppsettet at man får 5 seter mer enn om man gikk for 1+2+1. Det betyr at den ene vindusrekken har enkeltseter, hvor det ene setet er mot vindu mens det neste er mot midtgang – omtrent som hos SAS. Mens den andre vindusrekken har annenhver 2 seter og 1 sete, hvor det ene setet er midt på og dermed verken er mot midtgang eller vindu. Jeg hadde valgt et ”ekte” vindussete i 11K. Setet er behagelig og det er god plass til både ben og annet. Ikke behov for noen knyttnevetest her. Pre-flight drink er for meg alltid champagne. Til den grad at jeg får ”flyfølelse” når jeg tar et glass champagne på en restaurant også. Her serverte man Duval-Leroy Brut, som var mer enn godkjent. Så da var det bare å lene seg tilbake, sjekke omgivelsene, ta livet med ro og lese litt i boken mens jeg ventet på avgang. Amenity kit var ikke mye å skryte av, men på den dagstur som dette er det ikke behov for så mye heller. En artig detalj er at man nærmest ble oppfordret til å med bag'en som amenity lå i, for utenpå lå en lapp med informasjon om alle du ulike typer bag'er man hadde med oppfordring om å samle alle i løpet av sommeren. Bag'en var fin den, men usikker på om det er verdt prisen å booke 8-10 long haul business class med Swiss for å få en av hver. Og nei, jeg tok ikke med meg en… Det tok sin tid men 10 minutter etter oppsatt avgangstid er det boarding completed. Kapteinen kommer på høyttaleren og forteller at det er stor trafikk (javisst – det så vi jo alle på vei til boarding) og at vi derfor måtte vente minimum 20 minutter før pushback. Når det endelig skjer får vi beskjed om at vi må vente ytterligere 30 minutter før take off, og at flyturen var forventet å ta 8 timer. Det er få ting som er mindre inspirerende enn å sitte i et fly som venter på å få ta av, men endelig – en time forsinket – var det full gass forover og kurs mot USA. Jeg fortsatte med champagne etter take off. Denne ble servert med en liten skål nøtter som ikke var så veldig mye å skryte av. Tror de hadde smakt bedre oppvarmet. Business class var helt full etter at en familie på 3 ble flyttet frem fra economy (antar at det har med status å gjøre). Inntrykket er at det var mest sveitsere men også mange amerikanere. Menyen var omtrent som forventet – et par forretter servert med salat, fire hovedretter med valg mellom fisk, kylling, kjøtt og vegetar, oster, is til dessert og kaffe. Helt standard med andre ord. Jeg valgte San Pietro ham with burrata cheese and rocket terrine til forrett. Hovedretten ble Chicken breast stuffed with spinach and Tête de Moine. Til begge rettene valgte jeg en Catena Zapata Chardonnay – en av to hvitviner. Ostetallerken er noe jeg sjeldent hopper over. Selvsagt med portvin, som jeg ikke vet hva var. Merkelig nok inneholder menyen kun vinlisten men ikke hva de har av andre alkoholholdige drikker. Og måltidet avsluttes som vanlig med kaffe og cognac. Også her var kaffen noe tynn og Remy Martin VSOP som cognac var litt skuffende. Jeg vil gi måltidet terningkast 4. Forretten og hovedretten var helt klart en 5'er, men ostetallerken (uten kjeks) og tynn kaffe med lite spennende cognac trekker ned. Etter maten var det bare å lene seg tilbake og se resten av filmen før en liten ettermiddagslur. Underholdningstilbudet var for øvrig veldig bra slik jeg så det. Godt utvalg av filmer og annet. Setene kan legges helt flate, men jeg forsøkte ikke dette da det holdt med lenestol stilling for min lille lur. Etterpå så jeg enda en film før det var tid for et lite måltid før landing – Baby rocket salad with radish julienne. Vi hadde tydeligvis spart inn litt tid på veien for etter litt over 7 timer kom styrmannen på høyttaler og fortalte at det var 30 minutter til landing. Kabinen ble gjort klar og 7 timer og 45 minutter etter take off landet vi trygt i Boston. Ved avstigning fant de to gamle damene igjen det for godt å sperre all trafikk for å takke hele kabinpersonalet for en fin tur – hyggelig det, men kanskje det hadde vært like lurt å gjort det før landing…? Alt i alt er min konklusjon at Swiss har et godt long haul business class produkt og jeg vil ikke nøle med å anbefale andre å prøve det. Noe småtteri som trakk ned, men alt i alt var det en fin opplevelse. Det blir artig å sammenligne med Lufthansa på returen, og for så vidt også med andre *A som jeg skal prøve i sommer/høst. Avslutningsvis må jeg nesten nevne at tollbehandling i Boston gikk som smurt. Med de nye selvbetjente terminalene for personer med ESTA var jeg gjennom på rundt 5 minutter. Det har aldri skjedd før. Innsjekket på hotellet og tatt en dusj en time etter landing kan man ikke klage på.
Seaport Hotel Boston Rom: Harbour View Room Status: Nei Jeg har ikke fokusert på bonus på hotellkjeder de siste årene fordi jeg ikke er en så hyppig hotellgjest som jeg en gang var. Valget av Seaport Hotel var derfor først og fremst basert på informasjon jeg fant på nettet – inklusiv tilbakemeldinger på diverse forum. Innsjekk var rask og effektiv, og jeg liker alltid å høre at all service er inkludert slik at man ikke trenger å gi tips. Jeg hadde valgt Harbour View Room for å sikre meg utsikt over havnen, og det angret jeg i grunnen ikke på. Rommet var romslig med alt hva man trenger for noen netter. Gratis vann i kjøleskapet er et pluss. Det samme er gratis Wi-Fi som både var stabilt og hadde god hastighet (noe som ikke alltid er tilfellet i USA). Badet var med dusj istedenfor badekar, og det er akkurat etter min smak. Jeg er ikke spesielt begeistret over å måtte klatre opp i et badekar for å oppdage at dusjhodet er på høyde med brystkassen… Hoteller har flere spisesteder. Frokostrestauranten hadde både meny og en omfattende buffet. Jeg forsøkte bare sistnevnte da den var mer enn dekkende til mine behov og ønsker. Betjeningen var hyggelig og imøtekommende. Hotellet ligger like ved World Trade Center og Boston Convention Center, i et område som er preget av stor byggeaktivitet. Det er tydelig at man er i ferd med å bygge opp en ny bydel her, og jeg antar at om noen år vil det være mye mer liv og røre her. Alt i alt er det en fornøyd gjest som sjekker ut av Seaport Hotel Boston senere i dag, og jeg kan trygt anbefale hotellet til andre.
Så var det på tide med hjemreisen. Flyplassen i Boston ligger et par steinkast fra sentrum, så det tok ikke lange tiden å komme seg ut dit. Innsjekk gikk smertefritt, mens det som alltid var litt krøll i pass- og sikkerhetskontroll. Klok av skade følger man instruksene fra betjentene, selv om det innebærer at man blir plassert i en kø bak en familie fra Midtøsten med den ekstra tid og kontroll det medfører. Men, men – jeg kom da gjennom til slutt. Lufthansa har to lounger i Boston – en first class / senator og en business class – begge en etasje ned fra avgangshallen og uten vinduer. Jeg ble henvist til sistnevnte og den var mye mindre enn forventet. For de som husker loungen SAS brukte i Houston, så var den betydelig større. Swiss bruker samme og dermed ble det fort fullt – faktisk så fullt at enkelte snudde i døren. Utvalget av mat og drikke var nok noe mindre enn forventet, så det var litt skuffende. BOS-FRA LH 423 Boeing 747-8 Sete 87A Flytid 6t 20 min Det mest positive med loungen var at de viste EM-finalen mellom Frankrike og Portugal på TV. Ikke akkurat en rysare av en fotballkamp, men grei tidtrøyte nede i ”bunkersen”. Boarding ble annonsert før kampen var ferdig, og da var det bare å ta heisen opp i avgangsområdet. Vel er A380 et imponerende fly, men personlig synes jeg at jumbojet’en er mer elegant og stilig. Priority boarding ble strengt håndhevet. Først barnefamilier og de med behov for assistanse, fulgt av first class. Dernest HON og *A Gold medlemmer, før ordinær busines class. Boarding kortet ble sjekket, og hadde man ikke korrekt merking måtte man gå til side. Jeg hadde valgt sete 87A i øverste etasje da jeg synes denne delen av jumbojet’en er mer rolig enn nede. Jeg er ikke veldig begeistret for at setene til Lufthansa vender mot hverandre, men så langt har jeg vært heldig å få en toseter for meg selv og dermed sluppet fotflørting med ukjente ila. natten. Det så litt ille ut da et par spurte om jeg kunne bytte med et midtgangssete slik at de fikk sitte sammen, men da det var tomt på rad 88 flyttet jeg dit. Preflight drink ble som vanlig champagne. Jacquart Brut var helt ok. Jeg fortsatte med det samme etter take off. Akkompagnert av nøtter, som heller ikke her var varme. Amenity kit var tydeligvis godt gjemt, for det fant jeg ikke… Menyen var litt mindre enn Swiss’ på vei over, med tre forretter og tre hovedretter (hvorav en vegetar for begge). Jeg gikk for Shrimp Cocktail with Cucumber and Yellow Tomato Salad til forrett. Til hovedrett ble det Maryland Lump Crab Cakes with Roasted Corn and Tomato Succotash. Valget av vin sto mellom to hvitviner, og jeg landet på en 2015 Chardonnay, Salentein fra Argentina. Til dessert ble det som vanlig ost med portvin. Her utmerket for øvrig ene stewarden seg med å helle rødvin i et halvfullt portvinsglass (tross mine protester). Det anbefales ikke. Når han insisterte på at jeg burde drikke opp forklarte jeg blemmen, uten at jeg fikk noen unnskyldning. Ikke veldig imponerende. Og avslutningsvis kaffe og en Lhérad VSOP cognac. Et godt valg. Kaffen var bedre enn hos Swiss. Underholdningstilbudet var stort og omfattende, så det ble litt filmtitting under måltidet. Når filmen endelig var ferdig var det bare å slukke lyset å prøve å få et par timers søvn før landing. Med en såpass kort tur som rundt 6 timer ble det ikke servert frokost, men kun juice eller kaffe før landing. Det synes jeg er helt greit. Skulle man ha frokostservering hadde det knapt blitt søvn i det hele tatt. Så hvordan står Lufthansas long haul business class seg sammenlignet med Swiss? Det er absolutt et godt produkt, men jeg heller mot at Swiss er littegrann bedre. Det er ikke mye som skiller, og det er vanskelig å peke på noe spesifikt, men jeg sitter igjen med en følelse av at Swiss var bedre totalt sett. Men så skal det sies at det var to ulike flytyper, og den ene flighten var om dagen og den andre om natten.
Jeg antar at det finnes nok av beskrivelser av senator loungen i Frankfurt, så det eneste jeg kan si er at det var godt med en forfriskende dusj og tydelig at ferietiden ikke er helt begynt i Europa for den ble etter hvert relativt full. Etter nesten 4 rolige timer var det tid for siste etappe hjem. FRA-OSL LH 860 Airbus A320-200 Sete 5F Flytid 1t 40 min Jeg var sen ved gaten og kan ikke si hvorvidt priority boarding fungerte eller ikke, men basert på tidligere erfaring gjorde den nok det. I dag var det buss service ut til flyet, så da hadde det ikke stor praktisk betydning. Seks rader med business class og det var kanskje 5-6 ledige plasser tenker jeg. Alltid hyggelig med blokkert midtsete. Knyttnevetesten fungerte ikke når man har en bok i setelommen… Frokosten var ok, men heller ikke så mye mer. Etter en stille og rolig flight var jeg tilbake i gamlelandet. Hvis jeg skal sammenligne Lufthansas og Swiss’ short haul business class må jeg nok si at basert på denne turen syntes jeg Swiss var best her også. Det er ikke store forskjellen, men jeg opplevde at Swiss (eller Helvetic Air) var hakket bedre. Så alt i alt vil jeg si at Lufthansa leverer stødig og greit som alltid, mens Swiss var et lite hakk bedre og en positiv opplevelse. Ser ikke bort fra at jeg reiser mer med dem i fremtiden.
Takk for minirapport av Lufthansa Group over Atlanteren. Hopp Schwiiz ! Senator loungen har mange trolig sett eller besøkt før, men dusjene til LH i Frankfurt fortjener en liten oppmerksomhet. De er sabla freshe og bra. Der andre flügselskap prøver seg med fjonge boutique hotel-løsninger med bling-bling og dårlig fugemasse, kjører Lufthansa stilren funksjonalitet med solide løsninger. Alle sammen: Inkluder rapport fra lounge–dusj/slumber room om du er innom.
Tok ikke fot fra dusjen. Prøvde en gang, men litt vanskelig å få gode bilder. Er ellers helt enig med at dusj-fasilitetene i Lufthansas senator lounge i FRA er veldig bra. Lyse, trivelige og romslige (i motsetning til mange andre selskaper). Betjeningen er kanskje ikke den mest imøtekommende, men effektiv som fy. Anbefales absolutt etter en lang natts flyvning (eller en kort natt som jeg hadde denne gangen...).
Som en apropos, siden du kom inn i Senator i Frankfurt, og dermed (antar jeg) har minst gullkort: da kunne du vel også ha kommet inn i Senator i Boston heller enn Business? Ikke det at man får noen mindre følelse av å være i en bunker, men det er i det minste vanligvis ganske tomt. Skjønt, det virker ikke som om de nødvendigvis har lyst til å ha *A gull i Senator i Boston. Ved innsjekk blir jeg også henvist til Business, men går til Senator. Sist gang sto det en før meg i køen inn til Senator som var United 1K og var på vei til å bli henvist til Business, men jeg insisterte på hans vegne på at han "hadde vel lov til å bruke denne loungen, hadde han ikke?" Damen i skranken slo noe opp i en veldig stor folder, og mannen og konen ble sluppet inn. Vel inne slo jeg av en prat med ham, og han var veldig takknemlig, ettersom han akkurat hadde kommet fra Business loungen som var stappet. Til sammenligning var det kanskje ti stykker i Senator.
Takk for en fin rapport, gøy å lese en sammenlikning av Swiss og Lufthansa. Virker som om dette var en flott tur
Ja, du har helt rett. Jeg ble henvist til business loungen av damen i skranken og burde nok protestert. Men det var lite folk i loungen da jeg kom og siden jeg fant en god stol med utsikt til fotballkampen lot jeg være...
Takk for en flott rapport Artig og interessant å lese om to solide businessprodukter. Takk for turen!
Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger og "likes". Det inspirerer til å skrive nye rapporter. Avslutningsvis tenkte jeg at dette med Eurobonuspoeng kanskje kunne være interessant for enkelte her inne - 9.150 poeng gir bare 0,93 poeng pr. krone brukt og det er ikke imponerende. Har booket SAS til HKG med 1,79 poeng/krone og SQ til SIN med 1,88 poeng/krone i sommer - så konklusjonen er vel at Lufthansa og/eller Swiss er ikke for dem som prøver å få mest poeng for pengene.
Lufthansa Group er en treg Milesbonanza. Men du kan fly OSL-ZRH-SIN retur for 38 500 NOK i Swiss First. Om jeg registrerer til LH M&M så blir det 1.2 (46 500 miles via 300%). SAS Business 1.8 mot Swiss First 1.2 – vet hva jeg velger.
