I slutten av Juni dro jeg til Atlanta, GA, USA med Lufthansa. Reisen startet i min hjemby Førde. Da ble det buss til sandvika også tog ut på OSL. der var planen å ordne seg en Crispy Chicken på Burger Kingen men det ble det ikke noe av fordi den var stengt... så da ble det pølse og cola Zero på 7/11 i stedet. Når maten hadde blitt inntatt var det på tide å finne seg en fin benk å sove på. heldigvis hadde jeg med meg et teppe fra Ethiopian Airlines som jeg fikk av en god venn. Fikk en 4-5 timer med søvn før jeg våknet. da ble det å sitte våken i noen timer mens jeg ventet på at SAS loungen skulle åpne og jeg kunne sjekke inn. Jeg hadde og covid testen jeg måtte ta. Når jeg var ferdig med det og testen var negativ (heldigvis) var det på tide å sjekke inn. takket være gullkortet mitt gikk det som en drøm gjennom LH sin Business/First class check in og det var en kort dokument sjekk. Vel ferdig med sjekk inn var det videre gjennom security, det og gikk som en drøm på fast track. når jeg var gjennom security var det opp i SAS Loungen på innenlands og få seg noe frokost.Satt der i rundt 8-9 timer til flyet ned til frankfurt skulle dra i 16-tida. kom ned til frankfurt og ordna meg noe middag som bestod av pretzels, mezzo mix som er Coca Cola sin versjon av spezi og en karamell muffins til dessert. når det var spist og drukket var det på tide å finne seg en ny soveplass siden layoveren min var på 16 timer... fant meg noen fine stoler rett med et digert vindu ut mot apron der jeg kunne se på fly parkere og pushe. Det var dagen etterpå som gjorde turen bort jævlig. Neste post kommer i løpet av kvelden søndag eller mandag 09.08.21 havregrøt til frokost special livery ned til Frankfurt. Første gangen jeg fløy A319 også Spezi. utsikt fra der jeg sov. Ble litt tatt på senga når jeg våkna og så ut og så en A330 stå rett ved siden av
Nå til det som gjorde turen en helvetes tur. ikke misforstå, oppholdet i USA var nydelig. Jeg våknet etter nesten 8 timer med søvn og tenkte at nå skal jeg stikke til gate og ordne no' frokost før boarding. traska avgårde til et slags checkpoint der lufthansa sjekka dokumentene mine og sånn and that's where it all started. Lufthansa påstod at jeg ikke hadde de riktige papirene, jeg sa jeg hadde det. de kontakta supervisoren sin, han ringte en CBP-agent (customs and border patrol) i Frankfurt. Han og sa det ikke var gyldig og da ble jeg helt sånn: ''greit. Jeg har ikke de riktige papirene'', men greia var at det stod ingen plass, og da mener jeg INGEN plass på nettet at man måtte ha fødselssertfikat med begge foreldre på. Etter å ha blitt nekta å komme gjennom ble det å ringe rundt. Først til min bestefar i atlanta som skulle hente meg for å informere han om det som har skjedd og at jeg mest sannsynlig blir forsinka med noen timer. Deretter ringte jeg min far som er amerikaner og grunnen til at jeg slapp inn i usa under covid. jeg var sulten, hadde ikke sovet veldig godt og var veldig lei av å reise der og da. jeg hadde jo nesten reist i 48 timer allerede da. Tårene kom, og de var ikke få. jeg fant meg et lite hjørne rett med en tax-free butikk og gråt stille for meg selv. Hadde jo venta i 6 måneder på å komme meg bort dit å besøke familie jeg ikke hadde sett på 11 år. etter litt ringte faren min meg og sa at han hadde snakka med den amerikanske ambassaden i oslo som henviste han til konsulatet i frankfurt. fant ikke noe tlf nummer eller noe sånt til de så da ble det å ringe tilbake til den amerikanske ambassaden i oslo for hjelp. Bestefaren min gjorde det og selv om klokka var 02.30 der borte. I mellomtiden hadde jeg begynt å tenke fremover og legge nye planer. hovedplanen min var å be om å bli sendt tilbake til Oslo på neste flyvning. Jeg stilte meg opp i køen til Lufthansa sin help desk på Z-gatene. og venta. og venta i sikkert 20min. kom meg kanskje halvveis gjennom køen da jeg så 2 stykker i svart dress. så veldig man in black ut og kom gående rett mot meg. Så kom de bort og spurte, are your Mr. Oscar Fink? jeg svarte ja, har jeg gjort noe galt? de svarte at de er fra det amerikanske konsulatet i frankfurt og at de skulle få meg til USA. da. da kom tårene igjen. denne gangen var det ikke fordi jeg var lei meg, men fordi jeg var overlykkelig. Når jeg tenker tilbake på det kommer tårene tilbake og det var da jeg innså hvor mye myndighetene i usa faktisk vil gjøre om man er homies med de. De tok meg med rundt hele køen også sto vi der og venta i kanskje 10 minutter. og mens jeg sto der gråt jeg fremdeles. jeg hadde sjekka litt rundt personlig på lufthansa sin nettside og jeg så at det neste flyet som gikk var innom Washington D.C. etter cirka 10 minutter var det min tur. ga de passet mitt og alt det nødvendige også var de borte i en 5-6 minutter før de kom tilbake. Da ble det ombooking til IAD med lufthansa også United Airlines fra IAD til ATL. Når jeg så kom til gaten spurte jeg om oppgradering fordi det syntes jeg nesten lufthansa kunne gitt meg, men fikk det nest beste. 2 seter for meg selv. Ringte til min bestefar og sa til han de nye arr tidene mine før jeg så gikk ombord i flyet. ingenting spesielt skjedde på flyet, kom til IAD. Der tok de meg til side i customs også ble jeg satt på sånt vente rom fordi de måtte sjekke passet mitt og sånn. etter at de hadde gjort det og lot meg gå videre gikk jeg for å hente bagasjen min. den kom aldri. for å være ærlig var jeg ikke overraska over at bagasjen min ikke var med fordi jeg hadde jo blitt booka om uten at bagasjen min fikk nye luggage tags. kom meg gjennom TSA på IAD før jeg så måtte ordne meg noe mat. hadde planlagt å stikke på united club men siden jeg ble holdt igjen hos CBP ble det doritos og pepsi max til middag... det var da jeg fikk gledesmeldingen. jeg ble oppgradert til business class på united airlines. gjett hva? da kom tårene tilbake. Når jeg så skulle boarde fikk jeg nytt sete. det ble rad 2 på E175'en til Mesa Airlines og jeg hadde den beste flyturen min noensinne. den lille biten med luksus var virkelig det jeg trengte etter en lang, lang tur. Når vi var på cruise fikk jeg stroopwaffle, pretzels og diet coke. doritosen og pepsi'n ble nytt når jeg endelig kom meg fram til huset jeg skulle bo i. Vel nede på ATL ble det å prøve å finne Lufthansa. Fant de ikke. Så da ga jeg opp og fant bestefaren min. cruiser over atlanter’n Måtte se favoritt filmen på flyet nemlig top gun. New York skyline langt unna Litt spoilers under approach vel nede Mailen som sa jeg fikk en oppgradering
Velkommen til forum. Ser fram til resten som et tips så blir det mye bedre og lese om du har fult bilde i innlegget og ikke "thumbnails"
Flott med reisebrev, selv med komplikasjoner! Men du kan fortsette under forrige post, det er ikke nødvendig å lage en ny tråd. Da blir det lettere å finne tilbake senere. Kanskje en moderator kan slå sammen?
Shit! For eit drama Glad du kom deg fram til slutt, må ha vore heilt surrealistisk når «Men in Black» kom. Reiste du med visum eller ESTA + NIE?
