Så var det endelig på tide å omsette mine eldste CTer til litt flyvning. Opptjent i 2019, og først brukt til å booke en høstferie til Vietnam i 2020, har disse CTene og poengene hatt en turbulent tid gjennom covid, med stadig nye destinasjoner og tidspunkt. Nå håper vi imidlertid dette bookingnummeret snart kan frigjøres. For øyeblikket er familien, to voksne og to barn på vei til OSL med flytoget. Derfra går ferden med TK til IST og videre til HND. Alt heldigvis langt fremme i flyet. Fingre krysses for at alle papirer er i orden og at flygudene er på vår side slik at vi kommer oss inn i 2023 noen timer før dere andre. Fortsetting følger…
Da har vi kommet oss til OSL. Siden vi var ferdig pakket og klare og bare gikk og trødde hjemme, dro vi opp i god tid for heller å slappe av litt ekstra i loungen. Lite hjelper det når Turkish ikke åpner innsjekk før tre timer før flighten. Så nå sitter vi på noen benker borterst i avgangshallen og venter. inspirerende utsikt til byggeplassen har vi også fått: Ungene bruker ventetiden på oppvarming til Japan med å fange noen pokemon i nærområdet
Når tiden nærmet seg tuslet vi bort mot skranken, der åpenbarte det seg en relativt lang kø av folk som hadde stilt seg opp. Etter å ha forhørt meg litt i kaoset om hvilke kø folk faktisk sto i sluttet vi oss til biz avdelingen. Bare for å få streng tilsnakk av en selvoppnevnt køoppsynsmann. Litt nærmere sjekk avslørte at fyren egentlig hadde plassert seg i en blindtarm av eco køen som strakte seg ut til foran biz skranken, så da shufflet vi på organisering og rykket frem igjen, til litt høylydt huffing og akking. Pluss for innsjekkingspersonale som sluset biz inn foran eco skranker pga family-overload først i køen, dog litt småampert fra de i den lange køen som ble tatt innersvingen på. Innsjekk gikk relativt greit når de først åpnet, covid pass ble sjekket og boardingkort utstedt. Endelig kom vi oss opp på SAS loungen, men her er det sprekkfullt og Gold avdelingen er forbedret bort i romjulen, så da er det bare å knaske litt dvask salat, drikke en pils og vente litt mer.
Mens vi satt i loungen durte det inn SMS med beskjed om 35 minutters forsinkelse. Så da var det bare å smøre seg med mer tålmodighet. Inntil det plutselig ble rapportert fra en av ungene at det sto boarding på skjermen, 70 minutter før ny opptatt tid, så da var det bare å sette igjen SAS no-brand rødvin å traske avgårde. Ved passkontrollen var satus endret til «gate closing», merkelig! Det viste seg å ikke være grunn til panikk, kom oss gjennom boarding ig nytt venterom i 20 minutter. Flyet som bringer oss til Istanbul i dag er en tre år gammel A321 NEO. Fruen var skeptisk da jeg fortalte at vi hadde A og B seter, hva ikke blokkert midtsete? Heldigvis langt bedre, 2+2 konfigurasjon de første fem radene, og flotte nye seter med både god bredde og benplass. Og ikke minst IFE, noe som stort sett er en mangelvare på alle de relativt kortvarige flightene vi har tatt i det siste.
Fra avgang tok det ca halvtimen til servering (ja TAP - det er fullt mulig å få til på mindre enn halvannen time!) Det viste seg at jeg hadde bestilt barnemåltid til gutta en eller annen gang for veldig lenge siden, så de fikk dette (tatt med spion/pappa kamera fra raden bak): Forrett Hovedrett Legg merke til drikken de gikk for, siden de sitter sammen, uten voksne til å overstyre, valgte begge hot chocolate som en passende drikke til maten! Her er forretten vi voksne fikk (samt dessert og oster på samme fat): Forøvrig var den yngre garde litt misfornøyd med å ikke få velge fra menyen som vi voksne fikk. Om det gjorde noen forskjell er jeg imidlertid usikker på. Når hovedretten kom var det tydeligvis litt forvirring og språkproblemer som rådet så begge vi voksne fikk mange forvirrende beskjeder om hva vi kunne velge/ ikke velge. Men trivelig crew som var på tilbudssiden og prøvde å selge inn opptil flere retter som muligens eller muligens ikke var det vi ba om. Mat fikk vi begge og den smakte bra selv om vi var litt i stuss når vi så på tallerkenen opp mot de alternativene som sto i menyen. Jeg fikk noe som trolig var kebaben med ris. Samme rett som fruen mente hun rett før var fortalt at de var tomme for. Uansett, hun var fornøyd med det som trolig var presentert på menyen som gnocchi, men som viste seg å være rigatoni lignende pastarør. Gode nordmenn som vi er sørget vi for å bestille oss både et glass champagne og litt rødvin til henholdsvis forrett og hovedrett. Begge deler ble servert samtidig i starten av måltidet, så vi led ingen nød.
«Ladies and gentlemen, is there a doctor onboard? If so please identify yourself to the crew.” Hmm, håper det ikke er noe alvorlig. Samt legger merke til at eventuelle homeopater og sjamaner ombord forbigås i taushet.
Fremme i Istanbul var det å begi seg ut på en laaaang vandring. Får en tilbud om buggy-skyss på IST så ville jeg takket ja. Men sjekk først at du ikke får eco seter bakerst i bussen… Etter å ha gått gjennom halve flyplassen, sikkerhetskontroll, og litt mer kom vi opp i avgangshallen, herfra var vi nesten fremme. Heldigvis hadde jeg vinterfrakk på så når vi endelig fant frem til Turkish loungen føltes det som å komme frem til en oase, endelig litt kaldt vann, en stol og…. Bilbane! Gutta fikk racet litt, kjempegøy! Mens de spant rundt på banen var jeg ute å tittet på et imponerende utbud av mat og drikke. Vin- trallen var imidlertid gjemt bort i en mørk liten krok, men sannelig fant jeg ikke den også. Jeg fant også en börek- mann som bakte ferske godaker:
Fant også «Hezarfen - Flight Experience» i loungen, så det måtte gutta få prøve. Tilbakemeldingen er at dette ikke er ekte VR, men kun en mobil i ramme, så ikke imponert! Dette kommer fra en som har hatt Oculus headset siste året, så velger å stole på kjennerens dom.
De setene til turkish er så bra, synd at ingen av de andre flyselskapene tilbyr lignenede i Europa. Syns dog maten hos TK ikke er helt på høyde med andre.
Gjengen tuslet mot gate en time før avgang. Nok en gang lange avganger men kom frem akkurat i tide til å vente fem minutter før vi ble sluppet ombord. Nattens flight ble på en litt tilårskommen 777-300. Setekonfigurasjon på 2+3+2. Personlig liker jeg godt seter som ikke er «vinklet», slipper da den trange fotbrønnen og sover generelt bedre. Men Turkish kunne gjerne skrelt vekk ett sete i bredden og gjort de øvrige hakket bredere. Siden klokken var blitt nærmere 03:30 når vi kom opp i cruise dvs 01:30 norsk tid, var det ingen som var voldsomt interessert i et svært måltid, sengene ble derfor rullet ut og horisontalen inntatt.
Hvis du nå er på vei inn over Japan snart må du åpne gluggene. Fantastisk klarvær over Japan i dag med akkurat snedekt øverst på fjellene.
Når vi våknet var vi nesten ved Korea, og ca to og en halv time unna Tokyo. Siden det sto «dine on demand» på menyen, hadde jeg avtalt med kokkehattmannen at jeg skulle få middagen servert når jeg våknet. Den beskjeden, som noen timer tidligere sirlig ble notert ned på listen, var imidlertid gått tapt gjennom natten. (Kanskje derfor «dine on demand» ble autokorrigert til «dine on demens» når jeg først tastet det ovenfor?) Litt mer forvirring blant alle involverte fulgte så, men det ordnet seg og jeg kunne etterhvert sette til livs litt meze og rigatoni. Her er standardfrokosten fruen arvet fra meg (minus omelett, som ble servert i andre runde)
Er dessverre kveld alt, flyr over Korea nå og helt mørkt ute. Men har Seoul ned på venstresiden og vindussete, så nyter utsikten!
