Her kommer en rapport fra en 4 dagers tur til sjølveste Afrika. En tur som, i likhet med de fleste av mine ideer, kom nokså plutselig (I den grad ideer kan unngå å komme plutselig... Har du noengang opplevd at en ide gradvis kommer, kanskje?)... En tur fri for snøstormer og Dreamliner, servert i minst 4 helt ulike deler. Det hele begynte egentlig under en forretningsreise til Indianapolis i 2010. Det var en messe der, som heter CEDIA, hvor jeg hadde et par møter. Utover møtene var det ikke veldig mye spennende å finne på i byen. Valget fallt først på å telle vogner på godstog. Det lengste hadde 58 vogner. Til sammenligning er det 325 trappetrinn opp til første avsats på Eiffeltårnet. Dagen etter bestemte jeg meg for å se alle IMAX filmene på den lokale kinoen. En av dem var om et orangutang fosterhjem på Borneo og et elefantfosterhjem i Nairobi. Jeg var umiddelbart solgt og løp tilbake til hotellet mitt og bunnet mastercardet mitt på donasjoner til Nairobi. Siden har jeg gitt etter evne. Så en dag for noen uker siden - mens jeg satt og spiste farseboller hos moderen - fallt det meg inn at jeg ville ned og hilse på elefantene. Før jeg hadde tenkt meg om sa jeg - "Jeg skal til Nairobi og hilse på elefanter". - "Fungerende skal være med" - smalt moderen inn, omtrent like raskt. Fungerende er kallenavnet på hennes utkårede ridder, og vi vet begge to at det ikke er spesielt smart å ville noe annet enn moderen. Så sagt, så gjort. Vi skulle til Kenya, og siden Fungerende skulle med også, så ble det jaggu lagt inn Safari også. Det hele bel booket igjennom Bongos Tryllereiser og kom på ganske nøyaktig 25.000 per hode. Alt inkludert, fra taxi og cola til fly og hotell. JAMBO!!! Here goes...
Første del var jo å komme seg ned til Nairobi og det skulle foregå med British Airways. Det er ikke så billig med business billetter til Afrika. Det er nesten alltid 25 lapper tur retur, og det var utenfor budsjett. Jeg hadde ikke lyst til Turkish med 737'er og sjekket opp og ned med Life Miles og Eurobonus. Men det var vanskelig. Det var også plent umulig å få booket enveis ut fra Nairobi. Det er nok noe sikkerhets greier. Og tur/retur på miles var kul i krampa både på Star og One World. Fant Brussels Airlines ned og BA tilbake, men det ble mye kuking å få til. Til slutt måtte jeg kaste inn håndkleet og kjøpe en Premium Economy billett med BA. Jeg fikk ringt BA og brukt en oppgraderings voucher på hjemreisen, men ned var det ubønnhørlig premium economy. Bortskjemt som jeg er ville det bli første langtur i annet enn business eller First, siden 2010 da jeg hadde et leg i economy fra Narita. Jeg gruet med skikkelig, og reisekompis elefanten truet med veto og full nedsmelting. Jeg sjekket oppgradering for points 2 ganger om dagen. Hver dag. Men det var sjanseløst. Den 11 April svingte Fungerende's Golf inn på Gardermoen og jeg stirret døden i hvitøyet. Etter en sylkort tur i kantina dasset vi rolig til gate 51 og BA761 til London. Flight: BA761 Rute: Oslo - London Sete: 9B (!!!) Flytype: Airbus A320 Umiddelbar reaksjon: Gnarf Denne Airbussen var av typen med nye seter som ikke er konverterbare. Det vil si at det var unødvendig å satse på de to første A/C-setene bak business. Her var alle seter like, og av typen @Ida skal innrede leiligheten sin med. Usikker på hvor de kommer fra, men det er muligens gamle BMI fly? B-sete er særdeles ukult, men fungerende er betydelig større enn meg så det skulle egentlig bare mangle at han ikke fikk sitte på midtgang. Det så lenge ut til at 9A skulle bli ledig og flyet halvfullt... Men nei. Årsaken var ragnarok ved gate, ettersom flighten var kraftig oversolgt og uten no-shows. En busslast Nordmenn som skal på påskeferie og ikke får bli med... Jeg sendte noen varme tanker til gate agent der altså. [digresjon] Jeg husker noe tilsvarende etter en 16 timers forsinkelse fra Bangkok til København, da det var 40 mennesker ved gaten på siste flyet til Oslo og det kun var ett eneste sete ledig. Folk stod og skrek ved gaten, og jeg er sikker på at de kunne banket meg opp da det ene navnet som ble ropt opp var lille meg som satt i et hjørne og leste bok. [/digresjon] Man skulle tro det var bedre benplass med disse setene, slik det er hos andre. Men det er det ikke. Så når 9A til slutt hadde fått sete, og han også var nokså stor, så ble det intimt i sete 9B. Jeg trengte ildvann. Og det litt brennkvikt. Serveringen kom fort igang og vi fikk en knusktørr grov bolle med ost (Tror muligens de har vært på kurs hos SAS), juice, vann og kaffe. Jeg spurte om GT, og de lovet å komme tilbake med det da de ikke hadde det i vogna. Det er litt digg at alt er gratis selv i økonomi. Det varte og rakk og først etter en time kom flyvertinnen joggende tilbake. - "I'm sorry, I'm sorry, I'm sorry sir. I completely forgot, so I brought you a little bonus. Enjoy" - "Holy smokes" - sa jeg. Men la det være notert at jeg, ikke på noe tidspunkt klaget. Men 4 gin tonic på 1 time, før kl 10:00 om morgenen. Det er for mye selv for meg og Fungerende. Så hun fikk tilbake 1 Litt sirkling over London før vi landet ca 10 minutter etter rutetid på Terminal 5A. Vi hadde nå 1:20 til neste flight mot Nairobi. Vi ruslet mot passkontrollen og siden jeg har gullkort kunne vi begge bruke Fast Track. Der var det ingen i kø, og Fungerende gikk først. Han legger frem passet sitt og utbryter - Hææææææ? HÆÆÆÆÆÆÆ???
Det kan jo ikke være konas pass siden han kom seg gjennom innsjekkingssystemet og Schengen kontroll på OSL.. Litt spent på denne
Har selv vært på en BA-flight der noen kom seg helt ombord med noen andre sitt pass, så aldri si aldri. Hadde hun ikke oppdaget det selv, så hadde hun nok kommet like langt som "fungerende" har gjort her
Fnate og kompani har blitt kidnappet i passkontrollen på Heathrow? 3 måneders karantene i Her Majesty's Lounge?
Jeg stod altså i fast-track køen, og Fungerende hadde levert fra seg sitt pass. Alt så normalt ut. - Hææææææ? - hørte jeg Fungerende si. Det stusset jeg ikke så mye på, for det sier han til alt. Ofte bare for å irritere moderen. - mumle mumle mumle mumle - Sa det bak disken - HÆÆÆÆÅÆÆÆÆÆ? HVA SIER DU??? - Kommer det mer og mer irritert (på Norsk) fra Fungerende. - I am trying to upgrade you to business class, sir - HÆÆÆÆÆ... - Fikk han såvidt påbegynt før jeg forstod at han var i ferd med å snakke seg fra en upgrade. Jeg stupte forover med et kvalt brøl. Jeg følte meg akkurat som dem som scorer en touch down på Amerikans film... Når det er 3 tideler igjen på klokka... Og avgjør kampen... Med en vakker jomfru på sidelinjen... Og en lillebror med en avorlig sykdom som bare kan kureres om akkurat dette laget vinner... Og en far som fikk ødelagt fotballkarrieren da han reddet 92.564 barn under vietnamkrigen da han brukte sitt eget fly som rambukk mot fienden... - He'll take it!!!! - fikk jeg brølt ut. Sekunder senere stod vi i rulletrappen opp til security med helt nye boarding pass i Club World - BA sin business class. Velferdsoffiseren, Fnate og kompisen, pustet lettet ut. man var bokstavelig talt blitt reddet av bjella. Den som sier "pling" når du scanner boarding passet. De skulle slippe økonomiklasse. Flight: BA65 Rute: London - Nairobi Sete: 20F Flytype: Boeing 747-400 Umiddelbar reaksjon: Hipp Hurra, kølletryner!! (som er NRK's offisielle oversettelse for yippi kayeee motherf*****s) Setene var til og med tett på optimale, med fri aisle access for begge. Det var ikke Upper Deck, men med tanke på at det var en op-up, så kan man ikke akkurat klage. Jeg var blid som ei lerke ihvertfall. Det store rommet på BA sin Boeing 747-400 ser slik ut. Merk taklampe, som er litt tøft. En stor praktisk detalj med disse setene er at de har skuff nede ved bena, der småfolk kan sitte. De tenker på alt hos BA. Ellers kan det virke som om det var Mixed Fleet som opererte denne flighten. Fikk aldri surret meg til å spørre, men de hadde de karakteristiske hattene. Jentene hadde også den like karakteristiske hårsveisen med alt håret laget til en kule bak i nakken. Driver de kursing på det eller? Det er ihvertfall veldig kult. Skikkelig PanAm-ish. etc etc også videre. Vi fikk også både menyer og mat. Masse mat. Vi valgte biff begge to. De var litt Afrikansk krydret, noe som sikkert er spesielt for rutene til Øst-Afrika. Det var ihvertfall skikkelig godt, og siden jeg ikke hadde tenkt på å skrive Trip Report tok jeg ikke bilder... Før jeg kom på at jeg kanskje skulle skrive Trip Report allikevel og tok dette helt essensielle bildet. Det viser hvordan en middeladrende (hjelp og trøste) herremann ter seg på en dagflight rett før han drar dyna langt over hodet og grynter. [digresjon] På dette tidspunktet var vi rett ved Benghazi. Et sted som får alle i Alabama og Alaska til å vri seg i intense konspirasjonsteorier. Her er materiale som "100percentfedup" og lignende intelektuelle politiske nettsider kan vri på i årevis. Det er nok hevet over en hver tvil at noen Amerikanere har en del svin på skogen her, men når det kommer nok måneskinn i teen så går det altså helt over styr. Til stor underholdning og glede for oss andre, så klart. [/digresjon] Flytiden var ca 8,5-9 timer og vi landet på rutetid ved Nairobi Jomo Kenyatta International Airport (NBO). Ankomsthallen på Nairobi Airport brant opp i fjor sommer, og man har selvfølgelig ikke bygget ny. Det kan se ut som om man holder på å kuke rundt med noe for det er stablet noen lecablokker i høyden her og der. Det står også at ditt og datt helt plutselig skal åpne, men etter noen dager i bygda tenker jeg at - vi får nå se. Uansett - som Nordmann kan man søke om Visa-on-arrival. Det koster USD50 og må betales i cash. Nå hadde medforumist @tommy777 fortalt på forhånd at - "dem e ikkje så nøye på det" - men jeg er jo slik en orntlig gutt og vil gjøre det rett. Man får et landingskort ombord på flyet som må fylles ut. Det var imidlertid ikke nok. Man må også fylle ut et stort visa-søknadsskjema. Jeg hadde funnet dette på nettet og lastet ned og fyllt ut for begge på forhånd. Derfor ble jeg smånærvøs når vi stod i immigrasjonskøen og alle andre hadde store grønne ark. Vårt var hvitt. Det ville ikke vært værre enn at vi måtte gått ut av køen, fyllt ut papir og stått på ny, men akkurat i Nairobi gikk ikke køen spesielt fort. Den gikk tvert imot spesielt sent. Til slutt ble det vår tur og vi gikk til hver vår passkontrollør. All frykt ble kastet til side. Papirene alle hadde fyllt sirlig ut gikk rett i søppelbøtta. Det eneste de brød seg om var de 50 dollarene i cash. Fungerende fikk stempel med det samme og ble sendt ut. Jeg måtte scanne alle fingrene og ta bilde. Mens vi holdt på med dette ble neste person vinket frem til desken der jeg stod. Hun måtte ta bilde, men slapp fingeravtrykk. Ingen av oss hadde noensinne vært i Kenya, så det var helt random. Man kan jo forstå at ting går bittelitt i knas av og til når alle ledd av samfunnet har et så fullstendig forakt og likegyldighet for alle former for system. I reject the system and make my own! Men vi kom oss altså igjennom. Fungerende hadde sjekket inn bag. Den kom også. Så gikk vi igjennom en form for tollkontroll og deretter var vi ute. Der stod det en fyr med Intercontinental skilt som ledet oss til en gammel Toyota som kjørte oss til hotellet. Transporten var booket ved å maile til hotellet. Jeg hadde ordnet alt sånt på forhånd. Prisen ble belastet hotellregningen og var USD30. Tips ble gitt direkte til sjåføren og de forventet normalt 100-200 Kenyanske shilling. Det var tid for lokalt brygg i lobbyen og refleksjon over hvor vi var. Ølet var godt og det føltes egentlig så eksotisk at jeg måtte sende en tekstmelding til samme @tommy777 som hadde anbefalt hotellet at "det er f@@n ikke buckingham palace det her". Det kunne i og for seg Tommy bekrefte, men "da skulle du sett Hilton" - også videre. Men det var fett på bo på Intercontinental. Jeg ville ikke vært den ene natten foruten. Jeg ville bare ikke hatt særlig flere enn en. Det var bra, men ikke så bra at jeg lot vesker stå med åpen glidelås inne på rommet, eller at jeg spiste alt fra buffeten, for å si det sånn. I morgen er det tid for rusling i byen, og til slutt fly propellfly fra lokalflyplassen - Nairobi Wilson. Skjer det uten komplikasjoner? Nei, selvfølgelige ikke. Det tross at Bongos Tryllereiser som organiserer.
Hehehe det var jo en gledelig overraskelse Ser for meg at Narobi nok ikke er den byen i verden med de beste hotellene nei. Ser fram mot resten med store og små Fnater!
I Nairobi kan jeg varmt anbefale Giraffe Manor, en usedvanlig hotell opplevelse med meget hyggelig vertskap.
Tusen takk for superhyggelige tilbakemeldinger. Setter i gang med runde 3 nå. Kan nok se ut til at det blir omtrent 5 avsnitt.
Nairobi… De fleste byer pleier liksom å ha noe som fenger. Men Nairobi hadde liksom ikke det. Det som imidlertid fenger er jo at man er på et sykt eksotisk sted. Jeg har aldri vært i "ekte Afrika" så hvert skritt jeg tok og hvert hjørne jeg rundet var en stor opplevelse. Hotell: Intercontinental Nairobi Rom: Standard værelse, rimeligste kategori booket på hotellets hjemmeside. Hotellet ja - Intercontinental Nairobi - var jo ikke akkurat fresht. Visstnok har de begynt å pusse opp litt hist og her, men jeg så veldig lite til det. Reisefølget, som ikke har vært på rufsete steder før syntes det at man må gå igjennom sikkerhetskontroll og bombesjekk for å slippe inn på hotellområdet var rimelig eksotisk også. Det syntes i og for seg jeg også første gangen jeg var borti dette. Man skal jo liksom føle seg trygg på grunn av dette, men jeg vet ikke jeg. Hadde man ikke behøvd det ville jeg nok følt meg enda hakket tryggere Hotellrommet hadde en skikkelig fjong TV… En stilig minibar… En helt kurrant seng (faktisk). Dette ser jo bedre ut på bilde enn i virkeligheten. Og så var det en ganske fin utsikt. På et vis var det litt som når man titter ut av vinduet på hoteller i Munchen. Du ser alltid busker og får ikke helt inntrykket av at du er i en by. Men når mørket hadde senket seg og lysene flommet følte man at man var i en by langt unna. Det var liksom alltid trommer og roping rundt om. Nede til høyre skimter du vaktene ved hotellporten og kan ane litt av sikkerhetsopplegget. Høye gjerder, bommer, doble porter også videre. Prisen vi hadde betalt inkluderte frokostbuffet. Buffeten var enorm, men jeg hadde ingen planer om å bli rar i magen, så jeg toastet brød og fikk kokken til å klore sammen men omelett med ost. En pussig greie der nede er forøvrig at eggene ikke har gul plomme. Snarere er den grå/rosa. Skikkelig pussig, og smaken av egg var også anderledes. Frokostsalen ligger inntil poolen. Uansett gikk ikke flyet vårt ut til safariparken før kl 16:15 så vi planla en liten rusletur rundt i byen. Vi spurte på hotellet og de veivet og pekte mot Kenyatta Avenue. - That should cover your every need. Lots of shops and everything. - sa en entusiastisk concierge. Det var en hektisk gate og virkelig verd å ha sett. En spesiell sak er at det ikke er lov å røyke utendørs i Nairobi. De har egne røykebur der røykerne må gå inn for å røyke. Jeg tok ikke så mye bilder i selve gata, da jeg er usikre på de lokale forholdene og folk som plutselig skal ha penger for bildet du tok etc. Men alt ser ca ut som dette. Det bare varierer hvor mye folk det er (hotellet er forøvrig det hvite bygget til høyre.) Det var et sabla liv og uhorvelig mye våpen. Selv store automatvåpen som AKM og AG3 var helt standard å rusle rundt med. Jeg kjøpte dagens avis av en fyr. Han hadde lagt noen blader og greier utover, og så satt han der i en campingstol med AG3'en i fanget. Det er hard core altså. Dææææven. Men avisa måtte jeg ha. Dagens nyheter her nede er jo ikke helt som hjemme, for å si det sånn. Men om du forventer det et shoppingmekka blir du svært skuffet altså. Det er noen falmede bøker og en og annen støvete skjorte å få kjøpt. Ikke rare greiene om jeg skal være ærlig. Vi valgte det eneste fornuftige - vi fant en skikkelige koselig uteservering i en bakgård og satte oss for å drikke øl. Her kunne jeg sittet lenge. Snart var det tid for å rusle tilbake til hotellet, sjekke ut og komme oss ut til Wilson Airport for flyturen til Mara-Ngerende. Med det splitter jeg post 3 i post 3 og post 3.1. Jeg sitter og skriver på en Macbook, men bytter til PC, som er mye kjekkere å skrive med… Stei tjund
