Det har blitt sagt på forumet at det til enhver tid bør være minst ett aktivt reisebrev i F. Her kommer omsider et bidrag fra meg også. Denne gangen går turen til Seoul. Med null fleks på reisetidspunkt må man nesten bare ta det man får, men jeg skulle i alle fall ikke bli en av de som selger CT-en sin fordi jeg ikke fikk brukt den selv. Dette blir min første tur i F, min første tur med Asiana og min første tur til Seoul. Reiseruten er som følger: TRD – OSL SK+ OSL – MUC SK+ MUC - ICN LH F ICN – FRA OZ C FRA - CPH SK+ CPH-TRD SK+ Jeg hadde i det lengste trodd og håper at Asiana skulle slippe to seter i F til returen. På alle andre dager enn reisedagen vår var det raust med tilgjengelighet på F-award og det var mange ledige seter, men Asiana vil tydeligvis heller fly med nesten tom F-kabin. Dette blir med andre ord ikke et reisebrev fråtsing i all verdens F-produkter, men en tur til Seoul hvor vi har gleden av å fly litt F. Når det er sagt blir det kanskje bare godt å kjenne på backpacker-følelsen når vi sitter i vanlig business class på vei hjem Når det er sagt er forventningene skyhøy til selve reisen. Jeg har kjent på reisefeber langt utover det normale i flere dager allerede og førte til at jeg allerede tidlig i går ettermiddag måtte ty til å drikke whiskey rett fra flaska for å holde nervene i sjakk. Ambisjonen er et live reisebrev, men klok av skade gis ingen garantier.
Håper dere får en fantastisk tur, gleder meg til å følge med fra hjemlige trakter. På høy tid at jeg snart får satt en F-tur ut i live selv.
Dette blir bra! Tipper at OZ C ikke er så aller verst, og vi har vel ikke sett trip report på OZ C før? God tur!
Glimrende! Dette vil nok også minne meg på at jeg må slutte med prokrastineringen rundt egen bestilling av CT-tur, det gjør seg ikke selv, gitt... God tur!
...Backpacker i C...... Høres ut som et veldig I-landsproblem Men ser frem til reiserapporten. Sitter selv og grubler på hvilken strategi som er best (og ikke minst hvor) for å få realisert en F-tur på CT til Asisa/Australasisa. Gluckliche Reise!
Beklager at jeg kom litt seint igang her. Det er mye arbeid å være på tur og det er mye arbeid å skrive reisebrev etter standardene som kreves og forventes på forumet. TRD-OSL Hardware: Boeing 737-800 Kabinklasse: SAS Plus Sete: 6D+6F Det finnes vel knapt en mindre begivenhetsrik flyrute enn TRD-OSL. Dette skal visstnok være verdens mest trafikkerte flyrute i forhold til folketall og har tradisjonelt sett vært den ruten som i alle fall har tatt meg halve veien til EBG. Ingen grunn til å dokumentere i detalj. Pushback på rutetid. Underveis serveres det en frokostkube med smør som er nesten like harde som seteryggene. Knytenevetesten er bestått under tvil. Vi lander på rutetid. Vel framme på OSL er det tid til en liten visitt i gullstua før ferden går videre. I tillegg til en superenkel frokost nr. 2 er vi enige om at det kan være lurt å få i gang systemene med litt Cava før det skal drikkes Champagne med begge hender bare noen timer senere. Klokka er jo dessuten nå passert åtte OSL-MUC Hardware: Boeing 737-700 Kabinklasse: SAS Plus Sete: 1D+1F Ikke så mye å si her heller. Dette er jo et produkt som de fleste kjenner godt fra før og som sikkert overanalysert i utallige reisebrev allerede. Nå som vi skal ut i Europa er det endelig musserende vin å få om bord. Denne holder kanskje et hakk bedre standard enn det som serveres i gull-loungen og en gradvis oppgradering mot standarden i FCL er nok ikke dumt. Knyttnevetesten består med glans på 1D og 1F. Måltidet på denne flighten består av laks i en salat bestående av kålrabi og hvetekorn. Ved siden av serveres det bolaget kaller en «muffins» med tomat og karve. Til dessert serveres tre biter med en svært god sjokolade. Jeg må si at jeg liker SAS sitt nye serveringskonsept på kortdistanse. Jeg vet ikke alle er enige med meg der, men om jeg skal pirke på noe, måtte det vær at bestikket er litt for kort. Ellers går flighten med til å oppdatere seg på det som skal være det fineste innen K-pop-sjangeren. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kanskje ikke er helt overbevist, men hva gjør man ikke for økt kulturforståelse. Lufthansa First Class Lounge MUC Det er blitt sagt mange ganger at det er på bakken Lufthansa sitt førsteklasseprodukt virkelig har sin styrke, så forventningene er skyhøye. Det gikk ikke hadde forberedt meg på var at det var flere å velge i på non-Schengen, så uten å vite om det er noen kvalitetsforskjeller mellom loungene går vi den som ligger nærmest gaten vår ved H21. Det oser nok av oss at det er vårt første besøk, men vi blir tatt godt imot og får fantastisk oppvartning fra vi kommer inn døra til vi går igjen. Jeg benytter anledning til å få flyttet oss fra 2G/2K til 2D/2G på neste flight. 2D er faktisk blokkert for personalet i loungen også, men noen telefonsamtaler senere kommer hun som tok imot oss da vi kom med nye og «skikkelige» First Class-boardingkort. Det skal visst være mulig å få kjøre Porsche på MUC også nå, men med knappe fire timer fra vi lander til neste avgang har vi egentlig bestemt oss på forhånd for å bruke hele bakkeoppholdet i FCL. Vi har tross alt helt innpå en del vin også. Det viser seg å være en riktig beslutning. Timene i loungen flyr. I perioder har vi hele loungen for oss selv og det er aldri trangt om plassen. Vi tester ut både Champagne, bobleløse viner og coktails fra drikkemenyen, og prøver mat både fra buffeten og a la carte. Så hyggelig har vi det at det plutselig nærmer seg tid for å gå til gaten og vi rekker kun en kjapp dusj før vi må gå til gaten. I farten husket jeg på at utvalget av Whiskey har fått mye skryt og mens jeg venter på at fruen gjør seg klar rekker jeg å styrte nedpå et glass. Jeg er ikke hverken noen kjenner eller feinschmekker når det kommer til Whiskey, så jeg gikk for den som så best/dyrest ut av de jeg fikk anbefalt, noe som visste seg å være et godt valg. Dette er definitivt et hakk opp fra den vanlige Senatorloungen. Litt i overkant av tre timer her var absolutt ikke for lenge og jeg hadde ikke hatt noe imot å være her litt lenger.
Er det fleire F lounger i Munchen Dette gjekk meg hus forbi når vi var på hoppsatur i September Noen som har plasseringen til disse ? Eventuelt en link ?
Det ligger en sentralt plassert midt i T2 og en midt i satellitt-terminalen. http://www.lufthansa.com/mediapool/pdf/73/media_1924047173.pdf
MUC-ICN Hardware: Airbus A340-600 Kabinklasse: First Class Sete: 2D/2G Boardingen starter i det vi ankommer gaten og siden ikke alle er like opptatt å boarde tidlig er vi om bord under et minutt senere. Jeg hadde egentlig håpet å få teste 747-8i på min første tur i F, men A340-600 er på ingen måte noen dårlig erstatning. Jeg synes dette er et utrolig sexy fly og det er nesten ti år siden sist jeg hadde gleden av å fly med denne flytypen. Airbus A340-600 - et jævla langt fly Vi blir vist til setene hvert vårt sete av et utrolig hyggelig og imøtekommende crew. Et kort øyeblikk senere har vi Champagne i glassene igjen og Helga (jeg husker ikke navnet på crewet, men la oss for enkelhets skyld kalle de Dieter og Helga) sier vi ikke må være beskjedne, men si fra hvis det er noe som helst de kunne gjøre for at vi skulle få en behagelig tur. Igjen skinner det nok gjennom at det ikke er hver dag vi er ute og flyr i første klasse, og jeg tror nok det bare gjorde crewet litt ekstra oppmerksomme. Alle de åtte setene i F-kabinen er besatt på denne flygningen. Foruten undertegnede med reisefølge er det et litt eldre par i de to setene foran oss som også ser ut til å være på fritidsreise. De fire vindussetene er besatt av relativt unge dresskledde menn som er ute på reise i embeds medfør. Et par av de er tydeligvis på fornavn med Dieter og Helga, og det er åpenbart ikke første gang de flyr Lufthansa F. Det deles ut amenity-kit, pysjamas, tøfler, meny og vinkart. Amenitykitet er fra Braun Büffel og inneholder blant annet tannkrem og tannbørste, ansiktskrem og lip balm fra La Prairie, sokker, maske, skopuss og skohorn. Jeg tok ikke bilder av menyen siden de ligger på nett, men kan leses her for den som er interessert. Champagnen flyter fritt, det er ikke tomt i glassene våre et øyeblikk og vi rekker å presse ned et par-tre glass før crewet får beskjed om å finne setene sine for take-off og glassene samles inn. Et lite kvarter etter at vi er i lufta er det Champagne å få igjen. Ikke lenge etterpå serveres det en amuse-bouche bestående av krydret kremost med en slags agurksalat(?). Litt for mektig til å kalles apetittvekker etter min mening, men god på smak var den og ned gikk den. - Herr Laupert, would you like caviar? Selvfølgelig vil jeg ha kaviar og den smakte fantastisk. Fruen var ikke så gira på kaviar og fikk i stedet servert en eller koreansk kruttønne av en forrett i stedet. Etter kaviaren ble forrettene fra menyen servert. Jeg trodde man skulle velge den eller de man ville ha fra menyen, men her slipper man å velge. Alle forrettene på menyen ble servert og de var gode alle sammen. Jeg fortsatte med Champagne og en Vigneto Santa Pia Montepulciano, mens fruen gikk for Rothenberg Riesling. Alt smaker fortreffelig. Jeg hadde valgt kyllingbryst til hovedrett, og selv om den var god var det ingenting spektakulært over den. Reisefølget gikk Zucchini wrapped Ground Beef som nok var et bedre valg. Vi var uansett tilnærmet stappmett når hovedretten kom og jeg klarte ikke å fullføre min. Det skulle jo tross alt være plass til dessert også. Til dessert hadde jeg egentlig tenkt å gå for litt av alt, men jeg er nå så mett at jeg ikke orker tanken på oster eller noe annet heftig. Valget faller på White Chocolate Tartlet som også smaker kjempegodt. Hvis bildene begynner å bli litt uklare er det nok fordi en hel dag med beinhard Champagnedrikking begynner å sette sine spor og vi finner ut at det er en god idé å få reid opp senga. Imens benytter vi anledningen til å bytte til pysjamasen, som for øvrig er svært behagelig. Dieter spør om han skal vekke oss til frokost, noe vi takker ja til. Som seng er setet veldig behagelig å ligge og jeg sover som en stein etter cirka fem minutter. Jeg våkner av at Dieter vekker meg drøyt halvannen time før landing. Jeg har sovet i nesten fem timer noe som er ganske utrolig siden jeg aldri sover godt på fly uansett. Det er tydeligvis sånn at kroppen min er laget for å fly første klasse. Det kjennes ut som det er 30 grader i kabinen når jeg våkner og jeg tømmer to flasker vann for å kompensere for væsketapet i løpet av natten. Jeg er egentlig ikke sulten, men jeg klarer å presse nedpå litt bacon og eggerøre til frokost likevel. Like før landing kommer Dieter og takker oss personlig for at vi valgte å fly med Lufthansa. Vi lander nærmere 25 minutter før rutetid, men etter en nesten historisk lang taksetur rekker klokken likevel å bli 09:35 før vi parkerer ved gaten. Ved broen blir vi møtt av en representant for Lufthansa som holder oppe en plakat med det som sannsynligvis er navnene på oss som reiste i F. Jeg får ikke med meg alt han sier på gebrokkent engelsk, men jeg hører han si noe om at han skal hjelpe oss å komme raskt ut av terminalen. Jeg håper og tror at han skal eskortere oss gjennom diplomatslusen i immigrasjon, men det viser seg dessverre at han bare skal følge oss til toget til terminalen hvor ankomsthallen ligger. Vi må andre ord stå i samme kø som alle andre, og det skal vise seg å ta litt tid. Konklusjon Det sies at Lufthansa ikke har det beste førsteklasseproduktet i luften, men som førstereis i F må jeg si at hvert sekund om bord fra vi boardet til vi gikk av flyet har vært nytelse. Setene hos Lufthansa byr kanskje ikke på like mye privatliv som en del konkurrerende produkter, men jeg kan ikke si at det plager meg nevneverdig. Om jeg skal pirke på noe må det være den ekstreme temperaturen i kabinen etter at de slokket lysene og at de ikke var noen form for prioritet i immigrasjon ved ankomst. Også internett da. Om det ikke er internett på flyet er for så vidt helt greit, men når de først har internett om bord synes jeg det er litt smålig av de å ta betalt ekstra for internett på flybilletter i prisklassen 60 000 til 100 000. Alt i alt, den beste flygningen jeg har hatt i mitt liv.
