Som regel det siste jeg har vært avgårde til; akkurat nå er det helgens tur til Barcelona, som jeg returnerte fra i natt - etter at SAS-flighten hadde blitt snaut to timer forsinket grunnet tekniske problemer før avgang fra Oslo.
Har faktisk aldri vært på det spanske fastland før, men det ga definitivt mersmak. Det var god tilgang på bonusbilletter da jeg bestilte for noen uker siden, og turen foregikk i Plus, ettersom SAS Mastercard Premium spanderte de siste 20K poeng som billetten krevde. Ikke at det gjorde så store forskjellen, men noe var det jo; Fast Track, det fungerte bra i Oslo, men i Barcelona var den et salig kaos grunnet en spesiell form for spansk køkultur. Det skal sies at flyplassen var smokk full i Barcelona i går, mulig at ferien startet. Jeg hadde med noen honning-glass som dessuten måtte sjekkes for eksplosiver, noe som gjorde at en dame man ikke hadde lyst til å diskutere med, kommanderte meg opp i giv-akt et kvarters tid, mens jeg ventet på at noen skulle gidde å sjekke "russeren" for sprengstoff. Honningen ble klarert, etterhvert, men jeg må innrømme jeg kastet noen lange blikk på plastboksen med verdisaker som tuslet rundt for seg selv, mens jeg sto på oppstilling.
Men; avgang. Flyet nedover tok av, og landet presis. I vanlig SAS-stil var det veldig trivelig fremst i kabinen, godt voksne og veldig joviale damer og herrer viste stor omsorg og rundhåndethet. Men Ringi var det ingen som hadde sett, vi ble enige om at det må være en slags spøkelses-saft som bare eksisterer på papiret. Vel fremme var det to ting som var fremtrendende - og jeg var selvsagt forberedt på begge. Det ene var varmen; 32 grader, som fikk meg til å svette som en tysker, noe jeg ikke kan huske at var noe problem sist jeg var i varme strøk, så det må ha vært ganske fuktig, også. Dernest var det at det var enkelt å komme seg inn til byen; grønn buss fra T1 til T2, gå noen hundre meter, tog, så bane. Godt under timen inn til La Rambla, hvor Hotel Gaudí ventet.
View attachment 22150
Bildet - som er tatt fra hotellets takterrasse - viser nabobygget, Palace Guell, et kjent turistmål og et must for folk som er fasinert av arkitekten Gaudis spesielle kombinasjon av Jugend og nygotikk (som meg, jeg er ganske overbevist om at hvis det finnes et Paradis, så har Gaudi tegnet det).
Hotellet var et fullstendig ok trestjerners, med en fabelaktig beliggenhet femti meter unna Rambla'en og to hundre meter unna banen. Rent, hyggelig og akseptabelt prismessig, jeg betalte ca. 1200,- kr. natta for et lite rom med bra bad, men madrassen var ikke av de mest komfortable, for hard for en gammal skrott. Men det er uansett en smakssak. Jeg tror forresten at jeg ville fått rommet billigere, pluss inkludert frokosten, om jeg hadde bestilt det direkte fra hjemmesiden. Jeg brukte hotels.com, og fikk godskrevet noen netter på vei til gratisovernatting, men er ikke sikker på at det egentlig var god butikk.
Middagen spiste jeg på ett sted, hver dag. Rett og slett fordi jeg ikke har særlig lyst eller energi til å lete opp de beste spisestedene når jeg er ute å reiser alene, slik at det er lett å komme tilbake, når man først har funnet ett som duger. Det jeg fant (ved hjelp av Tripadvisor), lå 50 meter unna døra på hotellet, var rimelig, hyggelig og hadde temmelig god mat. Og et obligatorisk skramleorkester som var innom og bråkte litt, uten altfor mye talent. #
sydenfølelse.
Jeg bestilte to ting dagen før jeg dro; det ene var Barcelona-card, som jeg egentlig kunne spart meg, og heller kjøpt et tredagers reisepass (kjøp det på flyplassen, det dekker toget inn til byen), samt en tur til Torres-vingården og klosteret på Montserrat. Begge deler var flotte opplevelser, tror jeg betalte drøyt 700,- for turen, som foregikk i en meget luksuriøs og komfortabel buss.
Søndag var Gaudi-dag, med besøk på de obligatoriske plassene. Ettersom det var første søndag i måneden, så var det gratis inngang, noe som var merkbart på køen; den tok en time. Men var verd det.
To innholdsrike og fine dager, men varme! Mandag var reisedag; jeg er dysfunksjonell på hjemreisedager, så jeg valgte å ta det med ro, etablerte revir i skyggen på takterrassen med en god bok og nok av vann. Der hørte jeg på bylydene og koste meg i opphøyd ensomhet frem til det var på tide å pakke sammen og sette kursen mot flyplassen. Den var et lite mareritt, men jeg tror ikke at det er så ille bestandig - det ER ikke bra, når selv en burger på McDonalds blir uoppnåelig pga kø). Harde plastseter, og naturligvis ingen lounge. Dertil nesten to timer ekstra venting på flyet. Men de praktiserte prioritert ombordstigning, signe dem... Det klare de ikke på OSL. Der var det røkla og hver mann for seg.
Vel ombord på flyet hadde igjen SAS satt inn de aller hyggeligste og godt innkjørte flyvertene, som ikke visste hvor godt de skulle gjøre for oss i Plus (de ante nok at det ikke var så mye annet vi fikk ). Medfølende og samtykkende smatting når jeg beklaget meg over de idiotiske klokke-eskene som maten skulle fiskes opp av (men; laksesalaten som lå oppi esken, smakte guddommelig, når jeg til slutt fikk tak i den).
Som en bonus, så ble undertegnede og to medreisende velvillig dynket i hvitvin av en lettere animert ung mann på rekka foran. Et helt glass, raust fordelt over legger og fang, etter en slags utilsiktet backhand. Det la egentlig ingen demper på stemningen for noen av oss, tror alle var enige om at det hadde vært en fin (fly)tur.
Kort oppsummering; for den som ikke har vært i Barcelona (om det er noen igjen); dra dit! Jeg tar nok turen tilbake, kanskje for å besøke flere vingårder.
View attachment 22164
View attachment 22166
View attachment 22167
Og ja, vi fikk smake. En hvit og en rød. Ingen stor vinsmaking, men artig å få kjenne litt på varene. Klosterbesøket skulle også inneholde testing av munkebørst, men en microliter søtt kliss tilsatt "lokale urter" - skjenket opp av ei usedvanlig sur og drittlei dame som så et helt annet sted enn på kundene - var ingen stor høydare, som sådan. Mitt råd til andre som måtte være innom her; ta en titt på kirken og den svarte madonnaen, og sett deretter kursen til klosterets malerisamling. Det er noe av det flotteste jeg har dumpet borti; blant annet kunne vi se den ene av Spanias to Caravaggio'er der, i tillegg til mange andre godbiter;
https://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Jerome_in_Meditation_(Caravaggio)
For meg var det en åpenbaring særlig å se alle de flotte verkene fra andre halvdel av 1800-tallet, og se hvordan de korresponderte med mye av det våre egne kunstnere produserte på den tiden. Salongene i Europa bød på inspirasjon for mange.
Vis alt...