Forord: Jeg har muligens vært blant nettets argeste kritikere av SAS´sitt Plus-konsept (WrapClass2E) på shorthaul. Et drøyt år etter lanseringen, hadde jeg fremdeles til gode å fly SAS Plus (ekskl. longhaul). Jeg følte dermed at jeg var i ferd med å miste min legitime rett til å kritisere konseptet, all den tid jeg aldri hadde prøvd produktet selv. Dette var imidlertid i ferd med å endre seg. I desember 2013 ble alt stolthet lagt til side, riktignok godt hjulpet av en solid porsjon poengdop fra EuroBonus (triple poeng til ATH i Plus; 1x grunnpoeng, 2 x ekstrapoeng = 30.000 brukspoeng), samt den da bekreftede - men lite informative - nyheten om det nye Diamond-nivået. Det kostet meg drøyd 1950 kroner å legge alle prinsipper til side, men utgiften ble loggført som et forskningsprosjekt - og slapp følgelig unna kritiske spørsmål da budsjettet for 2014 enstemmig ble vedtatt av meg selv. Vinter skulle imidlertid bli til sen vår før det var tid for avreise, og i mellomtiden hadde jeg klødd meg mang en gang i hodet over at SAS tillater full refusjon for en billett som kostet omtrent det samme som OSL-BGO-OSL i SAS Go. Ræv revenue management etter mitt syn, men fin forsikring for meg i tilfelle uforutsette hendelser. SK4637 OSL-ATH 2A Det store dagen var kommet. Jeg hadde fremdeles muligheten til å ombestemme meg - faktisk helt frem til avreise - men som selvutnevnt forsker var jeg fast bestemt på å fullføre prosjektet jeg hadde påtatt meg drøye seks måneder i forveien. Jeg var på plass på OSL en times tid før avreise. Boardingkort var skrevet ut - alltid greit når man skal på MR - men ellers var det «business av usual» både i Fast Track og lounge Røsket meg et noe lesestoff på veien. Boarding var klassisk norsk; alle klumper seg tett sammen foran skranken og prøver å gå ombord samtidig. Gatepersonellet gjorde ingen nevneverdige forsøk på å skille Plus og status fra resten av den illeluktende, fæle røkla i Go. Sete 2A ble inntatt. Her er et bilde som gir et dagsaktuelt inntrykk av beinplassen ombord i SAS Plus, samt hårveksten på nedre del av lårene mine. . Yes! Åpent midtsete og det nærmet seg "boarding completed". Forventningen steg innvendig. Minst syv timer i luften. Takk og pris for at det var lørdag. Den eneste ukedagen der det faktisk er innhold i dagspressens papirutgivelser. NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI! I ren frustrasjon vendte jeg blikket ut av vinduet. Det skal sies at det kun var to ledige seter på hele flyet (begge i Plus). Vi kom oss etter hvert opp i cruise, og skuffelsen over at 2B ble besatt roet seg da kabinbesetningen kom til syne. Ettersom dette var en av de mindre viktige "Pre-16:00"-avgangene, var det samme menyvalg for Go som Plus. Jeg gikk for denne grisesalaten. Hehe, karma is a bi**h! Sånn går det når du setter deg i "mitt" midtsete - da vanker det wrap. Litt synd at hun ikke satt på andre siden av midtgangen, fordi det ville gitt næring til mitt navn på SAS Plus (WrapClass2E). (Hun tok tre tygg av wrap-en. Til orientering). Måltidet mitt smakte imidlertid ganske greit. Det mettet overraskende bra også, så absolutt noe jeg kunne betalt for i Go ved en senere anledning. Negativt var det derimot at drikkeserveringen tok en evighet. Jeg var bortimot ferdigspist før drikkevognen dukket opp. Gin og tonic. Mine venner i nøden. Jeg ble ikke uoppfordret tilbudt påfyll av drikke en eneste gang i løpet av turen. Det måtte plinges hver gang, noe jeg strengt tatt synes er stusselig på en 3,5 timers flytur. Turen ellers forløp uten hendelser. Det var fri fly av toalettrékere gjennom hele flyvningen, men køtendensene meldte seg først mot slutten. Det ble ikke gitt noen form for henstilling at køen godt kunne starte fra det neste usynlige Plus-skiltet og bakover. Vi landet noe før tidtabell i Aten, og ble begunstiget med terminalparkering. Det sparte meg for mye tid mht. returflighten. Oppsummert: En Plus-flygning som leverte som både fryktet og forventet. Midtsetet ble okkupert, men maten smakte bra. Og den mettet. Treg drikkeserving og manglende påfyll trekker ned. Jeg var tidlig av flyet, gikk rett frem til jeg kom til en trapp som sa ´Transfer´- og det var det. Rakk et loungebesøk og noen telefoner før det var tid for boarding igjen. Loungen så slik ut: SK4638 ATH-OSL 2F Da det var tid for boarding, måtte vi gjennom en ny sikkerhetskontroll (håndterte gatene 13-15). Det var en del kø, men de hadde en sånn fiffig ´Fast Lane´ som merget inn rett foran alle som stod og ventet. Den ble naturligvis benyttet. Boarding ble annonsert etter seterad og status, og det virket faktisk som om damene i gaten håndhevet dette. Det var i alle fall flere som ble bedt om å vente. Slikt kan man like. Undertegnede ruslet om bord som en av de siste. Jeg ble gjenkjent umiddelbart av kabinbesetningen, som rett og slett virket litt forskrekket over å se meg igjen (vi var flere på MR på denne turen). Standardfrasen «jeg koste oss så mye nedover at jeg fikk lyst å bli med opp igjen», virket ikke helt å berolige forskrekkelsen, men det ble ikke noe mer prat om det. I hvert fall ikke for mitt vedkommende. Til returflighten hadde jeg oppriktig store forhåpningen om åpent midtsete, ja, faktisk en hel 3-rader for meg selv. Det skulle imidlertid vise seg å ende med mageplask og 0/2 med åpent midtsete på denne turen. I motsetning til OSL-ATH, var det denne gang i tillegg en ganske røslig kar, så her ble det trangt om plassen. Nedtur? Ja. For 1950 kroner? Ja. Grunn til å klage? Nei. Vi kom oss avgårde på rute, og i det hjulene forlot rullebanen, kunne jeg konstaterte at SAS hadde klart å snu flyet og komme seg i luften igjen før Norwegian - som allerede stod på bakken da vi landet fra OSL. Nå kjenner jeg ikke rutetiden til DY, men uansett godt og effektvt jobbet det av SAS - på to helt fulle avganger. Til denne avgangen var forventningene skrudd opp et ekstra lite hakk. Dette var en av de myteomspunnede «After 4 PM»-avgangene, som i følge ryktene er det nærmeste man kommer Business Class på shorthaul med SAS (treretters måltid, Orrefors-glass, ja, og holdt på å skrive osv., men det er vel egentlig bare det som er forskjellen). Maten kom raskt på bordet. Vidunderboksen. Forundringspakken. Hva skjuler seg under lokket? Ikke varmmat i alle fall, for boksen var steinkald. Innholdet var likevel av god gammel Busin..., ehm, Economy Extra-klasse. Et kaldt måltid med kylling og poteter, akkompagnert av en gresk fetasalat og en karamellpudding(?) til dessert. Både salt- og pepperposen måtte tømmes for å få litt smak på hovedretten, mens salaten klarte seg meget godt på egenhånd. Desserten hadde dog gått rett i glemmeboken om det ikke var for at rapporten ble utferdiget umiddelbart etter måltidet var fortært. Alt i alt var måltidet et ørlite knepp opp fra svinefilletsalaten på tur nedover, men mest fordi at man fikk tre retter på en gang. Smaksmessig foretrakk jeg svinefillet fremfor kylling. Til tross for at vi nå satt sammenskvist tre mannfolk på 2DEF - og det faktum at Nicolas var byttet ut med Bernard - gledet jeg meg litt til å bestille musserende i Orreforsglass. Håpet var at jeg gjennom litt nostalgi skulle kunne gjenskape magien fra kveldsflyvninger i SAS Business Class. Slik skulle det ikke gå. Medpassasjeren min i 2D, også på MR, ba om en flaske rødvin og vann. Da han fikk et plastglass til rødvinen, ba han spesifikt om å få vin i et glass. Kabinbesetningen virket imidlertid helt satt ut av forespørselsen og trodde først at de to plastglassene hadde kilt seg fast, og det var først på tredjegangs forespørsel at hun skjønte hva vedkommende mente. Det så dog ikke ut til å hjelp stort, fordi han måtte nyte rødvinen sin i resirkulert plassglass fremfor Orrefors. Et klassisk eksempel på SAS´manglende evne til å implementere og levere et produkt slik det blir lovet. Helt klassisk! Det betød jo også at undertegnede måtte drikke musserende fra plastglass. Dermed var all nostalgi blåst bort, og stemningen minnet mer om en nattflygning jeg hadde til CFU for et års tid siden med DY. Forskjellen var bare at jeg da hadde en hel treseter for meg selv - ved nødutgang - samt at det var WiFi ombord. Innflyvning OSL. Oppsummert: Ettersom det var VM-tid da flyturen ble gjennomført, bruker jeg litt VM-referanser. Man må ha marginene med seg for å vinne, og SAS Plus er i aller høyeste grad avhengig av disse. For meg inneholdt denne turen en del finspill, men når de store sjansene skulle settes og kampen vinnes, endte det med stang-ut. SAS vant ikke mesterskapet.
Til diskusjon: Små (og nesten gratis) grep som kan bedre totalopplevelsen mye: Uoppfordret påfyll av drikke 1-2 ganger på en 3,5 timers flyvning Legg en flaske vann i setelommen på alle lengre flyvninger Man MÅ klare å levere som lovet i markedsføringen Toalettkøen foran starter der Go begynner Gjøre nødutgangseter forbeholdt SAS Plus Varm klut Jeg ser at det ikke er mulig å levere et Business Class-produkt når man tar 1950 kroner for billetten. Med introduksjonen av SAS Plus har SAS, i mine øyne, gått fra den ene ytterkanten til den andre. De har slaktet komforten om bord, samtidig som de underpriser fleksibilitet noe alldeles grusomt. De 2-3 laveste bookingklassene i Plus burde hatt klare restriksjoner mht. refusjon. Slik som det er nå, kan man bestille en evighet i forveien, for så å vente på at: a) prisene faller b) en konkurrent kommer med et mer attraktivt tilbud i skikkelig Business Class, eller c) avbestille og booke en mye billigere billett i Go og sette seg ved nødutgangen (og heller kjøpe mat og drikke fra det samme utvalget som Plus har). Og dette gjøres. Jeg kjenner flere som aktivt benytter disse mulighetene. Absurd. Mine forslag basert på denne - og kun denne - turen: De som kun ønsker fleksibilitet + bakketjenester (Fast Track, Lounge), kan fint klare seg med en fleksibel Go-billett. De har visstnok selv uttalt at de ikke trenger kvalitet om bord, så da kan de like godt sitte i Go. De som ønsker komfort om bord, men ikke fleksiblitet bør kunne få åpent midtsete og et bedre serveringsprodukt om bord. I mine øyne bør det være mulig å levere tett opptil det nå avviklede Business Class-nivået med nåvrende bemanning om bord. En OSL-ATH-OSL bør da fint kunne selges for 2500-3000 kroner (stappfull av restriksjoner). De som ønsker alt, kan fint betale galimatiasprisene på 5-6000 kroner hver vei.
Jeg kjenner ikke til at selskaper forbeholder nødutgaang til Business Class, men servicekonseptet i Business er jo også mer omfattende enn SAS Plus. Hos SAS kommer stort sett all mat og drikke fra den samme trallen, så det forenkler den delen betydelig. Det går egentlig bare på om du skal betale eller ikke betale. Viktigere er det at Business Class har blokkert midtsete, mens SAS Plus har det ikke. Komforten vil derfor være betydelig bedre om man sitter ved nødutgangen. Jeg synes uansett det er en ide verdt å tygge på. Det koster kanskje noen IT-timer å implementere det i systemet, men utover det er i mine øyne et flott ekstratilbud til Plus-passasjerer. Swiss tilbyr i hvert fall vann i setelommen på alle intraeuropeiske Business Class-turer (som jeg har flydd - og det er en del).
På alle mine flighter i business med Swiss i Europa har jeg uoppfordret fått utdelt vannflaske og en stor våtserviett.
Bra skrevet. Jeg er enig i mange av de punktene du lister opp. Mener fortsatt at små justeringer kunne ha gjort Plus til et bedre produkt, slik som at fremre toalett forbeholdes plus og at man kommer ut og serverer mer enn en gang. Særlig I tillegg er det småirriterende at de ikke gir det de sier de skal gi, slik som for eksempel glassglass. Kan skyte inn at samme crew også hadde OSL-ATH-OSL dagen etter, og at det da ble servert med glassglass både opp og ned.
Du treffer vel ganske greit med den jevne SAS Plus flight her. Noe bra, noe dårlig. Fornøyd med konseptet på papiret, 200% poeng og en stort sett veldig overkommelig pris gjør det bra for min del.
