Inkaens fotspor - en tur til Peru

Etter fjorårets tur til Argentina, såvidt Brasil, og Chile konkluderte både fruen og jeg med at Sør-Amerika er et sub-kontinent vi trives i. Et ønske om å få litt avbrekk fra kulden i Norge hver januar/februar som vi har hatt som vane de siste årene, samt et ønske om å se Machu Picchu, ble fort et lite søk på flybilletter til Peru.
KLM hadde heldigvis sluppet litt og turen ble bestilt. Tok kontakt med min venn Jack i Tipica Reizen, som ordet forrige tur og spurte om han kunne lage et opplegg for oss, med fokus på Machu Picchu. Da jeg fortalte at vi kun skulle være i Peru 9 netter mente han at vi var gale. Men samme det. Han kjenner våre preferanser og vet at vi trives med et program med litt fart, men også et viss nivå av komfort.
Første forslag hadde en reise fra Cusco til Lima på samme dag som vi skulle reise Lima-Amsterdam... litt for mye risiko etter min smak og ba om å få flyttet det en dag. Hvorfor dette var et helt riktig valg finner dere ut litt senere i denne tråden.
Jack ordnet med et program som omfattet alt av transfer, aktiviteter, guider, hotell og innenriks fly. Det meste var privat (fordi vi ikke er veldig glad i gruppe opplegg), LATAM ble premium economy og hotellrom stort sett superior eller suite "fordi jeg vet dere liker det" skrev Jack. Prisen var meget overkommelig, så forslaget ble bekreftet og noen slanter overført.

Det ble å leve litt ut av kofferten, for vi var innom Lima, Arequipa, Cusco, samt flere småsteder på veien til eller fra aktiviteter. Lengste opphold på hvert sted var to netter, men ofte kun en natt.

Men, la oss starte der reisen startet... i Trondheim. Siden avgangen var kl 0615 og bom + parkering koster omtrent det samme som taxi begge veier, ble taxi beordret. Opp grytidlig, men det er greit, for det er ren avslapping hele veien til Lima og det tar en stund.

Ikke noe tull med innsjekk denne gangen, for nå har jeg alle mine fornavn i SAS profilen, hurra!

Sikkerhetssjekken var ferdig på null og niks og da startet ventingen på ombordstigning. Lastet ned 9 Star Wars filmer på ipad'en, bare i tilfelle.

Boarding med gruppe 1 og ved vinduet mitt...


Dagens meny:


Meget OK frokostboks.


Enda bedre soloppgang

 

Litt under to timer etter avgang landet vi på et kjent sted, men selvfølgelig på den beryktede Polderbaan, som ligger noe som 6km unna terminalen. Så det ble "flytaxi" i 10-15 minutter før vi ankom hvilestedet for flyet. Bussen sto klar, noe som er veldig OK faktisk, for da havner man i hovedområdet og slipper å gå en kilometer mellom flyene.
Det var massiv kø ved passkontroll, men det var ganske god fart på køen. Flyplassansatte kauket "de som har avgang [klokkeslett] kan komme hit" (og gå forbi køen). Før var det et skjerm med flygninger som kunne "snike" i køen, men dette opplegget funker muligens bedre fordi de sjekker faktisk ombordstigningskortet før man blir sluppet til den kortere køen.
De ropte opp flygning som bare var 10 minutter før vår, så veldig mye tid på loungen var det ikke fare for...
Passkontroll var smidig og vi rakk en liten tur i loungen. Ikke-Schengen området av Schiphol ga meg gode barndomsminner fra turen med mine foreldre. Denne delen av flyplassen ser jeg relativt sjeldent og Schengen-delen er egentlig ganske kjedelig i forhold.

I loungen plukket jeg bare en banan, gikk ut igjen og satt kurs til gaten. Det ble ombordstigning nesten umiddelbart.

Kjent syn...


Dagens fugl:


Hjemmet mitt de neste 12,5 timer.


Pre takeoff Champagne er et tegn på at turen virkelig er i gang!


Menyen ser OK ut.

 

Det er wifi ombord, men om du vil ha noe mer enn tekstmeldinger via whatsapp, messenger osv, så koster det litt. Jeg valgte gratisvarianten, for planen er å oppleve turen heller enn å ha nesen i en liten skjerm.





Jeg liker måten de presenterer sikkerhetsinstruksene med malte fliser i en slags stop-motion.


Utsikten er bra ved avgang.


Snack, ostekuber, og sjampispåfyll var på plass ganske umiddelbart etter at setebeltlyset slukket.


Ikke meget lenge etterpå startet serveringen. Forrett var en god suppe.



Til hovedrett hadde jeg valgt bulgogikylling, men den var lesset med paprika som dessverre er ett av mine mange allergier (ja, jeg sa A ordet), så jeg spurte om de hadde noe uten verken paprika eller fisk/skalldyr. Joda, vegetarretten, men siden jeg hadde forhåndsbestilt (ved avgang kom de og noterte førstevalget) kylling kunne de ta 20 minutter å varme opp retten. Null stress, har ingen annen plass å være enn i setet mitt.
Siden det skulle ta tid, tok jeg anledningen å gå på do. Når jeg kom tilbake sto maten klar... Flyverten kom til meg og kunne opplyse om at en ble glad for å få mulighet til å servert kylling, for det var førstevalget men tomt, så jeg fikk alternativet, vegetar.
Presentasjonen minner litt om noe som har vært spist før og har kommet i retur... men smaken var veldig bra!


Desserten så bedre ut, og smakte også bra.


En "dør" på flysetet... det har jeg aldri opplevd før. Det gir en irrasjonell følelse av privatliv, mens alle som går forbi bare kan se rett ned.

 

Se der ja hilsen fra The Club på Lima en vesentlig finere lounge en det SAS kan stille opp med.

 

The Club er bra! Betjent bar og greier.
Bare pass på å si at drink nr 2 er til partneren med en gang... for det fikk jeg spørsmål om "er begge drinker til deg selv?" (den ene var faktisk til fruen). Anbefaler alle 3 signaturdrinker.

 

Jeg jobber meg gjennom las cervezas artesanales

 

Det ble servert en snack litt ut i flygningen. Første gang jeg har fått servert pommes frites (i Nederland finnes det en "strid" om hvorvidt dette kalles "friet" eller "patat". Om du noen gang har lyst å dra i gang en diskusjon om friterte poteter i Nederland så bør du kalle det patat i sør og finne ut hva som skjer ). Zaanse majones derimot, der er det ingen som gidder diskusjonen for den er gull!

Is kom etterpå også, herlig, for det var varmt ombord. Gikk faktisk bort og spurte om de hadde tenkt å koke oss levende... flyvertinnen så på et termometer og sa "oj". En drøy halvtime senere var det levelig igjen.


Litt annen snacks fant jeg også...



Hus nummer 1 og 2 i boks, hurra!


Litt mere mat...



Flyturen er snart ferdig og byen og havne skimtes.


Transfer ventet på oss mens vi venter på koffertenen. Det er noe spesielt med å bli møtt med et skilt med navnet sitt på.

I tillegg til skiltet ble det sendt whatsapp med bilde hvor han var plassert. Meget kjekt.



Solen gikk ned på vei til hotellet.

 

Solen gikk ned på vei til hotellet... eller rettere sagt, et hotell...
Tierra Viva Miraflores har visstnok to steder, Larco, der vi ble levert, og Centro, som ligger et par kvartaler lenger unna.
Resepsjonisten styret med bookingen men fant oss ikke i systemet. Han ringte til det andre hotellet og joda, der skulle vi bo. Ifølge portøren var det et bedre hotell (og han fikk et stygt blikk av resepsjonisten da han sa det). Portøren sa han kunne gå med oss, slik at vi slapp å finne frem selv. Han tok koffertene og satt i gang, ga oss litt tips om hvor vi burde dra for litt mat og drikke mens vi gikk og bare få minutter senere ankom vi det riktige hotellet.
Det som hadde skjedd er at Jack hadde bestilt Larco, som han pleier, men hadde fått svar på e-post at et opphold på Centro var bekreftet. En liten detalj som ikke hadde blitt fanget opp, men det ordnet seg.

Etter å ha funnet rommet var det på tide med en liten forfriskning, som ledet til en ny badge på untappd. Hvordan de teller land/territories har jeg aldri skjønt meg på, tipper de teller stater i USA seperat blant annet, for jeg har ikke vært i så mange land, enda.




Frokosten tok vi utendørs i solen, som var en fin start på dagen.



Etter frokosten ble vi hentet av en guide og sjåfør og dette er på en måte startskuddet for alt vi skal oppleve de neste dagene. Vi startet på Huaca Pucllana, som godt kunne ha vært en inspirasjon for LEGO, bare at dette er lagd av tørket leire.





På toppen av steinene kan du ofte se tydelige fingermerker eller fotavtrykk.



På anlegget finnes det også noe som ligner marsvinoppdrett.


Restauranten på meseumsområdet er visstnok veldig bra, men den var ikke åpen da vi var der.

Marsvinoppdrett og restaurant blir nok en liten rød tråd i dette reisebrevet.

 

Enig stilig med varme sprøe fries om bord. Stinka frityr en periode men det kan en leve med ….

og majonesen funka

 

Etter å ha sett på gamle stein, tok vi turen inn til et nyere sted.



Gikk forbi et sjokolademuseum, og fant ut at vi ville ta en tur innom.
Fikk både lære om prosessen og smake på litt forskjellig.

Det ble med litt sjokolade fra "souvernirsjappa" og har i konkludert med at Peruansk sjokolade gjerne er et hakk opp fra Belgisk sjokolade.

Park, palmetrær, blå himmel og litt kolonistil er aldri feil å se.


Etter turen skulle vi kjørt til hotellet, men vi valgte å bli satt av i nærheten av stedet der sykkelturen skulle starte et par timer senere. Brukte tiden på lunsj og litt pisco sour.

Første stoppested på sykkelturen var en park der det bor mange katter. Om du liker en så er det bare å ta med hjem ifølge guiden.


Vi syklet videre mot kysten og stoppet ved "love park", som er inspirert av Park Güell i Barcelona.


Deretter fortsatte turen til Barranco. Det var fint der, men glemte å ta bilder.

 

Trigo er min favoritt fra Cusquena.

 

Enig!

 

På tide å fortsette ferden.

Etter en god frokost ble vi hentet og kjørt til flyplassen for en flytur til Arequipa. Vi fløy LATAM premium economy. En liten vannflaske ble utdelt før avgang og da vi kom på marshøyde ble det servert litt snacks og drikke.
Ved ankomst sto det en sjåfør med navneskilt og ventet på oss. Herlig når ting er smidig!

 

Samme dag ble vi hentet ved hotellet for en guidet tur i og nær byen.
Fikk forklart masse om hvordan Spanske prester prøvde å innføre Katolsk tro, fikk endret litt men ikke for mye av livssynes til de infødte. Siden prestene hadde skjønt at de nok aldri skulle dra tilbake til Spania igjen og ville få et "litt vanskeligere liv" uten å tilpasse seg selv og sin tro, ble det tillatt å avbilde ikke-bibelske fortellinger både utenpå og inni kirker. Dette er noe som var helt nytt fra meg.
Jesus er også stort sett fraværende på korset, men en stige pleier å være med.





Torg i kolonial stil.




Litt utenfor byen stoppet vi på noen utkikkspunkt, det var litt små-tåkete, så utsikten var ikke all verden og noen av de største vulkaner var ikke å se på horisonten. Ett utsiktspunkt var ved en sti der noen bodde, som bør og hør har frittgående masvin. De funker muligens også som en slags alarmsystem, for de begynte å pipe i kor, som igjen vekket hundene som begynte å bjeffe.

 

Neste sted vi skulle besøke er Colca valley, ikke lenge etter at vi forlot Arequipa kom vi til et sted som minnet litt om Mordor.



På vei stoppet vi flere steder og kunne se varianter av llamas, alpacas, vicuñas og guanacos både nært og fjernt.
En ting jeg ikke liker med Peru er at det er søppel stort sett overalt der du ser. Ifølge en guide er det i hovedsak pga mangel på opplæring/utdanning og da gjør man bare som alle andre.






Fikk smakt på "Inca te", som inneholder blant annet kokablad. Smakte som en grønn te, bare med litt flere smaker.




Høyeste punkt på turen var 4910 moh, med et toalett på omtrentlig samme høyde. Måtte selvfølgelig teste fasilitetene, og har nå slått rekorden min rekord for toalettbesøk i høyden på bakken. Som ved mange andre steder manglet det både papir, vann og såpe. Alltid greit å ha meg seg litt håndsprit.





Selv om vi var ganske langt oppe, kunne man se noen topper i det fjerne. På utkikkspunktet står det skilt som viser høyde og navn på de omkringliggende fjell.

 

Papas nativas Det mest fargerike potetgullet jeg har spist noen gang