Reisemål i August, med korte flyvninger. Ikke for mye varme. Litt å se og gjøre, og ledige billetter. Da ble det tilbake til Irland, på en litt annen tur denne gangen. SAS direkte med reisefølge 2 og det moderlige opphav. Selv fant jeg en + reise som sikret gullkortet, mens de to andre fikk fly minus. Da skulle diverse SAS voucher være brukt opp. Men en rebooking sørget for at det stadig er en som må brukes opp. SAS fly på formiddagen. Og med en heller stresset holdning til å være tidlig ute på deler av reisefølget ble det henting 06 før parkering på P6 og innsjekk gikk raskt og smidig. Rullestoltransport på OSL og DUB fungerte. Så det ble frokost alt for tidlig i gullstua og litt avslapping før vi kunne finne en CRJ 900 med bakke boarding og litt vel brat trapp for en som går med staver. Reisfølget var på separate PNR, og flybytte betød at de satt bak hverandre. Det ordnet seg. Først ombord, og litt trangt å få frem og tilbake med rad en og 15, men det gikk greit. Strålende crew ombord som virket Svensk/Spansk. På DUB var det henting ved flyet og med tanke på den veldig lange langen til gaten SAS bruker så var vi framme før bagasjen, med bil inn også rullestol rett igjennom.
De to andre tok tralle og koffert ansvar mens jeg fant den lengste køen på flyplassen hos Europe car. Heldigvis kom det en ansatt og fulgte oss bak til hovedkontoret i parkeringshuset over veien. Uansett. Uka på ferie var planlagt ut fra turnus, ikke med tanke på bank hollidays i Irland. Bilen var bestilt med viatrumf hos et lokalt Irsk firma, men handling var altså Europe. De ville som vanlig selge meg noe dyrere en det som var bestilt, en billig Hyundai. Familiebiler var det tydeligvis lite av, for det ble solgt inn Diverse BMW M3 type biler som ikke passet behovet denne gangen. Så kom de to andre humpende. De fikk et stor smil og Irsk vennlighet og det ble en liten Audi Q3 som stod rundt hjørnet og ikke på remote parking som planlagt. Til samme pris. Pratsomme Irer er bra. Da lar de seg også sjarmere av gamle damer med behov for høyt innsteg i bil.
Ettermiddagen ble brukt til en rask sprint over motorvei og grønne enger opp til Sky Road nord for Galway på vestkysten. Vi fikk litt regn litt sol, vind og en sen lunch på pub før vi fant hotellet på kvelden.
Vi brukte 2 dager i Galway. Universitetsbyen på vestkysten. Med et artig uteliv og vind og turister. Biltur nedover, innover og tilbake med titting på diverse klipper og stein og annet som naturen skaper. Modern ble plassert i golfbil og kjørt på Moher klippene og tok stavene fatt for å se glatte svalberg ellers. Også ble de stopp i små kystbyer som Kinwarra o Ballywaughan. Fint her altså.
The Galmotn Hotel og Spa ble valg fordi det hadde parkering heis og en god pris på halvnye rom. Et totalt uinspirert nytt bygg som ikke var nytt. Med fine bad, tynne dører og vegger og gode senger. 5 Euro på Uber løste den dårlige plaseringen og fikk gamla fram til både mat og en deilig eplejuice ( cider) og irks musikk. Hjem ville hun gå i regn og blåst.
Vi besøkte Hazel mountain sjokoladefabrikk. Og fikk mest dyr, men veldig god sjokolade, med lokal tang.
Så ble det et par dager i Clonakilty på sørkysten. Vi besøke destilleriet der, og fikk prøvesmake Whisky. Undertegnede prøvesmakte for flere, siden alle i følget ikke drikke Whiskey og var lykkelig for at det kort hjem til O´donovans hotell. Det var stilig. Levde på gammel grandour. Og var skikkelig koseli også. Clonakilty er vel en gammel industri/bygde landsby som er blitt solid gentrifisert. Økologiske ullgenser butikker og spisesteder i hovedgaten og turister med penger over alt. Dette var akkurat det vi så etter. Vi fant gamle steiner Dromberg Steinsirkel. Strender og små byer utenfor. fint fint fint.
Får lyst på tur til Irland selv.. Har vært på jobbtur til Galway en gang, men ser jeg må komme meg litt ut av byene.
Så skulle vi vært rett østover til Wexford. Det skar seg litt for her var det en uke med folkefest. Og ikke et eneste hotell å finne noe sted. Vi bodde i Waterford. En litt større og skikkelig trist by, med et åpenbart rus problem og et slitent sentrum. Løsningen ble bilturer til riktig by og landsbyene rundt. Igjen, fint vakkert koselig, sommer stemning selv om temperaturen ikke var badevennlig for andre en barn og hunder. Vi bodde på Granville. Litt stiligere og mer grandiost en O Donovans, men ikke så sjarmerende. Kanskje litt borgelig for meg. Jeg følte meg da også ung i fokost salen. Og ble servert stekt flyndre til frokost. Wexford derimot er verdt en tur. De må gjøre noe med strand/vann promenaden sin, men ellers en sjarmerende liten by.
