Advarsel: Denne rapporten ble litt mer omfattende enn først tenkt. For de som ikke er interessert i en lang innledning, men som likevel har lyst til å lese om selve turen, vil jeg anbefale å hoppe over denne første delen. Først en stor takk til Thomas som gjorde meg oppmerksom på de superbillige billettene til Air Berlin som gjorde det mulig å tenke tanken på en helgetur til Jakarta Og når tanken først var tenkt, ble det vanskelig å få den ut av hodet. Men egentlig kan man vel ikke gjøre noe sånt - og dermed forsøkte jeg (litt halvhjertet) å bli kvitt ideen. Hjemmefronten ble også konfrontert med planen, og den ble møtt med bejaende jubel Under en forutsetning - jeg måtte reise alene... er det mulig? Lottomillionærer kan misunne meg herfra til månen. Hmm.. tenke, tenke.. kan jeg virkelig gjøre noe slikt? Tenke, tenke, gruble, .. er det virkelig greit at jeg gjør det? Hmm.. gruble litt til.. panikk! Kanskje AB har oppdaget feilprisingen, og fjernet muligheten? Taste, taste... vente i spenning på at nettsiden med prisene lastes - hurra! - fortsatt billetter i biz til 6500 t/r Jakarta via Berlin og Abu Dhabi. Full flex. Hmm.. skal-skal-ikke... sommerfugler og trekkfugler i magen... nei, pokker heller - på tide å innrømme at det har rabla fullstendig for meg. Jeg bestiller tur! Flere bekreftet i ettertid at jeg fortjente en diagnose for denne beslutningen, men jeg sa at jeg har flere likesinnede på Bonusfeber som mener at dette er helt normal adferd. Og så startet den gode venteperioden. De to siste to ukene før avreise sov jeg knapt om nettene, reisefeberen herjet i kroppen og hjernen produserte drømmer som vekslet mellom ekstatiske kulinariske opplevelser i businesskabinen og på lounger, og den sugende tomhetsfølelsen som oppstår når grove bommerter materialiseres - som når man eksempelvis kommer for sent til flyet. Men alt i alt var det ingen tvil om at livsgleden steg merkbart. Og endelig kom dagen. Jeg var tidlig ute på OSL en fredag ettermiddag for virkelig å få fullt utbytte av loungen til One World. Men så viste det seg at siden jeg ikke hadde printet ut boardingkortet på forhånd, måtte jeg vente til innsjekk åpnet to timer før avgang. Ja, ja.. to timer i ventehallen foran sikkerhetskontrollen går jo nokså fort når man gleder seg. Etter å ha fått boardingkortet spurter jeg bort til Fnat Track, men avvises bryskt: Air Berlin betaler ikke for denne tjenesten. Ja, ja.. går bra det. Jeg får sjansen til å glede meg ennå litt lenger til å komme på loungen. På plass i innsjekkskranken på loungen får jeg beskjed om at turen til Berlin kun er med Eco-billett, så jeg kan nok dessverre ikke komme inn. "Men, men.." stotrer jeg.. "jeg har jo biz-billett t/r Jakarta?" Papirer granskes, men - nei, dessverre. Til Berlin er det kun Ecobillett. Damen er hyggelig og grei, og spør om jeg kanskje har gull- eller sølvkort - og hipp-hurra, jeg har jo akkurat fått sølvkort fra Qatar etter den famøse turen til Bali. Jeg blir varm og glad, og finner fram lommeboka for stolt å kunne vise henne sølvkortet mitt. Men hvor er det? Romstering med skjelvende hender hjelper ingenting. Det er ikke der. Jeg har lagt det igjen hjemme (ved siden av pc'en, samtidig som jeg likevel klarte å glemme å registrere turen for å få bonuspoeng). Et stort hull i gulvet åpner seg, og jeg blir slukt av et bunnløst mørke. Det suser i ørene. Alt er tapt. Men engler finnes. Damen bak skranken må ha sett og forstått min fortvilelse, hun smiler og sier jeg bare kan gå inn. Jeg blir stum, men forsøker å stotre fram et slags "tusen takk" før jeg tumler inn til herlighetene.
Åhåhåhåhåhåh, dette gleder jeg meg til! Men egentlig skulle du vel ikke sluppet inn med QR Silver uansett, dragen må ha blandet med BA Silver? Edit: Også kjemperart at du fikk Eco til Berlin på en sammenhengende billett?
Og så var det klart for første etappe Oslo - Berlin. En enfoldig sjel som meg tenkte at siden jeg tross alt hadde biz-billett, var det sikkert tipp-topp traktering fra første stund, og jeg merket at det kriblet i hele kroppen. Etter 30 minutters forsinkelse var vi i lufta, og trillevognen kom straks til rad 2. Jeg spurte om litt sprudlevann, men fikk klar beskjed om at det ikke var inkludert på denne turen. Ettersom noe av den forrykte ideen med reisen var å utelukkende nyte Hollywood-treatment, endte jeg opp med denne serveringen Nam, nam.. veldig god chips Men veldig klar for noe mer snart. Og mer presserende - det er kun en time fra landing i Berlin til avgang Abu Dhabi.. etter 30 minutteers forsinkelse fra Gardermoen - vil det gå bra? Ender jeg opp med ett døgn i Berlin? I så tilfelle vil jeg jo ikke ankomme Jakarta før etter at jeg skal reise hjem igjen. Hva vil det i så tilfelle bety? Gruble, gruble.. Og vi lander 30 minutter senere enn oppsatt - det er jo vanskelig å benytte ytterfilen på en så kort tur - og Fraulein opplyser Gatenr for Abi Dhabi og en rekke andre destinasjoner før ankomst. Jeg sprinter ut av flyet (kun håndbagasje), og oppdager at jeg må ut av terminalen og løpe en kort sprintetappe før jeg kommer til en ny bygning (ny terminal? Gudene vet..) der jeg straks finner gaten.. O lykke! Boarding har ikke engang startet Passkontroll og "guten abend", sikkerhetskontroll, veldig varmt og stinn brakke! Flere hundre mennesker på 30 kvadratmeter (ok, kanskje det var 300 kvadratmeter, men det var virkelig slik at T-banen i rushtiden føles romslig i forhold til dette). Heldigvis egen dør og utgang med boarding for biz, så vi lykkelig utvalgte fikk etterhvert samlet oss foran denne. Tyskere er jo høflige og omtenksomme, så selv om det var trangt var det ingen knuffing eller sure minner. Bare vennlig hjelpsomhet. Men så viste det seg at biz likevel skulle bruke samme utgang som de andre passasjerene, så da måtte hele gjengen åle seg tilbake til den andre delen av det overfylte lokalet. Siden jeg stod nesten bakerst, hadde jeg superflaks, og kom raskt på flyet. Og nå startet herlighetene. Jeg hadde nesten ikke kommet på plass før det ble pushet champis
Jeg tror jeg fikk Hollywood treatment rett og slett fordi hun bak skranken tenkte "drit-og-dra", denne fyren har hatt nok uflaks i dag.. mulig jeg tar feil, men hun virket genuint hyggelig Ja, jeg synes også det var rart at det ikke var noen ekstra forpleining ombord, men det er vel en følge av at AB ikke har business på shorthaul i Europa, slik AndersB skriver (jeg var ikke klar over denne sammenhengen, men slik er det å være førstereisegutt )
Knotte, knotte, knotte... hvordan virker egentlig denne greia? Veldig bra at det er så lang flytur, både fordi det er hele hensikten med turen, og fordi jeg liker å se en film eller fem - og med en slik fancy fjernkontroll tar det litt tid å navigere rundt i skjermbildet for å finne ut av hvordan teknologien virker. Men tross alt er det for flaut å spørre Fraulain eller Mr Purser om hjelp til å sette på en film, så jeg bestemmer meg heller for å fomle i fred og ro til det hele virker. Siden jeg er redd for å dumme meg ut, tenkte jeg at det kunne være lurt å ta på seg en pen skjorte og ellers forsøke å oppføre seg noenlunde skikkelig når jeg først skulle reise på businessklasse. Imidlertid er jeg ikke noen stor fan av slips, spesielt ikke ombord på fly. Likevel tror jeg at jeg foretrekker skikkelig skotøy fremfor slips... Etter ivrig granskning av menyen kommer forretten - en virkelig helt fantastisk smakfull kyllingrullade med frisk salat, og mer champis Til hovedrett valgte jeg biffmedaljonger - tysk sikringskost av god kvalitet, og ikke minst var det en solid porsjon (og kjøttet var gjennomstekt, slik at ingen behøvde å være engstelige for skumle bakterier eller ebola). Rødvin ble også servert, opptil flere ganger. Og så var det tid for tysk Apfelkuchen - og hva passer bedre enn litt champis som følge til den retten? Litt kaffe er også godt... den Baileysen med is kom uten at jeg spurte om den - faktisk har jeg fortalt alle mine venner at jeg bestilte en Laphroaig single malt (selvsagt uten is), men en misforståelse førte til at jeg endte opp med disse greiene her, og jeg klager jo selvsagt ikke på slike småfeil ... Etter alt dette var det igjen tid for å fomle med fjernkontrollen. Fikk veldig lyst til å se en god og spennende film. Full av entusiasme og pågangsmot etter all den gode maten er jeg klar for ivrig tommeltottaktivitet helt til det lykkes å få i gang en svært spennende og, skal det vise seg, en rørende film: Maleficent. Men før jeg visste ordet av det var det pute, pledd og natta fra Fraulain.
Abu Dhabi - en kul flyplass Og straks bar det avsted til et etterlengtet loungeopphold på fire timer på Etihads businesslounge. Jeg hadde sett for meg at dette kunne bli et av høydepunktene på turen, og heldigvis hadde jeg ikke lest noen negative omtaler på forhånd, så jeg slapp å være engstelig for mulige skuffelser. Men la det være sagt med en gang: Dette var storveies! En svært stor lounge med flere adskilte områder med kald og varm mat. Og en L-formet bar på 15+10 meter der man kunne få både kaffe og champis Og et restaurantområde der man kunne gumle i seg det man måtte ønske
Loungen har også et eget spa-anlegg som betjenes av Six Senses. Som seg hør og bør er det adskilte avdelinger for menn og konkubiner, og etter 15 minutters intens hodeknaing med en påfølgende dusj i eget privat luksuriøst bad, er jeg klar for en forfriskning. Hva passer bedre enn et glass champis i rolige omgivelser? Men observante kelnere skjønner før jeg vet det selv at det er noe som mangler: Et lite ostefat overbringes helt uoppfordret! O lykke. Og snart er det klart for neste etappe: Etihad fra Abu Dhabi til Jakarta.
Jeg visste ingenting om Etihad i utgangspunktet. Men starten var veldig bra. Champis før avgang, og utdeling av toalettmappe. Til forskjell fra Air Berlin var det sokker istedet for tøfler, men ellers var innholdet det samme. Tøfler er jo skikkelig bra, men på den annen side var champisen og de andre drikkevarene bedre på Etihad. Maten var av høy kvalitet - den beste så langt i min nokså begrensede biz-karriere Jeg startet med sjampignonsuppe, og det var et godt valg. Jeg hadde lyst til å spørre om en ekstra porsjon, men det tar seg vel ikke ut? Så skjedde det noe uventet. Jeg hadde bestilt lam på arabisk vis, men fikk beskjed om at det dessverre ikke var flere porsjoner igjen (til tross for at jeg var nokså tidlig ute med å bestille). Er det en vanlig erfaring for dere som reiser ofte i biz? For meg var det ikke noe stort problem - kyllingretten var også fristende Og så kom det både ost og dessert Etter alt dette var det godt å krype under Etihads pusete koseteppe og sette på en film. Ikke lenge etterpå kommer min hyggelige flyvert og spør om han kan få overraske meg med Etihads signaturdrink. Jeg vil jo nødig framstå som vrang og vanskelig, så jeg takker ja med et fornøyd smil. Det viser seg å være en eller annen appelsinjuicevariant med champis - det blir aldri feil. Og med varme mandler og nøtter blir det helt fantastisk. Legg til en god film, det nevnte puseteppet og et par puter, så er det natta før jeg rekker å spise halvparten av nøttene. Men midt på natta våkner jeg og er litt småsulten - hmmm.. neppe som følge av sparsommelig inntak av kalorier. Uansett ordnes situasjonen straks og med en gang ved servering av en varm sandwich og litt champis. Utrolig hvor enkelt de fleste problemer lar seg løse på denne måten
Bra rapport, savner bilder av interiør...... Gjerne litt skarpere bilder også, kanskje uten blitz....men uansett - flott rapport
Etter nesten 12 timer på Sheraton Bandera 10 minutter fra flyplassen i Jakarta er det på tide å reise hjem igjen. Det var deilig å slappe av et par timer ved svømmebassenget, men "a man got to do what a man has to do" (eller noe i den duren - tror det var en replikk fra en indianer&cowboy- film jeg så som liten gutt på Snorre kino i Drammen (1974?) - husk at det var en annen tid, før vi ble opplyste og tolerante - det var slik vi ble oppdratt på den tiden, ikke rart vi savner Vibeke Sæther fra barne-TV). Innsjekk på business går smertefritt Og loungen på Jakarta flyplass er absolutt bra, men det serveres kun øl og sprit i tillegg til alkoholfrie varianter. Maten er smakfull og variert, men jeg vil likevel anbefale room-service og plyndring av minibaren fremfor å tilbringe mange timer her. Problemet er at hvis du bor i Jakarta sentrum (som jeg unngikk), kan det visstnok ta opptil fire timer å komme seg til flyplassen, selv om det bare er to-tre mil unna.
Krise... setet på vei hjem fra Jakarta til Abu Dhabi er ødelagt - stoppingen i setet mangler den vanlige "prinsessen på erten" - beskyttelsen, og jeg merker jernspilene i skinka Bekymringsmelding oversendes min dedikerte flyvertinne, og hun lover å komme tilbake til meg etter take-off. Imidlertid er det visstnok ingen ledige seter på biz av samme type som jeg har - kun "love-seats" i midtgang. Etter take-off skjer det ingenting, og jeg påkaller purser og påpeker problemet på nytt. Hoderystende beklager han situasjonen, men foreslår at jeg kan få en ekstra pute som løsning på problemet. Ekstragavant som jeg allerede har blitt, drister jeg meg til å si at jeg hadde gledet meg til et privat sete ved vinduet, men purseren beklager nok en gang at det ikke finnes noen slike ledige seter. Imidlertid kan jeg få bytte til et ledig "love-seat" i midtgangen med en vilt fremmed person ved siden av meg. Jeg tar til tårene, og etter en kort tenkepause dukker det mirakuløst opp et ledig vindussete på første rad (som merkelig nok er rad 5) Og her får jeg i tillegg til de tidligere eksklusivitetene et eget salongbord Og denne gangen er det ingen begrensninger i menyvalgene - jeg får velge først
Og denne gangen er alle førstevalgene tilgjengelige .. er det noe med trakteringen på første del av venstre rad? Flyvertinnen er iallefall den mest oppmerksomme hittil, og hun spøker med at det alltid er litt ekstra turbulens når hun skal servere champis til meg Rekegreier lamme-nam og dessert
God damn... Dette hadde jeg gledet meg til. Hopper jo på samme reisen (dog iblandet noen dager jobb), til neste søndag. Du skriver dritbra, det er en fryd og lese. Det der med at det plutselig var "utsolgt for biff" skyldes nok at en nedi bakken hadde status og booket det samme. Har skjedd meg flere ganger, men jeg har vært han dusten nedi bakken. Hotellgreiene skremmer meg litt. 4 timer, sier du???? Det er jo helt sinnsykt. Har i utgangspunktet booket på Four Seasons nedi byen. Hm... Hvordan var det Sheraton hotellet ditt? Var det bra? Type, greit å komme seg til/fra og god mat? Jeg skal ha et frokostmøte på hotellet morgenen etter ankomst.
Fremdeles en kjempegod rapport! Angrer skikkelig på at jeg ikke bare bestilte meg en slik tur helt uten mål og mening, jeg var svært nær.... Neste gang.
Takk, takk Hadde opprinnelig booket Four Seasons jeg også, men ble skremt av rapporter på Trip Advisor om forferdelig trafikk. Men midt på natta skal det ifølge Tracy på FS ikke være nevneverdig trafikkaos. Sheraton var bra - amerikansk på alle måter, og det er jo trygt og fint. Imponerende hageanlegg i atriet mellom de ulike hotellfløyene, og lett labyrintisk slik at man gjerne får litt ekstra trim før man finner rommet/lobbyen/frokostserveringen. Frokosten var nok også bra, men da jeg tomlet inn i 10-tiden tror jeg det var mer eller mindre slutt, og siden det heller ikke ble servert champis var ikke motivasjonen helt på topp, så jeg pirket bare i meg et rundstykke. Men bassengområdet var bra - og utsikten til en liten innsjø (og motorveien på den andre siden) var fin. (Jeg vinklet bildet slik at motorveien ble borte - selv om det såvidt kan skimtes to biler i høyre bildekant.) Det var faktisk sol og fint vær, selv om bildet gir inntrykk av noe annet. Tror ikke dette er hotellets kokk som er ute for å skaffe råvarer til dagens lunsj, men siden jeg uansett skulle tilbake på flyplassloungen etter bare to-tre timer ved bassenget, fikk jeg aldri avkreftet eller bekreftet dette - ei heller sjekket jeg hotellets restaurantfasiliteter. Veldig grei (og gratis) shuttleservice til/fra flyplassen. Avgang hver halvtime, og turen tar ca. 10 minutter (+ 5 minutter i kø for å komme fram til terminalen). Hotellet virket forøvrig nærmest tomt for folk, og i nærområdet utenfor var det faktisk ingenting. Men det fungerte utmerket for meg - jeg skulle jo faktisk ingenting Om knappe to uker reiser jeg ned igjen, men siden jeg da skal være i Jakarta i hele to døgn tar jeg nok sjansen på noe mer urban innkvartering - kanskje Four Seasons? Selv om det ser litt slitt ut - mener å ha lest at de snart skal stenge noen uker for å pusse opp, men etter å ha lest rapporter fra Fnate har jeg skikkelig lyst til å prøve likevel. I Jakarta er prisen til og med svært overkommelig - rundt tusenlappen Merker allerede at reisefeberen kommer krypende - god følelse
