Ja, man er vel ikke eldre enn at det nevnte tallet fortsatt er morsomt. Det er T-1 og avreise er fra ABJ i morgen kveld. Dette blir den nest siste *A-bonusturen (gitt at ikke ET finner på noe tull for reisen min i mars), og på listen står 2 (noen vil sikkert mene 3) nye, 1 nytt flyselskap, et par nye kabiner, blant annet to troner, hos selskap jeg har flydd før og 1 nytt underverk. Destinasjonen, eller snupunktet på reisen forblir en rebus, og noen av dere klarer kanskje å løse den; Den lyder som følger; For engangs skyld skal jeg prøve å oppdatere løpende. Fortsettelse følger.
Reiseruten, er på sedvanligvis ikke raskeste vei, ei heller med færrest mulige flighter. Da jeg booket reisen var målet først og fremst å få til en flight med EVA og deres 787-9/10 med den nye kabinen. Med det i mente var jo Asia en selvfølge, så da var spørsmålet hvor i Asia man skulle dra. Jeg er av typen som liker de rarer, ubesøkte og uppdagede stedene på kloden. Først hadde jeg funnet en fin rute til Yangon, Myanmar, men etter å ha lest på UD sine sider, og deres fraråding om å reise dit, slo jeg det fra meg. Det neste var Dhaka, Bangladesh, men her var flyet videre fra BKK 5 minutter på feil side av MCT. Til Katmandu, Nepal ble det dårlig klaff med fly inn og fly ut, så også dette utgikk. Det som stod igjen, som ei heller ble helt optimalt var Kuala Lumpur. Jeg har ikke vært der før, så jeg ga det en sjanse. Neste delmål på reisen var å få til et langt stopp i Beijing for å besøke muren og eventuelt Beijing by om tiden strekker til. Både heldigvis og dessverre har ET veldig god tilgjengelighet på rutene som ikke er typiske turistruter og det var ledig med dem fra PEK-ADD-ABJ. I tillegg klaffet det bra med TG fra KUL-BKK-PEK. Med *A-bookingen i boks til 65,000 poeng + CT var neste steg å finne ut hva man tar seg til i Kuala Lumpur. Etter litt trykking på kartet seg jeg at Air Asia flyr KUL-BWN to ganger daglig. Litt frem og tilbake angående hvor lenge det var et poeng å være i Bandar Seri Begawan, Brunei landet (no pun intended) på at 24 timer holder, for så å ha halvannet døgn i KL før hjemreisen starter. Totalt ser reiseruten slik ut: (Biz med mindre annet er spesifisert) ABJ-BRU | SN | A333 | Tronesete valgt ved hjelp av SEN-status BRU-VIE | OS | A320 | Rad 1 valgt ved hjelp av SEN-status VIE-BKK | BR | 781 | Ekte vindussete og forhåndsbestilt mat BKK-KUL | TG | 789 | KUL-BWN | AK BWN-KUL | AK KUL-BKK | TG | 789 BKK-PEK | TG | A333 | Tronesete PEK-ADD | ET | Ingen vet ADD-ABJ | ET | Ingen vet
Avgang fra ABj tidlig kveld er ganske greit. Det er generelt lite folk og ting går så fort det kan gå her nede. Elfenbenskysten er i kategorien land der man må vise reisedokumenter til alt for mange mennesker, alt for mange ganger, blant annet for å kunne komme seg i køen til innsjekk. Da har man allerede vist pass og billett for å komme inn på flyplassens avgangsdel. De stusset veldig på at jeg skulle til Kuala Lumpur og ikke hadde visum, og de var skeptiske til min forklaring om at man ikke trenger det med norsk pass. Etter noe frem og tilbake fikk de sjekket at det jeg sa stemte og jeg fikk sjekket inn. Det ble et besøk på loungen, som i motsetning til mye annet her i landet ikke er laaangt bak standarden man finner en del andre steder. Loungen har for øvrig fått en liten makeover med et eget avlukke til La Premiere-passasjerer. Med avgangstid 20:10 velger SN å sette boardingtiden til 18:40, hvilket er 10 minutter før planlagt ankomst for flyet som kommer inn fra Brussel. I motsetning til forrige flight med SN på samme rute var det denne gangen SNs nyeste kabin man skulle få boltre seg i. Med 1A og tronesete lå det til rette for en fin flight. Er det noen som kjenner igjen disse to flyselskapene? Crew kom rundt med PDD i tre varianter, en mocktail, champagne og appelsinjuice. I tillegg serverte de litt ventesnacks i form av en nøttemiks som var veldig god. I setet ventet en pute, et pledd og amenitykit. Det noteres at det verken er madrass eller dyne, men setet er myk og man kan i tillegg justere på hardheten for å øke komforten. Menyen viste to valg av forrett, tre valg for hovedrett, samt ost og dessert. Det imponerende ombord er drikkemenyen, og først og fremst ølutvalget. Men man kan også merke seg at de feks har fire forskjellige typer gin ombord. Før matserveringen kom de rundt med frokostskjema for å kunne forberede frokost til de som måtte ønske det før landing. Jevnt over var maten helt middelmådig. Forretten som var curry humus var god, hovedretten som var fisk, poteter og hvit saus minnet mest om en norsk mandagsmiddag og var under par. Ost spiser jeg sjelden, og desserten var en klassisk terningkast fire. Crewet denne kvelden var av det mindre blide slaget, men erfaringsmessig er stressnivået noe høyere på korte nattflighter og dermed servicen noe dårligere. IFE har et noe schizofrent utvalg, mye ymse, og headsetet er ikke blant de beste. Sengen derimot er veldig bra. Plassen er god, både for overkropp og bein. Man kan ligge godt på rygg og på både høyre og venstreside om man ønsker. Setet har også godt med lagrings- og bordplass. Godt å se at Norge kan bidra med noe (Jordan-tannpirker). Crewet vekket meg da vi startet innflygingen startet og hadde da kommet med frokosten i samme slengen. Enkel frokost med en croissant, et rundstykke, syltetøy, brie og litt frukt. Da frokosten var ryddet bort kom de rundt med den sedvanlige konfektesken som en takk for turen. Alt i alt en helt ok flight. Man kan sove godt, og man går ikke glipp av noe ved å legge seg til å sove med en gang. For min egendel blir det ikke noe stort savn å ‘miste’ SN så lenge man får inn AF for samme formål. Det som skal nevnes er at SN priser biz til ABJ ganske rimelig til tider og det er ikke uhørt å finne t/r til under 20k.
Fremme i Brussel var det nesten fem timer på bakken, og med en kort natt søvn ble det å sjekke sovefasilitetene på loftet. De har 5(?) såkalte nap rooms. På skolten utenfor dørene står det at disse er inspirert av deres business-produkt, hvilket er dårlig reklame. I realiteten er det et tomt rom med en madrass eller mer en tykk matte som man kan bruke i gymsalen, og en pute som man får ombord på fly. Ingen dyne, ingen laken. Det er stjernehimmeltak som kan skrus av, god plass til bagasje og strøm- og lademuligheter. Rommene er ikke spesielt godt isolerte og man hører det meste som skjer utenfor. Anbefaler øreplugger for dårlige sovehjerter. Det ble likevel noen timer på øyet. Asiatiske toaletter har de fått seg også. Loungen er godt dekket i tidligere reisebrev og det ble jobbing fremfor mat denne gangen. Slenger likevel med noen bilder fra frokostbuffet. De skal ha det at de er gode på bakevarer. Spaserturen til gate 45 er kort og med et forsinket fly inn ble boarding utsatt noe. Det var forholdsvis god disiplin led boardinggruppene og SEN-statusen tok meg nest først ombord. I 1C ventet ingenting annet enn et ledig midtsete, hvilket er tilstrekkelig for min del. Det var ingen fra crew som hilset eller anerkjente SEN-status verken på denne eller forrige flyvning. I luften fikk vi servert frokost. Denne bestod av omelett med ost og grønnsaker, brød og en skål youghurt med noe kompott. Omeletten var helt fantastisk god og definitivt den beste flyfrokosten jeg har hatt. De kom rundt med sjokolade etter at maten var fortært. Ellers var det så minnerikt som en BRU-VIE kan være. Jeg har ikke mindre forventninger til OS sin catering til vinterferiens tur til BKK etter denne opplevelsen.
På bakken i Wien står nye seks timer på menyen. Det ble for det meste jobbing i loungen nå også, så jeg bruker bildene fra da jeg va her i august i forbindelse med en reise fra VIE til EVN. For de med riktig billett og status har man en helt egen innsjekkingenes på flyplassen, på samme linje som på BKK. Det var folketomt da jeg var her, men jeg ser for meg at det ikke er veldig mye kø her til vanlig. Det er også en påfølgende fast track. Loungen ligger rett til venstre etter sikkerhetskontrollen, før taxfree’en. Som med LH-loungene er det en SEN-del og en biz-del, jeg var kun i SEN-delen. Den har litt kantinepreg og den er ikke blant de største. Det er likevel godt utvalg av diverse sittegrupper. Maten både da og nå var veldig bra. De har to typer varmmat som serveres av betjeningen. Det er også salatbar og brød m/pålegg. Drikkeutvalget er rikelig, både med og uten alkohol. Det er ikke den mest spennende loungen, men mer en god nok. Det er også tilsvarende SEN- og Biz-lounge på non-Schengen. Her er kantinefaktoren mye høyere og fargene er litt corny. Jeg anbefaler alle å benytte seg av Schengen-loungene så fremt det er plass. Det skal være dusj begge plasser, men jeg har kun sjekket ut fasilitetene på Schengen-siden. Merker meg at man også har tilgang til OS-loungene om man flyr med Korean. Et godt alternativ for de som finner billetter med dem. Det gikk veldig radig gjennom passkontrollen. Ferden til D-gates var noe utradisjonell. Om det er midlertidig eller ikke vet jeg ikke, men det var gjennom bakdører, trapper og ganger som gjør at det fremstår som en midlertidig vei. Det er i tillegg en lounge på D-gates, men den stengte 16:30. Jeg var ved gate i god tid før boarding for å være først ombord. Flyet hadde stått ved gate siden 08:00 i dag tidlig. Ready for boarding og hele rullestollaget bak meg gjorde at jeg fikk kabinen for meg selv et lite minutt. Førsteinntrykket er veldig bra og jeg ser virkelig frem til turen. På forhånd booket jeg hummer til middag på EVAs nettsider. I tillegg til det som står i flight-menyen hadde de også noen retter som kun var tilgjengelig på nett. Bra tilbud. Jeg ble geleidet til setet og flyvertinnen la klar beddingen i setet med en gang. Menyer, amenitykit, pute, pledd, slippers, headset og en flaske vann lå klar ved boarding. Like etter kom de for å servere PDD, men ingen champagne å få her, kun musserende vin. Hun kom også med pysjamas da jeg hadde fått kommet på plass.
Oh my! EVA er helt fantastisk. Topp, topp klasse på alt som skjer ombord. Også en halvtime med gratis internett som gjør at man klarer å oppdatere reisebrev. Vellfylt amenitykit fra Armani. Meget godt headset fra Thunder. En drikkemeny med rikelig utvalg. Nydelig servering med vanvittig god mat. Misunner allerede de av dere som har bookinger i kalenderen med EVA. Gled dere! For meg personlig, som liker sjømat, var dagens meny innertier. Amuse Bouche med røkt laks med dollaren og lakserogn, samt et spyd med feta og vannmelon. Forrett bestående av kamskjell med gulrot- og ingefærpuré. Før hovedretten kom en kyllingsuppe med hvitløksbrød. De lurte også inn en salat. Tilhovedrett hadde jeg bestilt hummer med risotto som tilbehør. Denne kom også med en paprikasaus (?) og sitron. Sitter nå med dessert bestående av frukt, ostekake og ostefat. Det blir også iskrem når de første tre er unnagjort. Meget gode mocktails og cocktails, og ikke minst Laurent-Perrier Grand Siècle til 2k per flaske på polet. Eget sete til crew. Til tross for at det ikke er dør er setet veldig privat. Det er en skjerm som kan trekkes ut ca 20cm som skjermer godt. Skapdør med stort speil. Moderne setejustering. Meget stor or responsiv skjerm og en ganske bred fotbrønn.
Wow! Samme champagne som på TG F (!), og ellers ser jo det meste ut til å faktisk overgå dem med god margin. Skulle virkelig ønske jeg hadde brukt noen poeng på EVA fremfor å salte dem ned i påvente av spennende alternativer i ST. Så feil kan man altså ta..
Brunei er gøy! Du burde sjå Kampong Ayer Anbefalar båttur til Temburong Nasjonalpark om du har tid. Står litt her: https://insideflyer.no/forums/threads/diverse-land-og-ikkje-minst-litt-fjell-i-asia.13315/page-2
De siste minuttene av flighten satt jeg og reflekterte litt på hvor denne opplevelsen måler seg mot andre. Jeg konkluderte med at LH F er bedre. Jeg konkluderte også med at ANA The Room er bedre, utelukkende på grunn av setet. Etter å ha tenkt meg om vil jeg heller ta denne flighten en gang til enn TG F-flighten jeg hadde i påsken fra LHR-BKK. Jeg har ikke prøvd SQ og QR i biz, men jeg klarer ikke å se for meg at det skal være nevneverdig bedre enn dette. I så tilfelle er det all honnør til dem. Jeg sjekket forøvrig noen vilkårlige datoer på VIE-BKK i januar og ser at prisen i biz med EVA er noen kroner lavere enn Austrian. Da kan jeg ikke forstå at noen frivillig velger å fly OS. Skal for øvrig fly OS selv på denne ruten i februar, dog bonusbilletter. Jeg hadde i grunn skyhøye forventninger til denne flighten. Likevel er jeg kjempeimponert av hele opplevelsen. Sitter nå i EVA-loungen på BKK og de har allerede fjernet SAS fra sine rollups.
Det ble exit gjennom fremre dør og i enden av gaten hadde de printet ut en oversikt over alle connections relevant for denne flighten. Lappene viste avgangstid, gate og navnet på passasjerene som skulle på de respektive flightene. Det var godt 10 flighter, men ikke min til Kuala Lumpur. Et lite minus med EVA om man flyr til TPE via BKK er at man må av flyet mens det står på bakken. På forhånd hadde jeg tenkt å gå ut av terminalen og besøke flyplassmuseumet som ligger på flyplassområdet her, dette er for øvrig gratis. Da jeg sjekket når det åpnet for dagen, så jeg også at de holder stengt i helgen og på helligdager. Jeg tuslet opp til EVA sin lounge for å ta meg en dusj og slappe av i massasjestolen deres, sistnevnte er meget bra. Etter gårsdagens kalasmåltid og dagens frokost var jeg ikke spesielt sulten, så det ble med en is og en cola. Matutvalget er ellers greit med diverse asiatisk varmmat. Designet i loungen er litt spesielt med mye speil/blank aluminium, men servicen og standarden er god. Gikk forbi AF-loungen da jeg forlot EVA-loungen. De hadde fått på plass SAS-logoen. Jeg foretrekker å henge i SQ-loungen ettersom jeg synes de har best mat og gode sitteplasser. Siden jeg er her på dagtid tenke jeg at jeg kunne dra innom i TK-loungen for å få litt ekte massasje. Man kan få en 15-minutters nakke- og skuldermassasje i tidsrommet 13:00-21:00, og det betjenes etter førstemann til mølla-prinsippet. Det var nesten ikke mennesker i loungen nå klokken 14:00 og hun masøsen holdt på i godt 20 minutter før hun takket for seg. Det er ikke så mange andre grunner til å oppholde seg her da maten og atmosfæren er bedre andre steder. Likevel er det et pluss at det er lite folk her og dermed rolig. Loungen er forsåvidt fin og utsikten mot baksiden av flyplassen er innbydende.
Siste strekk på vei til Kuala Lumpur var med Thai i deres 789. Thai har to ulike konfigurasjoner på sine Dreamlinere, den ene er en subpar 2-2-2 tilsvarende den ‘nye’ 2-2-2-varianten til ET, mens den andre er en standard 1-2-1-variant designet som omvendte fiskeben. På min flyvning var det sistnevnte. Setet er en eldre utgave av Safran Cirrus, og ligner på Avianca sitt seten, men med bedre benplass. Skjermløsningen er veldig upraktisk ettersom man kun kan se på tv når man er i luften. Det var pute, pledd, headset og meny i setet ved boarding. Jeg hadde også på denne flighten forhåndsbestilt mat, og utvalget var likt som i menyen ombord. Før take-off ble det servert PDD og delt ut varme håndklær. I luften kom de rundt med drikkeservering og tilhørende nøtter for å døyve sulten frem til maten kom. Jeg satt nest fremst og fikk maten ganske raskt etterpå, alt servert på brett. Til å være en flight på to timer er servicenivået veldig bra. Maten er ikke samme kvalitet som på long-haul, men absolutt tilstrekkelig for en flight som dette. Ved ankomst i KUL beklaget crew at jernbanen inne på flyplassen ikke virket og at vi måtte ta buss på samme strekket i stedet. Ned til immigrasjon er det en egen vei/sluse for first og biz. Jeg mistenker at fordelen er at det er kortere å gå, samt et bussen var av høyere standard. Med forhåndsutfylt innreiseskjema var det bare å gå i de automatiske passlusene og vipps var man i Malaysia. Med ca 10 timer mellom ankomst og avgang booket jeg meg inn på Capsule Transit T2. Det går en gratis buss fra T1 til T2 fra nivå 1. denne går hvert kvarter. Kapselen var grei nok for en kort natt.
Etter to og en halv time med Air Asia var man plutselig på flyplassen i Bandar Seri Begawan. Med norsk pass holder det å fylle inn et innreiseskjema, hvilket jeg ikke gjorde, for å komme inn i landet som turist. Som @snus_mumrikken hadde jeg også booket en nattpå Badi'ah Hotel. Justert for kronekurs har dette blitt billigere enn i 2019. For en natt, inkludert frokost måtte jeg ut med 540,- NOK, da var også henting på flyplassen inkludert. Førsteinntrykket av Bandar Seri Begawan er at det er veldig ordentlig. Jeg fikk umiddelbart litt Dubai-følelse med tanke på hvor ordentlig ting var. Det er dog ikke høye skyskrapere over alt. I løpet av den dagen jeg hadde klarte jeg å presse inn 30,000 skritt og følte jeg fikk dekket det som dekkes kan på 24 timer. Som i mange andre muslimske land er den lokale moskéen et flott skue. Ettersom det var muslimsk helligdag denne søndagen kunne jeg ikke gå inn og kikke, men utsiden var fin og flott. Det er laget til en god del parkområder med flotte dekorasjoner langs elvebredden som går rundt hele byen. Atmosfæren her var i grunn veldig herlig. Man føler det er en plass som er tilrettelagt for turisme, men uten turister. Byen har flere museum av ulik kvalitet og nedslagsfelt. Selv dro jeg innom både historisk museum og det maritime museum. Det mest interessante i by området må være Kampon Ayer. På 'stylter' har det blitt laget en hel bydel som 'svever' noen meter over vannflaten. Det er klart at dette ikke er den velstående delen av byen, men det er likevel utbygd infrastrukur i form av strømnett, vann og avløp, og mellom alle husene er det bygget gangstier. Som en nordmann på godt 80kg var det noe spennende å se om alle plankene her holdt min vekt. Det var mange løse, slitte, råtne og manglende planker, så det var greit å følge med hvor man satte føttene. Matmessig er det ikke flust av restauranter og det som finnes er en miks av diverse øst-asiatisk. Selv om landet er forholdsvist rikt, er det generelt billig å være her. Et måltid med drikke lå på under hundrelappen. Selv om de har sultan er cash fortsatt king en del plasser, men jeg vil tro man kan klare seg med kun kort også. Utover ettermiddagen kvelden var det veldig påfallende hvor mange mennesker som var ute og trente (løp) langs promenaden. Over alt her var det satt opp skilt med inspirerende sitater med intensjon om å motivere til fysisk aktivitet. Royal Brunei var første operatør av 787 i Sørøst-Asia. Ny dag, nye muligheter. Med skyss tilbake til flyplassen var det på tide å sette kursen tilbake til Kuala Lumpur. PS, midtsete på Air Asia er ikke favoritten, men det gikk det også. Tilbake i Kuala Lumpur forsvant tiden litt, men det ble en runde rundt i byen på ettermiddagen og kvelden med blant annet en runde i Chinatown, Petronas towers og fonteneshow. Påfølgende dag stod Batu-grottene på programmet. I det jeg steg ut av Grab'en åpnet himmelen seg og det regnet ut av en annen verden. Etter en god time i ly for regnet var det bare å innse at det enten er å bli våt eller å ikke få sett noe, og det ble førstnevnte. Våt som en katt bar det tilbake til sentrum for å spise lunsj før jeg dro ut igjen til flyplassen for å starte hjemreisen.
På KUL åpnet innsjekk 3 timer før avgang og det virket til at hele flyet stod og ventet på at skrankene skulle åpne. Med egen skranke for biz og med plass nummer to i køen var innsjekk unnagjort på kort tid. Både TG og SQ la ned loungene sine på KUL under pandemien og tilbyr nå Premium Plaza-loungen til sine medlemmer. Denne ligger ikke i satellittterminalen og man må derfor beregne noe tid på å komme seg fra lounge til gate. Selve loungen var helt grei. Det var ganske folksomt da jeg kom, men fant meg likevel plass å sitte. Mat og drikkeutvalget inkluderer betjent bar hvor man i utgangspunktet må betale for servering, men som TG-kunde stempler de boardingpasset med ‘free flow of wine, beer and spirit’. Videre er det en salatbar, to varmretter i buffet og ytterligere to varmretter som serveres av betjeningen. Av andre fasiliteter er det dusjer tilgjengelig og jeg så et skilt til massasje, men benyttet meg ikke av noe av dette. Er man SQ-passasjer har man et eget omriss i loungen holdt av til seg. Ruten var satt opp med en 787 tilsvarende samme strekk på utreisen, men denne ble bli siste liten byttet med en 773 med alternerende seter. Jeg satt på 12A som i denne kabinen er et ekte vindussete. Førsteinntrykket er at kabinen nærmer seg tid for utskiftning. Andreinntrykket er at setene ikke er optimalt tilpasset flyet. Det er mye plass mellom setet og flykroppen som kunne vært brukt til å gjort setet mer komfortabelt og spesielt ‘karmen’ på fotbrønnen fremstår unødvendig begrensende. Jeg er litt ambivalent til disse setene hos Thai i utgangspunktet og jeg er heller ikke helt fan av lilla-fargen. Vindusrutene er romslige og behagelige, men jeg skulle ønske setene hadde hatt mer skjerming fra midtgangen. Som parseter fungerer de veldig bra på dagtid, men det blir vel trangt når man legger ned setene og det er fort gjort å sparke borti hverandre om man sover på siden. Crewet var som vanlig veldig serviceinnstilt. De kom med PDD og varme kluter før avgang, mens menyen allerede lå på plass i setet ved boarding. Det samme gjorde en pute og et pledd. Som en liten venterett kom de først rundt med en ny runde med drikke og en skål med nøtter. Til hovedrett hadde man tre valg, PG jeg gikk for fiskecurry. Igjen leverer Thai meget bra med tanke på at dette er en flight på to timer.
På BKK hadde jeg i utgangspunktet ca 2 timer. Planen var å dusje og spise før den 4:40 lange natten ble tilbrakt ombord en av TG sine A330’er. Vi var litt sene inn og vi landet på S-gates som ligger i den nye satellittterminalen. Neste flight gikk fra samme område, men Thai har enda ikke fått etablert en lounge her ute. Jeg prøvde meg likevel på å rekke innom D-loungen for en kattevask og litt mat. Det gikk så vidt, men det ble ikke tid til å sitte ned og spise, så det ble med noen croissanter i hånden. Man føler litt man er på vei til T2B på LHR På skiltene står det ca 20 min fra D-gates til S-gates, men selv om man må ta tog mellom terminalene er 10-15 minutter nok. S-gates er såpass ny at man fortsatt kan lukte maling og i sin helt hvite fremtoning fremstår den veldig steril. Dagens siste flight gikk med et produkt jeg ikke var klare over at Thai hadde. Desto gøyere å oppdage at også Thai har troneseter. Kabinen er i en 1-2-1/1-2-2-konfigurasjon. Dette er tilsvarende det man finner hos både Brussels og Swiss. Jeg hadde booket tronesetet (nei ikke trommesettet som Apple ønsker at jeg skal skrive) på rad 14 og da jeg fikk boardet gjennom fremre dør så jeg fort at dette minnet veldig om SAS sine seter på A32Q. I setet ventet en pute, dyne og et amenity-kit. Det ble også delt ut varme kluter og velkomstdrink før avgang. Planen var å gå rett i horisontal ved første anledning, og da jeg sjekket menyen var det ingenting å gå glipp av. Det var samme meny her som på BKK-KUL noen dager i forveien. Selve setet er ikke veldig romslig. Man har tilgjengjeld veldig mye bordplass og er ideelt for de som ønsker å jobbe. Det store minuset med tronesetet (ikke trommesettene som autokorrekturen vil ha det til) er at fotbrønnen blir veldig trang. Som seng er det tilstrekkelig plass helt ned til knærne, men med en gang man skal bevege litt på føttene dunker man borti noe. Trang fotbrønn til tross, jeg sov som en stein mellom de to plingene i setebelte-lyset og våknet sånn passe uthvilt i Beijing.
Ja, veldig uortodokse tilvalg hos Thai nå om dagen. Kunne også valgt flygel eller el-gitar, men disse mestrer jeg ikke.
