Los Angeles med Virgin, SAS og Lufthansa

Tråd i 'Reisebrev' startet av Ida, 23. nov 2014.

  1. Ida

    Ida Spoiler mixer

    Innlegg:
    3,158
    Likes mottatt:
    2,453
    Bonuspoeng:
    113
    Skal vi se om jeg klarer å forholde meg litt kort? Neppe. LOL.

    Originalt skulle ruta være Arlanda-Frankfurt-Los Angeles-Frankfurt-Arlanda med Lufthansas nye B747-8i i business class. Men Lufthansa ble påvirket av streik, og ARN-FRA ble innstilt. Et par telefoner og ny reiserute tikket inn på telefonen. ARN-CPH-SFO-LAX-SFO-MUC-ARN.


    Ukedag: Tirsdag
    ARN-CPH
    09:15-10:15
    SAS PLUS

    04A & B (med C-setet ledig, vi er ikke så lei av hverandre at vi må ha et ledig midtsete mellom oss helt enda... :p )
    A321

    Überfresh dansk besetning. Selv om vi egentlig var 15 minutter for sen for frokost, sa den freshe kabinsjefen (type 35årig metroseksuell type med hyggelig sjarm og smil x1000) at vi i PLUS kunne få frokost hvis vi ville. De hadde frokost-bokser igjen fra CPH-ARN flighten - og de hadde varmet rundstykker allerede. Lot oss ikke be to ganger og koset oss med en uventet frokost :)
    1 time går jo på et spøtt og ingen ting så vips var vi framme.

    Gjett om pulsen min begynte å stige nå! Jeg har vært mange ganger på CPH, men alltid for å reise rundt i europa. Endelig skulle jeg få gå gjennom passkontrollen og ut til C-fløya :) I passkontrollen havna vi dessverre bak en familie fra midtøsten (type tyrkia, kurdistan eller noe) og selvfølgelig ble det utvidet granskning av alle pass før det gikk som det gikk og de ble sendt ut av køa. De slapp altså ikke gjennom, og ble eskortet vekk etter ca 10 minutter. Vi skulle gjerne byttet kø men det var monsterkø bak oss og metall-sperre mellom alle båsene... Moro. Nuvel, med norske pass, blå øyne og blondt hår suste vi igjennom bare de så forsiden på passet.

    Excitement! :)
    Etter litt om og men og trusler om manglende julegaver om de ikke fiksa flyet i tide, så kom flyet på gate og boarding begynte noen minutter seint. Wildly mange ble valgt ut til extra-security check, inkludert min samboer som gikk i køen foran meg. That's what you get for not opening the door for your girlfriend.... ha ha ha ;) 15-20 stk stod allerede klar foran han, og vi var i begynnelsen av boardingkøa... jædda. You just know there's going to be a delay pga. USAs noia for utleninger :p

    [​IMG]

    Jeg tjafsa med meg noen aviser og gikk lykkelig nedover gaten. USA! Here I come!!! Alene begynte endog noen tanker å svirre rundt. Lang, lang flytur foran oss. Lengre enn jeg noen sinne har opplevd. Fly over USA. Turbulens. Det er utrolig hvor mange tanker og betraktninger man kan gjøre seg på de 10-15 sekundene det tar å gå ned gaten. Vel framme ved døra hadde jeg faktisk klart å bli litt småskjelven. Så når den hyggelige (godt voksne) purser-damen sa "velkommen, og hvor sidder så du?", var alt jeg klarte å mumle var "ehhh ehhh jeg vet ikke helt vet du hvordan været ser ut på ruten? Noe forventet turbulens? Unnskyldjegharbarelittlettflyskrekkellerjaerkanskjeegentligbarelittnervøsforturbulensogjanei.

    Vi bryter litt ut fra scenarioet for å kjøre en disclaimer. Gubben jobber i luftfarten og mange vil kanskje si at man får spesialbehandling for det. Men han var jo ikke der, jeg hadde hverken sagt hvem jeg var, hvor jeg satt eller noe. For alt flyvertinna visste satt jeg i økonomi og var en hvemsomhelst. Med den disclaimeren: tilbake til lett-nervøse-ida med purser på flighten. *klikk*

    Hennes første innskytelse var å ta meg til siden, be en av hennes kollegaer om å ta over plassen hennes. Hun ba meg vente litt, og forsvant opp businesskabinen. Vel tilbake sa hun jeg var velkommen fram til pilotene så skulle de forklare om været, for hun hadde dessverre ikke så god peil på den delen av flyvningen! Jeg la veska mi og avisene på setet mitt (04D) og gikk fram. Hvilken service! Dette var altså den første innskytelsen til purser, basert på ei litt skjelven jente som kom bort til henne. Hun burde fått en liten blomst, sånn egentlig :) Jeg føler meg alltid litt til bry når det blir sånn, men pga den ekstra sikkerhetskontrollen hadde vi god tid til å prate i kahytten. Så jeg skulle iallefall ikke føle meg i vegen, tvert i mot motsatte de seg at jeg skulle forlate de. Hehe. Norsk kaptein og 2 danske first officers. Full debrief om rute, vær, turbulens, værfenomener, flyet, om å reise i Amerika - alt som måtte være. Følte meg så innmari velkommen, for noen fantastiske "people persons" dette crewet var. Kunne skrevet et helt epos om dem.
    Nuvel. Over til fly igjen.

    CPH-SFO
    10,45 timer
    SAS Business Class
    08A&B

    Mye jetstrømmer så vi gikk helt opp til 79 grader nord. Fløy nordover, passerte Ålesund og Thule på vegen! Kom ned over Canada og fløy langs kysten fra Seattle til San Francisco.


    Til slutt kom purseren inn i cockpit og sa at det var en mann som savnet meg.... ha ha. Når jeg gikk bak i kabinen hadde gubben fikset oss nye seter ved vindu, jeg ble veldig glad siden vi hadde fått midtseter originalt. Kapteinen kom på PA'en og fortalte oss helt usildret og fra leveren hvordan det var: vi ble forsinket fordi det var EN person som håndterte dagens enorme ekstra sikkerhetssjekker. I tillegg ventet vi på papirarbeidet i forbindelse med at flymaskinen hadde vært på A-sjekk rett før avgang. Alt var i orden, men papirarbeidet må ordnes før man får dra. Fin gest.

    Til slutt trillet vi ut på rullebanen ca 1 time sein, og A340'en tok sløvt av til jordens krumning (?! ;) ).

    [​IMG]

    Jeg hadde med meg en lærebok i platetektonikk på iPaden som jeg skred til verket med, fram til serveringa begynte.

    [​IMG]

    Forretten.

    Til middag var det halibut, kylling i en japansk variant og veal med potet. Ble sistnevnte på meg. Var så sulten at jeg ikke tok bilde. Den var ikke like nydelig dandert som forretten, men var meget god. 5/6 på skalaen av min personlige mening.

    Desserten var is, eplepære-kake og frukt. Jeg liker ikke eple eller pærekake så det ble is og frukt. Veldig god is IMO, men jeg vil ha sjokoladekake.... ALLTID!

    Etter vi hadde spist kom purseren og spurte om jeg ville besøke gutta i kahytten. Jo takk, jeg gjør gjerne det, men kanskje litt senere for jeg var akkurat på tur inn i zombietilstand. Brukte en liten time på å slumre, og våknet til i det vi var bang over Grønland.

    [​IMG]

    Tok meg en tur til selvbetjeninga og snafsa sjokolade, mens jeg spurte om gutta enda ville ha besøk. Hun skulle komme og hente meg så snart de var ferdige med middagen. Rett over Thule entra jeg kahytten igjen og den gode kjemien var tilbake. Frie tøyler og light-utsjekk på A340. Det var overskyet hele vegen fra København, dessverre over Grønland og enda mens vi var over Thule. Skydekket fortsatte over Baffin Bay, men når vi kom over Canada bredte store is-sletter seg ut under oss. Jeg ble helt blown away. De mest øde og avsidesliggende stedene på jorda, rett under oss. Det er så vanskelig å begripe, men samtidig så vakkert.

    [​IMG]

    [​IMG]

    Grand Canyon of the arctic?

    Plutselig banka det på, piloten med pause var tilbake. Det hadde altså gått 1,5 timer siden jeg kom dit. HÆÆÆÆÆ?!?!? Sa jeg. "Jo sgu lige være sånn!" DET GÅR IKKE AN sa jeg. Det er første gangen siden jeg bikka 20 år at jeg har følt meg fullstendig tatt på senga av at tiden har gått fort. Jeg hadde jo bare sitti der type 15 minutter?! Helt sykt. Jeg var utslitt av alle inntrykkene så jeg sovna. Våkna rett før Seattle. Til tidenes turbulens. Mye mountainwaves og drit i området visstnok. Kapteinen visste jo han hadde frøken turbulens-noia i baksetet så han kom på PA med en gang han skrudde på setebeltet og sa at det bare skulle vare bittelitt, vi kunne til og med høre ATC'en på PA systemet med bekreftelse av det... Dessverre gikk det ikke over på kort tid, det intensiverte seg og kapt'n kom på enda en runde og beklaget. Han var en kommunikator av RANG!! All verdens kudos til han. Klarte å holde hodet kaldt og benyttet pusteanker i de verste takene. Veldig effektiv angstreduserende teknikk.

    En annen effektiv teknikk under turbulens, er å filme. Ved å filme så er hjernen opptatt med å "dokumentere", ergo føles det ikke så skremmende. Fungerer best på lett turbulens, hvilket er hvorfor (når det tar seg opp rundt 02:00) at jeg bare måtte kapitulere etter 5 minutter. Det varte drøyt 10 min etter dette.


    (sorry alle som har vertical video hatred)

    Jeg fikk grand mal adrenalin-skjelv etter det. (For de som ikke kjenner til fenomenet, så kan dere tenke på sånn skjelven man får etter å f.eks nesten ha krasjet med noen, nesten kjørt på en elg eller andre ting...) Purseren kom rett bort til oss og spurte hvordan det gikk, og vi lo litt sammen av at jeg hadde vært så anspent at jeg skalv som et aspeløv nå. Men det gikk jo bra! Hurra!

    EDIT: Glemte jo helt av. Vi fikk en andre servering rett etter turbulensen. Husker faktisk ikke hva det var i det hele tatt, da hjernen min var gjennomsyra av adrenalin. Det var noe spisanes og godt iallefall. Og veldig god mangofrukt ved siden av. Jadda. Informativt. Hehe.

    Siden vi satt på venstresiden av flyet var det panoramautsikt over San Francisco på innflyvninga.

    [​IMG]
    Golden gate & SanFran

    [​IMG]
    De leker ikke areal-planleggere i SanFran...

    Nesten først av flyet. Jeg er i USA! Shit! :D Første gangen EVER! Og jeg er 24 år. Jaja. Bedre sent enn aldri. Herr og fru - vi går ganske raskt, så vi bare gikk forbi gjengen og kom først til immigration. Helt tom. Ikke ei sjel der. SAS lander til et genialt tidspunkt!!! Suse gjennom immigration og til baggasjen. SFO lider av OSL-syndrom, dvs at priority tag kommer litt randomly. Nuvel. Vi hadde grei tid til neste flight.
     
    Last edited: 23. nov 2014
    Henning, GinTonic, Robert H and 3 others like this.
  2. Ida

    Ida Spoiler mixer

    Innlegg:
    3,158
    Likes mottatt:
    2,453
    Bonuspoeng:
    113
    Jeg har en sixth sense når det gjelder flyplasser, antakeligvis fordi jeg er god til å snappe opp informasjon fra skilt og kart. Dermed var det en lineær bevegelse fra ankomst til Virgin America sin terminal. Vi havnet SELVFØLGELIG rett bak en gjeng med jævla sauhau på EF-språkreise, og verdens mest bossy "kø-manager" hørtes LETT stressa ut av utfordringen av disse folka. Det er virkelig sant som de sier, noen folk bare mister huet når de entrer en flyplass. At det går an å være så tiltaksløs og hjelpesløs. Her var jeg første gangen i mitt liv i USA og selv etter over 14 timer med fly og reise klarte jeg å følge instrukser og vite hvor jeg skulle stå. Jess u fader. Det lønte seg, for den bossy damen i virgin sa til EF-sauene "LET THOSE PEOPLE PASS YOU, FOR GODS SAKE HOW HARD IS IT TO COUNT HOW MANY YOU ARE?!". lol. Joda. Vi takket for det og rykket framst i køen, to bagger til innsjekk takk! :) Gjort på 1 minutt, effektivitet.

    Var litt nervøs før min første amerikanske sikkerhetskontroll. Man har jo ikke akkurat hørt BRA ting om TSA. Jeg var regelrett overrasket over hvor lite trøkk det var, sikkerhetskøene på OSL er jo som et mareritt i sammenlikning. Superhyggelige ansatte som sjekket billetten etter alle fysikkens regler, imponerende hvor mye informasjon som egentlig ligger i billetten. Gjennom min aller første body scan. Skikkelig underwhealming. Jeg hadde deodorant og fuktighetskrem i veska, de har alltid gått gjennom security uten å være i pose utenfor veska i Europa, og vet dere hva? De fikk ligge i fred i veska også i USA. Nesten litt skuffende.

    Virgin Americas terminal på SFO: INGEN TEPPEGULV. Halleluja. Mye freshe spisesteder. Vi var litt slitne og det bikka 15 timer siden vi satt oss på flyet til ARN i det vi satte oss på en soffa og ventet på avgang til LAX.

    [​IMG]
    San Francisco Pride tror jeg dette flyet hette.

    18:00-19:00
    SFO-LAX
    Virgin America "eco" or whatever
    07A og 07B
    Lite folk ombord

    Ingen flyvertinne eller purser ved døra. Jaja. Finner veien til setene og konstaterer vi blir sittende alene. Juhu! Kapteinen (en brite) kommer på og snakker litt, før en flyvertinne snakker HELT uforståelig überrask amerikansk så nasalt og inni seg at det kan umulig ha blitt forstått av noen. Den ufattelig catchy sikkerhetsbriefinga deres blir kjørt, og orma seg inn i hjernen min resten av vårt opphold i Amerika. Damnit!

    [​IMG]
    Cause Virgin America KNOOOOWS ... how to penetrate your mind.

    [​IMG]
    Tok av nordover og mens vi snudde sørover passerte vi brått SFO igjen :) Ser så bitteliten ut.

    [​IMG]
    Gratis vannflaske, eplejuice eller annen leskedrikk til de på economy.

    [​IMG]
    Artig med inflight kart, men det var ufattelig TREIGT.

    [​IMG]
    Kjekke farger ut av vinduet, på descend mot LAX

    [​IMG]
    Holy shit, it is real! Hollywood hills og Los Angeles brer seg utover under oss. Jeg har aldri før i mitt liv sett slike storbyer, just blows my mind!!!

    Neonlys og hei sjallabais LOS ANGELES! I can't believe ... I'm here! Baggasjen kom kjapt og vi heiv oss på en helt tilfeldig shuttlebus til hotell. Endte opp på Four Points by Sheraton LAX. Helt kurant. Billig.

    2 uker roadtrippin' ahead. Men det blir ikke i kveld.
     
    Henning, Glean ebg, TOS_EBG and 5 others like this.
  3. KristianSk

    KristianSk Senior Medlem

    Innlegg:
    1,444
    Likes mottatt:
    1,439
    Bonuspoeng:
    113
    Brillefin rapport! Flere matbilder neste gang, jeg kan ikke få nok matbilder.
     
  4. Jørgen

    Jørgen Livsnyter

    Innlegg:
    2,824
    Likes mottatt:
    2,095
    Bonuspoeng:
    113
    Det skal du ha Ida. Du skriver bra rapporter! :)
     
    John in The Tower liker dette
  5. Robert H

    Robert H Senior Medlem

    Innlegg:
    406
    Likes mottatt:
    837
    Bonuspoeng:
    93
    Veldig bra leseopplevelse - du skriver morsomt og informativt - slik skal det gjøres :)
     
  6. Ida

    Ida Spoiler mixer

    Innlegg:
    3,158
    Likes mottatt:
    2,453
    Bonuspoeng:
    113
    Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger. Blir litt lite mat og vin, siden jeg har mange andre fokuspunkter på tur. Og bare drikker cola og vann :confused:
    Usikker på om jeg skal skrive noe om 2 ukers roadtrip som ble til 1 uke og 1 dag? :p Noen interesse for det?

    Vi spoler raskt fram til Hertz sin returstasjon, en Onsdag. Nesten med tårer i øynene vinker jeg farvel til #13/150. En Airbus 380 suser over over hodet på oss, i det de ansatte hos hertz slår av en spøk om vi hadde kjørt fort i bilen. "Jo ehhh jo ehh, nei bare på motorvegen" sa vi nervøst smilende. Den mørkhudede damen ser strengt på oss, før hun ler rått og sier "buddy, this car is made for speed, it's OK... We all do it!". Puh. God stemning..!

    [​IMG]

    Hertz sin shuttlebuss var fresh og fin. Kjempehyggelig sjåfør som var overalt, hele tiden, for å hjelpe folk :)

    Igjen var det en enkel sak å sjekke inn, sende baggasjen avgårde og så var vi tilbake der vi hadde startet reisen vår. Samme gate var det og! Virgin America har en mindre spennende terminal på LAX enn SFO.

    [​IMG]
    Vi skulle vært ombord her.... Jaja. Sånn er det!

    17:00-18:00
    LAX-SFO
    Virgin America "eco" or whatever
    07A og 07B

    Enda mindre folk ombord

    Nøyaktig samme setene som på turen ned, what are the odds? Veldig lite folk på flighten, og merkelig seating. Nesten ingen bakerst i flyet, fullt i "first/biz" og ganske mange av oss over vingene. Satser på at de hadde kontroll på vekt og balanse allikevel, kanskje de putta all baggasjen i bakre lasterom.
    Flighten var begivenhetsløs, med unntak av at det var en stor baseballkamp på tv'n. Dermed var det en del folk jubla og klappet "ut av det blå" i løpet av flighten. Fint for dem at VX har tv-streaming ombord.

    [​IMG]

    Pling, seatbelt on, og brått var vi framme :) Kapteinen stod ved døra når vi gikk ut (virker å være standard hos Virgin America) - det som var merkelig med denne var at han var gjennomvåt og dryppende med svette...??? WTF? God knows why, vi overlevde iallefall landinga.

    [​IMG]
    Manhattan Beach. Los Angeles - so long! You were brilliant!

    Til å være store flyplasser, så imponerte både LAX og SFO med korte ventetider på baggasjen. Kanskje aller mest fra Virgin America. De må ha et effektivt system. En baggasjetralle rikere (da koffertene veide en del mer nå, tra la la) surra vi avgårde for å finne terminalen med Lufthansa-insjekk. Merkelig nok var billettene merket med en gate på andre siden av terminalen fra hvor Lufthansa faktisk hadde gate, heldigvis sjekka jeg skjermer og skilt og stoppet oss fra å hoppe på skytrain. Innsjekken ble bemannet ca 3 timer før avgang, og vi gikk til biz-insjekk-køa som nr1. Som vanlig i USA: supertrivelig service. Lite kø i sikkerhetskontrollen (ingen fast track som vi kunne finne forøvrig) og vips var vi inne i den gøøøøørrrrrrrrkjedelige internasjonale terminal-delen på SFO. I et absurd infall fikk jeg lyst å prøve japansk mat. Det skulle jeg ikke gjort, det var helt grusomt. Selv nudlene var støgg. Nuvel. Tiden gikk nå mens man pilla rundt i nuddelsuppa. Til slutt ble det endelig tid for boarding.

    21-ish til 17ish
    SFO-MUC
    A340-600
    Lufthansa Business Class
    11A & B


    Og do you know what? For første gang i mitt liv var det ingen pri-boarding for F og C. First og biz hadde en egen "dør" å boarde gjennom, men det var allikevel ikke pri-boarding. Hvorfor? Fordi de boardet first, biz og eco samtidig, og når du gikk gjennom døra kom du bak alle fra eco som gikk ned samme gaten. Nuvel. Det er nå så. Nedtur to ventet endog på oss når vi kom ombord. Lufthansa flyr A340-600 mellom SFO og MUC. Ca halvparten av disse har fått ny business class. Vi hadde sjekket lufthansas "is it new or old biz"-nettside hele uken, og vår flight var listet med ny biz hver gang vi sjekka. Dessverre måtte de nok ha gjort et flybytte rett før avgang, for det var et velkjent syn med blå seter som møtte oss ombord. Men slike flybytter betyr at det har vært tekniske problemer eller andre IRROPS som kunne ført til kansellert avgang - så i bunn og grunn skal man jo være glad for det man får :) Svelgte derfor den lille skuffelsen og tok heller innover meg de MASSIVE motorene utenfor vinduet. For et fly!

    Mystisk nok var jeg ikke nevneverdig nervøs før denne turen, usikker på hvorfor. Mulig man var litt sliten/dau etter mye reising. Som vanlig var Lufthansas flyvertinner rimelig fraværende før avgang, men vi fikk til slutt en appelsinjuice :) Motorene rusa seg i gang - det var betydelig mye mer trøkk enn i 340-300'ern. Bekmørkt ute, så det var bare å vente på servering. For trøtt til å lese på iPaden. Det verste er at jeg knapt husker hva det var til mat. Forretten var noe asparges-greier, middagen var "overraskende bra" til å være Lufthansa - seige biffskiver med smakløsviltsaus og potet gav en sterk 3/6 for første gang på IC - og desserten var som vanlig bare kjipe oster og frukt. Orket ikke ta noe dessert, la meg bare rett ned for å sove. Jeg og maten på lufthansa er et eget kapittel, jeg mener de har et stykke å gå for å tilby like bra mat som jeg har fått hos Swiss og SAS. Men servicen er helt upåklagelig, mye unge ferske vertinner og verter som smiler mer enn de eldre. Hos LH merket jeg at jeg savnet buffeten til SAS, og "biblioteksområdet" som SAS har. Sånne små enkle ting som man egentlig ikke tenker over er fort gjort å bli vant med.

    Contrary to popular belief er lufthansas gamle biz-seter veldig gode å sove i. Jeg har en begrenset erfaring, men det er min erfaring allikevel. Denne gang var inget unntak, og jeg sov i et par timer, før jeg våknet over Baffin bay. Nysgjerrig på været, trakk jeg opp vindus-skjermen og så ut. For et syn...!!! Stjerneklart, nordlys på himmelen, og det måtte være en liten måne på andre siden - for noe lyste opp isen under oss. Jordens vakre åsyn gjorde meg såpass våken at jeg ble sittende å se ut vinduet helt til solen begynte å stå opp, vi snakker kanskje en drøy time. Men når solen stod opp var det jo helt sinnsykt vakkert også....

    [​IMG]
    Sunrise over Baffin Bay.

    Jeg var überspent på om skylaget skulle bryte opp igjen over Grønland. Og YESS. Endelig fikk også jeg se Grønland på tur over atlantern :) Lite søvn på meg når naturen mekker show.

    [​IMG]
    Morgensolen kaster lange skygger over den Danske Kong Frederik VI's land.

    Flyvertinnene merket at jeg var våken og kom pronto med flere påfyll appelsinjuice. Hyggelig. Fikk en liten sjokoladepakke å kose meg med til vi hadde passert Grønland - satte da stolen i lounge og sovna godt. Våkna igjen til morgenservering over Skottland. Har fullstendig amnesi når det gjelder matserveringa, antakeligvis noe helt forglemmelig... :) he he. Parkerte på gate, munchen er som vanlig kjempegrei å finne veien i og vi kunne slenge oss neppå i 2 timer før neste flight.

    19-21ish
    MUC-ARN
    01F & D
    Lufthansa Biz Class
    A320

    Buss-gate...! Oh nooo. Og jeg som var kledd i tynn LA-skjorte. Det ble en kald fornøyelse. Vel inne i flyet var det et voldsomt mas på et par i 50-60årene som skulle fly biz. De følte seg antakeligvis veldig VIP for de bare tok seg til rette som de ville. Damen satt visst på 02A mens en fremmed satt på 02C, gubben satt på 03A tror jeg. Så damen sier til han som satt og koset seg med ei avis på 02C... "I guess you don't mind changing spaces with my husband, so we can sit together?". HERLIG respons fra han på 02C "In fact, I'm quite comfortable here, so I will continue to sit here". Stoppa kjeften på damen som tok fryktelig mye plass i rommet, men hun gav seg nå ikke. Til slutt var det visst tomt på 01A og C, så de ble sittende der. I mellomtiden hadde jeg lest gjennom TIME magazine og busslast 2 hadde completed our boarding.

    Fryktelig lang klatreetappe ut fra MUC, antakeligvis mye ettermiddagstrafikk. Tok 30-40 minutter før setebeltet ble skrudd av, uten at det var noe turbulens. Kan hende det var meldt - men at vi ikke traff det. Hvem vet. Serveringa starta og purseren var en utrolig varm og åpen dame til å være lufthansa :) SAS-vibes over henne. Men det viser jo litt hvordan man kan få ekstra god service om man ikke tar mye plass og oppfører seg som normale passasjerer, i stedet for å være ubehagelig. Maten var dessverre en fullstendig skuffelse. Jeg var veldig sulten, og hadde sett for meg en hel middagsservering. I stedet fikk vi ... en vegetar-platting. Whyyy whyyy must your food serving be so sad now :( Knaska nå i meg grønnsakene og tok heller to tørre rundstykker for å dekke sulten. Kaka var veldig god, SJOKOLADEKAKE! Nesten så jeg tilgir LH for den triste maten bare for det.

    [​IMG]
    Gulrot, blomkål og perleris. Og litt salat :p En helaftens servering for en kanin!

    [​IMG]
    Herr og fru "tar stor plass" fornekter seg ikke #passengershaming

    Hadde hyggelige samtaler med purseren om flybransjen og in no time var vi tilbake på Arlanda. Kaaaaaldt!! :(
     
    Last edited: 23. nov 2014
    Henning, TOS_EBG and Robert H like this.
  7. kosvines

    kosvines Aktivt Medlem

    Innlegg:
    332
    Likes mottatt:
    137
    Bonuspoeng:
    43
    Joda, litt fra road trip må vi også få, synes jeg :)
     
  8. Henshaw

    Henshaw ID Traveller (ish)

    Innlegg:
    264
    Likes mottatt:
    165
    Bonuspoeng:
    43
    Hva han over sa :)
     
  9. Kjakan

    Kjakan Let There Be Dragons!

    Innlegg:
    1,248
    Likes mottatt:
    965
    Bonuspoeng:
    113
    Ja til road trip report, @Ida!
     
  10. Travellingalf

    Travellingalf Ut på tur - aldri sur InsideFlyer Ambassadør

    Innlegg:
    2,441
    Likes mottatt:
    2,441
    Bonuspoeng:
    113
    Kjempebra reisebrev og mange flotte bilder! :) Ikke vanskelig å få utvidet (reise)feber av slike glimrende referat!
     
    Ida liker dette
  11. Ida

    Ida Spoiler mixer

    Innlegg:
    3,158
    Likes mottatt:
    2,453
    Bonuspoeng:
    113
    Hmmmm.... Okeida! Skal se om jeg klarer å koke opp noe :) Tusen takk for hyggelige kommentarer. Lurer på om jeg kanskje bør få endra overskrifta og, det er jo egentlig mer enn bare SFO det er snakk om her :p
     
  12. LN-FHU

    LN-FHU Freaked out member InsideFlyer Ambassadør

    Innlegg:
    1,468
    Likes mottatt:
    937
    Bonuspoeng:
    113
    Me like velly much - rapportos excellente muy bien gracias por favor :) :) :)
    Takk og go natt
     
  13. Ida

    Ida Spoiler mixer

    Innlegg:
    3,158
    Likes mottatt:
    2,453
    Bonuspoeng:
    113
    Roadtripping volume 1:

    Palm Springs (hotell testet: Hard Rock Hotel)

    Brølebøtta vår klarte å geleide oss ut fra the hustle and bustle of Los Angeles - og etter hva jeg anser som å være helt AVSINDIGE MENGDER TRAFIKK WTF USA i type 150 kilometer begynte vi endelig å komme oss ut fra Los Angeles by og ut i ørkenen. Helt sinnsykt. Husk at jeg aldri, aldri har vært i USA før og alt var rimelig uvirkelig med 5 felts motorveg og gigantiske semi-trailere som stadig vekk passerte på vår høyre side. Det vil si, vi passerte de på deres venstre side.... Bare gi et lite kick i siden på mustangen også var vi forbi.

    [​IMG]

    Palm Springs er nok for de fleste i USA et sted hvor gamlinger drar, og hvor folk i behov for å finne seg selv drar. For meg er det et sted med pilgrimsstatus. Største by'n i connection med Yucca Valley. Sky Valley. Desert rock. Selve smeltedigelen av seige lapsteel-soloer og den intense stoner rock'en til Kyuss. Til tonene av "Desert roll" fra Anthony Bourdain's No Reservations glei vi inn i ørkenen, til de gigantiske vindmølleparkene, til 38 varmegrader - til stedet jeg har drømt om å roadtrippe i i over 10 år. Helt tiltaksløst DRAR mustangen deg fram, en konstant vilje og lyst mot en positiv fartsvektor. Palmene rammer inn vegene, alt er så... amerikansk. Rickshaw fra tidlig '98 durer ut av anlegget. Gods of desert rock, I am home!

    [​IMG]

    [​IMG]
    You might not see it in the photo, men hagla stod opp i midtkonsollen. Hehe. Politiet i USA. Ain't no messing around.

    GPS'n tar oss til Hard Rock Hotel Palm Springs. Enkelt å finne fram, super valet service, null kø, fint og fresht hotell. What more can you ask for. Lillafarget slangeskinns-imitasjon på veggene i heisen. Vi bor på Beatles-rommet. Fair enough. Vi slapper av i noen mikrosekunder før vi drar ut på pilgrimsferd. Leter opp plassene jeg har hørt om. Tar inn stemninga. Spiser på NYPD pizza, baseballkamp på tv. God stemning på pubben. Det er helt sinnsykt varmt, 37 pressende varme er en lett klimaendring for en nordlening. Jeg skjønner godt det var vannskåler til hunder utenfor de fleste butikker, hyggelig gest. Det trengs.

    [​IMG]
    Merk detaljene i putecovrene - gitarer. Love it.

    Vi går tilbake til hotellet og kjører ut til Sky Valley, akkurat i tide for solnedgangen. De vakre fargene leker seg på himmelen, det er så merkelig varmt, bilen er så himla kul, alt er så nytt. Dette er hvorfor man sparer penger og reiser. Vi cruiser litt nedover Coachella Valley (known for the Coachella music festival quality supreme!) og ender til slutt opp på et større kjøpesenter i sentrum av Palm Springs.

    [​IMG]
    Grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr ;)

    Våknet frisk og glad neste dag klokka 07:00 til denne nydelige utsikten, og spiste frokost på verandaen. Sammens med en gigantisk gresshoppe.

    [​IMG]

    HRH Palm Springs kosta 1400kr/natta på hotels.com for en litt over gjennomsnittet romkategori, var fresht, ingen setbacks, bra accessoarer og inkluderte valet parking + internet. Kommer definitivt til å bo der igjen om jeg skal til Palm Springs igjen.

    Volume 2 coming up: Pioneertown, beste lunch-stedet i USA, 29 palms road, skogbrann og byen jeg vil flytte til når jeg flytter til USA.
     
    Enhanced and Kjakan like this.

Del denne siden