I anledning av at min samboer booket jentetur til Gdansk, så fant jeg ut at jeg skulle ta meg en liten langweekend selv. Etter litt frem og tilbake landet jeg på Lufthansa, som på daværende tidspunkt (erhm, i januar tror jeg) kjørte en kampanje på "business" innad i Europa. Jeg er stygt klar over at Lufthansa C på korte turer er ganske søplete, men så på det som mulighet for å tjene noen ekstra poeng uten å legge mer enn noen hundrelapper ekstra på bordet. Ruten ble: OSL-MUC -> MUC-BCN, og BCN-FRA -> FRA-OSL, alt i C, som tilførte 3000 småpene poeng for 2790 kr. Så, på reisedagen dukker unge cuivien opp på Gardermoen, sjekker inn en ca tom koffert, får boardingpass av en overivrig svenske, og labber mot gullstua for en frokostpils og noen cookies. Ca halvannen pils senere kommer beskjeden om at flyet er 20min forsinket. Flott. Da jeg booket la jeg opp til kort stopp (65 min) i Munchen for å kunne komme meg kjappere til Barcelona og noen store fat med Iberico, så dette kunne bli spennende. Noen minutter senere kommer ny beskjed, denne gang at flyet er pushet ytterligere 10min bakover. Flyet tar av på slaget en halvtime forsinket, men piloten sier på beroligende tysk-engelsk at de skal kjøre inn litt tid. Jeg lener meg derfor tilbake, leser litt om Harry Holes gjensyn med alkoholisme, og venter på mat og bobler. Maten, avbildet under, var helt OK, dog litt lite salt. Boblene derimot, var skuffende, og jeg anskaffet derfor noe appelsinjuice for å lage mimosa. Man må jo være løsningsorientert Men; grunnet forsinkelsen ut fra Gardermoen skulle det vise seg at vi hadde mistet køplassen for landing, og måtte derfor loke rundt i luftrommet akkurat så lenge at jeg mistet connecting flight Lufthansa hadde tydeligvis ikke planer om å holde igjen flyet på grunn av meg, men all ære til de i serviceskranken. Etter bare noen minutter hadde de booket meg om til Swiss ca halvannen time senere, og som plaster på såret fikk jeg en voucher til Lufthansa Senator Lounge. Hvorvidt jeg faktisk trengte den eller ikke aner jeg ikke, jeg slapp rett inn, men satte meg ihvertfall som mål å bli godt beruset på den lille timen jeg hadde før boarding. Rakk ca 4 glass bobler og en GT, før det var på tide å gå. Vel fremme på hotellet var det bare å dusje og gå ut igjen, jeg hadde avtale om å møte noen folk på Tandem bar, som skulle vise seg å ha et enormt utvalg av whisky. Del 2 kommer snart
Greit nok det der, og den Legacyen til Glengoyne er veldig veldig god. Men den helt private baren her på Grorud står ikke så mye tilbake for Tandem da.
Det viste seg at Tandem var et bittelite hull i veggen, men samtidig var vi ute såpass tidlig (kl. 21) at det var mulig å finne plass ved baren. Den første timen var vi stuck med en litt intetsigende herremann som omtrent ikke snakket engelsk, men blandet svært hyggelige drinker. Men; sånn rundt kl 22 kom det en ny bartender, denne gang en ung jente som hadde bodd halvannet år i usa, og plutselig var det mye mer interessant å sitte lenge og ralle. Faktisk ble vi helt til stengetid, og akkumulerte en *kremt* ganske anseelig barregning, noe som gjorde vondt både i lommeboka og i hodet da jeg våknet 09:30 for å skulle ut og utforske byen. Frokost under. Tja, hva skal man si som ikke allerede er å lese i alt annet av reiseguider til Barcelona? Vi fikk sett en del kirker og andre pene bygg, og plutselig så var klokka så mye at vi fant ut at det var på tide å drikke rødvin. Valget falt på Bar Brutal, som virkelig bærer navnet sitt med rette. Menyen på mat er ytterst tynn, da vi kom dit var det kun 3 retter, men til gjengjeld har de en 70+ siders vinliste Noe som er veldig morsomt med Bar Brutal er at de har sitt eget vinmerke "Brutal wine". Men; det man må være klar over før man bestiller en flaske av denne typen er at det ikke er gitt hva man får. Bak etiketten skjuler det seg (visstnok) et 40-talls ulike vingårder, med ulike tilnærminger til kunsten. I tillegg har det i løpet av årene merket har eksistert dannet seg en "kultur" på at Brutal-merket gis til diverse uspesifiserte greier som _kan_ være supernice, eller bare smake feilfermentert. Mye eksperimentelle greier, mye naturvin som ble mer eller mindre vellykket, mye organisk, og mange blandinger av druetyper man vanligvis ikke blander. Vi endte opp med to flasker av Brutal, hvorav den ene var nesten orange i fargen og smakte helt nydelig, mens den andre ble levert tilbake til fordel for en helt plain grenache fra Catalonia. Etter vinen var det åpenbart på tide å traske mer, men ikke så mye å fortelle fra denne delen bortsett fra at skrittelleren endte på nesten 24000 da jeg var tilbake på hotellet. Lørdag morgen måtte vi opp styggtidlig. Det var nemlig planlagt busstur til Montserrat, med innlagt vinsmaking! Vi hadde den tvilsomme ære å dele minibuss med et ektepar fra Australia, samt noen 19-åringer fra Oregon som tydeligvis hadde vært en rundtur som inkluderte både Lisboa og Ibiza før de kom til Barcelona. Det var ihvertfall lett synlig at de sistnevnte var både bakfulle og kanskje også på vei ut av en litt annen type rus... Etter en times tid i buss, var vi fremme. Den lokale guiden påstod at fjellene så ut som "taggene" eller hva de nå kalles på en prinsessekrone, men jeg var og er mer enig med han fra Australia som refererte til ryggen til Godzilla Uansett, det var varmt vær, og det var pen natur. Etter dette var det på tide med vin. Introduksjonen var lang, og mengden servert på grensen til patetisk, så dette hopper jeg elegant over. Hvorfor dette selskapet har så gode reviews på tripadvisor er et spørsmål uten svar. Del 3 følger.
Så! Del 3! Etter en, som tidligere nevnt, skuffende vinsmaking, satte vi oss på bussen tilbake til byen. Turen var varm som faen, fordi tydeligvis hadde turselskapet flere busser som roterte inn og ut på flere turer samtidig, og farkosten vår tilbake til sentrum manglet fungerende aircondition Første punkt på agendaen etter å ha kommet seg av bussen var derfor, åpenbart, øl! Vi hoppet inn på det andre stedet vi fant (det første var Hard Rock Cafe, og sånt driver ikke jeg med), jekker opp TripAdvisor, og leter etter et sted hvor vi kan spise middag. Vi fant opptil flere innbydende steder, men det skulle vises seg at ingen av dem var åpne. Sulte, tørste, og lettere irriterte gikk vi derfor inn på en tilfeldig sjappe rett over gata fra det stedet som vi planla å gå på. Noe som var en genistrek. Dette er en føkkings nyyyyydelig biff Og dette er en rett jeg planlegger å bruke resten av livet på å forsøke å gjenskape. Et slags surdeigsbrød, dynket i hvitløk og smør, med noe tynt skåret pølse, ovnsstekt chevre, med en veldig veldig fyldig balsamico liberalt oppå. Den ultimate karbohydrat-bomben! Ikke bare fikk vi digg mat, men vi spurte også servitrisen, en jente i midten av 20-årene, hvor vi skulle gå for drinker senere på kvelden. Hun misforsto litt først, og trodde vi prøvde å sjekke henne opp, så hun gikk rett på defensiven og snakket om at hun var forlovet. Etter litt frem og tilbake fikk vi imidlertid navnet på noe i følge henne som skulle være det hippeste stedet i byen - Paradiso. Paradiso er, vel, det er vanskelig å oppsummere Stedet er bygget litt som en kinesisk eske, med flere rom man kun kan komme til ved å stille de rette spørsmålene. Det første "nivået" er en sandwich-sjappe, som har sykt digg pastrami. Så går man inn bak en velurgardin, og så er man i cocktail heaven. Veldig mange gimmick'er, men ekstremt bra greier Men! Det er to andre rom i Paradiso. Vi lovet betjeningen der at vi ikke skulle snakke for mye om de, men det ene er drevet av en av verdens beste bartendere, og har *kremt* mye eksklusivt stående på hylla. Kvelden ble med andre ord fuktig. Og sen. Og dyr. Typ 03:45, €150. Særlig med tanke på at jeg måtte være på flyplassen 08:30 dagen etterpå Det var en svært redusert cuivien som inntok sete 2A for hjemturen. Klarte å få i meg to glass mimosa i loungen og litt potetgull, deretter litt av frokosten de serverte på flyet før jeg sluknet og flyvertinnen måtte vekke meg fordi resten av flyet var tomt og jeg måtte komme meg av
