Da begynner årets store reiseeventyr for min del å nærme seg og slikt må det jo bil reisebrev av. 15. Februar fyker jeg av sted. Bakgrunn Som utvekslingsstudent i Tyskland endte jeg opp med å få litt over to måneder ferie fra begynnelsen av februar til midten av april, så da begynte tankene å fly rundt hva jeg skulle gjøre da. Ei venninne inviterte meg til et infomøte om AIESEC, en organisasjon som tilbyr frivillig arbeid og internships rundt om i verden. Jeg fant raskt et program som passet meg, nemlig 6 uker som engelsklærer i Hsinchu i Taiwan. Da var det bare å begynne å planlegge hvordan jeg kunne komme meg dit på mest mulig kronglete måte. Fant ut at billettene MUC-TPE ble for dyre i business, men kom på at kanskje det kunne være billigere å fly til HKG og så videre derfra. Fikk en grei pris på SAS.no (som ikke er så langt unna det salget i Business som var for ikke så lenge siden). I tillegg blir Gullkortet sikret 3 måneder før kvalifiseringsperioden går ut, uten å slite seg i hjel med MR. Det artige er at jeg prøvde å søke opp samme datoer både fra BOO og fra ARN, og da ble plutselig prisen ca 6 tusen kroner dyrere, i tillegg ble det Lufthansa Business i stede for SAS PLUS til ARN, noe som jo ikke er å forakte. Videre fra HKG ble en bonusbillett i Business bestilt for den nette sum av 50 000 poeng og 1600 kr i avgifter. Reisen består av 6 forskjellige flyselskaper fordelt på 10 segmenter, hvorav 6 flyvninger er med wide body, og er som følger: MUC-ARN - Lufthansa C A321 ARN-HKG - SAS C A330 HKG-ICN - Asiana C (i F sete) 747-400 Combi ICN-TPE - Asiana C A321 44 dager i Taiwan TPE-PVG - Eva Air C 747-400 PVG-NRT - ANA C 767-300 NRT-ICN - Asiana C A321 ICN-HKG - Air India C 787-8 Dreamliner HKG-ARN - SAS C A330 ARN-MUC - Lufthansa C A321 Har også fire overnattinger på hotell som jeg også kommer til å skrive litt om: Hilton MUC Airport Lotte City Hotel Myeongdong, Seoul Narita Tobu Hotel Airport Sheraton Hong Kong Hotel & Towers Og i tillegg blir det en hel del lounger, som jeg ikke har oversikt over på nåværende tidspunkt. SAS flyvningene blir nok litt generell, da det er dekt opp ganske bra her inne allerede, men hvis det er noe dere vil se mer (eller mindre) av så rop ut, så skal jeg gjøre mitt beste. Satser på å få til ett par helgeturer rundt om, under oppholdet mitt i Taiwan, så det kan hende at det kommer en post eller to innimellom. Ellers blir reisebrevet ganske så delt i to, med en del som starter på mandag, og resten i begynnelsen av April. Krysser fingrene for at alle fly er i rute og gleder meg til mandag.
God tur, og støtter din gode gjerning i Hsinchu i Taiwan. Skulle ønske at jeg hadde tatt meg tid til samfunns-tjeneste mens jeg studerte i CPH, og hadde relativt god tid. Jeg dro i stedet CPH-LHR-LGW-SJO ved hver eneste anledning.
Herlig! God tur, gleder meg til å lese med! Slenger meg på @peterfox - det er bare å få så mange eventyr ut av studenttilværelsen som overhodet mulig!
Ser du nevner BOO, er du herifra ? Savner landet og de flotte menneskene, du kommer til å legge merke til at du opplever å reise mange plasser og nesten ikke se andre vestlige personer, helt fantastisk. Ser mange reise til HKG og BKK (er gift med ei fra Bangkok nå) , men INGENTING er så pent som i Taiwan og småøyene rundt som for eksempel Green Island... Taipei (3,2 mill innbyggere) er som Oslo, du ser alltid "markagrensa" rundt deg, og der finner du nettopp hiking-stier i alle retninger, for eksempel i fra Taipei 101 kan du faktisk se ca 500-700 m lengre bort at hikingstien begynner i skogbrynet..helt fantastisk <3 Den tiden jeg hadde kjæreste i Taiwan så reiste jeg BOO-TPE med ymse alternativer, dog aldri i business, med unntak ev en poengoppgradering med thai ifra bkk til tpe, var ikke verdt pengene egent https://www.facebook.com/geir.fotland er norges høyst Uoffisielle ambassadør i Taiwan, som misjonærsønn født der, og gift der, så er han din man om du trenger gode råd. Han er veldig aktiv for å hjelpe utvekslingsstudenter og andre nordmenn i landet. Keith
Født og oppvokst i Bodø. Har foreldre som bor der, så tenkte litt på å dra hjem en tur først og reise rett derfra, men det ble som sagt mye dyrere enn å reise fra MUC. Og takk for gode tips.
Del 1 Da starter det hele. Og først ut er Hilton MUC Airport. Ettersom at jeg flyttet ut fra min bopel i München før reisen, hadde jeg en natt hvor jeg ikke hadde noen plass å bo. Jeg fant tidlig ut at det var like så greit å bare ta en natt på hotell ved flyplassen da flyet gikk (relativt) tidlig. Hilton hadde salg i julen og jeg fikk en grei pris. Hotellet ligger så nært flyplassen som det kommer, rett ved inngangen til Terminal 2. Hotell: Hilton MUC Airport Booket: Billigste, King Guest room. Status: Gold Antall netter: 1 Oppgradert: Ja, til King Junior Suite. Annet: Gratis tilgang til spa, velkomstgave, 1000 poeng i stede for frokost. La inn forespørsel om oppgradering i HHonors-appen ved bestilling og fikk gjennomslag. Første oppgradering, siden jeg ble HHonors Gold, som var mer enn en kategori opp. Ankom hotellet alt for tidlig (nærmere bestemt kl 10.00) og rommet mitt var da ikke ferdig til innsjekk. Hun i resepsjonen beklaget seg veldig over det og tilbød meg frokost eller tilgang til spa mens jeg ventet. Jeg takket ja til det siste. Greit spa, med basseng, to forskjellige typer sauna og massasje. Jeg fikk beskjed om at jeg ville bli ringt opp når rommet var klart, noe som aldri skjedde, så jeg gikk ut av spaet etter ett par timer og spurte om rommet var klart da, noe det var. Og igjen, beklaget samme dame seg over at jeg, som gull medlem, ikke ble oppringt. Jeg sa at det ikke var noe problem og fikk da "but you as a gold member should not have to wait" Hun fant heller ikke den andre bagasjen min og jeg fikk en kupong på velkomstdrink som kompensasjon for forsinkelsen. Bagasjen ble levert 3 minutter etter at jeg kom inn på rommet. Rommet jeg fikk var rom 4002, som er i øverste etasje på dette hotellet. Og for en enkel gutt fra Bodø, så ble jeg veldig imponert. Gjestebad Panorama av oppholdsrommet. Soverom Bad, med separat dusj (noe av det beste jeg vet om på hotell (den separate dusjen altså, ikke at det er bad på rommet)). Velkomstgave Alt i alt et meget bra opphold. Hvis det er noe å trekke på se er det at vegg til vegg teppet begynner å bli litt slitt. Men ellers så følte jeg meg meget godt tatt vare på som HH Gold, og status ble nevnt både ved innsjekk og utsjekk. De jeg var i kontakt med, prøvde virkelig sitt ytterste for å gi meg den beste opplevelsen jeg kunne få, noe jeg setter stor pris på og kan anbefale hotellet (spesielt om du har status). Koffertene er pakket og InsideFlyer taggen er på. Nå skal det flys. Edit: Note to self: Ikke endre navn på mapper i photobucket etter at bilder er postet.
Ide jeg kom inn i terminalbygget tikket det inn en notifikasjon fra Lufthansa appen, som fortalte at det var gatebytte. Greit nok. Jeg fikk sjekket inn bagasjen helt til Seoul og gikk til sikkerhetskontrollen, hvor det var godt med folk i alle køer. Men, antall pri-sluser var økt betraktelig og jeg ble sluset inn i First class køen, hele prosessen gikk ganske greit. Vell inne gikk jeg for første gang på MUC til Senator loungen som ligger til venstre når man har gått gjennom butikkene. Denne, til forskjell fra den andre, har bemannet bar og er noe større enn den Senator loungen som ligger til høyre. Men, det er nemlig ett men, den har ikke en dør som lukker seg, og man får støyen fra terminalen. I dag satt det en spansk gjeng rett utenfor å sang noe som hørtes ut som drikkeviser (klokken 07.30 på morgenen), så det hjalp heller ikke. Når boarding begynte å nærme seg, gikk jeg ut og like etter tikket det inn en ny notifikasjon fra LH, nok en gang gatebytte og like etter det kom det en til med 45 minutters forsinkelse. Jeg trasket inn i den andre loungen som var betydelig mer stille og ventet der til ny boarding tid nærmet seg. Pri-boarding ble annonsert og det så ut som at den faktisk ble holdt. Flight: LH2414 Flytype: Airbus A321-100/200 Oppsatt rutetid: 09.25 Take-off: 10.30 Flytid: 1 time og 45 minutter Sete: 2F (bulkhead) Beinplass Like etter take-off kom crewet rundt med frokost: Og det ble etter frokost servert ønsket drikke: Tiden ellers gikk til å sove. Da jeg ankom Arlanda sto det «go to gate» på tavlen og siden dette var mitt første møte med nevnte flyplass så beinet jeg nedover til gate F58. Her var det stille og rolig og jeg gikk inn i venterommet. Boarding skjedde på oppsatt tid, men vi måtte vente 5 minutter på en passasjer som kom inn med et annet fly. Flight: SK963 Flytype: Airbus A330-300 Oppsatt rutetid: 13.50 Take-off: 14.00 Flytid: 10 timer Sete: 2A Setet har vi vell sett så mange ganger, at det gidder jeg ikke å legge ut bilde av. Menyen ble utdelt og var som følgende: Først var det varme nøtter og drikke. Her falt valget på Mikkeller Rich & Spicy, ABV 6,6%. Denne falt ikke helt i smak for min del, da det var litt for mye av den (smaken altså). Men det er jo gøy å prøve noe nytt. Av ukjent grunn ble det ikke delt ut varme håndduker før serveringen, noe jeg savnet. Til forrett valgte jeg «Roasted duck breast with grain mustard cream dressing», smakte helt greit, men jeg glemte å ta bilde av dette. Hovedretten ble «Gnocchi with ratatouille-stuffed peppers, sautéed spinach and plum tomato sauce». Dette var overraskende godt og både gnocchien og tilbehøret hadde god konsistens. Til dessert ble det frukt og is. Etter middag, ble lyset i kabinen dempet og jeg kjente trøttheten komme. Rett etter at jeg sovnet i den bekmørke kabinen, kom en flyvert og tok glasset jeg hadde stående, flyverten var mørk i huden og jeg skvatt noe voldsomt, da jeg ikke så han og bare så glasset bevege i løse luften. Fikk to solide timer med søvn før jeg våknet og begynte å se The Martian. Meh film. Frokost ble servert 90 minutter før landing, noe jeg synes er litt tidlig. Før frokosten derimot ble det delt ut varme håndduker. Kabinen ble så klargjort for landing og jeg var nummer 2 ut av flyet (etter landing altså). Neste post: Jeg prøver ut lounger på HKG.
Ut av flyet og der sto det ansatte som pekte pax og transfer-pax i riktig rettning. Jeg fant ut hvor Asiana hadde skranke og tuslet bortover dit. Her var det ingen og jeg måtte vente i ca 90 minutter før det kom noen og mens jeg sto å ble sjekket inn, kom notifikasjonen fra My Flights, jeg hadde fryktet: Flybytte. Fra 747-400 Combi i F sete til 777-200ER. Jeg gikk fort inn på seatguru for å se hvilke oppsett denne typen hadde. Det fantes fem forskjellige typer og jeg gikk bare inn på den første, hvor det sto at det var 7 seter i bredden. Skuffelsen var til å ta å føle på. Men jeg hadde i alle fall fått et vindusete, nemlig 2A. Deretter var det bare å komme seg til lounge nummer 1: Thai Royal Orchid Lounge. Personlig ikke en favoritt, stygge farger på stolene og åpent ned til terminalområdet, som gir et høyere støynivå. Men ca 6-7 forskjellige varmretter. Jeg fant meg litt nudler og en cola: Deretter bar det videre til lounge nummer 2: United. Dette var en stor skuffelse. Hadde hørt mye bra om denne loungen, men det var egentlig bare Thai lounge, med litt freshere/mer vestlig interiør og i tillegg var det stappfullt. Akkurat samme mat som hos Thai og samme drikke. Det ble et lite pit-stop her før turen gikk videre til det jeg hadde håpt skulle være den beste loungen nemlig: Singapore Airlines. Og det viste seg å stemme. Jeg spurte om muligheten til å dusje når jeg kom og det var klart med det samme. Gikk deretter inn i selve loungen og ble møtt av en bemannet bar og så videre til en godt utstyrt buffet. Med Hägen-Dazs is! Man kunne også bestille to forskjellige typer nudelsuppe. Fikk i meg litt mat og avsluttet så med en Singapore Sling. Har egentlig aldri sett denne cocktailen, så viste ikke helt hva jeg skulle forvente og må si at det var litt flaut å gå gjennom loungen med den. Personalet var også meget påpasselig med å rydde opp og gikk runder hele tiden, dette var noe jeg ikke så hos Thai og i mindre grad hos United. Det er her du skal tilbringe tiden din. Flyet videre til Seoul var forsinket med 45 minutter (dagens andre forsinkelse), noe som ga meg mer tid til å utforske loungen, men med kun 20 timer i Seoul, hadde jeg ikke mer enn tiden av veien for å få sett litt av byen. Ca 40 minutter før avgang gikk jeg bort til gaten. Det var to sluser her, en for first/business og en for økonomi. Boarding startet like etter.
Virker som en fin tur så langt selv om du har hatt et par forsinkelser så langt. Håper bare flybyttet på neste tur ikke ødelegger opplevelsen...
Dette ser veldig bra ut så langt . Gleder meg til å slå ihjel et par timer i Silverkris Loungen, på tur hjem fra Hong Kong. Jeg skal definitivt ha meg en sånn macho drink.
Når jeg kom inn i flyet så jeg til min store glede at dette var et fly utstyrt med en first seksjon. Og med sete 2A kunne jeg sette meg for første gang i et first sete. Den berømmelige hinnen er tatt. Flight: OZ722 Flytype: 777-200ER (V4 på seatguru) Oppsatt rutetid: 13.15 Take-off: 14.00 Flytid: 3 og en halv time Sete: 2A Like etter kommer den ene purseren og hilser på meg og forteller meg at dette er en flyvning med business service. Appelsinjuice før avgang Jeg får så utdelt en meny, som så slik ut: Jeg valgte den vestlige menyen, som startet med gravlaks. Deretter kom hovedmenyen, hvor jeg hadde valgt biffen. Og må si at denne var virkelig god. Medium stekt og veldig saftig. Tilbehøret sto det heller ikke noe tilbake på. Grønnsakene var godt tilberedt. Dette er uten tvil det beste måltidet jeg har hatt i luften. Så var det tid for dessert. Ost og kjeks ble delt ut og jeg spurte i tillegg om jeg kunne få litt frukt til. Frukten var egentlig til det koreanske måltidet, men det gikk greit å få det uansett. Til slutt var det Hägen-Dasz is. Hvis det er noe å sette fingeren på her er det at den var alt for kald, og dermed alt for hard til å spises med det samme. Alle måltider ble servert på brett og det var ikke vogner gjennom kabinen. Dette gjorde at alt føltes veldig personlig. Tiden fra jeg var ferdig til neste servering var også veldig rask. Etter maten, ble lyset i kabinen dempet og jeg sov det meste av den resterende tiden. Setet var godt å ligge i, men føltes veldig lite privat. Sjekket ut IFE, men syns det var dårlig utvalg av filmer og skjermen viste kartet under hele flighten. Kvaliteten på skjermen var også svært lav og virket utdatert. Alt i alt kunne jeg ikke vært mer fornøyd med hele flyvningen. Spesielt når man tenker på hvor kort den egentlig er. God mat, rask servering, bra sete. Alt var veldig bra. Nesten like bra som SAS Plus. Etter landing var det rett til passkontroll, som vell tok ca 1 time. Deretter Limousine Bus til Seoul og Lotte City Hotel Myeongdong. Ikke så mye å si om hotellet egentlig, men slenger med noen bilder. ¨ Utsikt fra 23. etasje. De hadde montert en lommelykt på veggen. De hadde ikke buffet, men man kunne velge mellom Amerikansk eller Koreansk frokost.
Etter å ha gått litt rundt i Seoul i et par timer, tok jeg Limousine Bus tilbake til flyplassen. I business innsjekk var det ca null kø og hele prosessen gikk ganske fort. Gjennom sikkerhetskontrollen og så inn i Asiana Business lounge. Her fant jeg meg en ganske digg stol i et lite avlukke. Det var ca 3-4 forskjellige varmretter, i tillegg til en kokk som sto å stekte noe som lignet (og smakte som) hash browns, men det var ikke laget av potet, tror det var noe bønnemiks og soya (om jeg ikke husker helt feil. Godt var det uansett. I tillegg hadde de nachos, med både salsa, ostedipp og rømme. De hadde et greit utvalg av brød, men bare syltetøy som pålegg, og også en liten salatbar. Turen til TPE skjedde i en A321-100 som så svært lite ut, sammenlignet med det enorme terminalbygget og med slusene ut til flyet. Flight: OZ713 Flytype: A321-100 Oppsatt rutetid: 13.50 Take-off: 13.50 Flytid: 2 timer og 40 minutter Sete: 3F (bakerste rad i Business class) Ikke så mye å si om denne flighten, dessverre. Sovnet før take-off og våknet når det var 30 minutter igjen Knyttnevetesten ble bestått. Ingen personlig IFE, kun skjerm i taket som viste kartet. Når jeg endelig våknet, hang det en lapp om deres «Sleep Well Service» Menyen på armlenet og så slik ut Flyvertinnen kom innom flere ganger å spurte om det var noe jeg trengte etter at jeg hadde våknet og om jeg trengte noe så var det bare å si i fra. Jeg spurte om jeg kunne få en varm klut og ett par minutter senere kom det en liten tallerken med to kluter. Toalettet var så stort som man får et toalett på en A321, men hadde i tillegg en liten hylle med diverse amenities, som tannbørste, munnskyllevann og kammer. Etter landing var det rett gjennom immigrasjonen, som vell tok ca 45 minutter og bagasjen lå på båndet når jeg kom så langt. Jeg ble så plukket opp av en representant fra AIESEC og tatt med til Hsinchu, hvor jeg nå skal bo og jobbe i litt over 5 uker. Etter at jeg så boforholdene, så konkluderte jeg med at det blir flere helgeturer hvor jeg kan bo på hotell. Da takker jeg for meg, for nå. Neste del kommer i April, om det ikke blir noen helgeturer jeg finner på å skrive om.
Del 1,5 Har tidligere hatt dagsturer til både Taipei (Taipei 101 og Shihlin nattmarked) og Taichung, uten at disse er så mye å skrive om. Kaohsiung Helt i siste liten natt til lørdag fant jeg ut at det kunne vært en god ide å dra på Kaohsiung på helgetur. Hotellet ble bestilt kl. 0400. Fra Hsinchu er det ca 3,5 timer (Eller 2,5 timer med høyhastighetstoget) til Kaohsiung, som er Taiwans nest-største by. Jeg møtte opp på togstasjonen litt før kl. 11 lørdags morgen og fant raskt ut at det ikke var ledige seter på toget før kl 17.00. Shit, strek i regninga. Det jeg derimot kunne få var ståplass, på toget som gikk om 10 minutter. Jaja, tenkte jeg, det må jo gå fint, jeg hadde jo med meg kabin rimowaen som jeg kunne sitte på. Det var lettere sagt en gjort, da det knapt nok var plass til å stå inne på toget. Men etter ca to timer ut i togturen, var det mulig å sette seg og jeg hadde en (relativt) behagelig resterende tur. Kaohsiung er en veldig enkel by å forholde seg i. MRT-systemet (t-banen) har kun to linjer og hotellet jeg hadde booket var tre stopp unna togstasjonen. For de som er kjent i Kaohsiung (eller har sett bilder derfra) så vet de at det er et hotell som skiller seg markant ut fra de andre. Nemlig 85 Sky Tower Hotel. Og her hadde jeg booket rom. Bygget er Kaohsiungs høyeste bygg og er med sine 85 etasjer (derav navnet) og 378 meter, det høyeste 5-stjerners hotellet i Taiwan. Jeg er vanligvis en god knotpeis når det kommer til å finne fram (selv om jeg alltid finner fram til slutt) men må si at dette er det hotellet jeg har brukt minst tid på å finne i hele mitt liv. Når man kommer ut av MRT-stasjonen ser man hotellet med det samme. Deretter tar det 3-5 minutter før man står ved inngangen. Resepsjonen til hotellet ligger i 39. Etasje og bare herfra er det ganske så god utsikt. Jeg hadde bestilt et standard rom med «City View». Rommet jeg fikk var i 66. Etasje og herfra så man store deler av byen, samt at man også kunne skimte havet. For en utsikt. Hotellet ble bygd på slutten av 90-tallet, noe rommene bærer preg av, spesielt da med tanke på møblement. Men rommet virker ikke slitt, til å være så gammelt. Det nærmeste jeg kom til å finne en slags synlig slitasje var noen svarte merker nederst på den ene veggen, men det kan man finne på et hotell som er to uker gammelt. Selv de minste rommene her er 40 kvm, så man har nok av plass å boltre seg på. Rommet Badet Diverse amenities Minibar, som var gratis. Wuhuuu. Hvor man så åpner den og finner dette: Bra nok til å være gratis i alle fall. Og bare for å teste ut om det var gratis påfyll, måtte jeg naturligvis drikke innholdet. Dagen etter, våknet jeg med en gryende forkjølelse. Fuck. Jeg ble liggende ganske lenge før jeg klarte å dra meg ut av sengen og fikk meg en dusj. Dagen ble brukt til å gå litt rundt i Kaohsiung, men jeg måtte kaste inn håndkleet etter noen få timer. Når jeg kom tilbake til hotellet, var minibaren fylt opp og i tillegg sto det en skål med litt frukt på stuebordet. Kjedelig å bli syk på en slik tur, men det er slikt som skjer. Jeg fikk ordnet sen utsjekk fra 12.00 til kl 14.00, så når jeg våknet morgenen etter, hadde jeg god tid. Værre ble det når jeg tok heisen ned for utsjekk og begge ørene mine tettet seg, det var dermed bare såvidt jeg klarte høre hva resepsjonisten sa. Deretter bar det til togstasjonen, hvor jeg hadde vært dagen før for å kjøpe billett, slik at jeg kunne sitte på turen tilbake, det er jeg glad for at jeg gjorde, da det var mange som sto på toget tilbake. Ide toget nærmet seg Hsinchu, tikket det inn en melding på telefonen. Hotellet hadde funnet passet og den andre lommeboken min. Fuckfuckfuck. Ikke bare bare å komme seg tilbake innenfor rimelighetens grenser. Jeg kommer på at hun ene læreren (som ikke er helt stødig i engelsk) på skolen jeg jobber på skulle til Kaohsiung i helgen, og sender henne en melding om hun fortsatt er der. Følgende meldinger kommer så: Jeg ringer så til hotellet og sier at jeg for tiden bor i Hsinchu. "Hsinchu?" Kommer det fra den andre enden. "Is that in Vietnam?". Jeg svarer litt høyere "HSINCHU", hvorpå svaret "In Japan?". Jeg gir raskt opp og sier at jeg må komme tilbake med en adresse senere. Deretter prøver jeg med mine Taiwanske venner, og etter 5 minutter er alt ordnet. Nå er det bare å vente i spenning på at passet skal komme, hvis ikke kan det bli en veldig interessant situasjon her nede.
Veldig fin rapport med fine bilder, men beskrivelsen av Krisflyer-loungen på HKG kjenner jeg ikke igjen i. Det var rikig nok grytidlig om morgen, men matutvalget var såpass begredelig at jeg valgte å drikke meg mett med en iste på boks og en tur i baren. Jeg ville ikke hatt for høye forhåpninger hvis jeg skulle dit senere.
