Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe rapport fra denne turen. Det var liksom ikke noe spesielt med den, før jeg begynte å rote det til for meg selv. Så skikkelig. Så dette er egentlig ikke en rapport der jeg skal skrive om hvordan jeg har markert revir i champagneskapet eller hvor jeg skal problamere at det ene business class setet bare er 179 grader flatt og kalle det en skandale. Ikke i det hele tatt. Derimot skal jeg skrive litt til skrekk og advarsel. Hvordan IKKE reise hjem fra Asia. Jeg har altså en jobbtur til Asia, som var helt ufattelig dårlig planlagt fra min egen side, men det er en annen historie og strengt tatt ikke relevant. Siste møtet mitt var i Tokyo i går, mens flyet mitt hjem fra Hong Kong (av alle ting) ikke gikk før mandag. Jeg måtte bestemme meg for hva jeg ville ettersom jeg tror Japanerne vil se at du har en utreisebillett før du får reise inn. Jeg syntes også det hørtes ut som en god ide å ha de bittelitt varmt. Så istedenfor å bli i Tokyo eller HK, booket jeg to netter i Singapore og hjemreisen etter siste møte så dermed slik ut Lørdag: Narita-Seoul Asiana Business Seoul-Singpore Singapore Business Mandag: Singapore-Hong Kong Singapore Business Hong Kong-London-Oslo British Airways Business So far so good. Alt føltes bare helt i orden, og jeg så frem til dette… i hele to dager. I Hong Kong var det kaldt som fillerakkern, og selv om jeg (for egen kost, siden jeg jo ikke planlagt reisen spes godt) bodde på et fantastisk hotell. Så var det ikke egentlig så fett. Sååååå natt til torsdag, da jeg skal til Tokyo, begynner jeg å føkke opp. Jeg våkner midt på natta med noe helt forferdelig hjemlengsel. - "Hva i himmelens navn gjør jeg borti hutti heita her, når alle jeg er glade i er der hjemme?" - fikk jeg for meg. I samme åndedrag stod jeg opp og slo på PC'en. Jeg er ikke en fyr som sitter og stri-dveler ved beslutninger. Veien fra ide til unnfangelse hos meg er omtrent 1 millimeter. Jeg får en ide og den MÅ gjennomføres umiddelbart. Slik funker det alltid. Så der satt jeg i undikk og raggsokker på rommet i HK og så på hvordan jeg skulle komme meg brennkvikt hjem fra Tokyo. Bare skippe alt annet og går for å komme hjem. ASAP. Jau… På så kort varsel var det en del ledig på poeng, så det var bare å kjøre på. Jeg fikk uansett ikke kansellert noe annet enn hotellet i Singapore, så dette ble "dyrt". Men jeg ville hjem og spise winer i lompe og drikke stor Solo i Lillestrøm. Så da ble det booket dette her. Lørdag: Tokyo Narita - London - Oslo British Airways First Jeg var helt strålende fornøyd med egen innsats, og la meg igjen og sov godt de 20 minuttene som nå var igjen før klokken ringte, og jeg for alvor begynte å rote det til... BTW: Kvelden før hadde jeg avrundet med denne lille røver'n av en skrutrekker. Den eldste bartenderen (han er dritgammal) på hotellet lærte faktisk å lage den av ingen ringere enn Clark Gable. Bak eksakt den samme bardisken. Smud som gud…
Jeg reiste til Tokyo med Cathay. Det var kongebra og helt uten trøbbel. Jeg sovnet momentant, og våknet bare så vidt da en flyvertinne pakket meg inn i et pledd. Good times. Jeg kjørte monorail og sjekket inn på hotell. Fortsatt good times. Siden BA6 går fra Narita relativt "tidlig" booket jeg transport på hotellet. De har en shuttlebuss som går noen ganger om dagen. Det kostet 3000 Yen og taxi sa de kostet 25000Yen, så det virket som en no-brainer. Bussen gikk 06:50. BA6 skulle gå 11:20. Det var bare ett lite catch - sa de. Det var meldt snøstorm i Tokyo på fredag, så det kunne hende hotellshuttlen ble innstilt på lørdag. - It COULD be cancelled? - Yes - When would we know? - Tomorrow at 6:50 - When the bus is scheduled? - Yes - So what do I do if it is cancelled? Man kan si mye om Japanere. Ting funker her, men de liker ikke å være budbringeren av dårlige nyheter. Så vedkommende svarte ikke. Bare stirret tomt på meg. Helt til jeg sa - Fingers crossed then? - Yes yes yes yes yes!!! Etter dette gikk jeg ut i snøværet og tok til på dagens møter og mat. Spiste en helt fantastisk Koreansk Barbi-ku og stemningen var høy Etter middagen hadde det for alvor begynt å snø. Det var sååååå utrolig vakkert å tusle hjemover Hammamammamammaamamacho-etter eller annet holdplassen. En stund ihvertfall. Helt til det begynte å blåse som ville h****** og paraplyen revnet. Med ny-revnet paraply og våt hodebunn gikk det opp for meg at dette kanskje ikke kom til å gå helt på skinner allikevel. Så jeg fikk det glitrende ideen at jeg virkelig skulle slå systemet. Så jeg satte meg ned med Flighttracker, ba.com og værvarsler. Raskt så jeg at BA5 fra London til Narita var forsinket. Nok til at jeg ikke ville rekke BA768 videre til Oslo. Dessuten følte jeg meg ikke helt trygg på den transporten min til Narita. Så jeg ringte BA på kvelden der og spurte om de kunne flytte meg til BA8, som skulle gå fra Haneda kl 06:35. Om bare 6 timer. Jeg fulgte nemlig BA7 fra London på flighttracker og den var helt på "G". Damen i andre enden sa at det var null problem, og jeg ble flyttet. til BA8. Jeg tok meg en Kirin øl og la meg for å sove i 4 timer. Første monorail skulle gå kl 04:58 til Haneda.
Jeg voknet. Fremdeles blid og glad, om enn trøtt kl 04:20. Fikk ordnet meg og tasset ned og sjekket ut. Det er en kilometer å gå til monorailen og nå var det ikke lenger romantisk snøvær. Nå var det 15 centimeter klissvåt sukkersnø… OVER ALT. Man er klissblaut på bena etter første tråkk. - Can I order you a taxi sir, maybe? - If you did, do you think it would come? - Perhaps - Perhaps?? - Perhaps maybe not, sir Grei skuring. Jeg er nordmann og kan gå i snø… I en kilometer. Med 1 ukes bagasje i hendene. I dyp snø. Med begynnende regnvær. Snøfonner. Fremme på stasjonen var jeg våt fra innerst til ytterst i en god kombinasjon av svette, snø og regn. Jeg hadde ikke spist eller drukket, for å spare tid. Jeg skulle jo sitte i loungen om 20 minutter allikevel. Fremme på Haneda møtte jeg denne: Min glitrende bruk av fligthtracker hadde ikke tatt høyde for at Haneda hadde hatt en periode stengt på morgenen så det innkommende flyet ble routet om til Narita. Ikke nok med det. De fikk ikke lov til å fly det ut igjen fra Narita. OG de fikk heller ikke slots til å flytte flyet fra Narita til Haneda før etter midnatt. - Maybe… - avrundet den hyggelige representanten fra JAL - Ok, so maybe sooner? - No, maybe later. Etter det utførte hun stirre tomt trikset til laud. Det var bare å stille seg i ombookingskøen. Når det var min tur var det kun BA6 igjen, fra Narita. Flotte saker. Tilbake til den jeg avbestilte igår, og komme seg til Narita i dette været. - No problem, it is direct express train from Haneda to Narita - smilte damen som booket meg om. - Really??? From where? - Oh, go to someone else. They will explain. Have nice journey Selvfølgelig gikk det ikke noe direktetog til Narita. Man tar monorailen til Tammaguchi (eller noe), og så tar man JR-line til en annen stasjon, og så tar man ekspress til Narita derfra. Easy-Peasy. Utstyrt med et kart på Japansk satte jeg avgårde. Det var ikke Easy Peasy på en dag som denne og med Japansk kart. Himmel og hav. Halve Tokyo var innstilt. Når jeg måtte ut av terminalene var det flomregn og iskaldt. Med klissvåte sko frøs jeg som et lite ********. BALLE!!! - Is this Tokyo Station? - spurte en Europeer ved siden av meg på sild-i-tønne-toget - No it is the next - Aaah, thanks. Because I am taking the Narita Express. - Oh, are you. I thought it was from Nippori station, but I'll just follow you then. Jeg fulgte etter rundt omkring. Før han sa nøkkelordet - You need a ticket. I already have it. Bye bye - What? Where…? - Over there or something. Bye bye Han pekte i motsatt retning av dit han skulle og sprintet avgårde. (for senere bruk - I am at least a cabin in front of you, you b*st*rd). Det var selvfølgelig ikke noe billettutsalg der han pekte. Ingen skilter om billettsalg på Engelsk heller. Bare skilter til selve banen. Jeg kuket rundt på stasjonen i 30 nye minutter før jeg ga opp og bega meg tilbake til JR-line og reiste mot Nippori station. Der fant jeg en annet Airport Express. Det er lange køer for billett. Mens jeg står der ropes neste tog opp som "utsolgt"… Ok, bare 40 minutter til neste. Men rett før jeg kommer til kassen er det også utsolgt. Første ledige plass er på et tog en time senere. Terminalen er åpen i alle ender, så det er iskaldt og man blåser frostrøyk. Skoene mine kunne vries opp og jeg frøys sinnsykt på bena. Dette er ikke noe kult sted å vente i en time. Det eneste stedet som er værre er utenfor. Men her kommer dagens første solskinnshistorie. 1) Først finner jeg ei kjempesøt snelle som lager en kongegod kaffe til meg. 2) Deretter kommer jeg på at jeg jo har kjøpt Rimova, som er en ypperlig stol 3) Jeg har masse ekstra sokker 4) Jeg har jaggu meg tøfler også. Så da kan jeg rigge meg til mot en vegg. Få av de kalde og våte sokkene og skoene og kose meg med kaffe i tøflene en times tid i folkekaoset. … Omsider ble det min tur til å kjøre tog igjen og 36 minutter senere går jeg av på Narita, og ser Europeeren som sendte meg på villspor sjekke inn i business skranka. - "See you on board, my butt" - tenkte jeg (tom på blodsukker som jeg var). Når Hakkasuki-san til slutt hadde sjekket meg inn og beklaget med dype bukk et utall ganger, noe jeg intenst ba han ikke gjøre (det var ikke hans feil, og jeg var ikke sur. Bare vanvittig sulten, kald og våt), hadde jeg kjørt tog, vasset i snø og stått i kø fra kl 04:40 til kl 10:50. Uten mer enn et glass vann og ei nøtt. Det trengtes 6 pølser og en sekk med poteter i kantina på Narita, bare for å slutte å skjelve på fingrene. Om du har giddet å lese helt hit, noe jeg nesten ikke håper du har, så er moralen at: 1) Ikke prøv å være lurere enn systemet. 2) Om du er halvparten så impulsiv som meg, så får du ganske mange spennende opplevelser. Men vær forberedt på at det kan ta noe tid før de huskes som spesielt gode. Og flyturen hjem… Den har jo fortsatt ikke startet. Delay må vite. 50/50 sjanse for at jeg får en natt i London. En positiv ting er det forøvrig med togene i Japan da. De har egne priority seter for dem med ølmage, stokk eller kjempestor stokk.
Ingen moral i flybransjen ... så dette har du sikkert funnet ut allerede: * OPERATIONAL FLIGHT INFO * BA 6 0 SA 15FEB CITY INFO HOUR (LOCAL) NRT ESTIMATED TIME OF DEPARTURE 1432 ESTIMATED TIME OF ARRIVAL 1727 LHR Litt spent på velferdsoffiseren(e)'s håndtering av situasjonen ... BA770 går klokken 1900.
Åhhåhååhåååå… 17:27, da rekker jeg 770. Tuuuusen takk. Takk skal du ha. Jeg hadde sluttet å se nå. Tenkte bare at det uansett ikke er noe jeg kan påvirke, så jeg blir bare deppa. Er nå på femte boksen Club Soda og er rimelig klar for heimen. Velferdsoffiseren, han er smågrufs. Men han skal fly pysjamas-class hjem så han er nokså glad og har vært til stor hjelp. Elgen røyk på en plommelikør i smug og har ikke hatt snuta uta av bag'en siden.
Classic! Stirre tomt trikset har jeg selv blitt utsatt for mange ganger.. Om det er en trøst, har jeg selv gjort slike ting mange ganger selv, særlig når det er en flott dame i andre enden man vil hjem til, og jeg hadde ikke gjort en dritt annerledes enn det du her gjorde. Og jeg har rimelig sort belte i slikt. God tur hjem.
Legendarisk, rett og slett legendarisk Herlige beskrivelser på what not to do, og ikke minst det japanske folks redsel for å gi det dårlige budskap Håper du rekker flighten til OSL da!
Tanken på å sitte i varmen i Singapore og nippe til noen festlige drinker var deilig å ha i bakholdet der du trasket klissvåt i snøen........ Jaja. Vel hjem!
Her burde man jo ha sympati og vært i litt dårlig humør av alt sammen, men jeg ler heller i sympati så jeg nesten triller av stolen (har ikke Rimowa). Men en kilometer å gå fra hotellet til monorailen, var det på sånn OL-impuls? Stopper jo i samme bygning?
Åh, men det er t-banen det. Ikke monorailen. Hamamamamacho stasjonen er 900 meter unna i flg Google Maps
Ja, da har man kommet seg til London. Connection var en time, og jeg var klar for litt rapid-@ss-movement. Men det ble nokså fort klart at det ikke var nødvitsi. BA770 til Oslo er 2 timer forsinket. Greit nok for meg, jeg bare håper den faktisk går. Hadde nydelig tur over fra Narita, forøvrig. Jeg vil faktisk si at det var et helt spektakulært bra crew - noe BA skal få vite - helt forrerst i 777'en. Kabinsjefen håndhilste på alle passasjerene før og etter turen. Han var offensivt positiv, og hadde et team rundt seg som bare var stålbra altså. Han elsket åpenbart dette og brukte masse tid på å diskutere filmer og greier. Utrolig god mat var det også. Den som imidlertid fikk mest Hollywood treatment denne gangen var reisekompis Fnate. Han var egentlig bare oppe av sekken en bitteliten tur for å smake på desserten (og en liten før take-off). Jeg trodde ingen så han. Desserten var forøvrig sånn kake med smelta sjokkis inni og is og bringebærkrem. Dødsgod. Så var det sprudlevann og en rødvin. Jeg er glad i vin, men fant tonen med crewet på at vi ikke var spesielt pretensiøse på vinvalg, så jeg ba om noe som var lett å slurpe i seg. De kom med en Pinot, som de selv hadde drukket fryktelig mye av. Den var fin som snus. Filmen er en skikkelig dyp neo-surrealistisk studie i menneskers urealistiske forventninger til seg selv. Dype flotte karrakterskuespillere hele veien igjennom. Thor 2 het den. Etter dette smøg jeg elefanten ned i jakkelomma, på jakken som henger inni skapet til høyre for TV skjermen. Meget diskret. Digresjon - Pysjamas Class er jo sånn sett et sted der man slipper unna med sånt. Jeg blir forbløffet over hvor stor forskjell det er på klientellet i Business og First. I Business er det en del familier på ferie, eller businessgutta med like dresser, like kofferter, gullkort, flyr drita ofte etc. I First er det helt vanlige folk, som i economy, eller litt småeksentriske folk som… vel… meg, for eksempel. Anyway… De rydder bort bordet og jeg spør om det er greit å stelle til senga mens jeg går og skifter til pysjamasen. Det er helt ok. Når jeg kommer tilbake er sengen der, men også elefanten… - I took the liberty of getting your little friend for you, mr ***** - Did you really? That's fantastic - Thought you'd like to have him around. Dama hadde vært i jakka mi og henta Fnate. Priceless. Jeg syntes det var skikkelig kult. Elefanten selv var jo ikke blid, ettersom jeg hadde forlatt han i jakkelomma. Men bestukket med litt kjeks fikk jeg lov å legge meg. De nye First setene til BA er veldig gode. Jada, det fins bedre seter. Fløy Cathay F tidligere i uken og de er enda bredere. Emirates hadde egne kabiner. Bla bla bla… Men jeg liker BA First jeg. Litt coolness over hele pakken, slik som SAS hadde på Intercontinental Business for en 5-6 år siden. Litt hit or miss på crew, men her var det fulltreff. Nesten fullsatt var det også. Var et par seter ledige. Jeg hadde 4A, som nok er setet med minst privatliv. Men det var fint. Kabinsjefen kom uoppfordret med mer vin. - Enough to put you out sir Men jeg følte egentlig ikke for å drikke så mye på denne turen. Så det var egentlig bare natta… Sov en 4-5 timer. Så voknet jeg. Gølva glasset (som vi sier i Lillestrøm) og sov videre på det. Voknet. Fikk en dødsgod Risotto til lunch. Så The Millers, på anbefaling fra crew, og landet. Nå er fingers crossed for at BA770 til Oslo ikke blir kansellert. Føler jeg har gått igjennom både ild og vann for å vokne i egen seng imorra. Digresjon 2.0: Stod i isbitkø i kantina nå. En fyr foran meg som mikset drink. Isbitene var så kleine så jeg spurte om han prøvde å lage Gin-Slusj. Det gjorde han ikke. Så spurte jeg hvor han skulle. Det husket han ikke, men sjekket telefonen sin og fant ut at det var Madrid. God reise, liksom. Var egentlig ikke meningen å plage folk med en Trip Report her altså. Det bare ble sånn. Det skjer så mye rart hele tiden.
Helt herlig. Dette får en til å glemme både helgevakt, jordskjelv og isstorm. Elgen og katta sitter her på pulten og heier!
Ikke for å være ondskapsfull da, men slike glitrende rapporter som dette, er virkelig morsomt å følge med på
Her tror jeg @Fnate sitter på et potensielt manus til Bonusfeber The Movie (og muligens et par oppfølgere)!
Helt Fnatastisk av BA å finne frem stakkaren som noen hadde stuet bort i skapet. Du skal se det ligger mange rare notater om deg på iPaden til crewet nå
