Etter siste langtur med Qatar Airways til Bangkok, er lista lagt høyt for sommerferiens hovedtur, som i år går østover, nærmere bestemt til vestkysten av USA. Det vanker mye skryt til Swiss i diverse kretser. Det sies at de leverer et kvalitetsprodukt med sveitsisk presisjon i et mindre voldsomt format enn mange av konkurrentene. Forventningene er naturligvis høye. Tid til en liten svipptur nordover blir det også. Ambisjonen er å gi en smakebit fra turens lounger, flytyper og hoteller. OSL-ZRH, Swiss, E190 Swiss Arrivals Lounge, Zurich Kloten Airport Park Inn by Radisson Zurich Airport Swiss Senator Lounge, Zurich Kloten Airport ZRH-LAX, Swiss, A340-300 Doubletree by Hilton Los Angeles - Westside LAX-SEA, Alaska Airlines, B737-700 Radisson Seattle-Tacoma Airport SEA-LAX, Alaska Airlines, B737-700 Hilton Los Angeles Airport Star Alliance Gold Lounge, Los Angeles International Airport LAX-ZRH, Swiss, A340-300 Swiss Senator Lounge, Zurich Kloten Airport ZRH-OSL, Swiss, E190 Will Swiss innfri? To be continued.
Gleder oss til fortsettelsen. LX long-haul er helt konge. Spesielt ex. ZRH hvor maten smaker godt også. A340 crewet pleier å være en god blanding veldig unge & godt voksne, som gjør at gamle SWISS følelsen kommer tilbake. God tur, Jeg antar det blir en fyldig TripReport ?
Jeg liker faktisk kontraktsloungen du får tilgang til om du reiser biz i terminal E bedre enn SEN loungen, du kan jo prøve begge om du har tid...
Jeg er nok den eneste her, men jeg har på 8 turer med LX i Business kun hatt en god tur. Sure crew, dårlig mat (minus ølet og potetgullet), 100% poeng opptjening og et for meg trangt og hardt sete, gjør at jeg velger andre selskaper når jeg skal den veien. Ser fram til rapporten og håper at du får en bedre LX opplevelse enn det som er mine erfaringer
Har kun en tur på LX C på langdistanse, men det var ingen stor suksess. Foretrekker faktisk LH sin nye, og til en viss grad UA businessfirst. LX sitt sete var hardt og massasjefunksjonen slo seg på i tide og utide. Ok mat, godt øl, men lite trivelige cabin crew. Kan hende jeg bare var uheldig. Håper LX F leverer bedre (skal teste det til høsten)
Det kan aldri sies for ofte, har du dårlig crew, hjelper det ikke hvor skinnende hardwaren er, likeså, et fantastisk crew kan gjøre at man ignorerer skitne stoler, IFE som ikke virker osv.
03:45. Jeg våkner og ser meg rundt. Mobiltelefonen forteller meg at det fortsatt er 1,5 timer igjen til jeg skal stå opp. Argh. Nok en gang går den biologiske klokken feil. Jeg sukker oppgitt og legger meg tilbake for å forsøke å falle tilbake i dyp søvn. Forgjeves. Etter morgenstellet og den siste finpakkingen tar jeg steget ut fra leiligheten og ut på plattformen på Fredrikstad stasjon. Noen fordeler med å være nærmeste nabo til en jernbanestasjon skal man faktisk ha. NSB tar meg til Oslo lufthavn via Oslo S, hvor jeg ankommer 07:16. Etter ruteomleggingen til NSB, har de faktisk blitt min foretrukne leverandør av reiser til/fra OSL. Ingen grunn til å betale dobbel pris for nesten eksakt samme tjeneste. Med kun 3 minutter ventetid på Oslo S er valget klart. Togturen går relativt begivenhetsløst for seg, men en 4-åring med smokk får meg til å trekke på smilebåndet og riste litt på hodet. Rett før ankomst Oslo lufthavn melder Swiss på SMS at det kan forventes en 75 minutters forsinkelse på første leg av årets første sommertur. Det vekker ingen bekymring hos meg, selv om de ekstra minuttene på flyplassen er traurige. Jeg hadde imidlertid vært i større problemer dersom min opprinnelige reiseplan fortsatt hadde stått ved lag. Swiss har som kjent noen pinlig korte forbindelser i Zurich, og jeg var opprinnelig booket på en av disse. I vinter fikk jeg plutselig en ny bookingbekreftelse på e-post, hvor jeg var flyttet fra OSL-ZRH-LAX med Swiss til OSL-FRA-LAX med Lufthansa. Dette fant jeg meg naturligvis ikke i, og jeg tok derfor en telefon til Swiss sitt kundesenter, som kunne informere om at årsaken til ombookingen var at de hadde kansellert 0945-avgangen OSL-ZRH 2. juli. Jeg forklarte at jeg hadde booket Swiss, fordi jeg ville reise med Swiss, ikke fordi jeg ville reise med Lufthansa og foreslo at de booket meg om på OSL-ZRH 1. juli og videre ZRH-LAX 2. juli. Dette var ikke noe problem for den trivelige kundebehandleren, og selv var jeg storfornøyd med å få en mulighet til å krysse av Zurich på listen uten ekstra kostnad. Ved ankomst var innsjekk ubemannet, men etter noen minutter ble jeg observert av en supervisor fra Menzies, som kom styrtende til for å hjelpe. Grunnet overnatting i Zurich, ble jeg kun sjekket inn på første flight, noe som var helt greit, slik at jeg kunne få samlet et ekte Swiss-boardingkort til samlingen dagen etter. Bunken med HON-merkede pri-tags bak skranken fikk blikket til å flakke litt et øyeblikk. Fast track security gikk som en drøm og før jeg ante det hilste jeg høflig på herr og fru drage i SAS-loungen. SAS-loungen er som kjent under ombygging, og ny Gold lounge åpner 7. juli. Dessverre en uke for sent for at jeg kunne nyte av nyvinningen og i månedene framover har jeg kun OW-flighter booket. Likevel fikk jeg et glimt av de nye toalettene i tilknytning til den "gamle" business-loungen. Flott design og utførelse. Økt toalett-kapasitet er kjærkomment. Kaspersen, du har glemt boardingkort og bagasjekvittering i avlukke nr. 3. De kan hentes hos dragen. I ombyggingsperioden er begge de tidligere SAS-loungene åpne for alle passasjerer (med tilgang til lounge). Ferieperioden er naturligvis høysesong på Oslo lufthavn og ryggsekk-/sandal-/solkremfaktoren i loungen var skyhøy, men høy andel umyndige. Mens jeg satt og koste meg med de tradisjonelle ost/skinke- og egge-rundstykkene, drømte jeg om et utvidet serveringskonsept ala Kastrup. Skjer det? Tvilsomt. Swiss 1211 fikk tildelt gate 37A og unge, lovende Herlov planlegger å dukke forventningsfullt opp 30 minutter før ny avgangstid, som er 1100. Trodde jeg. I skrivende stund er avgang ytterligere forsinket, denne gang til 1215 … La oss håpe dette ikke blir en av de dagene.
Når klokken slo 11:30 var LX1211 fortsatt ført opp med ny tid 12:15 og etter å ha passert 3 timer i loungen, var jeg relativt klar for å komme meg videre. Jeg tuslet mot gate 37A og benyttet anledningen til å ta ut noen lommepenger på veien. Gate 37A var bemannet og noen minutter etter at jeg så den nydelige Embraer 190-maskinen taxe mot nordsiden av terminalen, startet boarding. Prioritert boarding ble forsøkt, men uvisst hvor vellykket det var. Selv var jeg først om bord i bussen, som tok 80 mann før den lukket dørene og kjørte til enden av ny pir nord, hvor Embraeren var parkert. Bussen parkerte mens rengjøringspersonalet kom ned trappene og en av pilotene foretok bakkesjekk av flyet. Bussdørene åpnet først etter noen minutters ventetid utenfor flyet. Swiss 1211 (operated by Helvetic Airways) Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) – Zurich Airport Kloten (ZRH) Onsdag 1. juli Avgang (rute): 0945 (3 timer forsinket) Ankomst (rute): 1205 Flytid (rute): 2:20 (faktisk flytid 1:55) Flytype: Embraer 190 Sete: 1F (business) Det skulle vise seg at denne flygningen var bemannet med 3 mann i cockpit og tredjemann stod i trappa og ønsket passasjerene velkommen. Purser Zajec (eller noe lignende) gjentok velkomsthilsenen uten antydning til smil like innenfor terskelen. En ung og liten frøken fra Balkan. Etter å ha tatt noen obligatoriske face-/instabilder fra trappa, var jeg klar for å finne mitt sete, 1F. Embraer 190 har 4 seter i bredden. Merkelig nok var dette andre gang på to uker jeg skulle fly E190, uten å ha flydd typen tidligere. Det ser ikke ut til at Swiss klarer å holde ruten med egne maskiner etter inntreden fra sandkasseselskapene. Et utrolig vakkert fly, etter min mening. Jeg er også en stor fan av profilet til Swiss, og kombinasjonen er en av mine favoritter. Businessavdelingen hos Swiss/Helvetic er markert med rødt trekk på øvre del av setet og uten gardinskille. Alle seter på flyet et identiske, mens i businessavdelingen er alltid det ene setet blokkert, slik at man ikke risikerer å få sidemann. På denne flygningen var det 7 rader i businessklasse og alle bortsett fra 1 sete var opptatt (ikke medregnet blokkerte seter). Bakre del virket også tilnærmet fullt, uten at jeg sjekket dette noe nøyere. Vann, våtserviett og et utvalg aviser ble distribuert før avgang. Selv takket jeg ja til både vann, våtserviett og dagens utgave av Financial Times, selv om den er noe dritt å lese på et fly. Kapteinen introduserte besetningen og unnskyldte forsinkelsen, som skyldtes tekniske problemer i Zurich på morgenkvisten. Scandinavian holding short, mens en Korean lusker i bakgrunnen. Nøyaktig 3 timers forsinkelse ble det til slutt, da flyet tok til luften 12:45. Umiddelbart etter avgang gikk crewet i gang med forberedelse av frokost. Eller var det lunsj? I mellomtiden benyttet jeg anledningen til å tømme tanken. For de som er over 180 cm er framre toalett på denne maskinen en liten utfordring. Takhøyden er såpass lav at man i praksis må stå med krum rygg for å gjøre et forsvarlig forsøk på å treffe skåla. Det var nesten så jeg hadde litt medlidenhet med crewet, som skal forsøke å holde toalettet rent. Purser var etter hvert klar for å starte servering og til min store overraskelse valgte hun å starte på siste rad i fremre del av kabinen. Skuffende for en kar som har valgt seg 1F og første gang jeg har opplevd. Det er mulig jeg ikke er bereist nok? Når hun nådde 1F var det ca. 45 minutter inn i flygningen, og det eneste gjenværende måltidet var vegetar. Jaja, sa jeg, med et smil og forsøkte å skjule skuffelsen. Jeg skal ikke gjøre noe stort forsøk på å beskrive hva retten var, men den inneholdt en stekt tomat og noe qucihe-aktig, blant annet. Til dette fulgte et assortert utvalg brød, med vekt på croissanter, og en liten ostetallerken. Til "dessert" ble det servert en kompott med blåbær, eple og havregryn. I tillegg til brus, juice, ble det naturligvis tilbudt rødvin, hvitvin og champagne. Valget falt på Cola Zero til maten. De fleste valgte tydeligvis alkoholfritt til lunsj, ettersom ingen av vin-/champagneflaskene var åpnet når vognen nådde meg. Til tross for at forventningene til vegetarmåltidet ikke var enorme, blant annet med bakgrunn i den svært triste presentasjonen, var det faktisk velsmakende. Sannsynligvis bedre enn mye annet jeg kunne fått. Etter hva jeg kunne skimte hos sidemannen, var alternativet pølse og omelett. Fantastisk flyvær holdt meg klistret til vinduet store deler av turen. De tomme brettene ble ryddet raskt og effektivt, men ingen tilbud om påfyll av hverken vått eller tørt, verken mens vi spiste eller etter at brettene var ryddet. Til slutt måtte jeg gå i galley og be om et glass hvitvin og noe sjokolade. Purser virket å ha hendene fulle med å rydde unna etter servering og klargjøre taxfree-vogna. Det var til sammen 3 crew i kabinen, og purser styrte skuta i businesskabinen. Dessverre, får man si. Med mindre purser hadde hatt et dødsfall i nær familie nylig, var det en skuffende opptreden. Høflig og korrekt, men ikke antydning til smil eller glede. Det er trist når man nesten sitter igjen med inntrykket av at crew ikke trives i jobben sin. Heldigvis dukket hennes kollega fra bakre del av kabinen opp mot slutten av flygningen og bød på både smil og påfyll av hvitvin, noe som reddet noe av helhetsinntrykket. Et glimt av flyplassen i Frankfurt var vi også så heldige å få underveis. Gigantisk! Etter 1:55 landet vi i Zurich, hvor vi ble henvist til gate A07. Med kun håndbagasje satt jeg fart mot Swiss Arrivals Lounge, som jeg hadde sett fram til å prøve, før turen gikk videre til hotellet for innsjekk. Dessverre ble jeg møtt av igjentrukne gardiner og stengt dør. Åpningstid 06:00 – 13:00. En ulykke kommer sjelden alene. Bah. Da var det ikke annet å gjøre å tørke skuffelsen av ansiktet og finne bussen til Park Inn Zurich Airport, hvor jeg skulle tilbringe natten. 27 grader og stekende sol møtte meg på utsiden av terminal.
God tur videre. Akkurat det med ekstremt random servering har jeg også vært vitne til. Jeg hadde en flight der de begynte på 1A, men tok alle A-C setene først, før de begynte bakerst på D-F. Jeg satt på 1F og fikk, som du, vegetar. Det var siste gang jeg fløy Swissness class. Det er noen år siden. Synes sånt er tullete. Alle faste reisende vil ha faste mønster så man vet hva man kan forvente seg. Flyselskap må gjerne ha deres egne quirks. Men da må de være konsistente så man kan planlegge i forhold til det. Beklager digresjonen... Gleder meg til fortsettelsen. Beklager at jeg ikke kunne treffes i Seattle, men til slutt måtte jeg hjem.
Park Inn by Radisson Zurich Airport Rom bestilt: Standardrom Status: Gold Elite Oppgradert: Ikke som jeg fikk beskjed om (men fikk rom i øverste etasje) Andre fordeler: Standardisert velkomstbrev, tallerken med frukt, nøtter og sjokolade Park Inn-bussen brukte 10 minutter på strekket mellom terminalen og hotellet, og jeg var eneste passasjer. Park Inn er et veldig typisk flyplasshotell beliggende på et jorde på andre siden av rullebanen, i utkanten av et blandet næringsområde. Litt utypisk var imidlertid samlokaliseringen med McDonald's. Utsiden er fresh og striglet, og hotellet kan ikke være mer enn maks. 5 år gammelt. Hvis så er tilfelle, er det i tilfelle veldig godt vedlikeholdt. Innsjekk gikk raskt og effektiv, ettersom jeg hadde forhåndsbetalt. Jeg fikk tilbud om frokost i hotellets bar/restaurant, men takket høflig nei. Strategisk av hotellet ikke å inngå frokostsamarbeid med nærmeste nabo. Planen var kun å hive fra seg bagasje, skifte til kortbukser og ta toget til Zurich sentrum for litt byvandring og sightseeing. Rommet var av den moderne typen, som enkelte hoteller synes å være tøft, med "åpen" bad- og soveromsløsning. Dusj i en prefabrikkert løsning i et hjørne (med ferdig støpt sitteplass og hylle i plast), hvor man stiger rett ut i soverommet. Dette sparer de sikkert et par m² på per rom, så det lyser nok i øynene på prosjektkontrollerne, men pokker så kjip løsning dersom man reiser sammen med familie eller bekjente. Imidlertid helt uproblematisk for meg, som reiste alene. Rommet for øvrig var tilnærmet prikkfritt og veldig godt holdt i hevd. En liten frukttallerken ventet meg på skrivebordet. Et par småsjokolader hadde de også kostet på Herlov. Mmm, Toblerone. Zurich flyplass har et fantastisk kollektivtilbud, og valget falt på IC-tog til Zurich Hauptbahnhof. 10 minutter tok turen. Er det noe sveitserne kan, er det tog. Varmen var pressende. Off. Egentlig alt for varmt for meg, men jeg måtte likevel ta runden. Grossmünster kirke er vel strengt tatt en av få turistattraksjoner i Zurich by. Byen er flott og har en herlig plassering ved sjøen. Ren og velholdt med masse eldre bebyggelse, men noe "must" for turister er det vel ikke. Jeg har nå endelig funnet et sted som er dyrere enn Oslo. Nå har jeg standardkommentaren klar neste gang jeg skal småprate med utlendinger på tur. Vanligvis får jeg: "Oh, you're Norwegian? It's so exspensive there!" Nå kan jeg endelig kontre med "Have you ever been to Switzerland?". 16 CHF (nesten 150 NOK) for en rullekebab med kylling og en halvliter brus på gatekjøkken. Sinnssykt. Toget tok meg tilbake til hotellet, og jeg tok en tidlig kveld. Deilig seng. Dagen derpå skulle ferden går videre til Los Angeles med avgang 13:10, og det gav meg en fin anledning til å legge inn en times treningsøkt i kjelleren, før jeg pakket ned igjen og sjekket ut. Frokost var naturligvis planlagt i loungen på flyplassen.
Var på samme hotell i midten av juni 2010. Ikke veldig imponert, men funker for 1 natt. Så det er iallefall 5 år gammelt Takk for rapporten så langt. Gleder meg til fortsettelsen.
Flyplassen i Zurich er et gigantisk kjøpesenter. Faktisk i den grad at det kan være utfordrende å finne innsjekk blant alle butikkene. Når man ankommer med kollektivtrafikk, slippes man av i et separat bygg på andre siden av avgangs-/ankomstveiene direkte foran terminalen. Her har sveitserne bygget et kjøpesenter, med noen servicefunksjoner gjemt inne blant butikkene, blant annet det største innsjekkingsområdet på flyplassen. Mange vet ikke hvor begrenset med forretningsareal det er på Gardermoen. Ingen kø overhodet i businessinnsjekk, hvor jeg stakk innom for å få printet et boardingkort og tatt en dobbeltsjekk av at alle opplysningene var i orden. Jeg ville nødig ankomme USA uten orden i sysakene. Videre til fast track security, hvor det var mange linjer åpne og praktisk talt blottet for folk. Jeg var igjennom på ca. 1 minutt, og ferden gikk videre gjennom taxfree-sjappa (det har vel blitt obligatorisk for alle flyplasser å tvinge folk gjennom taxfree nå), før jeg stakk opp i tredje etasje, hvor Swiss har sine 3 lounger i hovedterminalen. Swiss Business Lounge, Swiss Senator Lounge og Swiss First Lounge. Senatorer og Star gold-medlemmer går til venstre etter resepsjonen og businesspassasjerer uten status går til høyre. Senatordelen er i 3 etasjer, men mindre enn forventet. Så vidt jeg kunne se var den hovedsakelig møblert med dype skinnstoler. 2. etasje er hovedetasjen, hvor det største serveringsområdet er, mens det også et en liten selvbetjeningsbar i 1. etasje. I 3. etasje finner man "verdens lengste flyplassbar", som også fungerer som røykerom. Etter en times treningsøkt på morgenkvisten var jeg skrubbsulten når jeg endelig fikk kastet kroppen ned i en av skinnstolene. Frokostutvalget var begrenset og faktisk relativt likt en hvilken som helst morgen i SAS-loungen på OSL. Rundstykker, croissanter, to typer kjøttpålegg, syltetøy, nutella, smøreoster, yoghurt, musli og noen andre småtterier (obs, bildene viser ikke hele tilbudet). Rimelig standard, vesteuropeisk. Jeg hadde håpet på i hvert fall ett varmt alternativ. Ryktene om Mövenpick-isen hadde imidlertid nådd Fredrikstad lang tid i forveien, og jeg satte til livs to bokser, i tillegg til et par rundstykker. Mmmmmm. Det må være lov å tøye strikken litt på sommerferie! Etter at isen var fortært, var det ingenting som holdt meg i Senator-loungen. Med KristianSK sitt tips om Panorama-loungen friskt i minne, besluttet jeg å bevege meg fra A-terminalen ut til E-gatene. Med avgang 13:10 hadde jeg god tid. E-gatene er en rektangulær satellitt, som ligger et stykke fra A-terminalen. Først ned i kjelleren og gjennom passkontroll. Som ekspert på å velge feil kø, havnet jeg denne gang bak noen eldre amerikanere som hadde surret det til. Jeg overhørte noen få ord av en diskusjon med passkontrollør om når visumperioden begynte å løpe, før jeg skiftet kø og etter hvert kom jeg meg ned til toget. Panorama-loungen ligger i øverste etasje i satellitten og er en av to lounger der. Den er drevet av Swissport, så etter hva jeg forstår benytter alle selskaper på Non-Schengen denne, med unntak av Emirates, som selvsagt har egen (som er dobbelt så stor). Satellitten er en flott og svært luftig bygning med store glassfasader. Panorama-loungens største fortrinn er den fantastiske terrassen, som gir en utrolig oversikt over en travel flyplass. Derav navnet! Visuelt imponerte den ikke og lignet mer på en kafeteria, enn en "eksklusiv" lounge. Litt hva man kunne forvente å finne i Hellas eller lignende. Mattilbudet var imidlertid hakket over Senator-loungen. Når jeg ankom var frokostserveringen nettopp avsluttet, og det ble forberedt for lunsj. Til lunsj ble det tilbudt tre varmretter (enkel risblanding med spor av nøtter og grønnsaker, en slags lapskaus med poteter, kjøtt og saus, samt en grønnsakssuppe). For de som bare ønsket noe kaldt, var det 3 typer salater, ferdigsmurte rundstykker og croissanter. Drikketilbudet var langt fra like omfattende som i Senator-loungen, men de "obligatoriske" var tilstede. Selv var jeg egentlig relativt mett, men jeg testet likevel noen av rettene. Helt greie, verken mer eller mindre. Til slutt fant jeg meg til rette foran vinduet med en skål med små gummibjørner og en skål med salte, sprø kringler og bare nøt utsikten, mens jeg postet for harde livet på både face, insta og snap. Herlig! Panorama-loungen kommer neppe til å nærme seg noen toppliste verken hos meg eller noe andre, men det var et ålreit sted å slappe av en times tid. En drøy time før avgangstid beveget jeg meg mot gate E19, hvor min A340 var linet opp og forventet boarding var 12:35. Skarp som jeg er, begynte jeg allerede 12:40 å ane ugler i mosen, da ingenting hadde skjedd. Uvisst av hvilken årsak, ble boarding utsatt til ca. 12:55, og jeg var nummer to om bord. Ivrig som alltid, men selvsagt uten spisse albuer. Fortsettelse følger. Med gjesteopptreden av flying feet!
Swiss 40 Zurich Airport Kloten (ZRH) – Los Angeles International Airport (LAX) Torsdag 2. juli Avgang (rute): 1310 (ca. 55 minutter forsinket) Ankomst (rute): 1645 Flytid (rute): 12:35 Flytype: Airbus 340-300 Sete: 9K (business) Om bord ble jeg hilst velkommen av maitre de cabine, André, som pekte meg i retning sete 9K, hvor pute, teppe, amenity kit, vann og hodetelefoner lå og ventet. Jeg hadde sikret meg en av de individuelle setene, men jeg fikk ikke velge blant de beste, ettersom disse er blokkert for Swiss' egne Senator- og Hon Circle-medlemmer. Likevel var jeg godt fornøyd! Det er 46 business-seter i Swiss sine A340. Først 2 rader i en minikabin bak first og så resten bak galley/toaletter. Setestrukturen er ujevn (staggered) med 4 eller 5 seter på tvers. Mye er sagt om disse Vantage-setene, men umiddelbart syntes jeg de virket helt kurante. De slår naturligvis ut til en ca. 2 meter lang, flat seng. Solo-setene gir noe privatliv, og det er deilig med stoooort armlene på siden til oppbevaring av drikke og slikt, spesielt når man skal flytte seg. Svært lite slitasje synes jeg også de hadde til tross for alderen. Den obligatoriske og automatiske ryggmassasjen kom overraskende, men ja, hvorfor ikke? Swiss er tre-språkling og alle meldinger blir gitt på tysk, engelsk og fransk. Velkomstdrink og kald klut ble delt ut etter en stund, når nesten alle business-passasjerene hadde funnet sitt sete. Brettet ble presentert for meg uten noen som helst introduksjon av valgmuligheter, men jeg klarte å finne fram til boblene. På meg ble det naturligvis champagne, som seg hør og bør når man er på langtur. Dagens champagne var Duval-Leroy Brut, som smakte fortreffelig. Dagens meny ble så delt ut og valg av hovedrett ble notert, noe som på meg virket litt urutinert og uorganisert. Crewet delte først ut noen menyer til de første radene, før dette ble avbrutt. Senere virket de usikre på hvem som hadde fått menyer. Fullstappet kabin denne dagen. Passasjene i business-kabinen var som vanlig en lett blanding av mennesketyper. Det er imidlertid én ting jeg lurer på. Når har luftfartsmyndighetene planlagt å innføre forbud mot singleter og bare føtter på fly? Jeg har ikke lyst til å se mannlige brystvorter og tånegler når jeg er ute og reiser. Denne saken må løftes opp på høyeste nivå umiddelbart. André og hans gjeng hadde bred aldersspredning, og S. Mutterer skulle bli min hovedvertinne denne turen. Flere av Swiss sine navneskilt viser bare første bokstav på fornavn og hele etternavn. For upersonlig, mener jeg, men mulig det har en kulturell bakgrunn. S. Mutterer var en eldre frue på ca. 50, som sannsynligvis har flydd longhaul i flere tiår. Tryggheten selv. Litt for formell og upersonlig for min smak, men det var relativt god rullering av posisjoner, så jeg fikk også gleden av å hilse på hennes unge kollega, som var som en sol. Et prakteksempel på serviceinnstilling. Så fort vi hadde nådd cruising-høyde, startet forberedelse av måltidet. Serveringen startet med en drink og en palate pleaser. Litt slinger i valsen ble det når champagnen ble servert i vannglass, men jeg trakk naturligvis bare på skuldrene. Videre fulgte forretten, som for min del var and og kylling. Godt. Serveringen av hovedretten ble så påstartet. Etter at hele kabinen hadde blitt servert, med unntak av meg, stoppet S. Mutterer opp ved siden av meg når hun så mitt tomme bord. "Your hot meal?" Jeg løftet på hendene og smilte. "Oh my god! I'm so sorry." Mutterer løp mot galley for en statusrapport. Det viste seg at de hadde fullstendig glemt å varme måltidet og måtte starte fra skratch. Ca. 15 minutter etter at alle andre var ferdige med å spise, fikk jeg min hovedrett. Mutterer unnskyldte selvsagt flere ganger og var virkelig lei seg, men strengt tatt var det ikke noe problem for meg. Jeg var ikke akkurat skrubbsulten, og flygningen skulle vare i 12 timer. "No problem", svarte jeg med smil. Det skulle også vise seg at Mutterer var en type "close talker", for de som er gamle nok til å ha sett Seinfeld. Helt opp i ansiktet når hun skulle unnskylde seg, typ 10 cm unna. Litt i overkant, synes jeg. Okseskulder i BBQ-saus med en Bordeaux til kom til slutt på bordet. Ikke verst! Den største ulempen med forsinket hovedrett, var at jeg havnet bakpå når det gjaldt det resterende, selv om jeg så godt jeg kunne forsøkte å hente inn forspranget. Oksen ble fulgt av ostetallerken, som igjen ble fulgt av te, portvin, en kake av ukjent opprinnelse og noen konfektbiter. Alt i alt et vellykket måltid av god kvalitet. Drikkeserveringen pågikk nesten ustanselig gjennom måltidet, og jeg tror de må ha vært igjennom kabinen med drikkevogna i hvertfall 5-6 ganger i løpet av måltidet. Stort pluss. Her var ingen blyge, som enkelte andre selskaper sliter med. Serveringskonseptet til Swiss er helt kurant, men det hadde ikke vært noe problem å heve det ytterligere noen hakk med litt fintuning. For eksempel ved å droppe brett, servere forrett og dessert fra en anrettet presentasjonsvogn i stedet for den gammeldagse galleyvognen, legge duk før måltid nr. 2, salt- og pepperbørser i stedet for poser, skål til brød ved osteservering, m. fl. Småting som kan heve inntrykket. Etter ca. 3 timer var serveringen avsluttet og etter ca. 4 timer ble lyset slukket i kabinen. Jeg benyttet anledningen til å se en lett film, men jeg koste meg med litt mer champagne. Snacks-kurven var satt fram i galley, og det var svært rolig stemning i kabinen. Hvordan 80 % av mine medpassasjerer kan legge seg til å sove klokken 1800 lokal tid er meg en gåte, men det hjalp muligens at gjennomsnittsalderen var 60 år. Etter ca. 6 timer var det klart for dagens høydepunkt. Isvognen! Dette burde naturligvis være obligatorisk hos alle flyselskap. Man kan aldri få nok is. Is til folket! Fortsettelse neste post pga. antall bilder.
Fortsettelse Swiss 40 ZRH-LAX. 12 timer er lang tid å tilbringe på et fly, men med vått, tørt og litt varierte aktiviteter, kan man risikere at det går raskt. For eksempel er det en ypperlig anledning til å få unnagjort litt rapportskriving. IFE-systemet til Swiss har tiden definitivt løpt fra, aller mest når det gjelder størrelse på skjermen. Milevis unna hva konkurrenter i markedet kan tilby. Enkelte problematiserer også mangel på beinplass, men dette merket jeg selv ikke noe til. Jeg kjenner ikke til hva slags planer Swiss har for kabinfornyelse, men jeg regner med at det kommer til å skje noe når deres nye B777-300ER kommer? Jeg er dog ikke mer kravstor enn at jeg fint klarte å nyte flere filmer og serier med den utdaterte skjermen. Etter hvert ble det tilbudt et lite rundstykke som snacks, i tilfelle noen ikke lenger var sprengmette. KristianSK sin tilbakemelding hadde nådd produktavdelingen, og rødbet var erstattet med sylteagurk. Ettersom jeg av prinsipp ikke takker nei til mat på fly, måtte jeg gjøre plass i magesekken. Ca. 2 timer før landing var det duket for ankomstmåltidet, hvor valget falt på ravioli med sitronsaus og tilhørende Chardonnay. Swiss har valgt å produsere et veldig merkelig amenity kit, som i praksis ser ut som en sammenrullet strandveske. Med det standardiserte innholdet, pluss to Ricola-drops. Hvordan de har kommet fram til at dette er noe folk synes er stas, vet jeg ikke, men jeg har heldigvis ikke sett noe lignende hos andre. Etter 11:35 tok vi til bakken i Los Angeles. Det ble fort tydelig at LAX er en stor flyplass, for her var det bare å smøre seg med tålmodighet. Først noen minutters ventetid for å krysse en aktiv rullebane, så ca. 10 minutters ventetid på å få tildelt gate. Til og med litt backtrack til gate. Alt i alt måtte jeg si meg fornøyd med turen. Av positive og negative opplevelser er det naturlig å trekke fram henholdsvis servering og IFE Jeg tok farvel med André og hans gjeng, satte snuta mot immigrasjon og videre til Doubletree by Hilton Westside.
Superbra rapportert @Herlov - gleder meg til fortsettelsen! Iskrem på fly er kanskje noe av det diggeste som finnes!