Tjuvstarter dettereisebrevet som en del av siste krampetrekning på hjemmekontoret. Nå skal det ut å reises, eller bør jeg ikke jinxe det? Sist tur (som skulle gått til Wien) ble avbrutt alt før start for noen uker når junior begynte å rope i den store omvendte porselensroperten mist på natten før avreise. Krysser fingrene for at vi klarer oss bedre denne gangen. Som mange andre bookinger i disse covid tider har reiseplanen vært gjenstand for en del frem og tilbake og blant annet ble vi nødt til å legge inn en natt i Lisboa på veien, men hva gjør vel det om en kommer seg ut på reise? Kort fortalt er schedule som følger: OSL-LIS - TAP buisness Overnatting på flyplasshotell ved LIS LIS-CUN - TAP buisness Åtte netter i Cancun CUN-IST - Turkish buisness IST-OSL - Turkish eco (!) Jepp, det siste strekket suger men det er sannelig ikke lett å finne bonusbilletter til fire personer i påskeferien heller, så får nok bare leve med det (har selvsagt fulgt med på awardfares samt og prøvd å se om det ble noe bedre ledig men no luck) Planen for oppholdet i Cancun er å komme seg i det minste litt under vann, dvs dykke. Drasser tross alt minst 60 kilo utstyr på kryss av kontinentene så noe bruk for det må en jo få. Så langt er det booket inn et par dager med dykking i cenoter og en dag i havet, og så får en se hva annet som byr seg av muligheter. Vi tar selvsagt imot alle gode tips til ting en familie med to 11 årige gutter kan gjøre, se, spise osv med stor takk! Så da krysser jeg fingrene noen timer til og håper denne tråden ikke blir en harang om reiseforsikringsoppgjør og kanseleringer eller andre lignende kjipe ting, men at jeg kan komme tilbake med litt oppdateringer dann og undervann fra reisen.
Chichen Itza kan anbefales og kombineres med bad i cenoter. Kan være artig nok det for å få litt kultur og historie.
For alle som liker å «travel light», her er et bilde å vemmes og gremmes over: Ikke helt i tråd med @kjeeli sin strukturerte og nøye oppveide tilnærming…
Vet ikke hvor lenge dere er i Lisboa, men det er kort vei med en Uber inn til sentrum om dere vil se litt fin by.
Jeg slenger inn Uxmal som er like flott som chichen itza men med mye mindre folk. Og Ek Balam. Hvis guttene vil like å klatre opp på pyramidene og se utover jungelen er det stedt. Men det er ikke så spektakulært som de to andre.
Tipper det blir litt stress, har flight videre rundt elleve i morgen så da tipper jeg det blir stå opp relativt sent (begynnende tidssonejustering) og ramle tilbake på flyplassen
Første etappe unnagjort, smekkfullt på flytoget og mye folk på OSL, heldigvis ikke kø i innsjekk for oss, men selve operasjonen tok innpå kvarteret med sjekk av pass, covidpass, skjemaer og hele suppa. Det er et ekstra spenningsmoment å skulle ut å reise for tiden med tanke på alle papirene. Et enkelt spørsmål «Er alle vaksinert?», kan bringe pulsen opp, heldigvis ment hun alle - som i alle de voksne - og ikke som alle i familien. En liten forskjell der, men heldigvis var det ikke innført noen nye krav for vaksinasjon av den yngre garde. Nå nytes en fortjent predeparture pils med litt mat på OSL lounge, valgte å titte innom her da TAP tydeligvis har avtale, og vi tenkte å teste noe nytt. Veldig fullt på en fredag før påske men det er det vel borti gangen hos SAS også tipper jeg.
Da er familien trygt plassert på rad to på TP763 fra OSL til LIS, beskjedne to rader foran gardinen på denne flighten, så antar i det minste at eventuelle toalettbesøk foran bør kunne gjennomføres uten altfor mye kø. Når det gjelder kø var imidlertid boarding (trolig håndtert av SAS) noe av det mest latterlige jeg har sett. Når vi kom til gate ble vi møtt med en kjempekø som sto og stampet for å komme gjennom manuell boardingkortsjekk. Jeg brøt inn fra flanken og spurte om de hadde egen boarding for biz. Fikk da beskjed om å kutte tvert inn i kjempekøen i front, sikkert til ellevill begeistring for alle bakenfor. Når vi scanner boardingkort var det noen lenger bak i køen som ropte, «hvorfor kan vi ikke bruke automatslusene?!» Svaret var «Det er bare å bruke de» hvorpå dama sier oppgitt til kollegaen som scanner boardingkort for harde livet «ass, skjønner ikke hvorfor alle står i kø». Seriøst, hva med å gi en beskjed når man ser at ting ikke flyter som forventet. Uansett, god benplass ombord på denne A320’en og kan strekke på beina uten å komme borti setet foran. Nå blir det spennende å se hva de har å by på for oss åtte passasjerer foran i flyet. Håper det er noe som en kan kose seg med i lang tid, for kjenner at munnbind ikke nødvendigvis bidrar til økt komfort, og at jeg egentlig hadde håpet at dette var faset ut nå…
Gleder meg til å høre om denne flygningen, skal selv sitte på 1. benk på TP761 05.09.2022 …og TP011 til REC etterpå …
Når servicen først kom igang ombord på TAP var det bra attention til de første benkeradene i bussen. Første fikk vi meny, kanskje litt overflødig da det kun var ett sted en kunne gjøre et valg, dvs om en gikk for kjøtt eller vegetar. Det var tydeligvis også flere valg av vin mulig men alle var skjult i sekkeposten «Selection of Portuguese Wines”, og fra vindussete var det ikke helt greit å få med seg valgene på litt lav usikker engelsk fra midtgangen. Etter å ha spurt to ganger uten å bli mye klokere, eller i det hele tatt skjønne hva jeg kunne velge mellom, falt jeg ned på den alltid sikre - jeg tar det du anbefaler. Det viste seg etterhvert at valget av drikke var primær for ventetiden mens maten ble gjort klar. Det, eller glassene var veldig små. Maten kom etter en stund, ca en time og tjue minutter etter avgang. Røkelaks med rugbrød til forrett. Og særdeles well done biff med gratinerte poteter og soppsaus til hovedrett. Kjøttet smakte som om det kunne ha vært godt med en kjernetemperatur en god del mindre, men dessverre grått og relativt trist. Resten var greit men savnet salt og pepper, både i retten og på brettet. Grått… Det rapportere om at valg nummer to på menyen, spinatpasta, smakte «mehh», i følge junior. Etterfulgt av «jeg tviler på er hjemmelaget pasta pappa». Cabin crew derimot var en veldig pluss, oppmerksomme og sørger hele tiden for å holde shotglass med rødvin og vann noenlunde anti-tomme. Dette gjalt også etter at brett var ryddet bort. Happy times! Bonuspoeng for å gjette hva jeg hører på? En annen refleksjon/ brannfakkel som trolig langt på vei viser at jeg har blitt en reisesnobb: Hva er pointet med en gardin i kabinene om det ikke betyr et skille slik at folk ikke vandrer frem og tilbake gjennom territoriet mitt? «GET OF MY LAWN!!» For å bevare mitt eget navlebeskuende spørsmål ovenfor. CC virket, uten noen form for intervensjon, plutselig enig i at gardinen hadde en mening og begynte å reagere på uautorisert inntreden for å benytte avtreden. Solnedgang et sted over Biscaya
Vi var tilnærmet først av flyet i LIS og med kun håndbagasjen var det bare å finne veien ut av labyrinten. Kom oss temmelig raskt gjennom og ut, der var det en laaaang kø for å få taxi, kunne også se fasaden på hotellet nedi gata så ble tatt en rask beslutning om å gå bort ca 500 meter i stedet for å stå i taxikø kun 250 meter. Navigering med Google Maps i fotgjengermodus ville dessverre sende oss ned en motorveirampe og det var ikke helt lett å orientere seg, endte opp med en «snarvei» gjennom et p-hus ned noen trapper og ut i en mørk folketom bakgate før vi kom på rette veier. Fruen inne helt happy med navigering og mente vi sikkert kom til å bli ranet. Det gikk heldigvis ikke så ille og vi kom frem til hotellet på ca ti minutter. Innsjekk med usedvanlige mengder byråkrati, sjekking av pass, signering av dokumenter osv. men kom oss etterhvert opp på rommene. Hadde to tomannsrom på hver si. Side av gangen og var heldigvis åndsnærværende nok til å få med to sett nøkkelkort til hvert rom. Helt greit rom for en natt på Meliá Lisboa airport hotel Sjekket heldigvis avgangstid på neste flight før vi tik kvelden. Trodde det var 11:30, og det var det også, på ett eller annet tidspunkt, nå var det imidlertid 09:55. På vei tilbake til flyplassen Lørdag morgen
Så til opplevelsen av LIS og TAP på bakken. Siden Lisboa er hjemmebane til TAP tenkte jeg at sette burde jo bære flag-ship og at bakkeopplevelsen forhåpentligvis burde være bra. Men dette var nok mest rot og ikke spesielt proft eller bra utført. Vi dropper frokost på hotellet og trasket over til flyplassen i halvåttetiden. Forvirrende skilting og merkelig informasjonstavler til tross fant vi veien gjennom en tilnærmet labyrint og til Security, her var det litt men ikke ille kø siden vi hadde fast-track, ca fem minutters venting. Videre til TAPs lounge for litt frokost. Her var det verken veldig trivelig eller noe spesielt spennende utvalg, men vi gikk oss en kopp kaffe og et tørt rundstykke med seig skinke. Tuslet fra loungen ca halvannen time før oppsatt avgang, som rådet til av fyren i resepsjonen, og i vårt stille sinn med god margin. På det siste viste det seg at vi både hadde rett og feil på samme tid. Passkontrollen ut av Schengen var et vilt helvete, med en endeløs kø. Endte opp med å ta ca tre kvarter å komme gjennom, for alle over atten som kan bruke automatslusene er dette nok annerledes, men eviglang kø foran de to (!!!) åpne passkranke for EU/EØS pass med manuell sjekk. Gjennom denne maratonøvelsen i klstklståing var det bare å komme seg til gate fortest mulig, hadde nå ca 40 minutter til avgang da en forsinkelse på 15 min hadde dukket opp på tavlene. Vel fremme ved gate sto det at boarding var begynt ig inn i ny kø. Denne beveger seg imidlertid ikke på en halvtime, annet enn for folk med småbarn, disse ble sluppet gjennom og fikk gleden av å stå i kø på andre siden av boardinggaten for flyet var fortsatt ikke klart. Endelig var det mulig å boarde og vi kom oss etterhvert ombord, mer enn halvtimen etter oppsatt avgang. Greie seter men mer rot da CC frenetisk har drevet å flyttet rundt på oss første halvtimen vi satt på bakken, etter en stund hadde hele familien blitt flyttet frem og tilbake noe. Rader et par ganger og seteplanen virker å ha stabilisert seg. Selv ville jeg foretrukket et glass champis mens vi ventet i stedet for stolleken. For venting ble det, mulig kaoset på flyplassen har forplantet seg videre til at passasjerer sliter med å komme frem i tide for vi er fortsatt ved gate snart en og en halv time etter opprinnelig planlagt avreise…. TAP - Take Another Plane?
Fullstendig enig. Snobb eller ei, gardina har sin misjon Min erfaring med TAP er at det er veldig fint så lenge man har kommet seg inn og i gang, men det er langt fra hver gang det går på den tiden som er oppsatt..
