Jeg har igjen den betingede gleden av å være på reisefot med SAS til både ARN og CPH, og har så langt i dag kunnet observere en slags konsentrert variasjon av passasjerers underfundigheter når de er på tur. Alt dette er også opplevd tidligere, og gjelder naturligvis ikke bare SAS-reisende som sådan. Det er nok mer universelt enn som så. Men akkurat i dag synes SAS å ha fått en liten bråte av passasjerer som hadde hatt godt av å tenke seg om litt. Gullstua på OSL i 08-tiden: En iPhone med ringevolum 11 får meg et lite øyeblikk til å lure på om det er brannalarmen som har gått, men da en mørk stemme brøler "HALLO!?", forstår jeg at jeg i det minste kan forbli sittende. Vedkommende følger opp med å brøle en telefonsamtale, som basalt sett dreier seg om å høylytt sverte hva som må være konkurrerende firmaer og deres etternavngitte representanter, samt en ikke helt ubeskjeden redegjørelse for egne fortreffeligheter, strategier, m.v. Dette får meg til å tenke på at gullstua rent faktisk har noen flotte små telefonrom, som er ypperlig egnet til denne type telefonsamtaler - eller nær sagt enhver telefonsamtale. Det er med andre ord ingen grunn til å sitte og hyle i telefonen i plenum, enda mindre hyle indiskresjoner, og aller minst - basert på tidligere opplevelser - til å hyle fortrolig informasjon knyttet til personalsaker. Synderen i dag: Mann i 40-årsalderen. Venting ved gate før boarding: En passasjer kommer og sukker høylytt over sammenstimlingen av folk rett foran de automatiske slusene. Jeg er i utgangspunktet helt enig: Det er jo egentlig ingen grunn for et tjuetalls mennesker til å stille seg klint oppå disse slusene. Alle kommer med. Denne passasjeren har imidlertid bestemt seg for at han skal være blant de aller første ombord, koste hva det koste vil. Eventuelt mener han EBG-tagen på ryggsekken hans gir ham et slags fortrinn foran hele den øvrige verden. Han tar seg i alle fall bryderiet med å skyve unna min lille trillekoffert med foten for å komme seg foran meg, hvilket han nesten lykkes med og er i ferd med å utfordre intimsonen min, når jeg tillater meg å påpeke at han ikke nødvendigvis er den eneste med adgang til priority boarding (hvis det overhodet praktiseres), eller i det minste ikke bør ha noen spesiell grunn utover dårlig folkeskikk til å skvise seg forbi meg, selv om han har dress og jeg har Bergans-allværsjakke, jeans og er minst 20 år yngre enn ham. Synderen i dag: Mann i midten til slutten av 50-årene. Boarding for flight til ARN: En passasjer kommer i aller siste liten ombord med en relativt voksen trillekoffert, som vedkommende tilsynelatende etter beste evne forsøker å smelle borti hvert eneste armlene langs midtgangen ned til rad 15. @Are har tidligere beskrevet dette problemet på utmerket vis. Denne passasjeren er imidlertid ikke helt ferdig ennå. Vel fremme på rad 15, finner han en ledig bagasjehylle og plasserer prompte den skitne kofferten sin på 14C, med hjulene ned, for å finne nettbrettet sitt, før han med et visst møye får løftet den opp i bagasjehyllen og satt seg på 15C. At noen andre kanskje skulle sitte på 14C, som han har skitnet til, er for ham åpenbart uvedkommende. Synderen i dag: Mann i slutten av 40-årene. Disembark på ARN: Min nabo på 17A (mitt var 17C) kaster seg opp i det sekundet setebeltet-lyset slukner og gjør sitt beste for å klatre over meg, dernest presse seg forbi meg. Jeg spør om han har en kort forbindelse, men får ikke noe svar. Da gjør jeg et poeng av å ikke slippe ham forbi. Hvis man på liv og død skal ut av flyet så fort som mulig etter at det er parkert: Hvorfor velge vindussete? Synderen i dag: Mann i 60-årene. Så langt, så vondt. I kveld bærer det videre til CPH, og jeg får antakeligvis anledning til å utvide denne punktlisten - selv om jeg har en fornemmelse av at svensker og dansker jevnt over har blitt forsynt med en anelse mer folkeskikk enn oss nordmenn. To be continued, som det heter.
At vinduspassasjeren selv mener han/hun skal først ut er vel vanen og ikke unntaket. Jeg traff for øvrig en dame i loungen i går som lå i sofaen med skoene på. ...hun var endatil statsråd.
Rett skal være rett: statsrådssko er mye renere enn normale sko. Det skyldes den kjærlige omtanken skoene vises av statssekretærene...
I mitt hode gir det mening å tømme flyet nærmest utgangen først for så bakover i flyet, noe jeg fikk erfare ikke alle er enig da jeg smatt ut i midtgangen og avskar en liten og illsint brite. Han tok sekken sin og dundret den i bakhodet/ryggen min.
Vel, på pkt 1 så er det faktisk og utrolig nok enda noen som mener det er stas og noe ekstra og være i eie av en mobiltelefon. Når noen i tillegg ringer til de så er det om å gjøre å få så mye oppmerksomhet som mulig. I know, min far er en av de. Men han er snart 80. Om du er i 40 årene bør tlf brukes like naturlig og stille som dopapir. BTW: merker jo at en mobiltelefon er standard på kidsa. Selv om de er 17 og 12 har de ingen begrep om hva en fasttelefon er. Quote: mormor har en sånn "husmobil" som sitter fast i veggen.
I det tilfellet der synes jeg det må være lov å gå bort til henne, eventuelt PST gorillaene hvis de er med, og gi klar beskjed om at uansett om man er statsråd eller ikke så er det utrolig frekt å skitne til sofaen med å ligge i sofaen med skoene på... Normal folkeskikk burde statsråder ha også! Var dette i SAS loungen eller?
Det ble bedre. Men ikke perfekt. Jeg måtte plutselig til Brüssel i stedet for København. Når det er byråkratene som kaller, så fyller dette meg med mordlyst, men jeg tok det med et smil og tenkte at det i alle fall ble Plus og noen ekstra poeng, som kommer godt med ettersom Komiske Roald ennå ikke har realisert sine løfter om å fryse kvalifiseringsperiode i forbindelse med pappaperm og jeg skal ha fem måneders sådan om ikke lenge. ARN-BRU kryr av byråkrater og antakeligvis politikere, slik at andelen EBG/EBD/EBP på OSL-ARN-CPH-trianglet blir nesten trivielt i sammenligning. Priority boarding ble dermed et litt meningsløst tiltak, men jeg bet meg merke i følgende. Dresskledde individer, i flokk, omgikk bevisst køen ved gate 1 på høyre flanke, og ble straks fulgt av individer i mer tilfeldig bekledning. Til sammen 20-30 individer. Felles for dem alle: Menn i alderen 45-65, alle med 1 x trillekoffert. At også resten av mølja foran den håpløse gateløsningen var statrus- eller plusreisende, enset dem ikke. Fyren på 12D. Svensk EBD med bokstavelig talt pondus, som var blant de som hadde tatt snarveien på høyre flanke ved gaten. Nikket megetsigende (type: 'vindussetepersonen kommer altid senere enn meg') til reisefølge på 12C da jeg omsider kom ombord og gjorde mine til å plante meg i 12F, forøvrig nødutgangrad, med alt det innebærer av organisering. Jeg sa kort at jeg ikke klarte å holde følge da han sprengte seg frem gjennom taxfree'en ved gaten. Han hevnet seg ikke på meg, men på CC ved å legge igjen 2 x plastglass og 1 x snusdåse i stollommen foran seg da han forlot flyet. Tosk! I morgen BRU-CPH. Jeg folder mine hender og håper på noen flere dansker som reisefølge. De er tilsynelatende de eneste i Norden som jevnt over behersker en viss grad av sosial eleganse, og lar heller slagene med slegge kommer rent verbalt, når det behøves.
Var muligens statsråden ute å utøvde eiermakten som aksjonær i sas mon tro? Utrolig hvordan enkelte store aksjonærer tar seg til rette....
Jeg sitter alltid på isle.....og jeg tror at på alle mine år med flyvninger har jeg ALDRI opplevd at vinduspassasjeren tenker hans skal ut før meg - det er jo ikke fysisk mulig med mindre man sitter i et stort IC biz sete. Men jeg reiser meg jo opp for å gjøre klar kofferten når vi lander da - det er jo noen som har "verdens beste tid" når det skal av flyet - det synes jeg er aller værst. ("...jeg står her i midtgangen og pakker pent sammen sakene mine jeg - har kjempegod tid...er jo fremme nå" - typen..)
Haha.. Problemet er vel så enkelt at noen ikke oppfatter at andre mennesker har andre behov enn seg selv.. Har opplevd vindusfolk som tilsynelatende har sete som brenner, men det er sjelden. Forøvrig derfor jeg skiftet side for en stund siden, ble lei av å vente på midtgang-karen som tydeligvis hadde bestemt seg for å være sistemann ut av flyet. Par sånne så må man legge om. Nå plages jeg bare av koffertekstremistene, men late boarding løser som regel dette..
Jeg overfortolker kanskje, men legg merke til at karen ved vinduet reiser seg opp og står med krum rygg og venter og venter og venter, mens han prøver å kle på seg og/eller strekke seg etter bagasjen.
Type 1 er vel blant dem som nesten kunne klart seg uten telefon, -i hvert fall til samtaler kortere enn en mil. For øvrig..... som et slags apropos: Jeg har holdt på å tilpasse min nye Xperia til jobbens WiFi. Da dukker jo alle nettverk i nærheten opp, og også ett av de mer originale: "Yell PENIS loud for password".......
Vet ikke hva som irriterer meg mest av de som har Hehe, naboen bytter navn på nettverket ca. en gang i mnd. Favorittene mine til nå er: Darude LANstorm og It hurts when IP.
..Yes, apropos verdens beste tid,.. fint med royale ombord, men regn med venting.. Husker spesielt en ank m SAS inn til EWR her for et par år siden der HKH Kronprinsessen og HKH Kronprinsen var med på overfarten.. Ved ank matte alle ombord pent vente på disemb til følget fremme vare ute.. Og det et tok sin tid da HKH Kronprinsessen brukte laaang tid på å finne frem skjal, gensere, sko, skjerf, hansker, bagger osv.. ..
Selv om vi beveger oss farlig nært off-topic hører forsåvidt denne, som dukket opp her for noen SAS-flygninger siden, hjemme både blant passasjerers underfundigheter og er relevant til ditt apropos. Jeg synes egentlig den var litt morsom, men cc syntes ikke det var like festlig da jeg viste henne Surfacen min og spurte om flyet var kapret...
Ja sikkert mange av mine (nordiske) medpax som der og da ble det samme.., underfundig at hennes HKH ikke lot seg affisere av at 'alle' ventet på at hun skulle bli ferdig..
SK 4053 i går kveld, et eller annet sted i nærheten av rad 25: En medpassasjer prompet gjentatte ganger gjennom flyturen. Umulig å si hvem, men vedkommende må ha vært oppmerksom på at dette ikke luktet roser og Chanel no 5. På et tidspunkt var det så ille at jeg fikk brekningsfornemmelser (og jeg har jobbet i helsevesenet...).
