Reisebrev fra tidsmaskinen: Tur til Indonesia i 2020

Tråd i 'Reisebrev' startet av sutenai, 05. jan 2021.

  1. sutenai

    sutenai Not throw away...

    Innlegg:
    622
    Likes mottatt:
    3,073
    Bonuspoeng:
    93
    Introduksjon og tørrprat om rutevalg
    For nøyaktig ett år siden satt jeg på Værnes, lykkelig uvitende om at dette skulle bli starten på min aller siste flyreise... i 2020. Av en eller annen grunn ble resten av det året tilbrakt på bakken, men nok om det. Tillater meg heller å mimre litt om bedre tider og snekrer sammen et lite reisebrev, fritt etter hukommelsen.

    Planlegging og Rute
    Målet for reisen var, som tittelen tilsier, Indonesia, i et tidsrom noe begrenset av reisefølgets kalender. Første etappe skulle uansett undertegnede gjennomføre alene, så da sto man fritt til å tenke litt kreativt for å få det til å gå opp. Steg 1 var å komme seg østover, med ganske stive priser så tett opp mot nyttår samt begrenset award-tilgjengelighet. Hvis man ikke flyr direkte fra hovedstaden og samtidig drister seg over til et annet flyselskap enn SAS kan det jo også fort bli et saftig distriktstillegg på gjennomgående billett. Redningen ble Finnair sine (da) relativt nye ruter TRD-HEL og HEL-CTS for en snedig open-jaw som av en eller annen grunn var tilgjengelig hos Expedia:

    Tur:
    TRD-HEL-CTS med Finnair
    CTS-HND med JAL

    Retur:
    CGK-SIN med Singapore Airlines
    SIN-HEL-TRD med Finnair​

    Dette ble minst 50% billigere enn andre alternativ. Revenue managementets veier er som alltid uransakelige.

    Det "lille" gapet fra Tokyo til endelig destinasjon var enkelt nok å dekke. Reisefølget mente at AirAsia var tilstrekkelig for formålet, men med resten av reisen i økonomi utgikk lowcost med høye kneløft til fordel for en SQ-basert bonusbillett i biz.

    Da var ting endelig på plass. Forflytningene innad i landet tar vi i et senere innlegg.

    [​IMG]



    Dag 1: TRD-HEL-CTS

    Førstereis med Finnair, but not really

    I stadig tiltagende snødriv gikk turen ut til Værnes for å fly Finnair for første gang. Vel egentlig ikke, da det jo er Widerøe som håndterer denne ruten for finnene. Den slags hybridvirksomhet ville ikke innsjekkingsautomatene vite av (eller kanskje det er fortsettelsen av den sakte framanstormende robotrevolusjonen fra forrige reisebrev) så det var bare å stille seg i kø for manuell håndtering. Det skulle senere vise seg at avgangen var ca. halvfull, men etter køen å dømme skulle man tro det var satt opp jumbojet på ruten. Det er hardt å reise med bermen.

    [​IMG]

    Mens jeg satt og ventet sammen med alle russerne som også skulle østover betraktet jeg det stadig intensiverende snødrevet og fant ut at jeg var ganske fornøyd med arbeidsfordelingen WF og AY har kommet fram til. Hvis det er noen som kan håndtere litt røft vær så er det vel Widerøe! Lenge siden jeg hadde reist med dem var det og!

    Med stormen vel klarert var det da også en rimelig behagelig tur der jeg satt helt alene bakerst i Dash'n. Eller, nesten bakerst da kabinpersonalet spurte så pent om de kunne få bakerste rad til å sette seg ned fordi det var en så lang flytur. Med stor forståelse for at dette må være en brå overgang fra 10 minutters øyhopping i nord som de nok var vant til gikk jeg med på forslaget.

    [​IMG]

    Helsinki, Kina?
    Vel framme i Helsinki fikk jeg øyeblikkelig enda mer sympati for kabinpersonalet da jeg et øyeblikk trodde vi hadde flydd helt til Asia i den lille Dash'n. Med konsekvent skilting på kinesisk, japansk og koreansk og ramen- eller dumplingsjapper bak hver en krok er virkelig non-Schengen på HEL et slags Little East Asia. Her leker man ikke "gateway to the East" altså!

    Alt i alt var HEL en positiv ny opplevelse, men jeg hastet gjennom det flotte bygget og strente forbi vinterdekorasjoner og lysshow. Et par dager før avreise hadde det nemlig åpnet for oppgradering på neste leg og for tre laken var det en enkel avgjørelse. Istedet for kinesisk street food ble det derfor istedet viltkake og rotfrukter i Finnair-loungen. Veldig god mat og, enda vikigere: Godt ølutvalg!

    [​IMG]

    Tiden strakk dessverre ikke til å teste alle de edle dråpene før jeg måtte haste videre. Greit å slippe å løpe på ny og ukjent flyplass, så undertegnede var på pletten akkurat idet ombordstigningen startet. Dessverre viste det seg å være ombordstigningen for flyet til Bangkok. Siden jeg sist studerte informasjonstavlen i loungen var det nemlig blitt byttet gate. Mannen som voktet porten til Smilenes Land ble ikke særlig blid når jeg uforvarende prøvde å få krysset av et nytt land på listen. Så da ble det beklemt unnskyldning, og en liten løpetur til andre siden av terminalen allikevel.

    [​IMG]

    Bare Blåbær
    Etter denne flaue amatørfeilen var det godt å kunne senke seg ned i et businessete, selv om det er Finnairs gamle hardprodukt denne ruten må nøye seg med. Samme konfigurasjon som Swiss har, men her slipper man å være Überhauptbahnhofsturmführer for å kunne sikre seg tronsete. Valgte innledningsvis bort blåbærlikør og blåbærjuice til fordel for en GT med blåbær, etter hvert fulgt opp av en blåbærsaison til middagen.

    [​IMG]

    Etter litt om og men, da. Den stakkars japaneren som var satt til å passe på meg klusset fælt med både drikkebestilling og middagsvalg, men det ble da rett til slutt. Det ble i alle fall en utilsiktet test av den alkoholfrie ølen til Finnair og kan slå fast at den er helt jævlig.

    [​IMG]
    Derimot kan untappd fortelle meg at jeg syntes denne var ganske god

    Kan ellers ikke klage på servicen, da jeg fikk både kake og ost til dessert. Sistnevnte akkompagnert av sake, en kombo jeg har fått sansen for - selv om akkurat denne saken ikke var voldsomt imponerende etter min smak. Alt i alt en ålreit kulinarisk opplevelse i det øvre sjiktet av det jeg har prøvd så langt.

    [​IMG]

    Med kveldsmaten fortært og væskebalansen i orden var det nå bare å sove seg over Sibir og våkne opp frisk og rask i Sapporo...
     
    Jorge, Henrik, veeegard and 30 others like this.
  2. RoadKing

    RoadKing Helt hekta

    Innlegg:
    15,594
    Likes mottatt:
    32,412
    Bonuspoeng:
    293
    Å gud hvor jeg har savnet en skikkelig reisehistorie. Mer vil vi ha @sutenai :)
     
    drsyk, Jeanette and sutenai like this.
  3. Jeanette

    Jeanette Veteran

    Innlegg:
    2,204
    Likes mottatt:
    5,032
    Bonuspoeng:
    183
    Ja, dette var virkelig bra! Gi oss mer! He he he...
     
    sutenai and drsyk like this.
  4. Upsaker

    Upsaker Fastboende

    Innlegg:
    7,696
    Likes mottatt:
    21,778
    Bonuspoeng:
    293
    Veldig bra start, så etterlenget med reisebrev :D
     
    sutenai and drsyk like this.
  5. drsyk

    drsyk Dr. Bonusnisse

    Innlegg:
    6,825
    Likes mottatt:
    21,409
    Bonuspoeng:
    293
    Et reise brev jo :cool:

    Her må en slo opp i ordboken, hva det var for noe igjen.

    Keep it coming @sutenai
     
    sutenai liker dette
  6. sutenai

    sutenai Not throw away...

    Innlegg:
    622
    Likes mottatt:
    3,073
    Bonuspoeng:
    93
    Dag 2: CTS-HND
    Det aldrende Thompson-setet var ikke spesielt behagelig, med ganske hard madrass og selvsagt den trange "fotbrønnen" man finner på disse tronsetene. Klarte likevel å sovne relativt raskt, kanskje takket være Marimekko-ansiktsmasken som følger med i det stilige Marimekko amenity kit'et (til etterretning var det dessverre ikke Marimekko livery på flyet, men det ble da i alle fall litt mer Merimekko til forkost!).

    Gleden var dessverre kortvarig. Etter ca. 20 minutters søvn fant australieren i setet foran, som selv hadde sovet gjennom middagsserveringen, at det var på tide med litt mat! Dine on demand er tydeligvis en hemmelig "perk" hos Finnair. Jeg har dessverre ikke like godt sovehjerte som vedkommende og Bose var sjanseløs i møte med klirrende bestikk og matrelatert utspørring der framme. Vet de fleste her inne foretrekker porselen og metall, men plastbestikk har sine fordeler, altså!

    Med kroppen overbevist om at den hadde tatt en powernap ble det altså ikke noe mer søvn den natten... Underholdningsutvalget var litt begrenset, men podcast på øret og sikkert noe spektakulært ræl fra Marvel Studios fikk da tiden til å gå.

    Snart nok var det frokost. Det var sikkert tilbud om en japansk vri, men jeg gikk tydeligvis for en noe intetsigende vestlig variant med eggerøre, blåbærjuice, blåbærsyltetøy og diverse frukt med blåbær til. Og som hintet til over, selvsagt Marimekko-kopp med blåbærmotiv.

    [​IMG]
    Spøk til side så er blåbærjuicen til Finnair faktisk ganske god da

    Sapporo (nesten)
    Vi landet på New Chitose (til forskjell fra "old" Chitose som nå er en militærbase på andre siden av rullebanen) ca. til oppsatt tid og ble geleidet ned i en trist bunker for å vente på bagasjen. Denne lot vente på seg, lenge nok til at det gjorde et kraftig innhogg i tiden jeg hadde til rådighet før neste steg på reisen.

    Siden jeg er over gjennomsnittet god på miste kofferten når jeg er ute og flyr så ga mangelen på søvn god grobunn for fortvilelse når mine medpassasjerer fikk bagasjen sin en etter en. Nå ble det da til slutt min tur og jeg kunne trille min splitter nye, og nå fullstendig herpede, koffert fra den triste internasjonale terminalen over til det mer nylig oppussede hovedbygget.

    Den egentlige planen var å ta en svipptur inn til Chitose eller Sapporo og kanskje ta seg en leskende Sapporo. Nå var tiden til neste flight kuttet ned til ca. to timer og trøtt som jeg var fristet det lite med en hastig svipptur.

    I tillegg hadde innsjekkingspersonalet lite tiltro til at jeg som hvitansikt var kapabel til å bruke innsjekkingsautomat, så jeg ble myndig geleidet over i køen for manuell prosessering. Der man også måtte skrive ut sin egen bagasjelapp, men på en automat som kun kommuniserte på japansk. Og som ekstra bonus holdt man igjen hele køen hvis man ikke var effektiv nok. Minuttene brukt på å stirre på automaten for å skjønne systemet før det ble min tur var dog overflødig da jeg nok en gang ble avskjært slik at personalet kunne operere vidunderet for meg.

    Én koffert lettere, men mange minutter fattigere var det bare å belage seg på å slå i hjel den resterende tiden på flyplassen. Nå var vi tilbake i kvegklasse, så noe lounge var det ikke snakk om (selv om jeg sikkert kunne kjøpt meg tilgang for ~1000 yen hvis jeg ville drikke så mye brus jeg ville). I tillegg var observasjonsdekket (fast innslag på japanske flyplasser) var dessverre stengt p.g.a. vinteren.

    Japan Airlines og All Nippon Airways er de to store i Japan og her på CTS har de ganske enkelt delt terminalen akkurat i to mellom seg. Hver opererer sitt eget flymuseum på hvert sitt territorium: En suvernirbutikk der noen har rasket sammen et par flydeler for ANA sitt vedkommende og en faktisk utstilling hos JAL. Dog var det vel ANA som trakk det lengste strået, da det ble kjøpt inn et lite lekefly som suvernir til nevøen.

    [​IMG]
    Da fikk jeg dekket behovet for sightseeing

    Selv om det ikke ble noen tur inn til Sapporo for en øl var jeg likevel fast bestemt på å prøve en annen lokal spesialitet: Miso ramen. Heldigvis har CTS en egen gate med ramenrestauranter å velge i, så da var det bare å sjekke utvalget og prøve å huske de japanske tegnene for "miso". Jetlagged og søvnløs som jeg var slumpet jeg vel heller innom første og beste og mumlet "miso ramen to biiru", men det funket nå i alle fall.

    [​IMG]
    Perfekt "comfort food" på vinteren

    Litt for mett og trøtt til å risikere flyplassens onsen (selvsagt har de en varm kilde i terminalen...) gikk turen innom et par kiosker for å kjøpe litt lokal niste. Om enn bare for å kunne kjenne på friheten til å kunne ta med seg drikke gjennom sikkerhetskontrollen!

    Flighten, som seg hør og bør på verdens nest mest trafikkerte rute, var fullstappet, men det gjør ingenting når det er widebody og ganske generøs plass til bena. Ellers ingenting å rapportere bortsett fra at avgangen var noe forsinket, så det var vel noen som måtte begå sudoku for å bøte på det.

    [​IMG]

    Tørst i Tokyo
    På tross av sen ankomst på Haneda hadde jeg likevel en og en halv dag til rådighet i den japanske hovedstaden, som seg hør og bør når man allikevel er innom. For anledningen hadde jeg innkvartert meg ved Hamamatsucho stasjon, en lokasjon som anbefales varmt hvis man skal inn og ut fra Haneda, da énskinnebanen fra flyplassen har sin endestasjon her. Hotellet var et av tusener av identiske "businesshotell" rundt om i Japan - helt greit, for jeg skulle bare droppe bagasjen og haste videre for å møte en bekjent som også befant seg i Tokyo på denne tiden.

    Møtestedet for anledningen var Tokyos nerdemekka: Akihabara. Selvsagt for å snuse etter gode kjøp på nyttårsalget, men enda viktigere fordi det er et praktisk sted å ta toget til Ryogoku, to stopp unna. Her finner man en enorm sumostadion og byens historiske museum, men den virkelige attraksjonen er selvsagt Bakushu Club Popeye. På denne håndverksølpuben (etter sigende Japans eldste) er slagordet "70 Beers on Tap", men det er vel blitt nærmere 80. Et av kveldens høydepunkt var noe så snedig som pubens egen ris-weizen. Det er vel nok til å få enhver bayrer til å sette reinheitsgebot'et i halsen, men definitivt en suksess.

    [​IMG]
    En Winter Ale var også på sin plass for sesongen

    Tross iherdig innsats kom jeg vel ikke gjennom en tiendedel av ølkartet engang, men takket være mangelen på søvn var jeg likevel nær ved å slukne på toget tilbake til hotellet. Her var det bare å hoppe over kveldsbadet og komme seg i seng.

    [​IMG]
    Ikke en eneste australier i sikte, takk og lov!
     
  7. Kristian

    Kristian 'Bittelitt' bonussamledilla

    Innlegg:
    6,308
    Likes mottatt:
    35,195
    Bonuspoeng:
    293
    Humrer godt av slike ordspill! Tusen takk for at du deler reisebrev :)
     
    sutenai and Kalsnes like this.
  8. sutenai

    sutenai Not throw away...

    Innlegg:
    622
    Likes mottatt:
    3,073
    Bonuspoeng:
    93
    Dag 3: HND-SIN
    Selv i fravær av australiere så ble det en tidlig morgen også på Dag 3. Jetlaggen hang jo fortsatt i. Benyttet anledningen til å gjøre litt research på målet for dagen og en kort togtur senere befant jeg meg i underetasjen på Tokyo stasjon. For alle som har vært nede i den labyrinten er det opplagt at forhåndsresearchen var stort sett nytteløst. Etter hvert sirklet jeg meg likevel inn på den offisielle PlayRail-butikken for å plukke opp et leketog til nevøen. Nå er han vel for ung til å forstå hva "limited edition" betyr, men det er tanken som teller.

    Nå smertelig klar over at frokosten var uteblitt og lite lysten på å dra ned i katakombene igjen ble lunsjen inntatt i et lite krypinn med et par restauranter gjemt oppe under møningen på sørsiden av stasjonen. Litt bortgjemt, men det ble da i alle fall en slurk mørkt øl og enda mørkere burgerbrød.

    [​IMG]
    Valget falt ikke overraskende på et sted kalt "Beer House Mori" (som visstnok er et skalkeskjul for drikkegiganten Asahi)

    Litt mer surring rundt i byen senere gikk turen tilbake til Hamamatsucho, posisjonert for å reise videre. Som sagt går direktetoget til Haneda herfra, men enda viktigere er det en DevilCraft-restaurant her! Det som godt kan være Tokyos beste pizza og, ja selvsagt, godt utvalg av egenprodusert øl.

    Jeg har kun reist inneriks fra Haneda før og ble litt overrasket over hvor lite avgangshallen for utenriks har å tilby sammenlignet med resten av flyplassen. Ganske begredelig, men nå var man heldigvis på biz igjen, så det var bare å søke tilflukt i ANA loungen og smake litt sake før man fant sengen hos Singapore Airlines.

    Hastende til gate kom jeg ombord i god tid etter resten i C, klar for turens kleineste øyeblikk (verre enn å gå til feil utgang på HEL). Forsøket på å skjenke besetningen norsk godis ble kontant avvist og det brygget opp til en anspent standoff der begge parter stod på sitt. Undertegnede var tydeligvis overbevist om at dette måtte være noe med asiatisk etikette, der man først skal nekte å motta en gave, men det spørs om man her kom opp i mot singaporske regler mot bestikkelser? Et lite stykke Norge er jo selvsagt en vel gedigen påskjønnelse å få under bordet. Enden på visa ble nå uansett til at jeg fikk kvittet meg med godsakene og priset meg lykkelig for at de to stakkarene jobbet helt framme i flyet, så vi ikke så hverandre mer.

    Skjønt, en liten bestikkelse hadde kanskje gjort susen også i businesskabinen, for servicen var det så som så med. For all del, de er veldig hyggelig på SQ, men de virker litt overarbeidet i C. Med klokken tikkende mot ett så ga jeg opp å noensinne få det jeg hadde bestilt og la meg til å sove. Kanskje ryktet hadde gått og personalet hadde fått beskjed om å holde seg unna i tilfelle de fikk godteri stukket i neven.

    Heldigvis var flyet utrustet med de gamle, megabrede businessetene og jeg var godt installert på første rad så det var ikke noe problem å få noen timer på øyet før frokost.

    [​IMG]
    Greit med egen hjørnesofa

    Dag 4: SIN-DPS
    Med ankomst på Changi før oppsatt tid ble det igjen en vel tidlig morgen på undertegnede. Skytrain er ikke like mye morgenfugl som meg (dog under tvang) så her var det bare å smøre seg med tålmodighet til det første toget gikk. Som eneste passasjer gikk turen til loungen hvor jeg heldigvis rakk jeg en kjapp dusj.

    [​IMG]
    Helt alene på Skytrain. Bildet tilsynelatende tatt med søvnmangelfilter...?

    I alle fall litt freshere enn da jeg ankom ruslet jeg ut i avgangshallen for å møte reisefølget ved gate. Nå begynte reisen for alvor, med en nesten ny Dreamliner klar til å ta oss til Bali. Vi hadde valgt å starte Indonesia-oppholdet her for å få mest valuta for poengene på denne flyturen. Om det ga uttelling kan diskuteres.

    Dette var første gang i de nye biz-setene til SQ og de var slett ikke imponerende selv på første rad, men fortsatt bedre enn serveringen som var nærmest ikke-eksisterende. Dette er vel kanskje ikke en så business-tung rute at de prioriterer det. Vi overlevde da uansett fint og knappe tre timer senere var vi i Indonesia.

    [​IMG]

    Nå er Bali kanskje det siste stedet jeg ville ha besøkt av egen fri vilje, men reisefølget hadde da altså også en finger med i spillet. Angeren gjorde seg gjeldende så snart jeg havnet i den endeløse immigrasjonskøen. Nå ble nok førsteinntrykket noe farget av at passkontrollørene måtte ut og ta seg en bønn mens jeg sto der, men da Allah var tilfredsstilt slapp jeg da til slutt inn i landet.

    Oppholdet begynte altså med åpent sinn og positiv innstilling, men det kan vi ta i neste kapittel :p
     
    pgaa, Kalsnes, Upsaker and 12 others like this.
  9. Eddie47

    Eddie47 1D

    Innlegg:
    14,076
    Likes mottatt:
    68,745
    Bonuspoeng:
    293
    Jeg har sjelden fått så god service som på SQ Business DPS-SIN, er helt sikker på at det er personavhengig.
     
    RoadKing liker dette
  10. Eddie47

    Eddie47 1D

    Innlegg:
    14,076
    Likes mottatt:
    68,745
    Bonuspoeng:
    293
    Hadde du vært over 60 så hadde du kunnet gå på en «fast Track» til høyre for de vanlige køene .....
     
  11. RoadKing

    RoadKing Helt hekta

    Innlegg:
    15,594
    Likes mottatt:
    32,412
    Bonuspoeng:
    293
    Definitivt personavhengig.
     
    Jeanette liker dette
  12. Jeanette

    Jeanette Veteran

    Innlegg:
    2,204
    Likes mottatt:
    5,032
    Bonuspoeng:
    183
    Samme her, bare i motsatt rekkefølge. Men da var jeg så trøtt etter dagflight fra LHR til SIN at jeg i grunnen ikke kunne brydd meg mindre. Hadde vært gull om servicen fra LHR til SIN var like bra som SIN til DPS - så helt klart personavhengig og sikkert også kapasitet. Var få passasjerer i 787, men A380 var fullstappet.
     
  13. Jeanette

    Jeanette Veteran

    Innlegg:
    2,204
    Likes mottatt:
    5,032
    Bonuspoeng:
    183

    Uheldig å møte på en muslim i immigration når de fleste er hinduer :p
     
  14. sutenai

    sutenai Not throw away...

    Innlegg:
    622
    Likes mottatt:
    3,073
    Bonuspoeng:
    93
    Det var vel utstedt varsel på meg etter fadesen på Haneda. Vi fikk ikke meny engang.

    Tenkte det samme, men de høye herrer i Jakarta synes vel ikke de lokale er til å stole på da :p
     
    Jeanette, Eddie47 and RoadKing like this.

Del denne siden