Da kampanjen om 1 million EuroBonus-poeng ble lansert tilbake i oktober, visste jeg umiddelbart at dette måtte jeg prøve meg på. Etter noen søvnløse netter med planlegging var turen bestilt. Det krevde flere runder med kundeservice, men jeg fikk gjennom ruten til slutt. Vil også skryte litt av Mike på SAS sitt Kypros-kontor som er utrolig hyggelig og serviceinnstilt. Hvis noen av dere møter på ham, så er han en å stole på! Han håper også at Kypros-kontoret igjen skal få muligheten til å booke leg-for-leg og synes det er gøy å sette sammen de kreative rutene mange av oss kommer med. For de aktive i forumet hadde jeg et lignende reisebrev tidligere i år: 11 flyvninger, 7 flyselskap og mange timer i økonomi – en Star Alliance rundreise til Australia. Tradisjonen tro holder jeg meg også denne gangen til økonomiklasse og håper å kunne bidra med noen tanker rundt SkyTeam sine produkter og fordelene for SAS Gull-medlemmer. Som student på budsjett har jeg en ambisjon om å bruke minst mulig penger samtidig som jeg skal oppleve mest mulig. En stor fordel med gullkortet er at jeg sparer mye penger på mat og håper å få tatt de fleste måltidene på flyvningene og flyplassene. Tidspunktet for kampanjen passet meg godt fordi jeg leverte min siste eksamen før jul den 8. november. I tillegg til det hadde jeg allerede booket en solotur til Bali, der jeg skulle være i 12 dager. Bali ble til backpacking i Asia, og jeg fikk sneket inn en tur til New York og Mexico helgen før Asia, og en siste tur til Palma i desember for å prøve Tarom og Air Europa. Allerede før turen kansellerte Kenya Airways sine tirsdagsavganger mellom BKK og CAN, noe som skapte litt hodebry. Jeg fikk byttet flyvningen til morgenflyet fra Bangkok den 18. november, og kunne derfor komme meg videre til Guangzhou samme dag. Flaks for meg innførte Kina visumfrihet for norske passholdere, noe som gjorde at jeg slapp unna en eventuell visumsøknad. Som oversikten viser så har jeg allerede flydd de fleste flyvningene, men jeg har skrevet en del underveis og tatt noen bilder. Har ikke hatt med PC på reisen, så var litt vanskelig å oppdatere live. Kommer til å legge ut innlegg over den neste uken og håper at reisebrevet kan gi glede til tilbake forumet som har gjort reisen mulig
KLM CPH-AMS På forhånd fikk jeg ikke mulighet til å velge sete på KLM sine flyvninger, og kundeservice skulle ha betalt for nødutgang. Jeg fikk sjekket inn i appen dagen før og kunne gå rett i CPH Fast Track. Jeg stakk innom et tomt transfersenter på CPH og spurte om det var mulig å bli flyttet til nødutgang – det var ikke noe problem. Jeg rakk en liten frokost og en americano i SAS-loungen før avgang fra gate A7, der prioritert ombordstigning ble godt gjennomført. Denne flyvningen var en utrolig hyggelig start på min lange reise mot 1 million EuroBonus-poeng. Kapteinen, en utrolig glad og engasjert mann, kom ut av cockpiten og holdt en litt lengre briefing om dagens flyvning. Han kunne fortelle at av de 148 passasjerene om bord hadde 120 av oss connecting flights til alle verdens kontinenter. Han markerte også at en passasjer hadde bursdag, og ønsket å takke vedkommende på vegne av KLM for å feire dagen med dem. (Fløy med SAS på min bursdag i år, men de glemte gratulasjonen!) Under take-off ventet Singapore Airlines bak oss, et av de få selskapene i Star Alliance jeg ikke har flydd med. Flyvningen på litt over en time gikk raskt. Det ble servert en ostesandwich, som jeg sparte til senere, i tillegg til gratis drikkevarer som brus, øl og kaffe. De tilbyr også Wi-Fi, og med gratispakken kan du tekste fritt i løpet av flyvningen. Vi landet på tiden, og 1/15 partnere var dermed sjekket av listen.
KLM AMS-LHR Smidig passkontroll i Amsterdam, og turen gikk rett til Crown Lounge nr. 52 (non-Schengen). Dette er en stor og flott lounge med fint interiør og mange sitteplasser. I tillegg til barista, to barer og en buffet var det muligheter for dusj og soverom. Jeg hadde litt arbeid å få unna, så jeg startet med å sitte i en bås, men flyttet meg etter hvert til SkyBar, der man kan drive med flyspotting. I løpet av det to timer lange oppholdet prøvde jeg en pai/quiche og en vaniljepanna cotta sammen med dagens andre americano. Flyet til London gikk fra gate D6, som var en bussgate. Prioritert ombordstigning var litt rotete, men jeg kom meg inn på bussen som tok oss til en KLM Cityhopper. Kapteinen meldte at flyvningen ville ta cirka 45 minutter, og vi tok av på tiden fra en tåkete og litt våt Schiphol. Flyvningen var uten de store begivenhetene. Vi fikk utdelt en flaske vann og noen kjeks, og vi ankom LHR som planlagt. Benplassen på nødutgangen på dette litt mindre flyet var heller ikke noe å klage på.
Virgin Atlantic LHR - JFK Jeg er ingen stor fan av Heathrow, og heller ikke denne gangen ble jeg noe mer glad i flyplassen. Jeg ankom T4 og måtte komme meg over til T3. Her visste jeg at jeg ikke hadde tilgang til Virgin Clubhouse, men jeg gjorde et forsøk likevel – uten hell. Jeg ble sendt videre til Club Aspire, som flere her inne har nevnt tidligere som lite imponerende. Trangt, mye støy, og et begrenset utvalg av mat og drikke oppsummerer opplevelsen. Flyet til JFK var opprinnelig ganske tomt, men etter at en annen avgang ble kansellert, ble de fleste passasjerene flyttet over til vårt fly. Jeg fikk nødutgang (midtgang) også denne gangen og hadde store forhåpninger om å sove mye for å være klar til en natt i NYC. Den planen røk fort, da han som delte treer-raden med meg var en litt spesiell type. Han hadde pakket all håndbagasjen sin i handleposer, luktet røyk, og snakket med seg selv store deler av flyvningen. Midtsetet mellom oss ble også fylt med seks ulike flasker med usikkert innhold, samt en pose stappfull av medisiner. Jeg fikk sett hele sesong 2 av The Diplomat, men søvn ble det ikke. Servicen om bord var veldig god. Vi fikk en drikkerunde rett etter take-off, deretter mat og drikke, før en avslutningsrunde med mer drikke etter måltidet. Hovedretten ble kylling og potet, og gjennom natten kom de med vann og juice. Cirka 1,5 time før landing ble det servert en ny runde mat, som besto av en scone, sandwich, syltetøy og sjokolade.
New York Vi landet i New York rundt kl. 22:30, omtrent 30 minutter før oppsatt rutetid. Jeg hadde som vanlig sendt inn informasjon via Mobile Passport Control-appen, noe som gjorde passkontrollen rask. Til min overraskelse fikk jeg også et stempel i passet, noe jeg ikke har fått på flere år ved innreise til USA. Jeg hadde ikke booket hotell for natten, da planen var å tilbringe noen timer i byen. Jeg hadde sikret meg en billett til et show på Comedy Cellar med start kl. 00:55. Jeg rakk frem med cirka ti minutter til overs og fikk mitt eget bord litt i bakgrunnen – helt perfekt for en som nesten hadde døgnet. Showet var utrolig morsomt og drøyere enn jeg hadde forventet, kanskje fordi det er mobilforbud der... Temaer som valget, abort, selvmord og sex gikk igjen, og komikerne spilte mye på publikum, særlig de som satt helt foran. Da showet var ferdig rundt kl. 03:00, tok jeg subwayen tilbake til JFK. Jeg kjempet hardt for å ikke sovne mens jeg ventet på å komme frem til flyplassen.
