endelig er det fly igjen. Har tatt noen beroligende de siste ukene, før nå endelig å sitte på FT002 på vei til Gardermoen, litt lounge og ledig midtsete med Lufthansen via FRA til OTP. Håper flyturen byr på noe mer spennende enn den vanlige traurige Warsteiner i disse oktoberfest tider. Det gledes!
Save this space... Breaking news... Det skjer alltid noe når Roadking og frue er på tur... Mer info kommer, men som teaser: Vi er fortsatt i kongeriket...
Jeg er ikke overrasket. Men jeg tenker at det ikke gjelder pass. Det glemmer nok ikke @RoadKing igjen
Glade og fornøyde gikk vi av NSB med utsikter til en liten time i loungen, småpratet på vei oppover de to rulletrappene, jeg nevnte blandt annet at jeg hadde husket å ta med passene, de uten hull og var mektig forøyd med det. Vi kom omsider fram mot automatene. "Jøss" hører jeg bak meg... "RoadKing, jeg har glemt kofferten på toget." Ouch, det var som utgjort. Vi hadde altså NSB som gikk til Eidsvold, rolig og kalkulert tenker jeg at dette fikser vi, toget snur der og kommer tilbake. Vi får bare ringe og be dem ta med kofferten ned igjen, dette ordner seg. Det er fortsatt en time og det er jo ikke så langt til Eidsvold. "Fru Roadking, gå og prøv å få tak på noen for å se om vi kan få dem til å sende kofferten ned og møte oss på perrongen, så tar jeg og sjekker oss inn i mellomtiden". Fru Roadking ruslet avgårde for å prøve å få hjelp. Men det viste seg å være letter sagt enn gjort. NSB, eller Vy som de heter nå, sliter med å betale alle sine sjefer, så de har selvsagt tatt en SAS og forbedret bort det meste av kundeservice på Gardermoen. Men hun fikk da omsider tak på en person.
Meanwhile, så står Roadking foran en automat og skal til å trykke på touchskjermen, da den plutselig blanker ut og kommer opp med en feilmelding. Det var jo et heldig valg av automat tenker herr Roadking og rusler videre til neste automat. Foran en ny automat trykkes det på Lufthansen ikonet og Roadking lar tankene strømme om forhåpninger til godt Oktoberfest øl, ledig midtsete og mat med bestikk som det faktisk går an å spise med, uten å garantere seg behov for å kjøre full klesvask ved ankomst. Eventuelt spise som et vilt dyr, slik enkelte andre bolag synes å tenke. Roadking tenker med seg selv at man er da sivilisert når han trykker på OK knappen etter å ha slått inn bookingreferanse og fornavn (Pussig greie det der, at Lufthansen ber om fornavn heller enn etternavn). Neste skjermbilde kommer opp, og det blir forespurt passinformasjon, vi skal jo ut av Schengen. Pass... Pass ja, gjett hvor de er? Joda, i en koffert på vei til Eidsvold...
På sin side har fru Roadking omsider funnet en motvillig Vy representant, eller rettere en "En tur" representant (Det er så inn med spenstige firmanavn nå for tiden) som aller nødigst har latt seg nedlate til å bla i sine protokoller og finne fram til telefon til en konduktør som befinner seg på det sagnomsuste Eidsvold toget, ikke småtterier som går til grunnlovsbygda må vite. Vedkommende konduktør kan etter litt om og men fortelle (klokken er nå 14:52) at joda han har funnet en koffert, og ber om beskrivelse, velsignelse fra lensmann og prest før han motvillig må innrømme at jo, det er kofferten vår han har funnet.
Roadking har nå funnet sin kone og blir med i den videre samtalen. Framsynt som han er, har han funnet ut at det går et tog fra Eidsvold om 8 minutter, som er på OSL 11 minutter senere. Det bør gå bra, mister riktignok musserende i den lett overbefolkede gullstuen, men hva gjør man ikke for å komme med et fly, og så et Lufthansen fly da må vite. Den ærede konduktør kan imidlertid fortelle at på Eidsvold er det så store forhold, at det er helt umulig for ham å formidle kofferten med 15:00 avgangen. Nuvel tenker Roadking, man må jo ta hensyn til at ærverdige konduktører selvsagt må føre seg med verdighet og ikke kan fly som en annen tulling på tvers av spor og veksler, men det går sikkert å rekke flyet også om han sender det med neste tog, som går 15:20. Det blir litt knapt for avgangen 16:05, men man er da EBG.
Imidlertid, Eidsvold stasjon er så stor, at dessverre, det går nok heller ikke. Faktisk så kan det ikke la seg gjøre å formidle kofferten før med 16:00 avgangen. Fru Roadking ser stort på det og sier: "Det er ikke så farlig mannen min, det er jo bare en koffert med klær"... "Og et par pass..." føyer Roadking til.
Alvoret går opp for den skjønne, og tristheten senker seg over det ellers så vakre ansiktet, dagen er ødelagt.
