Sørlandet til Stavanger via London og Birmingham

Kan starte å adressere tidenes mest upraktiske reiserute. Skal på et jobbintervju i form av et assessment centre. Jeg og 11 andre. 12 går inn, 1 kommer ut. Welcome tributes, and Happy Hunger Games. Eller noe.

Av uante grunner blir intervjuet for en jobb i Edinburgh holdt i Birmingham. Birmingham er en ubrukelig flyplass å fly til, ikke bare fordi jeg alltid skriver BMI og får Birmingham i Alabama, men også fordi flybillettene dit er grisedyre og kronglete. De var laaaangt over det beløpet jeg fikk beskjed om at var greit å bruke på fly, så da ble det en billig avgang til London via halvparten av hovedstadene i Skandinavia og tog derfra. Får i det minste noen bonuspoeng. Og dårlig miljøregnskap. Reiseruten ble til slutt KRS-OSL-CPH-LHR.

Denne tripreporten blir skrevet på sparket. Poster sikkert litt sporadisk her og der når jeg har tid. Halvveis live.
Ellers blir språket sikkert muntlig og rotete, bildene blurry og teksten full av digresjoner og tanker.

------

Startet dagen litt for tidlig med alarm 05:45. Kjapp runde for å pakke de siste tingene mine, deretter hoppet jeg i bilen og dundret avgårde fra Palmekysten til Kristiansand i masse tåke.


Vel fremme på flyplassen var det ingen kø i sikkerhetskontroll, og gled greit gjennom der. Kom gjennom sikkerhetskontrollen i det boarding startet, men så ikke ut til å være noe priority boarding. Ikke at det er spesielt nødvendig når det såvidt er mennesker på flyet. Angrer dog litt på at jeg ikke spyttet bakpå gullkortet, klistret det i panna og løp fremst i køen med armene veivende over hodet. Må jo benytte sjansen når man har den.

KRS-OSL
07:20-08:05


Teller roughly 7 hoder i Plus, satt av 9 rader. Ellers er det max 20 andre bak i Go, så plass er det nok av på dette hvite flyet til SAS. Der er en 737-700, såpass klarer jeg å lese fra sikkerhetsbrosjyren. Har de nye tynne og fancy setene også, men de liker jeg ikke spesielt godt.


Jeg er trygt plassert i 11A. Benplass er prima, dere klarer sikkert å forestille dere at det er plass til en knyttneve her. Ellers mangler venstre armlene på dette setet. Kanskje 11C hadde vært bedre. Midtsetet er ihvertfall blokkert, så akkurat det er passe fjongt.

Inne på flyet er det rett inn i rutinen min. Akkurat som George Clooney i Up In The Air. Eller noe.
Ut med QC15 fra koffert. Inn med koffert i hattehylle. Angre og ta koffert ut igjen, hente iPad for å lese DN. Inn med koffert igjen. Så kommer øyeblikket hvor jeg husker på at det ikke er aviser på påskemandag. Finner ut at det blir for dumt å reise seg enda en gang. Så sikkerhetsdemonstrasjon hvor jeg tar av hodetelefoner og later som jeg følger med, mens jeg i realiteten prøver å skrive denne tripreporten på mobilen.

Ellers er KRS-OSL en usedvanlig lite begivenhetsrik flytur. Den er superkort, kabinpersonalet løper gjennom med kaffe og te i hendene og så er serveringen for turen gjort. Mannen med spakene ga beskjed om at vi var 10 minutter før skjema. Kan forøvrig melde om at det er tåkete over Den Norske Riviera™ denne mandagsmorgenen. Tåkete helt til der vi er nå også, som jeg ikke aner hvor er. Kanskje Telemark eller noe.

Inn mot landing hadde vi masse skarpe svinger. Svosh, svosh, svosh. Nesten så de kjørte telemark med flyet hehehe.

OSL, SAS-lounge utenlands

Landet lenge før tiden og var opp trappene til loungen i det vi skulle ha landet. Rolig i gullstuen, og etter to rundstykker med skinke og sylteagurk er alt vel. Frokostshot måtte til, og selvfølgelig snappes. Fikk umiddelbart bilde av en øl og er stort glis tilbake fra en kompis på ferie i Vietnam.
Litt misunnelig. Bare litt. Marginalt mer eksotisk enn Birmingham. Men min tid kommer forhåpentligvis til sommeren.


Ellers er det ikke mye spennende å rapportere fra loungen her. Fikk printet noen kvitteringer og noe papirer jeg tenkte jeg kunne ha i gammeldags format. Fungerte ikke å printe ved å sende til mailadressen, men direkte fra iPhone fungerte det fjell. Ingen små barn her. En liten gjeng som går gjennom en quiz fra VG og prater litt for høyt. Ellers er det en god miks med mennesker. En kar er allerede på vinen. Såpass sporty er ikke jeg.

Når vi snakker om sporty. Manner meg opp og forbereder meg mentalt på at det må bli en joggetur når jeg kommer til Birmingham. Har nemlig skrevet under på en løpekontrakt med et par kamerater, og den som ikke løper ukens mål må betale 200 kroner til en veldedig organisasjon. Fungerer dritbra som motivasjon for å få på seg joggeskoene og løpe litt.

Neste tur tar jeg med Rimowaen. Da blir det ihvertfall løping.

 

Lykke til på jobbintervju. Keep posting!

 

Ha ha ha, helt herlig Henrik. God tur og lykke til i Alabama.

Jeg lar være å kommentere sylteagurken. Rødbetegutta våkner nok snart.

 

Konge!

Dette funker ikke for meg, vil bare tenke at den veldedige organisasjonen sikkert har behov for de hundrelappene og jeg ooooooooorker ikke løpe akkurat idag.

Så snill er nemlig jeg.

 

OSL-CPH
Kom litt for sent til priboarding. Passe lang kø og nokså fullt på flyet denne morgenen fra gaten rett før passkontrol. 49 eller noe. På sånne tidspunkt savner jeg sparkesykkelen jeg har på kontoret på universitetet. Gjett om den er praktisk da. Freser til kantinen (sånn kantine hvor man betaler. Ikke SAS-kantine eller superkantine. Men kantiner hvor maten koster penger og de som jobber ikke smiler) på et øyeblikk. Sikksakk gjennom gangene. Akkurat som George Clooney manøvrerer flyplasser i Up In The Air med trillekoffert på slep, er jeg nesten like elegant på sparkesykkel med ryggsekk på ryggen.

Tilbake til flyet. Tror de gjorde et flybytte. Hadde sete 12A, som var nødutgang, men i gaten fikk jeg 11A, som på magisk vis var blitt nødutgang. Trooooor jeg skulle fly A320, men sitter nå på en 737-700 igjen. Var et lite øyeblikk redd for at noen hadde stjålet nødutgangsetet mitt.
Det positive er at jeg slipper å ta nytt bilde av benplass. Nøyaktig samme sete som forrige flytur og de samme tynne setene. Tidenes letteste TR dette.

Speaking of... Jeg tenker at det er passe fornuftig med en TR som dette en gang iblant. Det er kjempeartig å lese om alle som flyr F til Asia og leker med elefnater i Thailand og drikker champagne til den store gullmedaljen i loungen i Hong Kong. Jeg digger det og drømmer meg masse bort, og gleder meg til jeg får muligheten til noe slikt. Samtidig er det vel sånn at for de aller fleste så er de turene noe som skjer en sjelden gang, mens de korte turene i Norge og i Europa er mer dagligdags. Så bare for å skape litt motvekt til alle de fantastiske rapportene kommer en litt traust rapport fra et slitent SAS-fly på billige økonomibiletter. Tog med billigste billett. Buss og ikke taxi. Airbnb-overnatting i London. Og tube fra London til flyplassen. Heathrow Express koster jo en liten formue. Taxi er enda verre.



Nok en gang lite spennende å rapportere fra denne turen på en liten time. Midtsetet var opptatt, men tåler da slikt. Takket pent ja til nok en kopp kaffe. Holder ikke med de 3 jeg hadde i loungen. Drikker kaffe til den store gullmedaljen hver dag på universitetet. Må jo opprettholde det konstante koffeinnivået i kroppen.


Det ekte sorte gullet. Stavanger har ikke skjønt noe. Kaffe er jo mye bedre enn olje.

Ellers går resten av turen med til å lese på pensum på min nokså nyinnkjøpte Kindle. Fantastisk greie. Har med med 10 gamle masteroppgaver, 10-15 pensumbøker, en haug artikler og noe sljønnlittere bøker. Og det tar mindre plass enn en iPad Mini.


Dette er problemet mitt med å skrive TR. Det skjer aldri noe på flyet som er verdt å rapportere om. Dette er det mest spennende jeg fant. Et skittent vindu på innflyvning.
Rakk å lese noen selvfølgeligheter i en av bøkene jeg bruker til masteroppgaven. Så noe fornuftig har jeg da gjort på turen.

Landet 15 minutter før tiden, så blir en snarvisitt innom kantinen før dagens siste flytur.

CPH-loungen
På vei til det som for meg er en luksuskantine, med øl og gratis mat og slikt, tikket det inn en SMS fra SAS om at flyet mitt videre til London var 25 minutter forsinket. Så nå ser det ut som at flyet skal gå 12.25.



Sitter i loungen nå og knaster på tastaturet mitt. Har blitt sporty og tatt en liten øl. Glemte et øyeblikk at jeg skal løpe om noen timer. Treningsutbyttet av den turen blir vel redusert noe, men samvittigheten blir ihvertfall bra.

Banner kanskje litt i kirken nå, men sikler skikkelig på en av BusinessClass.no/.se/.dk-bagtagene. Men det står ingen fremme her. De ser jo kjempekule ut. Min sorte Samsonite (nå banner jeg ihvertfall i kirken) med fire hjul (blir vel steinet nå) ser bittelitt anonym ut.

 

Sylteagurk er djevelens verk.

 

Takk!

Sylteagurk er konge. Alle andre kan ta seg en bolle.

Den største motivasjonen er nok å slippe tyn fra kompiser. De som ikke klarer det, eller bare feiger ut en uke på grunn av kneskade får virkelig høre det.

 

Både sylteagurk og rødbeter er konge
Flott start på en "live" rapport. All honnør til deg som faktisk orker å skrive, laste opp bilder og dele med deg mens du er på tur.

 

Velkommen i klubben! Ingenting er bedre for humøret på en totimers flight ett eller annet sted, på økonomiklasse og med behov for å komme noenlunde edru frem, enn Kindle! Å vippe frem lesebrettet, finne frem lesebrillene (for de av oss som trenger det), og bare forpuppe seg i setet. Susan Sontags "On Photography" til USD 9,99 har reddet opptil flere slike bussturer for meg i det siste. Så kan man sitte der i sin egen verden. Det er tross alt den beste.

 

CPH-LHR
Siden vi ble forsinket med 25 minutter hadde jeg plenty av tid i loungen. Fikk i meg noe brødmat, droppet thaisuppen (nekter å tro at den er bedre enn hva jeg får på min lokale thaisjappe), og hadde en liten øl. Helt kurant måte å bruke mellomlandingen på.

Null kø i passkontrollen, men for første gang fikk jeg faktisk spørsmål om hvor jeg skulle. Ikke opplevd det i Europa før. Heldigvis klarte jeg å svare riktig og ble viftet gjennom.

I dag prøvde Samsonite-kofferten min å rømme. Bltteliten nedoverbakke, og da var helvete løs. Fikk nesten løpt ukens utfordring. Har et action-bilde hvor dere akkurat ser skotuppen i det jeg spurter etter koffert og dresspose.



Gaten vår var C20, som er en skikkelig luremus. Etter å ha gått forbi den lille duty free-butikken må man ta en 180 graders sving, og når man kommer inn ved står det jammen meg C10 på noen av skiltene også. Ble nesten litt usikker på om jeg hadde gått riktig. Men gikk bra.

Nok en gang ble forresten flyet mitt byttet. Skulle fly A321 og hadde sete 10A. Det bør byttet ut med A320 og sete 11F. Fortsatt nødutgang, SAS har vært flinke på å beholde en for meg. Eneste kjipe er at jeg må oppdatere FlightDiary igjen. Uuuuuugh.

I utgangspunktet så det ikke ut som om det ble ledig midtsete denne turen heller, men så åpnet 11A seg, 11D flyttet dit og 11E hoppet til midtgang. Happy days. Og nytt fly betyr ny knyttnevetest. Uten knyttneve. Men lover at det er plass til en. Minst.



Pushet 12:28. Det var en veldig søt flyvertinne som hadde sikkerhetsdemonstrasjonen ved min rad, så fulgte selvfølgelig kjempegodt med denne gangen med store øyne og et flåsete glis.

(Helt urelatert: hvordan er det med gifte- og forlovelsesringer? Venstre hånd og den fingeren ved siden av lillefinger(ringfinger?)? Dette er ting jeg burde vite.)

Over på noe helt annet. Vet ikke om dere ser det på bildet. Må nok zoome litt. Men var en traktor som cruiset rundt på flyplassen her. Den har sikkert levert rødbeter til loungen.



Ellers brukte vi 12 minutter på å kjøre fra gate til rullebane. Like lang tid som bussen pleier å bruke til universitetet. Igjen er jeg tilbake på sånne ubrukelige digresjoner. Men det får så være. Kan ellers melde om et ganske fullt fly. Skulle vært A321, men det ble sendt på reparasjon sa mannen med solbriller foran i flyet, så derfor ble vi litt forsinket og fikk et mindre fly. Forholdsvis få ledige midtseter, men er ledig på min rad og jeg er veldig godt fornøyd.

Nok en gang påfyll av kaffe. Hadde bare én kopp i loungen, så begynner å ligge etter normalt inntak. Skriver masteroppgave om Lean Six Sigma. Er det en ting jeg har lært er det at variasjon er noe man skal unngå som pesten. Derfor forsøker jeg å holde kaffeinntak rimelig likt fra dag til dag.

Kapteinen prøvde å fortelle hvor høyt vi fløy, men han snakket dansk og jeg skjønte ikke hva han sa. Dansk er vanskelig nok i seg selv, blir ikke bedre av at det er dårlig lyd.

Nei vent. Han sa det på engelsk også nå. Vi flyr 10400 meter over havet. 34000 fot. Han sa vi gønner nedover til Amsterdam og så skal vi krysse kanalen der. På en god dag klarer vi å lande på oppsatt rutetid også, hvis det ikke blir strafferunder. Så krysser fingrene for det. Er en buss jeg kan kaste meg på fra LHR direkte til Birmingham, som går 25 min etter opprinnelig planlagt ankomst, i stedet for å dra inn til Marylebone og så ta tog derfra. Så får håpe at det går på skinner. Ikke toget altså, men landingen vår. Hehehehe. Egentlig toget også når jeg tenker meg om. Hehehe. Hehe. He.


Her er forresten et bilde av oppakningen min som ikke er evig blurry.

Føler andre trip reports klarer å si noe fornuftig om info som kommer underveis. De klarer å gjøre det interessant hvilken rute flyet flyr. Hvilket fly det er. Navn. Hvor gammelt det er. Hvilke selskap det har vært hos før. Den type ting. Jeg har ikke sjans til det. Mine beskrivelser blir mer på barnehagenivå. "Det var stort. Kjeeeeempestort. Og det var hvitt. OG LITT RØDT! Rødt på motoren faktisk. Og det var mange seter. Hundre. Kanskje tusen. Nei, hundre tusen milliarder. Hehehe"

Den type beskrivelser. Jeg klarer ikke å lage noe fornuftig utav det. Så jeg holder meg for god til slikt. Skal jo produsere kvalitet.

Nå er vi over London og snurrer rundt og rundt. Også kalt holding pattern på fagspråket. Piloten har nettopp anslått at vi lander fem minutter forsinket. Da er det kanskje håp for at jeg rekker bussen min. På en god dag.

Piccadilly Line
Håpløst. Visste jo at det var litt i overkant optimistisk å tro at det kunne gå, men måtte relativt raskt innse mitt nederlag. Etter å ha toppet opp et gammelt Oystercard (som det faktisk lå litt penger på, jippiii!) sitter jeg nå på banen til Piccadilly Circus, hvor jeg så skal bytte til Bakerloo-linjen opp til Marylebone, hvor det etter ryktene skal gå noen tog til Birmingham. Ett eller annet sted på veien bør jeg vel få meg noe mat også.

Kanskje det hadde fungert å bytte på Hammersmith, ta District nordover og gått litt, men nå er det minste motstands vei. Har funnet meg en sitteplass på dette trange toget og det er helt kurant. Litt trangt. Litt varmt. Litt dårlig luft. Litt tregt. Men for 5 pund skal jeg ikke være den som klager høyest.

Flere tanker mens jeg sitter på toget. Er merkelig hvor avhengig man blir av Internett-tilgang på telefonen. Akkurat nå har jeg ikke noe Internett, Telenor sin 29kr for 40MB-pakke kan jeg ikke bestille, da jeg ikke står som juridisk eier av abonnementet. Det betyr at jeg ikke kan hente f.eks. rutetider for tog, men må basere meg på hva jeg husker fra loungen i Oslo da jeg sjekker tider.
Skrev selvfølgelig ikke opp noen avgangstider eller noe. Men samtidig klarte folk seg uten Internett på mobilen før. Hvor vanskelig kan det være? Så lenge jeg får jogget løpingen min på Strava er jeg egentlig fornøyd. Det eneste er at jeg nå sitter med en kjempedyr iPhone 6 som ikke kan gjøre noe spesiell nytte av seg.

Chiltern
Holdt meg til det trygge valget og tok Piccadilly og Bakerloo frem til Marylebone. Fikk til og med kjøpt meg billett til toget, en liten sandwich og en vannflaske, og nå durer nordover i det som virker som veldig høy hastighet. Ble ikke ruinert av en returbillett med toget, og nå begynner jeg, etter en litt kronglete reiserute, å nærme meg riktig by til og med!

Det går imildertid litt sakte å laste opp bilder her. Og med litt sakte mener jeg evig sakte. Tror faktisk det ikke beveger seg på opplastings-måleren til Imgur. Klarte ett bilde her. Så peiser inn bilder i etterkant. Dere får bruke fantasien inntil videre.

 

Takk for det!

Så hjertens enig! Er så lettvint å dra frem bare for å lese i 10-15 minutter også, og så legge fra seg. Kjempefornøyd, og skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har kjøpt tidligere.

 

I Norge er forlovelsesring på venstre hånd, giftering på høyre.
I Resten av verden er det motsatt.
Hvorfor vi har det motsatt vet jeg ikke..

Forøvrig artig med en anderledes TR

 

Blir ikke like mye live-oppdateringer, men her kommer det da noe.

Birmingham og Copthorne Hotel
Birmingham var en virkelig positiv overraskelse. Jeg har egentlig innbilt meg at det er en litt skitten industriby. Gråsorte bygninger. Skitne bygninger. Folk som ser lettere deprimert ut. Brunt vann og alltid overskyet. Den type by.

Så feil kan man ta. Det var flere områder i byen som var kjempekoselige. Masse nye utbygningsprosjekter og mange pene, gamle bygninger som absolutt ikke var gråsorte av skitt. Folk smilte. Drakk utepils. Nøt været og solen.

Etter å ha sjekket inn på hotellet (slenger inn noen ord om det etterpå) tok jeg meg en løpetur rundt i nabolaget. Det er masse kanaler i Birmingham, og de har lagd fine turløyper langs disse, i tillegg til en del områder med mye nybygg. Løp forbi lokalet hvor intervjuet skulle foregå, tok en skamløs selfie med skiltet i bakgrunnen og fortsatte oppdagelses-joggeturen min. De hadde også en rundkjøring mellom noen av kanalene, så det lo jeg godt av.



Mye kanaler som dere ser på bildene.


De hadde også et moderne bibliotek jeg gikk forbi etter å ha spist en helt grei middag og drukket en litt under middels øl et sted i nærheten.


Hotellet ja. Copthorne Hotel. Sikkert et fint hotell i sine glansdager. Det var imidlertid litt slitent i disse dager.

Copthorne Hotel Birmingham ligger nokså kurant til forholdsvis sentralt i byen. Det var ihvertfall ganske sentralt ift. hvor jeg trengte å være.
Innsjekk var uproblematisk. De tilhører noe som heter Millenium Group eller noe. Ikke noe jeg har bonuskort i, og ikke noe jeg planlegger å bo på mer heller, så tok meg ikke bryet med å registrere noe der. Rommet mitt lå i 3. etasje, og ser ut som på bildene under. Det er rotete og grusomt — jeg unnskylder det med at jeg hadde vært på en liten joggetur på morgenen og heller brukte tiden på å stryke skjorte og ta på meg dressen.






Rommet var forholdsvis stort. Utsikten var ikke veldig spennende. Sengen var knallhard og det var putene også. Sov ikke spesielt godt, men kom meg nå gjennom natten. At nervene gikk litt på høygir hjalp nok heller ikke på sovingen.
I dusjen var vanntrykket kurant. Ikke bra, men har opplevd verre. TV-en sjekket jeg aldri. Det var montert noen stikkontakter ved skrivebordet (som var overraskende stort), men ingen ved sengen. Sjekket ikke etter støv på toppen av skap, speil osv. Har heller ikke studert fugene i flisene på badet, og kikket heller ikke etter skrap i dørkarmer.

Bra jeg ikke var på jobbintervju for å bli hotellanmelder i DN.

Eller interiørfotograf.

Ellers gikk mesteparten av dagen med på å løpe rundt på kontorene til de jeg intervjuet med (holder de anonyme) i forholdsvis mange timer for å prøve å overbevise tre observatører om at det er bittelitt fornuft i meg. Så får bare tiden vise om de deler den oppfatningen. Etter det jeg håper var en vel gjennomført dag gikk turen til nærmeste togstasjon sammen med et par andre av de som også prøvde å imponere banken.

Imidlertid er visst ikke tog i England like rett frem som i Norge. Da jeg kjøpte returbillett i London fikk jeg en returbillett det stod «Super Offpeak R» på. I god tro var jeg på en av stasjonene i Birmingham og tenkte at jeg skulle finne meg et tog mot London. Det viste seg imidlertid at billetten min måtte gå via en gitt stasjon på veien sørover. Togene fra stasjonen jeg stod på gikk selvfølgelig ikke via den. Og siden det var en offpeak-billett var den bare gyldig frem til 17.00, som nærmet seg kjapt.

Etter å ha småløpt litt gjennom gatene i Birmingham (heldigvis har Samsonite-kofferten min fire hjul, så den trillet av seg selv ved siden av meg) kom jeg meg til en ny togstasjon med tog som gikk på riktige skinner, og hoppet på 16.55-toget. 5 minutters margin. Just In Time. Masteroppgave-Henrik er veldig imponert. Og her sitter jeg nå og skriver litt på det som begynner å nærme seg slutten på dagens avsnitt på min lille TR.

Sjallabais!

 

Bra rapport! Imponert over gjennomført joggetur

 

Det ser ut som et klassisk engelsk hotell du har bodd på. Vegg-til-vegg teppe og bittelitte bad
Fikk du "frokost" bestående av syltetøy og ferdigskåret loff?

 

De som booket hotellet for meg spanderte ikke frokost i bookingen, så den spiste jeg på en liten sandwich-sjappe. Tror det var like greit, for hotellets restaurant så ikke spesielt innbydende ut.

 

Sallan som du roter på rommet ditt, kall`

 

Jeg trodde jeg var eneste person som rullet dynen slik at det ser ut som om et lik er innpakket der.


Takk for glitrende rapportering fra de britiske öer!

 

Når man har plass må man jo bruke den, tenker nå jeg.

Må jo gjøre noe for å lage spennende bilder!

 

London
Forholdsvis sliten etter tirsdagens eskapader ble det ingen stor hurra-tur i London på kveldstid. Tog til Marylebone. Rett over på tube. Bytte tube. Opp en evig kronglete spiraltrapp på Holloway Rd. Etter å ha "sjekket inn" hos Airbnb-vertene mine og hengt fra meg dressen gikk jeg en runde i nabolaget, surret meg litt bort og fant til slutt en meksikansk restaurant. Maten var helt kurant, ingen stor høydare kulinarisk sett og det smakte mye bedre i Mexico for noen måneder siden, men det var absolutt et helt greit målti til en forholdsvis grei pris også.



Poppet innom en bar jeg gikk forbi på vei tilbake til Airbnb-plassen min. Baren het Hoxley & Porter. Koselig plass med forholdsvis mange folk til å være nokså tidlig en tirsdag kveld.



Nå er vi tilbake i nåtid. Liveblogging. Ihvertfall nesten. Har fått liv i kroppen og funnet en hyggelig liten kafé i nabolaget, Le Péché Mignon. Ligger i en liten sidegate fra Upper St. som går gjennom Islington, og har fått meg en solid kaffe og en god sandwich med masse digge oliven og soltørkede tomater. Namnamnmanamnam


Forholdsvis mange på tuben ut til Heathrow. Skulle gjerne gønnet avgårde med Heahtrow Express og brukt 30 minutter på reisen min, men de 200 kronene det koster ekstra for å spare en halvtime får jeg to middager fra nærmeste thaisjappe for. Og jeg vet hva jeg velger. Alltid.


Innsjekk på Terminal 2 gikk strålende og uten kø. Tre personer før meg i sikkerhetskontroll, men gikk forholdsvis sent i fasttrack da de bare hadde en røntgenmaskin i gang og en av de foran hadde klart å pakke noen rare greier.

På vei til loungen tok jeg en snartur innom duty free for å plukke opp noe meksikansk agavebasert drikke til en meksikansk temafest på fredag.

LH-loungen var langt fra full og rikelig med sitteplasser. Frokost stod fortsatt fremme da jeg kom litt før 11, men de byttet like etter til lunsjretter. Heiv i meg en salat og en kaffe, og akkurat nå prøver jeg å forsvare for meg selv at det er fornuftig å drikke whisky mens alle klassekameratene mine jobber med masteroppgaver. Det klarer jeg heldigvis ganske lett.