Tilbake alene på fly og lounge så da er det tid for reisebrevskriving igjen. Pointearner og jeg dro til Færøyene for første gang for tre år siden. Vi hadde da hatt som tradisjon å sette bort arvingene til dem vi arver fra (her burde vi som engelsk hatt et system, arver og arvee?) og dra på storbyferie en langhelg på sommeren. Etter klassikere som Praha og Berling fant vi det betimelig å dra på den minste storbyferien inne rekkevidde, Tórshavn på Færøyene. Vi dro for å spise på Koks og slappe av på pub. Vi hadde en super tur. (Dette var før jeg fikk feber, så intet reisebrev. Men tjente flere hundre poeng på Atlantic Airways t/r BGO-FAE før de forlot *A.) Da vi oppsummerte var vi skjønt enige om at vi skulle tilbake, og at neste gang skulle vi leie bil og se mer av øyene, og vi skulle tilbake på Olsok for å få med oss nasjonaldagen. Våre omtaler av disse planene gikk ikke våre gode venner H&A hus forbi, og før planen materialiserte seg i sommer var vi fire i følge. Vi fløy sas plus denne gangen via CPH. Vi la inn en overnatting i København med middag i Frederiks Have, en hyggelig BiB. På Færøyene hadde vi først tre overnattinger på Tórshavn hotel i Tórsgata i Tórshavn, så tre netter i en sentral penthouse i Klaksvik. Vi prøvde å booke hotell i Tórshavn ca et år i forveien to år på rad, men Olsok tror jeg de lokale har vært innom og lagt av god tid i forveien, for det var umulig å å booke. Derfor ble det en helg i Klaksvik. Hvor ille kan det bli, tenkte vi. Mer om det senere… K PS: Bilder skal lages i eget hode.
Hotel Tórshavn fikk heis i 1923. Den er tilsynelatende godt vedlikeholdt og har nesten plass til både meg og kofferten min. Jeg tok trappen. Hotellet ble pusset opp i 2007, men det ser ut som de brukte Bonytt fra 1993 i prosessen. Gulvbelegget blir vasket og sengetøyet er rent. Frokosten har tatt seg opp siden sist men er fremdeles langt unna kvaliteten på den maten vi dro til Færøyene for, så vi forbigår den i stillhet. Ankomstdagen ble ellers brukt til å vedlikeholde promillen SAS hadde spandert via øl, cremant og GT før middag på Barbara. Jeg setter veldig pris på Harahorn og Fever Tree og mener dette virkelig er langt over minstemål og imponerende av SAS plus. Barbara er sammen med Áarstova, Futastova og Ræst (pluss Mikkeller ølpub) eid av Heima i havn. Et selskap med gründeren bak Koks, Johannes Jensen, bak spakene. Alle restaurantene ligger vegg i vegg i vegg mitt i sentrum og har lignende oppbygning av meny og prising med hvert sitt særpreg på mat og drikke. Dagens treretter eller femretter med eller uten vin med mulighet for aperitif og avec for full pakke til ca 14-1500 DKK. Valuta for pengene. Barbara er fiskerestauranten og her får de lokale råvarene virkelig skinne. Vi gikk som vanlig for full pakke og fikk syv-åtte serveringer med flotte store blåskjell, suppe, sjøkreps, breiflabb og torsk med fine franske viner attåt. Vi spurte alltid pent om å bytte ut boblene med Champagne og fikk stort sett ikke ekstrautgifter på regningen for det. Dag 2 tok vi fergen til Nólsoy. En kort liten tur fra havnen i Tórshavn til en øy med 214 innbyggere. Her kan man gå til høyre og bruke seks timer på å komme seg til et fantastisk utsiktspunkt og fyr lengst øst på Færøyene. Eller man kan gå til venstre gjennom sentrum og spasere en liten times tid gjennom et par sauegårder før man tar en liten pause med turakevitt og kvikk-lunsj på en benk før man tasser ned på noe klipper atmed havet og kikker på en lundefugl mens en drikker opp den ølen man handlet ved ankomst Vágar før en vandrer tilbake til sentrum(?) for å finne det huset der gubben har tatt den naturlige konsekvensen av beskjeden: “Nå du har brukt hele kjelleren på å lage bar og alle naboene sitter her hos oss og drikker kan du jo like gjerne åpne pub!!!”, og åpnet pub som man kan bli på et par timer mens man venter på returfergen og tar en øl eller to og spiser fish&chips på terrassen mens man blir solbrent og kikker på han rødhårede fra de to gode naboene som borer hull i muren møysommelig og nøyaktig med kompressoren i standby for å blåse støv ut av hullene mens det tydeligvis foregår et eller annet slags rebusløp for lokalbefolkningen som har en post rett bak der og avslutter det hele med en liten strandpromenade bort til fergekaien. Venstre eller høyre der altså, fritt valg. Nólsoy leverer uansett. Middag på Áarstova. Áarstova er det eldste av de fire restaurantene og den med minst tydelig profil. Den ligger også i et av byens eldste bevarte hus og har en fin historie liggende i en bok på bordet. De serverer moderne færøysk mat der både fisk og lam er ferskt. Full pakke her også..Nydelig suppe og et stort stykke stekt torsk. Usikker på om vi som valgte hvitt eller pointearner som valgte rødt til torsken vant. Armagnac attåt kaffen.
Dag tre var avsatt til middag på Koks. Ingen utflukter der vi risikerte å bli stuck på feil øy. Vi booket turguide på turistkontoret dagen før og brukte halvannen time på omvisning i Tórshavn. Personlig og nært og lokalt og spennende. “I 1959 kom inspektør fra Danmark for å undersøke forholdene i fengselet. Han gikk inn åpne dører og fant ingen. Ute i hagen satt det en kar. -Hvor er fengselsbestyreren? -Ute og fisker med en innsatt. -Og hvem er så du? -Den andre insatte.” Koks fraråder på det sterkeste å kjøre til restauranten, de har ikke plass til biler i fjæren ved Leynavatn. Taxi bestilt med fastpris levering og henting er uansett en god plan og opplevelsen starter allerede i bilen. Den raskeste veien fra Tórshavn til Leynavatn er gjennom et par tunneller og en rundkjøring på moderne vei i lavlandet. Taxien kjører opp og over fjellet på gamleveien forbi hester og sauer og fin natur. Fremme ved Leynavatnet blir vi ønsket velkommen av en servitør som geleider oss inn i en Hjallur for en liten drink mens vi venter på videre transport. Drinken er valget mellom lokalt øl og egenprodusert kombucha fulgt av en liten beta tørrfisk med smør på. Transporten ankommer og vi kjører Land Rover anno 1970 de åtte hundre meterne opp til restauranten. Bortover fjæren, over, eller gjennom, en elv og opp en grusvei før ankomst gården fra 1700-tallet som er bygget om til restaurant hvor et halvt dusin kokker ønsker oss velkommen på trappen. Det er plass til ca 20 gjester i restauranten. De har ett stort åttemannsbord der stolene kan bookes enkeltvis for dem som vil være sosiale med framandfolk. Vi har så vidt jeg kunne se det eneste firemannsbordet. Champagne! Longitude fra Larmandier-Bernier fra magnumflaske er en skikkelig tørr og fin aperitif. Her setter munnhulen i gang og jeg blir sulten og tørst bare av å skrive om det. Mens vi drikker champagne kommer servitøren inn med et fat levende skalldyr for å vise frem våre første retter før kokken tar livet av dem. De forteller at alle skalldyr de sanker blir lagret i teiner nede i fjorden til den dagen de trengs. Noen timer før gjestene kommer henter restaurantens egne dykkere opp det som behøves for å mette kveldens gjester. Champagnepåfyll! Første rett er kamskjell. Her har ikke kokken gjort stort annet enn å åpne det og renske vekk innmaten så bare muskelen ligger igjen. Rått og godt og med et lite snyltedyr som forundret kikker ut av huset sitt som er grodd fast på toppen av kamskjellet. Jeg spiser ikke snyltedyret. Kamskjell på Færøyene er små og vokser sakte. Fløyelsmykt og søtt balansert av hav. Framifrå start på det som skal bli seksten serveringer før vi er ferdige. Så har de speket en eggeplomme fra havhest (måkeslektningen, ikke det pussige dyret der far blir gravid.) Eggeplomme matcher champagne veldig bra etter min gane, også om den kommer fra sjøfugl, for det var ikke lett å gjennomskue. Kråkebollen er også rå. Her er det vel kjønnsorganene vi spiser, etter hva jeg har hørt, og det gidder jeg ikke å google for historien er for god for at sannheten skal komme i veien. Sjøkreps røkt med furu er siste ut med champis. Sjøkreps er min favoritt i kategorien, og beste sjøkrepsen jeg har fått får jeg på Koks. Fest i kjeften! Så skal det drikkes madeira. D´Oliveiras colheita 99. Oksidert vin som madeira og sherry passer utmerket til spekemat med venner. Her begynner vi med skerpikjøt. Skerpikjøt er Færøyenes fenalår, bare uten salt eller røyk. Lammet blir dermed fermentert og tørket. Smaken er også mye som fenalåret, med hint av blåmuggost. Deretter Garnatalg, fermentert sauetalg. Servert i tynne lag på tørrfisk. Godt i små mengder, men havner vel fort i kategorien for de spesielt interesserte. Jeg er spesielt interessert. Siste rett til madeiraen var rabarbra. Fermentert rabarbra. Til fisken ble det Grüner Veltiner fra FX Pichler. Dagens fisk var kveite med brønnkarse, etterfulgt av kuskjell. Gode fiskeretter som i løpet av de fleste andre måltid hadde vært høydepunkter men som hos Koks blir en del av mengden. Vi skifter til spansk Belondrade y Lurton til saltfisk med blåskjell. Saltfisk er en Færøysk variant av klippfisken som er litt mer forsiktig behandlet og fremstår meget delikat. Neste vin ut var en tørr tokaj fra topprodusenten Szepsy. Jeg har aldri vært borti tørr tokaj før. Det var et hyggelig nytt bekjentskap. Den serveres sammen med breiflabb med vårløk. Breiflabb, eller havtaska som den heter lokalt, serverer de mye av. Både den og kveite kan være litt utfordrende å få bra til, men her lykkes de på alle forsøk jeg var borti på Færøyene. Den neste vinen er en rødvin fra Kanariøyene. El Ciruelo fra Suertes del Marqeus. Vår sommelier forteller at den har tydelig smak av hvit pepper som passer spesielt godt til lam. “Hvit pepper” tenker vi og er klar over at vinkelnere ofte kan være litt ivrige i sine beskrivelser. Men det var som å stappe nesen nedi pepperbøssen når jeg luktet på vinen. Veldig fasinerende, og passende til lam skulle det vise seg. Først sellerirot med garnatalg før det særeste førøybuen har å by på: Ræst Kjøt. Mangelen på trær og det milde fuktige klimaet på færøyene har ført til at de historisk ikke røyker, salter svært forsiktig og er relativt lite heldige med tørkingen av mat. Da er det ræst som gjelder. Kjøtt og fisk henges ut i små hullete uthus, hjallur, og fermenterer der i noen måneder. Koks serverer nakken av sauen som vi fikk vite av lokalbefolkningen noen dager etterpå kun spises av gamle menn og de som prøver å tøffe seg. Smaken er intens av sau og fjøs og blåmuggost. Det hadde blitt kokt vel og lenge og ble servert med tyttebær. Ikke alle spiste opp. Jeg er fremdeles spesielt interessert. Siste ut før søtsakene var gress med engsyre fra eget torvtak. Fungerte som en slags champagnegranitè som renset munnen etter sauen før dessertene. Dagens søtvin er Moulin Touchais 1997, en Chenin Blanc med all den intense tørket frukt jeg vil har attåt desserten. Jeg er ingen stor dessertmann. Blir på ingen måte skuffet av verken vill timian med krekling eller blåbær med søl, men høydepunktet er utvilsomt forbi. Attåt kaffen prøver vi oss med et lite utvalg fruktdestilater fra sveitsiske Etter. Det blir Williams, Kirsch, Apfel og et blandingsprodukt. Blandings er best. Det er sommelieren som kjører oss i retur med Land Roveren. Vi klarer ikke la være å kommentere michelinmannen de har satt på dashbordet og vi lurer også på om det ikke kan være vanskelig å få flere stjerner i guiden hvis man skal frakte franske kontrollører i engelsk bil. Han svarer kjekt og kvikt og er tydelig på at flere stjerner skal de ha, det er helt klart ambisjonen. Blir spennende å følge med.
Dag fire var reisedag og tid for antiklimaks. Vi hadde booket bil fra Avis. Først innom Rúsdrekkasøla Landsins, eller rusan på folkemunne, for å handle litt drikkevarer til turen. Nok et tegn på at vi ikke helt er i Danmark. De har monopol på alkoholen! Så straka vegen til Klaksvik. Der finner vi sikkert et sted å spise etter at vi har installert oss i leiligheten. Den ene puben var stengt. Den første pizzaplassen hadde ingen gjester og stort sett take-away. Den andre puben var stappfull av lokalbefolkning i mer eller mindre håndgemeng. Den andre pizzaplassen hadde bare take-away. Den tredje puben, Roykstovan, fikk meg til å føle meg omtrent like velkommen som Lan Marie i Ørsta sentrum en fredags kveld. Vi spiste pizza på den første plassen og tok en øl på Roykstovan der begge damene i følget ble forsøkt sjekket opp. Mens vi satt ved bordet alle fire. Jeg har aldri vært i en slåsskamp før og hadde ingen interesse av det denne dagen heller, men tror ikke jeg har vært nærmere noen gang siden en trønder sølte min øl på meg og mente jeg fortjente juling. Dag 5. Dagen før dagen. Færøyene har jo ingen frigjøringsdag, så i jakten på nasjonaldag falt valget på Olsok. Vi feirer Heilage Olav. Den egentlige feiringen og fridagen er 29. juli, men som i gamlelandet er det visse aktiviteter dagen i forveien med fokus på etanol. Vi spiser lokal tradisjonell frokostbuffet hos Fríða. Dagen fortsetter med biltur på landet. Se reisebrev fra Kristian for bilder og historier, vi brukte samme guideboken. Eller, det er nok såpass tydelig hva man bør få med seg at alle guidebøkene ligner veldig på hverandre. Bruk en guidebok, det er mye som er verdt å se. Sånn midt på dagen en gang kommer vi oss til Tórshavn. Det er bare i Tórshavn det skjer. Ulikt 16., og for den del 17., mai i gamlelandet så er det kun ett sted å være. Ingen aktivitet i de små bygdene rundt på øyene, her er det kun storbyen som gjelder. Vi ankom byen like før det tradisjonelle romesterskapet var over i femtiden. Byens sentrum er stengt for biler og virksomme lokale næringsdrivende setter butikken ut i veien og legger til øl på menyen. Har egentlig inntrykk av at Færøyene har sjenkelovgivning som ligner vår, men de velger å legge den bort i anledning Olsok. Her er det full feiring i bunad eller treningstøy med medalje rundt halsen for roerne. Vi spiste middag på Ræst. På Ræst serverer de fermentert mat til alle retter. Vi begynner med grind og spik. Grindhval og spekk. Tynne delikate skiver med spekemat av hval med små terninger av spekk i salaten under. Ræst fisk har ikke vært så lenge i hjalluren og serveres med potetpurè og purreløk. Fisken smaker intenst av fisk, men ikke av fordervelse av noe slag. Veldig godt. Etter ræstkjøttet på koks er vi spent på hovedretten som er ræstkjøtt med rotfrukter. Men her har de brukt bog som er langtidskokt og deretter lagt i ovnen og det hele minner mye om pinnekjøtt bare med større og saftigere kjøttstykker og et lite hint av turen i hjalluren. Vi drikker øl fra Föroya Bjór brygget til Olsok og savner fort akevitten. Den kommer sigende straks etter og gjør nordmennene meget fornøyde. Rabarbraen til dessert er også fermentert og det kler den egentlig ganske godt. Etter middag fortsatte festen rundt i byn. Vi tok lodd for å vinne oss en båt, valgte å gå forbi en stand der man kunne “pynte seg” og bli tatt bilde av (som et slags analogt instafilter), tok en øl innendørs i regnet, og var generelt udugelige frem til solen begynte å titte frem. Da satte vi oss i bilen og A kjørte oss hjem til Klaksvik. Dag 6 Vi begynner med fyllesyken i fokus. Står opp rundt to og tasser over på effo over veien og handler toast. Her burde jeg limt inn et bilde av den dinosauren med overbitt, for dem av oss som synes det er overmåtes festlig. Frokosten var bedre dagen før, men Fríða er stengt i anledning Olsok. Eller søndag. Når klokken bikker fire er vi nogenlunde i stand til å bevege på oss og ferden går inn til Tórshavn igjen. Vi spiser middag på Futastova. Futastova har klassisk fransk kjøkken basert på lokale råvarer med import av det som ikke gror så godt på Færøyene. Vi spiser en stor skål med lassevis med kamskjell og får nok en gang havtaska uten at noen klager. Etter middag drar vi innom Mikkeller så har vi lagt igjen penger bak alle dørene til Heima i Havn. Olsoks høydepunktet er etter hva vi har fått høre allsang på torget ved midnatt. Frem til det fremstår feiringen særs lik gårsdagens oppvarming. Vi drikker øl og synes vi glir godt inn blant de innfødte. Vi gir oss midt i allsangen og kjører hjem noen timer tidligere enn dagen før. Tror det var lurt. Dag 7 Hjemreisedag er uten planer og vi kommer oss til flyplassen uten dramatikk og fly SAS plus på en måte som minner veldig sterkt om det du har sett før. FAE-CPH regnes ikke som intra-skandinavia så her er det kube og sprit og boblevin i plus. K
Dette høres helt supert ut, takk som deler! Hva ligger hotellprisene på i Torshavn? Og hvilke fly går SAS med fra CPH? Frister veldig med en tur
Hotell på Færøyene er dyrt og under par på kvalitet. Regn med 1000-1500 danske. Husker ikke om vi fløy 320/321 eller 737 men det er vel samme flåten som dekker resten av Europa som betjener FAE. Vel verdt en tur for mat eller natur eller kultur. K
Takk for velskrevet og innholdsrikt reisebrev. Og ikke minst nyttig. Fikk booket bonustur i mai på halv pris salget og har selvsagt peilet inn Koks. Nå vet jeg litt mer om hva jeg kan vente meg.
Færøyene er verkeleg verdt å sjå med eigne auge. Og takk for nok eit godt skrive reisebrev. Eg trur eg må tilbake
Har flybilletter dit i slutten av april og det er flott å se hva vi kan forvente .. Problemet er at det er dårlig med hotell i perioden .. det ordner seg nok ..
Hei. Hadde problemer med å finne hotell selv, men fant til slutt en leilighet sentralt i Torshavn. Lå ute på Expedia til drøyt NOK 1.000 pr natt. Bare som et tips.
Finnes det noen plass å få sett Premier League på Færøyene? Befinner meg der 24. Februar, og da er det jo storoppgjør
Noen nyere erfaringer eller tips til restauranter på Færøyene? Lener mot Roks som nr 1 i øyeblikket, burde vi heller vurdere en av de andre heima i havn restaurantene?
Roks er absolutt et godt valg Andre muligheter: Katrina Christiansen: https://en.katrina.fo/ Ræst: https://raest.fo/raest/ Bra lunsjsted: https://bbitin.fo/
Roks fantes ikke da vi var der sist, men fremstår nå som førstevalget. Vi har alltid vært strålende fornøyd med alle restaurantene. K
