Da er vi på tur igjen, fruen og jeg. Fikk tak i C billetter til Los Angeles. Vi har begge hatt et ønske om å besøke Las Vegas ganske lenge, så vi begynte å planlegge litt ut ifra det. Det er begrenset hva man får klemt inni fem dager på denne siden av kloden, men jeg tenker vi kom frem til et halvveis fornuftig opplegg. For coviddokumentasjon har vi denne gangen brukt testifly, et ganske smidig opplegg som er langt billigere enn å få dr dropin eller aleris et al til å stappe en pinne opp i nesen. Var litt usikker på SAS ville godta der, så vi beregnet god nok tid til å kunne få tatt en test på Værnes om nødvendig. Hadde også krevet ut dokumentasjon fra SAS, timatic og CDC som alle sier at teleovervåket selvtest er gyldig. Slap alt det det, check-in damen syntes alt var i orden og sjekket oss og kofferten inn hele veien til LAX. På lørdag tok vi turen fra TRD til CPH i en liten rakett (crj900), en ganske begivenshetsfattig tur. Polarrull og sjokolade ble spist. Innsjekk på Clarion der vi fikk et fint rom med runway view. Så ble det en liten tur inn i kongens by, en av mine favorittbyer. Bare daffe uten mål og mening, drikke, spise, se… og så tilbake til hotellet.
Etter en dårlig natta søvn ble det frokost på hotellet. Egen omelettkokk setter standarden! Så tuslet vi til sikkerhetssjekk versjon fast track der det var 0 kø. Flyet skulle dra fra E129, vi gikk gjennom den ‘vanlige’ passkontrollen for å så svinge innom eventyrloungen for en kopp kaffe. Gangen til E en lang og veldig tom… vi kom til slutt frem til en dame som lurte på om vi hadde en attestation form og det hadde vi selvfølgelig (de som svarer nei får utlevert der) og hun stemplet boardingkortene våren med ‘checked USA’, som var den siste bekreftelsen jeg trengte for å virkelig ha ro i kroppen mtp testifly. Priority boarding ble håndhevet, og det tok ikke lang tid før champis var på plass. NÅ er turen i gang for fullt! Første mat var torsk eller bbq beef. Vi gikk for en hver og vi var begge fornøyde. (Tok ikke bilde av torsken)
Mhh, bildet av maten skulle stå nederst men får ikke til å flytte det på mobilen. Fikser det senere. —- De andre bilder som er lagt ved men ikke synes i innlegget; runde to med mat ble nå innmari røykt kjøtt. Jeg er glad i røyksmak men dette nærmet seg å patte på en bålpinne eller noe. Innafor for meg, fruen var ikke like fornøyd. Leiebilen ble en rød toppløs Mustang. Og ja, er både halvdøv og litt rød nå etter kjøreturen til 29 Palms. Capsen leter jeg etter hjemme men fant den ikke. «Går sikkert bra frem til jeg finner plass som selger caps» var ikke den beste planen jeg har hatt i mitt liv
Det var en grei kjøretur ut fra LA og frem til 29 palms. Passe avstand ift trøtthet. Sjekket inn i 18-tiden og bare rett i seng. Våknet i 1-tiden og da var hopp og sprett rett i dusjen, en kopp ‘kaffe’ og så tok vi turen til Joshua Tree Park, målet for destinasjonen. Månen er helt fraværende denne natten og melkeveien er synlig med det blotte øyet. En helt fantastisk opplevelse! Bildene klarer ikke å fange essensen av denne utflukten engang. Det må bare oppleves.
Etter å ha sett den fantastiske stjernehimmelen var det på tide å farte videre. Lysvåken, så ingen poeng å drøye, samt at det virker som en god plan å kjøre inn i ørkenen når solen står opp. Siden innsjekk i Vegas starter i 13-tiden hadde vi god tid til å legge inn en liten omvei via Kingman. Det jeg først senere ble klar over at Hoover Dam plutselig ble en del av ruta videre til Vegas, så vi la inn et lite besøk der også. Sikkerhetsjekk når man kjører inn besto av spørsmålet «har dere med våpen?», hvorpå vi svarte nei og ble ønsket en god tur videre. Vi tok oss ikke tid til visitor centre, bare kjørte over dammen, stoppet litt og kjørte videre igjen. Det var smekkfull av folk, muligens pga Memorial day. Kingman var en grei liten by som pusher route 66 litt vel hard… men de hadde også tog, og det vi valgte å kalle ‘mini canyon’ (for grand var den ikke, vi fikk veldig ‘roadrunner’ vibes der men det manglet både fugl og coyote). Caps ble anskaffet på bensinstasjon underveis. Capsen er visstnok så tacky at jeg ikke får lastet opp bilde av den en gang. Det er en fra ‘dive bar series’. Muligens den blir med i neste innlegg.
Etter å ha spist litt frokost og et besøk til Wallmart for å kjøpe litt vann og snacks, samt litt gugge for å lindre solbrenthet og av alle ting en pysj (det er en grei til fruen, kjøpe en så grell som mulig pysj…) gikk turen videre mot Las Vegas. Vi droppet patriotisk snacks, men måtte bare ta er bilde av det. Rød hvit og blått er viktig, må vite. Det begynte å dukke opp skilt «Hoover Dam» sammen med Vegas, så da var det fort gjort å legge inn en pitstop. på vei inn til Vegas la jeg merke til et skilt ‘Maverick Helicopters’ og etter en muligens litt vel brå sving som krysset to felt og en «hva faen!?!» som kom fra nabosetet sto jeg plutselig på parkeringplassen til et helicopterfirma. Å fly heli har jeg ikke gjort før så det måtte bare bli en tur. Fikk ordnet en kort tur over The Strip til senere denne dagen. Så bar det videre tip hotellet, men ikke før en liten biltur hele veien over stripa for å få et inntrykk av galskapen. Fikk med oss en del av fonteneshowet mens vi sto fast i trafikken, helt OK der.
På kvelden var det på tide med enda et høydepunkt, helicoptertur! Der har stått på ønskelisten min i veldig mange år. Tok ikke veldig mange bilder for jeg var mer opptatt med å se. Absolutt verdt pengene. Om vi en dag vender tilbake blir det nok en gjentakelse men da stripa på kvelden og/eller en tur til Grand Canyon.
Vi var våken tidlig, og Starbucks var ikke åpen enda. Det ble en kaffe fra baren i casinoet isteden. Den smakte overraskende bra, eller så har standarden min justert seg bratt nedover på få dager. Bestemte oss for å kjøre til Freemont street, fordi "alle" anbefaler det. Angret ikke, dette føles mer "ekte", selv om alt er "falsk". Litt vanskelig å sette ord på. Mer intimt kanskje? Uansett, om du ikke har vært der enda, gi det en sjanse. Vi har kjørt opp og ned stripa, flydd over den og gått den delvis fra Park MGM til The Venetian, tilbake via andere siden av gata, innom MGM Grand, videre til Luxor og så tilbake til hotellet. Det ble ganske mye gåing, det er lett å bli lurt av avstandene der. Vi la inn en pause på Margaritaville, en plass som byr på gode forfriskninger og en morsom og veldig gjennomført atmostfære. Det er egentlig et tilbakevendene tema, de er råflinke på "pynt" i Vegas!
2 netter Vegas var både nok og alt for lite... Man får vanvittig mange sanseinntrykk på kort tid, om man vil eller ikke. Det er litt slitsomt, men det er slitsomt på en god måte. Vi har allerede bestemt oss for å vende tilbake en dag. Vi forlot Vegas og tok strake veien til Santa Clarita, stoppet i Baker, CA. Egentlig for å kjøpe kaffe, men vi fikk øye på dette stedet... De hadde utrolig mye rart å by på, men kaffe, neida, det hadde blitt for sært. Iskaffe hadde de riktignok.
Burde vært en knapp for det i tillegg til thumbnail og full størrelse… skal se om det hjelper å bruke en annen bildetjeneste enn IF sin.
Hvis noen lurer på hvorfor destinasjonen ble Santa Clarita... det er rett og slett et stedsnavn vi kjente igjen fra en (ganske teit egentlig) Netflix serie, Santa Clarita Diet, og det ligger nord for fjellene. Vi ville være sikre på at Waze ikke sendte oss nedover for tidlig, siden målet var å kjøre et stykke på highway 1 og så sikte oss inn på det som etterhvert er blitt "IF hotellet" Hilton Jamaica Bay Marina del Rey. Målet i Santa Clarita var Arby's, en kjede som reklamerer med å være "home of the meats" og for en eller annen grunn har jeg aldri besøkt dette stedet selv om jeg har vært i USA en del ganger og er fan av kjøttbaserte måltider. For å si det enkelt, dette var første og siste gang. Kanskje det var maks uflaks på alle punkt, men det virket ikke som hygiene var en prioritet, verken på kjøkkenet eller på do. "Maten" var dvass. Nei, dette frister ikke til gjentakelse, selv om kjøttmengden i forhold til brødmengden i seg selv var over snittet, selv for USA. Men det hjelper så lite når det ikke smaker bra. Nok klaging, med en full mage men uten å være tilfredsstilt smaksmessig, kurset vi videre mot kysten, for å svinge sørover ca ved Oxnard. En kort pitstop for bilder ved Malibu. Fint der! Etterhvert ble det Santa Monica Pier i det fjerne, et mål vi har til senere, og ikke så veldig mange minutter senere sto vi parkert ved hotellet. Self parking, ikke valet, har aldri skjønt poenget med valet parking. Valgte å sette oss ved utepeisen, for det var litt småkaldt (20C). Godt med øl etter flere timer med kjøring!
