Jeg har vært litt usikker på når jeg skulle få tid til å lage et reisebrev, men etter 11 dager i Japan og et tryn i bakken som gjør at jeg måtte ta en innedag, så bød anledningen seg. Turen har bydd på dager i Tokyo, Osaka, Kyoto og Kobe, før jeg og bestekompisen nå er i Hakuba et par dager for å teste ut den sagomsuste puddern i de japanske fjellene. Mens han nå er i bakken, sitter jeg på hotellet og skriver retroaktivt reisebrev fra utreisen Heldigvis er det ikke før i morgen at det er spådd pudder-alarm i bakkene! Denne turen har vært planlagt i lang tid, faktisk så ble den allerede booket i 2019 med avreise i september 2020 med SQ C begge veier. Av åpenbare grunner kom vi oss ikke avgårde og vi er nå på femte forsøket etter å ha vært innom blant annet NH F begge veier, før vi til slutt endte opp med LX C på utreisen og NH F på hjemreisen etter at Japan ikke åpnet i tide. Dette var egentlig en reise vi hadde slått oss til ro med og vi hadde egentlig gitt opp å få til first på utreisen da LH-flygningen til Tokyo var utsolgt på utreisen. Lite visste vi at LX plutselig hadde åpnet opp og etter hint om dette på forumet, dukket det jaggu opp 2 billetter i F et par dager før utreise. Etter 3 forsøk hos forskjellige agenter og et stressende døgn med venting på billett, så var vi klar for tur. Det snør i Oslo på avreisedagen, noe som vekker mistanke om at det kanskje ikke blir så mye tid i LX F Loungen på ZRH som ønsket og et kjapt søk på flightradar24 som viser at flyvningen med Helvetic fra Oslo til Zurich heller ikke har vært on-time på 2 uker, så begynner bekymringene å bli sterkere. Vel møtt på OSL etter litt snøkaos starter det med innsjekk og her fikk vi de klassiske Lufthansa First coverne til boardingkortene våre, samt HON-tagger på bagene. Etter en overraskende stille og lite hendelsrik tur i gullstua som ikke var gullstue for anledningen bar det ut til gate med buss boarding. Vel fremme med bussen startet kaoset ved en nesten flunkende ny E2-jet og vi gikk fra å være først inn på bussen til sist inn på flyet etter at saueflokken hadde rushet ut dørene så fort de bare kunne når dørene åpnet seg. Det hele starter med et lite show fra en litt vel «entitled» amerikaner som skal klage til purser på at det ikke er ekte bussinesseter på flyet og hvor "shit" hele dette opplegget var. Lykke til med å finne businesseter på de fleste ruter intra-europa… Alt hadde gått på skinner frem til nå og vi var foreløpig on-time, helt til vi pga snø og deice ender opp med å tilbringe en time på bakken på OSL Alt i alt en lite begivenselsrik tur som jeg ikke tror det er verdt å skrive alt for mye om. Forsinkelsen inn til ZRH gjorde at vi landet 40 minutter forsinket og med det var så og si hele oppholdet vårt her revet bort. Med bare en time til avgang ved landing, så måtte vi innse at slaget var tapt og måtte rushe bort til Swiss First Lounge ved A-gates (som forøvrig har en av de mest subtile dørene jeg har sett). I loungen blir vi møtt av en hyggelig dame som booker shuttle til oss 15 min etter ankomst, før vi får gjort alt av dokumentsjekker i selve loungen. Det ble det dessverre bare tid til en kaffe før skyssen over til E-gates og non-schengen kom for å hente oss. På avtalt tid vandrer vi bort til shuttle-servicen i loungen hvor vi blir møtt av to hyggelige damer. Disse tar oss først med til en privat passkontroll, før vi blir tatt med inn i en minivan som faktisk var innredet med mini LX F seter og de klassiske lampene man finner i flyene. Vel fremme ved E gates er det bare å tusle rett inn på flyet som allerede har startet boarding. Det er greit å merke seg at First loungen i E gates skal være enda bedre, og man kan ta heisen rett opp hit istedenfor terminalen om man har litt bedre tid når shuttle ankommer.
Vel ombord på dagens 777-300ER som skal ta oss over til Narita og godt plassert i 1K, så starter moroa. Det første som møter oss er et massivt sete som kan lukkes helt inn før vi blir bedt på både velkomstdrinker, nøtter og en pysjamas. Det ble for anledningen et par glass med Laurent-Perrier Grand Siècle, før kapteinen på flyvingen tok seg en tur rundt og håndhilste på hele F kabinen og fortalte litt om dagens flytur med alle detaljer man måtte ønske. Det er verdt å nevne at kabinen var full for anledningen. Før avgang blir vi også presentert for menyen og utvalget er enda større enn venter da de også har julemeny ombord. Etter å valgt en beef wellington og blitt presset på 3 forretter av cabin crew, så var det klart for avgang. Vel i luften starter serveringen nesten med engang og det hele starter med en liten ammon bouche og et glass med sveitsisk vin i form av Tourbillion, Les domaines. Det levde absolutt opp til forventningen og det gikk slag i slag de neste nesten 2 timene. Forretten besto av laks og krabbesalat, etterfulgt av en anderavioli i andekraft. Deretter kom beef wellington på bordet. Denne var noe overstekt for min smak, men smakte relativt godt! Til slutt ble det en runde med ost før jeg var helt ferdig og måtte si ifra meg desserten. Om jeg hadde spist mer, så vet jeg ikke helt hvor jeg hadde gjort av meg Etter en liten avslapping med noe konfekt og kaffe var det tid for å legge seg. Mens jeg skiftet til den fine nye pysjen min, så ble setet mitt gjort om til seng og det var tid for noen timer med søvn. Dette er den beste «sengen» jeg har vært borti på et fly og både lengden for meg på 192cm og bredden var helt utmerket, noe det ofte ikke er i business hvor jeg pleier å slite litt med lengden på senga. Etter en lang periode med soving og litt Top Gun var det tid for frokost. Her kunne de by på alt fra egg laget etter egen preferanse til frukt og brød. En meget god frokost til å være på et fly. For min del ble det eggerøre, mens reisekameraten gikk for speilegg som ble stekt av kabinpersonalet fra bunn av. Til slutt landet vi på Narita etter drøye 13 timer i lufta. Her gikk immigration overraskende effektivt for seg. Ved å vise en blå skjerm fra fast track immigration ble vi geleidet inn i en egen kø hvor vi egentlig kunne gå rett gjennom ved å vise noen QR-koder. Det var også deilig at "priority" på bagasjen faktisk ble håndhevet og bagasjen vår kom helt alene først ut på bagasjebåndet som de to første bagene. Her er jeg usikker på om "HON"-taggen ga noe ekstra prioritet over de som hadde priority på tagen sin. Til slutt en morsomhet fra turen. Underveis hadde reisekameraten gått til toalettet og møtt en defekt dør inn, noe som tilfeldigvis skjer samtidig som at piloten er på vei samme sted. Etter litt knot klarer han å få døra i spor igjen og han tenkte ikke noe mer på det. Rett før landing kommer cabin crew og takker han for at han fikset døren og plutselig kommer hun med en liten gave fra crewet. Det viser seg å være en hel flaske Laurent-Perrier Grand Siècle og en plate med sveitsisk sjokolade. Alt i alt en meget hyggelig overraskelse Jeg skal forsøke å poste litt korte recaps fra turen vår sålangt, ellers så kommer det en flyvning med NH F tilbake til LHR nå om et par dager
Første gang jeg leste denne setningen sto det "kapteinen". Måtte lese en gang til.. Takk for at du deler, dette er stas!
Will do! Virker som det har vært greie forhold til vi kom for to dager siden. I går var det veldig oppkjørt og i dag regnet det. Nå snør det masse, så vi krysser fingrene for pudderdag i morgen!
