Jeg fikk en unik sjanse til å hoppe på en bil som skulle til Ukraina fra Norge. Gratis one-way ticket til fronten hørtes jo forlokkende ut. Så som sagt så gjort. Turen var i regi av organisasjonen SLAVA Ukraini Norway. https://www.facebook.com/profile.php?id=61552547760129&sk=about Organisasjonen startet i fjor høst som et one-manshow men har vokst til en registrert NGO med et styre og stort kontaktnett. De har vel i løpet av mindre enn skoleåret nå sendt 17 biler, og jobber med å finansiere flere samt lettbåter til elvekryssinger. Det som virker bra er at ledelsen selv tar hånd om alle ledd, og leverer bilene/utstyret direkte til mottagerne relativt nærme fronten. Avdelingene stiller opp med personell til mottak, og til PR/marketing-materiell for å dokumentere at det nytter å bidra. Alle sjåførene er frivilllige som bruker egen tid, penger og risiko, da de selv dekker kost og losji, samt hjemreise. Det er viktig at sivilsamfunnet bidrar med støtte og lett materiell i tillegg til den brede støtten i vesten på statsnivå ift tyngre bistand/våpen. Første etappen gikk fra Oslo (etter at bil var innkjøpt i Trøndelag, fraktet til Oslo, sjekket på verksted og noe utbedret) til Karlskrona. Heldigvis så vi ingen russiske ubåter og kom oss vel over til Gdynia/Gdansk i Polen i løpets av nattens mulm og mørke. I bakkant skimtes bil nr 2 en Nissan pickup som doneres i samme runde. Apropos runde, så ble det noen drøye runder i baren til senga mer enn kallet kl 0212. Det var ikke særlig stas med revelje 0500 da frokosten allerede sto klar. Dokking 0630 og omlag 13 timer på veien inkl stopp var en drøy tur. Heldigvis var jeg bare haiker med begrenset ansvar Det var plukket ut en grenseoppgang med begrenset trafikk så med litt VIP treatment og munnbruk så var den ferdig passert på en time. Synes synd på en del andre der, ikke bare de som skulle inn men i høyeste grad de som skulle ut. Glad jeg ikke reiser ut med bil. Grenseelven ble krysset i Ustulyh; Og endelig var man virkelig på tur; Jeg er personlig imponert over givervilje og offervilje fra mange, men allerede tidlig på turen trer en del konturer i Ukraina frem. Og selvom det sikkert er mange måter å se det på er det det ukrainske folket som betaler med sitt blod, i ytterste konsekvens for at vi fortsatt skal nyte boblene våre her hjemme og på reise. Det er derfor lett betimelig og med en stor porsjon ydmykhet at jeg oppfordrer mine felles reisevenner her til å bidra med en liten spleis https://www.spleis.no/project/372520 Jeg har selv donert hotellrom på Hyatt i Kiev på ferden mot fronten for gutta, og lover ellers å oppdatere dere i reisebrevet her. Det er faktisk mulig for bonusnisser også å reise på opplevelsestur relativt trygt til Ukraina. Vi møter vel Blinken i døra her, og de fleste som betyr noe har tatt den lange tunge veien inn og ut av Kiev over landejorda.
Må si det faktisk varmet da jeg fikk flg PM av et aktivt medlem her "Støttet med en høvding! Supert initiativ!"
Støttet! God tur - dette er nok veldig interessant på mange plan. Måtte forvørig børste støv av HV-outfiten selv her om dagen. Noe hullspist av mus o.l. og en aim av gammelt telt fra 70-tallet, men nå skal jeg heldigvis ikke lengre enn noen netter i skogen her.
Etter et par røffe kjøredager er det en ren sjarmøretappe i dag, før det blir toppstøt (eh frontstøt) imrg. Legg til litt tid grunnet checkpoints og annet hvis og om og dersom når man er i krig.
Før turen over bodde vi på Noble, det eneste hotellet som var å finne på expedia i Lutsk (over 200k innbyggere så ingen landsby). På walk in var kun toppsuiten til 2100 kr ledig. Vi erfarte på parkeringen at det var ikke bare vi som hadde bil i Ukraina! Deilige halvlitere kombinert med en nydelig Carbonara til drøyt 50 spenn var ikke å forakte!
MIssion complete. Tilbake på hyatt i Kiev, og hadde bedt personalet i loungen sette opp noe på rommet til meg da jeg ankom nærmere 2300, når byen er stengt og portforbudet snart starter. Gratis, og god service! Ellers var vi i Dnipro, og fikk sett denne "gatekunsten"; Vekkeklokke samtidig som portforbudet slutter 0500 om noen strakser for å ta første tog vestover. Med mindre vi våkner av flyalarmer, og må i shelter. Litt bisarr situasjon egentlig.
Tilfeldigehetene skulle ha det slik at jeg tilfeldigvis var i Krakow når disse heltene tok togturen til Krakow etter å ha overlevert bilene i Ukraina. Det ble mat og drikke på oss, før Ukraina gjengen skulle videre med fly til Norge. Takk for innsatsen.
