ZRH-MAD-PHL-SJU-JFK-ZRH Iberia/American A319/B737/A330/B767 C

Påske. Jesu korsfestelse og oppstandelse. Triste greier. En tid de fleste assosierer med kvikklunsj, skismurning, hytte og høyfjell. Herlov benytter anledningen til å pakke sekken og sette av gårde på langtur. Påsken 2017 reiser jeg i Christofer Columbus’ fotspor.

• Hotel Fly Away Zurich Airport, Zurich
  
• Aspire Lounge, Zurich Kloten Airport
  
• ZRH-MAD, Iberia, A319 (sete udefinert)
• Iberia Sala Velazquez , Adolfo Suarez Madrid-Barajas Airport
  
• MAD-PHL, American, A330 (sete 2A)
  
• Admirals Club, Philadelphia International Airport
  
• PHL-SJU, American, B737 (sete 3A)
  
• Best Western Plus Condado Palm Inn & Suites, San Juan
  
• SJU-JFK, American, B737 (sete 4B)
  
• American Flagship Lounge, John F. Kennedy Airport
  
• JFK-ZRH, American, B767 (sete 3A)

Hva kan man så forvente av Puerto Rico? Jeg blir svar skyldig. By. Strand. Kultur. Mat. Historie. Tjukke amerikanere på cruise. Tur er tur.



Det har blitt mye Star det siste halve året. Altfor mye. Det skal bli deilig å returnere til Americans varme barme.

 

Godt å se du er tilbake hos Oneworld Herlov Dette ser da ut til å bli en bra påsketur vil jeg tro!

 

Tja er dette en bonus-reise eller en betalt tur, det får vi kanskje se i neste post?

 

Ja, det skal bli deilig å komme hjem. Det blir førstereis i business med Iberia. Turen blir nok bra!

Betalt! Jeg slo til på en meget god pris, derfor er utgangspunktet Zurich.

 

Posisjonering

Gardermoen i påskestemning. Finnes det noe bedre? Knapt. Som tittelen antyder starter denne turen egentlig i Zurich. Posisjonering er noe dritt, men må gjennomføres når man gang på gang faller for gode kampanjer med utreise fra andre flyplasser enn ens egen.



Som kjent mistet jeg egentlig gullkortet hos EuroBonus i januar. Jeg kan ikke klage når maskinen likevel spytter ut boardingkort med SK*G og gir adgang til fasttrack og lounge. Takk, SAS.









Teknisk gjorde avgangen halvannen time forsinket, men jeg hadde god tid og et reservefly er alltid kjekt å ha. De fleste virket å ta det med greit humør.













Turen nedover satt jeg ved siden av en norsk kaptein i NetJets, som skulle til Zurich for å fly et av de råeste privat-jet’ene til Cape Town. Det ble mye gutteprat om innflyvninger til Newark, avbrutte landinger, sure flygeledere og annen moro og tiden gikk raskt.

 

Hotel Fly Away Zurich Airport, Kloten

Sist jeg overnattet ved ZRH falt valget på Park Inn. Da var jeg en Club Carlson-hore og turte ikke annet. Jeg ble kjørt ut på et jorde ved siden av den ene rullebanen. Nå som jeg har senket skuldrene falt valget denne gang på Hotel Fly Away, som ligger midt i «landsbyen» Kloten. Flyplassen-shuttlen stod utenfor og ventet når jeg kom ut avgangshallen, og jeg tok plass for den fem minutter lange turen til hotellet.

Strålende vær denne dagen. Sjåføren var en spesiell fyr. Pratet på inn- og utpust fra jeg satt meg inn i bilen til jeg gikk inn døra på hotellet. Jeg trengte knapt å si noe som helst. Det viste seg at han på 70-tallet var porr-skuespiller i Amsterdam. Fine historier. Man treffer mye folk på tur. Mye moro.







Hotel Fly Away var et typisk «boutique»-hotell fra 90-tallet, men kurant nok for 800,- natta (uten frokost). Dugelig for en enkel nordmann. Restaurant og for øvrig ingen særlige fasiliteter, men tilgang til treningsrom på et søsterhotell borte i gata.











Rommet var minimalistisk møblert, men med det nødvendigste. Badet var moderne og hadde rikelig med tilbehør. Sysett, skokrem, badehette, you name it.











Da jeg skulle ut på en løpetur på kvelden forsøkte jeg å levere romkortet til resepsjonisten for å slippe å ha det på meg.

«Can you take this for me? I’m going for a quick run.»
«You can keep it! No problem.».

Eh.

 

Club carlson horer og porno skuespillere fra 70-tallet....reisebrevene her inne begynner virkelig å bli raffe....gleder meg som vanlig til resten av turen @Herlov

 

Herrrrrrrrrrlig

 

Alarmen gikk 0500 på Hotel Fly Away. Sjeldent har et hotellnavn vært mer passende. Jeg hadde booket flyplass-shuttlen 0520 ved innsjekk, og det ga rom for en rask dusj. Resepsjonen åpnet ikke før 0600, så turistskatten ble betalt dagen i forveien. To passasjerer fra hotellet denne morgenen, i tillegg til to fra søsterhotellene. Transporten gikk hvert 20 minutt, med første avgang 0500, noe som må sies å være et veldig bra tilbud.







Jeg ankom flyplassen etter noen få minutter og fant raskt Iberias innsjekk i område 2, dvs. hovedterminalen. På høyre side hadde British Airways innsjekk til en av sine London-flighter. I business-løen havnet jeg bak et par med fire (!) unger. Argh. Det varte og rakk og etter 10-15 minutter var det min tur. Jeg gledet meg til en rask prosess og litt avslapning i loungen på morgenkvisten. Der tok jeg feil.

Agenten fikk passet mitt og søkte opp navnet.

«Hmm, do you have your reservation?»
«Yes, here it is», sa jeg og rekte henne en papirutskrift av bookingen. Jeg sverger fortsatt til papirkopier i bakhånd når jeg er på tur.

«I can’t seem to you your e-ticket. Let me call the booking office.»
«You do that.»

Etter noen minutter på telefonen med kontoret kom svaret: «American Airlines hasn’t re-issued your ticket after they re-booked you in February. We have to call their reservation office, which opens soon. Would you mind wiaiting and coming back in 30 minutes?»

Aaargh. Det var ikke slik jeg så for meg denne morgenen. Sittende på en stålbenk, ventende på at billettkontoret skal åpne. Dog hadde jeg ikke veldig dårlig tid, så jeg begynte fortsatt ikke å svette.

Etter lange minutter på benken var jeg tilbake, og denne gang hadde American ryddet i sakene. Jeg fikk utdelt tre billetter til henholdsvis Madrid, Philadephia og San Juan. Fasttrack i sikkerhetskontrollen var meget effektiv, som tidligere ganger jeg har vært i Zurich, og jeg fikk hentet inn noe av det tapte. Dog ble det liten tid igjen til å slappe av i loungen. 15 minutter hadde jeg tid til, så jeg løp en tur opp for en liten rekognosering.



Aspire Lounge, Zurich Kloten Airport



Aspire Lounge deler inngang med dnata Skyview Lounge og benyttes av Oneworld-selskapene samt Etihad. Loungen ligger på tredje nivå i sentralbygget, på den siden som vender mot B-gates. Loungen er rektangulær og passe stor. Sentralt i lokalet finnes serveringsarealet med sitteplasser på begge sider. Designet var veldig minimalistisk og enkelt.









Frokosttilbudet denne morgenen begrenset seg til rundstykker/croissanter med syltetøy og ost i engangspakninger samt youghurt og frokostblandinger, som ikke imponerte noen. Ingen varme retter. Mineralvann ble tilbudt på store 1,5-litere. To flasker prossecco var åpnet.









Det var lite folk denne tidlige morgenen. Fem mennesker totalt, inkludert meg selv. Toalett lå utenfor selve loungen og ble delt med dnata. Oppsummert er vel Aspire-loungen den dårligste jeg har erfart i Zurich foreløpig, men etter hva jeg har lest skal mattilbudet øke noe utover dagen, og sannsynligvis ikke minst når det nærmer seg Etihad-avgang.






Jeg hastet videre til gate B10, som ligger i et separat, mindre bygg utenfor sentralbygget, hvor buss-gatene (B1-B10) ligger. Man kan tydelig se at bygget er sparsommelig oppført med gitterbruer, stålplater, etc. Fordelen med buss-gates er at man normalt får en liten gratis sightseeing samt mulighet for trekke inn duften av litt flybensin og oppleve flyet på nært hold.

 

Iberia 3475
Zurich Airport Kloten (ZRH) – Adolfo Suarez Barajas Airport (MAD)
Torsdag 13. april
Avgang (rute): 0730
Ankomst (rute): 1000
Flytid (rute): 02:30
Flytype: Airbus A319
Sete: 2C (business)

Når jeg ankom gate var boarding allerede i gang. Buss nr. 1 var sendt avgårde og buss nr. 2 dukket opp noen minutter senere. Det var kun snakk om et par hundre meter bort til den vesle A319 som skulle ta oss til Madrid med en estimert flytid på to timer og 15 minutter.













Om bord ble jeg hilset velkommen av purser Martinez, en representativ spansk frue i sin beste middelalder. Jeg var blant de siste i business, som i likhet med resten av flyet, var fullbooket denne skjærtorsdagen. Business hos Iberia er som de fleste andre europeiske selskaper et standard-sete med blokkert midtsete. Kabinskillet flyttes da framover/bakover etter salget. Selvsagt veldig praktisk, og man kan spørre seg hvorfor ikke amerikanerne har hengt seg på. Muligens fordi en større andel av deres ruter har lengre flytid enn en typisk rute Intra-Europa?





Purser tok jakken min og tilbød så et utvalg aviser. Jeg valgte meg Financial Times. Jøss, aviser, tenkte jeg. Ikke dårlig. Kanskje Iberia er blant de mer tradisjonelle selskapene, som holder på de små tingene som skiller business fra økonomi? Jeg hadde reist med Iberia én gang tidligere, mellom Madrid og London i påsken 2016, men den gang i økonomi. Jeg var spent på hvordan Iberia ville måle seg mot de andre europeiske nettverksselskapene Lufthansa, Swiss og British Airways.





Frokostserveringen startet rimelig umiddelbart etter avgang. Frokostbrettene ble servert direkte fra kjøkkenet, uten vogn. Frokosten denne morgenen bestod av den tradisjonelle omeletten med stekte tomater. I tillegg en croissant, en liten syltetøybeholder, en pose frukt og en melkedrikk fra Nestlé. Et glass appelsinjus med fruktkjøtt var inkludert. Kaffe og brødkurv fulgte raskt på.



Frokosten smakte godt, men presentasjonen imponerte ikke. Ingen varme håndkleer, men en kald våtserviett fulgte med på frokostbrettet. Ingen duk. Bestikk i plastpose og frukt i plastpose trakk ned helhetsinntrykket. Servicen var derimot veldig bra.

Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...

 

Fortsettelse Iberia 3475.



Etter at frokosten var fortært kom det umiddelbar tilbud om «noe mer?», og jeg takket ja til en mineralvann. Jeg hadde en lang dag foran meg og besluttet å starte festen noe senere på dagen.







Rett før landing fikk jeg utdelt et kort som viste oversikt over flyplassen med manuelle markeringer for hvor vi ville ankomme og hvor jeg skulle reise videre fra. Ikke dumt.





Dette flyet var ikke blant de nyeste i flåten til Iberia og bar preg av noe slitasje. Kaffeflekker på stolryggen hjalp heller ikke.









Med samme eier som British Airways har nok business-produktet til Iberia også blitt offer for sparekniven de siste årene. Det er imidlertid ikke store grepene som skal til før produktet gir et bedre inntrykk. For de knappe to timene på vei til Madrid holdt det så vidt mål. Vi landet ca. 15 minutter før rutetid, til tross for avgang 20 minutter etter rutetid.

 

Supert fra den kanten som vanlig fra sénor @Herlov
God tur videre

 

He-he. Dette er saftige greier.

Tusen takk!

 

Madrid Barajas Airport



Hadde jeg nettopp kommet av en charter-flight? Applausen fra økonomi-kabinen ved landing hadde gjort meg usikker. Jeg liker Adolfo godt. Stor og fin flyplass, og noe for liten og stor. Spanjolenes forkjærlighet til sterke farger gjør nok likevel at den fort kommer til å bli umoderne, rent estetisk sett. Vi ankom hovedterminalen T4 og jeg måtte da ta toget over tarmac til satellitten T4S, hvor Non-Schengen-flyvningene går fra.









Litt trøkk i passkontroll, men heldigvis slapp vi ny sikkerhetskontroll. Jeg liker også Iberia sin Velazques-lounge på Non-Schengen veldig godt. En av de bedre business-loungene i Europa etter min mening. I Madrid hadde jeg et par timer i loungen. Det skulle bli deilig å lene seg litt tilbake.

 

Iberia Sala Velazquez, Adolfo Suarez Madrid-Barajas Airport



Inngangen til loungen ligger midt i taxfree-butikken etter passkontrollen og kan være litt vanskelig å få øye på ved første besøk. Resepsjonen rett innenfor inngangspartiet var godt bemannet med hele fire agenter denne dagen. Etter resepsjonen kan man ta enten til høyre eller til venstre, og det er stort sett identiske avdelinger på begge sider. Serveringsområder i endende og et barområde mellom serveringsområdene og resepsjonene på hver side.















Loungen har et rikelig tilbud av vått og tørt til besøkende. Jeg ankom ca. 1030, da frokostserveringen foregikk. De varme rettene besto av tortilla, bacon, stekt tomat og champignon, mens det også fantes kaldt pålegg i form av skinke, ost, etc. I tillegg til dette hadde man er utvalg ferdigsmurte sandwicher og wrap’er i et kjølt skap sammen med drikkevarer. Snacks finnes også, inkludert et utvalg Haagen Dasz-is. Noe som alene hever loungen flere hakk, etter min mening. Iberia har også en egen vin-avdeling med et stort utvalg røde og hvite viner.













I tillegg til de sentrale sitteområdene finnes det i loungen også TV-rom, stille-/avslapningsrom, møterom og barneavdeling, for å nevne noe. Naturligvis også dusj, for de som ønsker å vaske av seg svetten etter en lang tur over Atlanterhavet fra Sør-Amerika.





Jeg hadde ikke spist stort på flyet fra Zurich, så jeg lagde meg en bacon-sandwich og testet et par biter av wrap’ene, mens jeg oppdaterte reisebrevet. Ikke verst.

 

En glede å følge deg på tur som vanlig!

 

@Herlov
Ref. Carlson-horer og pornoskuespillere i Kloten ...
Er det fremdeles strippe-barer sentralt i Kloten fremdeles?

På 1980 tallet var det vanlig kveldsunderholdning ved mellomlanding i Zürich ...

 

En flott tur så langt Herlov.
Jeg hadde blitt litt stresset med den beskjeden ved innsjekk, men godt det ordnet seg. God tur videre

 

Takk, @Upsaker, og det samme til deg! Jeg håper alt står bra til i det Indiske hav.

He-he, jeg så faktisk ingen strippebuler på min tur rundt i byen! De finnes nok, kanskje litt mer diskret i disse dager.

Takk, @Earl! Jeg er faktisk veldig lett-stresset, men akkurat den beskjeden satte meg ikke ut av spill, for jeg antok det var kanskje enkelt å rydde opp i det. Hadde de derimot sluppet setene mine hadde jeg vært i trøbbel midt i påska ...

 

Før jeg ante ordet av det var det blitt knapt en time til avgang til Philadelphia, og resepsjonen annonserte at det var klart for boarding fra gate R2. Jeg tuslet av gårde og fant snart ut av gate R2 liger heeelt i den ene enden av satellitten. På vei dit ble jeg stoppet av noen American-agenter, som henviste meg til en gjennomspørring i en skranke like til høyre. Det var visst litt underlig med en nordmann som reiste fra Zurich og skulle til San Juan. Jaja, litt småprating ordnet biffen, og jeg ble sluppet videre til gaten.



American Airlines 741
Madrid Barajas Airport (MAD) – Philadelphia International Airport (PHL)
Torsdag 13. april
Avgang (rute): 1310
Ankomst (rute): 1545
Flytid (rute): 8:35
Flytype: Airbus A330-200
Sete: 2A (business)





Ved gate R2 var det helt dyrehage. Boarding var i gang, og så å si hele business-kabinen hadde ankommet når jeg ruslet om bord. Ved inngangen ble jeg hilst velkommen av crewet og ble henvist til sete 2A, hvor jeg skulle tilbringe de neste timene. I sete 2A lå det pute og dyne og et amenity-kit fra Cole Haan.







Jeg rakk å finne en passe god stilling før Lupy kom og tilbød meg vann, appelsin-juice eller «sparkling wine» også kjent som champagne. Trenger hun spørre? Champagnen (eller var det prossecco de lurte meg med?) ble tradisjonen tro servert i et plastikk-glass. Kom igjen, folkens! Dere har plass til å laste noen få ekstra glass til å gjøre serveringen litt mer «classy». De fleste andre klarer det! Kapteinen ønsket velkommen og for første gang i mitt reiseliv ba han passasjerer benytte toalettet i egen klasse. I tillegg ba han folk unngå å samle seg, spesielt rundt toalettene.







Den fremre delen av denne A330’en besto av fem rader business a fire seter per rad i «reverse heringbone»-konfigurasjon. Min favoritt. Setene er relativt åpne, men når de er posisjonert i vinkel bort fra nabosetet blir man uansett ikke plaget av dette. A330’ene kommer fra gamle US Airways og er noen år gamle, men holder seg rimelig godt. Konfigurasjonen og setet er høvelig det samme som American har på sine nye B787 og oppussede B777, men med noe annen materialbruk. Man har ikke forsøkt med noen materiale-imitasjoner for å gi et mer eksklusivt inntrykk, men går for ærlig plastikk. Jeg savnet noe mer lagringsplass, særlig til skoene. For eksempel en liten skuff, som man har hos Qatar.

















Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...