Test: Lufthansa First Class Frankfurt – Seoul

Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Lufthansa First Class har lenge vært en drøm for meg. Hvis du ikke er stinn av gryn, er det heller vanskelig å få komme inn i «det aller helligste».

Begynnelsen på denne reisen starter egentlig i en annen tråd. Den finner du på denne linken. Der får du litt bakgrunn for turen og du følger mine opplevelser fra ankomst til Frankfurt, gjennom Lufthansa First Class Lounge og First Class Terminal og i bil ut til flyet.

First Class-kabinen er plassert framme i nesepartiet på denne nye Boeing 747-8i maskinen, som er flytypen Lufthansa benytter på ruten mellom Frankfurt og Seoul. Maskinen hadde byttet ut Lufthansa navnet med «Fanhansa» som var en gimmick de hadde i forbindelse med Fotball VM i Brasil. Denne maskinen hadde i tillegg «Siegerflieger» i gullskrift påmalt. Det var nemlig denne maskinen som hentet de tyske verdensmesterne i Brasil og fløy dem hjem.

Denne historien starter ved ombordstigningen, som var med bil fra First Class terminalen, eskortert via heis og gangbro om bord til flyet hvor alle andre passasjerer allerede var om bord. Det var nå 15 minutter til planlagt avgang. Vi ble møtt av noen hyggelige frauleins som ønsket velkommen og viste vei til setet. Vi var totalt 4 passasjerer i Lufthansa First Class på denne turen. Det var meg og reisekameraten som hadde valgt de 2 setene i midten bakerst i kabinen. De er de eneste som står sammen som et par. De to andre var et par dresskledde tyske herrer, hvorav den ene ble tiltalt som Herr Doktor. Tyskerne synes jo det er stas med titler.

Her er først noen bilder av seter og kabinen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vel plassert i setet tok det ikke lange tiden før man ble budt et glass champagne av merket Laurent Perrier Grand Siecle og en skål med Macadamianøtter ved siden av. Takk og lov at de kom i skål. Man aner jo ikke hva konsekvensene kunne være om de kom i en pose. Vi har jo sett at folk kan gå amok av mindre.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ny maskin betyr at setene var av den nyeste sorten. Store, romslige og behagelige, 8 i tallet. Så vår flight var halvfull. Noe som borger for god service. Da vi kom om bord var det allerede plassert et amenitykit av typen Rimowa og hørelurer av merket Bose QC15. Det ble også delt ut pysjamaser. Amenity-kit’et synes jeg var dårlig utstyrt i forhold til hva konkurrentene byr på. Der var sokker, eyeshades, skohorn, en kam/børste, tannbørste/tannkrem, reklame for Rimowakofferter og en fuktighetskrem. Jeg savnet øreplugger. Men det hadde jeg heldigvis tatt med selv. Ellers pleier jo slike kit å være bedre på godlukt og kremer.

Innhold i Rimowa amenity kit'et
Innhold i Rimowa amenity kit’et

Det var 2 toaletter for First Class, og de var noe større enn hva som vanlig er. Takk og lov for det, for man skal ikke være mye stor i skroget før man synes flytoaletter er trange å manøvrere i. De var dog ikke i nærheten av størrelsen Lufthansa har for First Class på deres Airbus A380. Men det var absolutt akseptabelt. Toalettene var også utstyrt med litt ekstra amenities som barbersaker og noen større tuber av fuktighetskremen man også fant i kit’et.

Toalettet. Dobbelt så stort som de andre.
Toalettet. Dobbelt så stort som de andre.

Vi takset ut til startbanen, og via nesekamera kunne vi følge det hele på TV skjermen. Ikke lenge etter var vi i luften og servicen kunne endelig starte. Vi ble tilbudt litt mer å drikke før matserveringen kom i gang. VI valgte da å fortsette på champagnen. Og for å riktig smake kvaliteten på den, ba jeg om å få et glass av champagnen fra Business Class i tillegg. De var faktisk gode begge to, men First Class varianten var en del kraftigere.

2 glass champagne er dobbel så godt.
2 glass champagne er dobbel så godt.

Sjefspurseren, Herr von Bustenskiold kom så rundt og delte ut menyer og introduserte seg selv. Han tok seg sannelig god tid hos alle og vi fikk en hyggelig snakk. Han var nok beviset på at Lufthansa ikke har egne regler for hvordan håret skal se ut på sine mannlige ansatte, for det var litt av en hårmanke karen kunne vise frem. Men han var meget hyggelig.

Kort tid etter kom det først en varm klut og deretter en sånn derre amouche bouche (eller hva det nå heter), som bestod av noen frukter og grønnsaker med en ubestemmelig krem. Riktig fargerikt var det og godt smakte det også.

Appetittvekker
Appetittvekker

Flightens meny for mat og drikke kommer til slutt i rapporten.

Deretter ble bordene dekket opp med nødvendig verktøy og stentøy (som det het i gamle dager). Brød ble servert og jommen hadde de ikke merket smøret med First Class også.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Kaviarserveringen var neste post på programmet. Det har vel aldri helt vært en favoritt for meg, men denne var faktisk av de bedre.

IMG_4618

I tillegg til champagnen, takket jeg ja til et glass kald Beluga Vodka.

IMG_4614

Neste servering bestod av tre forretter pluss salat. Det var en rett med marinert laks, som kom i litt for tykke skiver for min smak. En asparges mousse, og en rett med tørket oksekjøtt. I bakgrunnen salaten som var frisk, grønn og med en syrlig dressing.

IMG_4619

Til forretten drakk jeg denne vinen:

IMG_4625

Dette var en nydelig tørr Riesling av høy kvalitet. Som dere ser er den merket GG som står for Grosses Gewachs. Dette er det høyeste kvalitetsstempelet for tørre viner i Rheingau og Mosel. Du kan lese mer om dette på denne linken til Wikipedia.

Av andre hvite viner å velge i var det en Grauburgunder fra Weingut Kiefer, En Fume Blanc fra Robert Mondavi, USA og en Puligny-Montrachet fra Albert Bichot i Frankrike. Ingen tvil om at den vinen jeg valgte var både den beste og den dyreste i utvalget.

Deretter var det suppe. Har aldri vært stor fan av tomatsuppe, men denne var slettes ikke verst. Sikkert fordi den ikke var rød.

IMG_4626

Av hovedretter var det ikke noe som fristet allverdens. Det koreanske utvalget ble raskt skippet da jeg ikke spiser noe jeg ikke kan uttale. Så av valget mellom gås og fisk, ble det gås med potetdumpling og rødkål. Tyskernes tradisjonelle julemåltid. Som bildet viser ser det litt slumsete ut. Ikke veldig gourmet aktig som forrettene. Smaken var dog ok.

IMG_4630

Til dette prøvde jeg først italienske Tiaganello, men synes denne ble for lett, og hoppet deretter over til Chateau Belgrave. Begge koster vel rundt 5-600 kr på polet. Det ble også tilbudt 2 andre røde viner. Det var LFE900 fra Louise Felipe Edvards i Chile og Stellenbosch Anwilka fra Sør-Afrika.

IMG_4627 IMG_4628

Oster ble servert fra vogn hvor man kunne velge det man måtte ønske. På samme vogn hadde man også med seg desserter ferdig opplagt. Det hele smakte bare deilig. Også  man fikk prøve Niepoorts nydelige LBV Portvin til osten og en meget god Beerenauslese til desserten.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Deretter kom de med en vogn med flere gode drikkevarer og jeg fikk meg en cognac og en weissbier.

Noen ord om in-flight systemet. Skjermen var stor og bilder av god kvalitet. Synes ikke filmutvalget var noe spesielt imponerende, men der har man jo forskjellig smak. Dessuten var vi to som reiste sammen, og da blir det ikke til at man sitter og ser film. Men den nye utgaven av in-flight showet var fin. Egen cockpit view og flere mulige varianter der. Det eneste som skuffet litt var nesekameraet under landing. Det var tydelig masse dogg på kameralinsen, så man så ingenting før man nesten var på slutten av rullebanen.

Det begynte å bli sent, og det hadde vært en lang dag. Så noen timers søvn var neste punkt på programmet. Det ledige sete 3A ble gjort om til seng, så jeg bare kunne flytte over når jeg måtte ønske. En av fordelene med disse setene er at ottomanen er bred, i motsetning til andre flyselskaper hvor man ligger med bena inn i et trangt hull. Deilig sengetøy var det også, så jeg sov riktig så godt. Dessverre var jeg trøtt og kabinen mørk, så det ble dårlig med bilde av sengen.

Etter 4 timers søvn ble jeg vekket til frokost, som jeg hadde bedt om. Litt skuffet at man ble vekket til frokost hele 2,5 time før landing. Det virker heller unødvendig. Man burde fint ha klart å servere frokost til 4 pax i løpet av siste timen før landing.

Først en liten tur på toalettet, og samtidig tittet jeg bak til Business Class, og der var de i god gang med frokostspisingen allerede.

Jeg var tydeligvis den eneste i First Class som ville ha frokost. Jeg ble deretter sittende i en halvtime å vente uten at noe skjedde, bortsett fra at jeg fikk et glass appelsinjuice. Det var samtidig mørkt i kabinen da de andre fortsatt sov. Hadde bare lyset over setet på, samt inflight showet.

Det var en stor vogn som ble trukket frem med flere fat på. Det var mye mer mat enn jeg kunne spise. Jeg valgte meg ut litt ost og skinke, droppet røkelaksen og rekene. Godt brød ble også servert til.

Deretter kom varmretten. Jeg hadde jo håpet på at det var den karakteristiske eggerøre og bacon laget om bord. Men det stod ikke på menyen. Derimot ble det en crepe med grønnsaker og stekte poteter. Den smakte ikke videre mye, og ikke var jeg så sulten heller, så den ble ikke spist opp.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Etter frokosten tok jeg meg en tur for å titte på resten av flyet, siden det var første gang jeg var om bord i en B747-8. Det spesielle med dette flyet er den åpne trappeoppgangen til overetasjen, og ikke minst den lange kabinen i overetasjen.

Jeg fikk meg også en prat med Sjefspurser von Bustenskjold som satt på kontoret sitt ved trappeoppgangen. Han demonstrerte villig vekk hvilke systemer han styrte derfra og var både morgenfrisk og munter.

Her er noen bilder fra min tur rundt i flyet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Deretter ble det å sitte og titte ut på landskapet under innflygningen. Landingen gikk fint og det ble sørget for at First Class-passasjerene var de første av flyet. Ute av flyet sto det en egen Lufthansa person med et skilt med navnene på dem som fløy First Class. De to andre gikk bare rett forbi da de tydeligvis kunne veien. Så reisekameraten og meg ble høflig geleidet gjennom terminalen sågar med noen snarveier i form av heiser.

Flyturen kunne gjerne ha vært lenger. Den kommer nok høyest opp på min liste over fine opplevelser på fly og jeg kunne godt tenke meg å ha en slik reisemåte som fast vane.

 

Reisefakta:

Rute: LH 712 Frankfurt (FRA) – Seoul (ICN)
Avg/ank: 18:00 / 12:05
Flytid: 10t 05 min
Flytype: Boeing 747-8i
Kabinklasse: First Class
Sete: 3 F
Servering: 8 retters middag, frokost, gratis drikke av ypperlig kvalitet

Billettpris: Oslo-Frankfurt-Seoul og retur, fra 6200 euro. Eller 190 000 Eurobonus poeng
Internett ombord: Ja, men ikke testet
Hjemmeside: www.lufthansa.com

Menyer (beklager dårlige bilder):

IMG_4888IMG_4887  IMG_4889 IMG_4890 IMG_4892 IMG_4893 IMG_4894 IMG_4895

 

 

 

 

Oversikt

Fordeler

Her var alt meget bra:
- Setene
- Serveringen
- Servicen

Ulemper

Blir egentlig småpirk, men må trekke frem at jeg fant det unødvendig å vekke folk 2,5 timer før ankomst for frokost. Det burde hode med en drøy time før.
Ellers kunne de hatt litt flere ting i amenity kit'et.

Setet

Mat & drikke

Service

Value for money

Overall Rating

Konklusjon

En drøm har gått i oppfyllelse. Jeg har tidligere fløyet First Class også hos Thai, Asiana og ANA, men dette er nok absolutt den beste helhetsopplevelsen jeg har hatt. Ikke ofte et flyselskap er like bra eller bedre på bakken enn i lufta, men Lufthansa klarer å levere kvalitet i alle ledd. Fra A til Å. Det er definitivt verdt å prøve om man får muligheten innen rimelighetens grenser. Om det er verdt 60'-90' tusen kroner er litt vanskelig å svare ja til. Men for meg er det absolutt verd 190 000 EuroBonus poeng!

4.8

Kommentar

    • Erling sier

      Hei og takk for det.
      Det kostet nokså nøyaktig 5 000 kroner i skatter og avgifter i tillegg til 190 000 EuroBonus poeng.

        • Erling sier

          Det var totalt 10 flighter på hele reisen. Men når man betaler med poeng og reiser andre selskaper enn SAS, legges det til fueltillegg som går på distanse. Derfor vil skatter og avgifter bli marginalt mindre om man skal et hopp i tillegg.

  1. Robert H sier

    Wow – jeg er målløs.

    Takk for at du tok deg tid til en så grundig og fabelaktig rapport – du skriver knallbra, og burde få prosenter av det økte billettsalget LH vil oppleve etter dette 🙂

Legg igjen en kommentar til Erling Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *