Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Bonusfeber.no er først ute med å teste SAS sin nye rute fra Stavanger til Houston. Ruten opereres med en Boeing 737-700 som er innleid fra det sveitsiske selskapet PrivatAir.

Vi var til stede under åpningsseremonien for denne ruten, og vi har også tidligere vært om bord og tatt bilder av flyet. Denne gangen har vi i tillegg vært med på en flyvning fra Stavanger til Houston og dokumentert opplevelsen.

For å komme til gaten for denne flyvningen må man passere passkontrollen. Denne åpner først to timer før avgang, så man får ikke adgang til loungen før den tid. Det er nemlig etablert en provisorisk lounge ved gaten hvor passasjerene kan nyte mat og drikke mens man venter på boarding.

Loungen har et greit utvalg av diverse snacks og drikkevarer. Det er ingen omfattende matretter, men det er egentlig akkurat passe når man uansett får mat etter takeoff. En fordel med å ha loungen ved selve gaten er at man kan sitte og slappe av med et glass vin helt frem til boarding. Til sammenligning må man på Gardermoen forlate loungen lenge før boarding hvis man skal rekke gjennom passkontrollen. Fra loungen har man også god utsikt til Eivind Viking, som er navnet på flyet.

Det viste seg at det kun var 12 passasjerer på denne flighten, som har plass til 44. Det var ikke akkurat trengsel for å komme seg ombord. Det er vel heller en av de mest behagelige ombordstigningene jeg har vært med på. Og siden vi var såpass få ombord kunne vi stort sett velge hvor vi ville sitte. Den romslige kabinen ga assosiasjoner til å være ombord i et privatfly, og det hele føltes egentlig ganske eksklusivt. Jeg fant en plass ved vinduet midt i flyet, og satte meg til rette. Så var det på tide å knipse et par bilder av omgivelsene.

Det var rikelig med plass mellom setene, og i setelommene lå det toalettmapper og vannflasker. Jeg kom raskt i prat med den ene flyvertinna, som kunne fortelle at besetningen besto av folk fra mange forskjellige land. Førsteinntrykket var at dette var et blidt og hyggelig crew, og forventningene om en fin tur gjorde seg gjeldende. Førsteinntrykket ble ikke verre da jeg raskt ble servert et glass Henriot 2007 før avgang. SAS har visstnok kjøpt opp hele partiet med Henriot 2007, så hvis man ønsker å smake denne må man fly med SAS Business Class. Dette er etter min smak en stor forbedring fra deres tidligere champagne Nicolas Feuillatte, og den musserende vinen fra Luxembourg de hadde en periode.

En annen fordel med å fly fra Stavanger er at man kommer seg i lufta raskt. Det gikk ikke lang tid fra vi forlot gaten til vi var i lufta. Tid er penger, så effektivitet og tidsbesparelse er absolutt et pluss.

Da vi hadde kommet i marsjhøyde ble det utlevert meny, iPad og hodetelefoner. Siden setene ikke har innbygget underholdningssystem deles det ut iPads med diverse underholdning på.

 

På dette tidspunktet hadde jeg absolutt funnet meg godt til rette. Selv om setet ikke hadde avanserte innstillingsmuligheter klarte jeg å finne en behagelig posisjon mens jeg studerte menyen.

Denne drinkmenyen er egentlig ganske unik, siden to av drikkene kun fås ombord på SAS Business Class. Jeg snakker da om tidligere nevnte Henriot 2007 og ølet Sky-High Wit som er brygget eksklusivt for SAS Business Class av Mikkeller Bryggeri. Hvis du lurer på hvordan denne ølen smaker kan du lese vår anmeldelse ved å klikke her. Jeg prøvde meg på en «Air Born» som vel best kan beskrives som en interessant variant av Moscow Mule.

På vinkartet prøvde jeg begge rødvinene, og de fremsto som prima vare i følge mine smaksløker.

 

Den observante leser vil legge merke til at menyen har tre sider med drikke og kun én side med mat. Med andre ord en meny tilpasset nordmenn? Jeg klager ikke.

Forretten var helt kurant med scampi og salat. Det mest imponerende med forretten var faktisk brødet, som var ferskt og veldig godt. Milevis bedre enn gummirundstykkene man vanligvis får ombord på fly.

Jeg gikk for biffen til hovedrett, og den var helt suveren! Veldig mør og god på smak. Med olivenbrød og rødvin ble dette en veldig bra kulinarisk opplevelse.

Etter hovedretten kom hele dikkeutvalget på tralle, og man kunne velge drikke til desserten. Jeg gikk for kaffe og Calvados, og fikk intet mindre enn et vinglass med sistnevnte. Flyvertinna trodde kanskje Calvados var en type hvitvin. Jeg klarte uansett ikke å drikke opp alt.

Desserten kom i form av et ostefat og iskrem. Ostefatet var ganske skuffende, og kjeksen som fulgte med smakte takpapp. Isen, kaffen og Calvadosen var derimot tipp topp, så alt i alt var jeg mett og fornøyd.

Etter desserten måtte jeg selvfølgelig smake på den sagnomsuste og eksklusive SAS-ølen, Sky-High Wit.

Den hadde mye skum og var overraskende bitter i smaken. En god og smaksrik øl som sikkert hadde kostet mye på en bar i Oslo.

Etter hvert ble det på tide å besøke toalettet. Det var et standard Boeing 737-toalett med litt ekstra godlukt. Flyet har ett toalett foran og to bak. Vær obs på at doringen på toalettet i front ikke holder seg i åpen stilling, så den må holdes med en hånd mens man gjør sitt fornødne stående. Toalettene bak hadde ikke dette problemet.

Etter maten ble lyset i kabinen slått av og vinduene blendet. Dette er en dagflyvning som tar av fra Stavanger 15.45 og lander i Houston 19.50 samme dag. Det var altså lite som innbød til søvn allerede nå, så jeg valgte å se TV-serier og film på iPaden. Utvalget var ikke all verdens, så dersom man frekventerer denne ruta gjør man nok lurt i å ta med egne filmer eller serier. Egentlig ville jeg gjerne jobbe litt på min medbragte laptop, men merket at strømkontakten ikke passet inn i støpselet i setene. Jeg fikk låne en adapter av et besetningsmedlem slik at den passet, men strømmen slo seg av etter få sekunder. Jeg forsøkte flere kontakter, men det samme skjedde hver gang. Mobiltelefonen ladet uten problemer, men laptopen min ble boikottet av strømuttakene.

Etter noen timer var det flere som inntok horisontalen, eller rettere sagt diagonalen, siden setene ikke kan legges helt flatt. Det ga en morsom effekt som gjorde at det så ut som setene var borte.

Etter hvert duppet jeg av en time eller to, riktignok i sittende stilling siden jeg ikke liker å ligge i nedoverbakke, og plutselig var vi nesten fremme i Houston.

Før landing var det på tide med nok et måltid, og det var OK siden jeg begynte å bli litt sulten igjen.

Dette var et helt greit måltid. Ikke noe ekstravagant, men det gjorde susen. Desserten var spesielt god.

Etter landing tok jeg farvel med den hyggelige besetningen før jeg gikk i retning passkontroll og bagasjebånd. Det virket som ingen andre fly hadde landet på dette tidspunktet, for passkontrollen var helt folketom. Med kun 12 passasjerer gikk passkontrollen lynraskt, og bagasjen min kom samtidig som jeg kom frem til bagasjebåndet. Nok et pluss i boka for effektivitet og tidsbesparelse!

Har du fløyet denne ruten og ønsker å dele dine erfaringer? Da vil vi gjerne høre fra deg i kommentarfeltet nedenfor, eller i vårt forum.