ANA og Singapore First. Litt SAS og Turkish. To reiser til Asia og litt ferie i Krigistan.

Innsjekk hos ANA skjer i B hallen på FRA terminal 1. Til B gates går det *A Fast Track så jeg rekker noe å væte tungen på før jeg skal ombord. Mere folk i SenatorLoungen i dag, men ikke antydning til fullt.

Vi er 4 i F innsjekk og 2 i kabin av 8 seter. Så det var noen med høy status ombord i C også.


Et glass med Champagne, Duval Leroy venter allerede på brettet hos flyertinne nummer tre i det jeg kommer ombord til sete 1F. Jeg treffer på Miko og Matsuda( muligheter for stavefeil her) som er purser og flyvertinne ombord i F, og som i hovedsak tar vare på meg og den godt voksne japaneren som sitter bak meg i 2F på reisen. Jakke og koffert forsvinner og før jeg får snudd meg og tatt opp kamera sitter det en flyvertinne med utpakkede tøfler som hun mener jeg trenger på bena.

 

Noen som vil si noe klokt om Champagnen som serveres på bakken? Jeg synes den er flat og med lite smaksutrykk i forhold til de andre jeg nå prøver å lære meg å like. Men det finnes bedre bobler ombord.

Ny pyjamas i markant ANA stil, som fnisende blir byttet ut til XL etter at jeg takker ja til å skifte før avgang. Og på toalettet som ikke er stort men, litt større finnes det et par ting jeg ikke har sett ombord i et fly før. Tror jeg…

 

Her kan du gå inn, og slå ned den lille lemmen så du har et sted å stå når du skifter. Utesko sokker og tøfler skal jo ikke på samme flate. Også er det jo Japansk toalett da

 

Sammen med tøflene ligger det også en fin liten kortarmet genser i ull, Så nå kan jeg se litt ut som en ANA ansatt hjemme også. Og et foreløpig uoppakket anemity sett. Det blir med to stykker hjem forøvrig. Jeg ba pent om en annen farge, hadde tenkt å gi bort settet. Så da får jeg et sort og må beholde det turkise. Regner med at det er fullt av Ginza produkter, sånn som på toalettet.

Tiden før avgang går til å fikle med sete, blir kjent og få ryddet litt opp i alt av utstyr. Sony headsetet når ikke helt opp til mine Bose, men det er det beste settet jeg har testet på et fly. Og skjermen er som en tv. Klarere, og med et mer behagelig lys ( og selvfølgelig større) en noen annen skjerm jeg kommer til å komme borti på et fly på lenge tror jeg. Masse oppbevaringsplass. Internettet kommer på rett etter avgang og er stabilt og raskt gjennom det meste av flyvningen.

 

Sikkerhetsanonseringen gjøres som et Kaibuki teater. Den er virkelig god, men lang. Så vil tro at de som pendler blir lei. Men visuelt gjør den seg selvfølgelig fantastisk på en stor klar skjerm.

 

Bilder av menyen blir det også. En solid perm, og to menyer for mat og drikke i deilig papirkvalitet. Menybildebonansa følger her......

 

Etter avgang får jeg Billecart Salmon fra 2008. Og den er god! Frisk uten å være søt og med flere smakstoner som henger med i munnen sammen med bobler som blir værende. Jeg liker den helt klart bedre en Krugversjonen ombord. Endelig er det noen som ikke lurer på meg gammel vare. Den er tørrere og stikker mer i munnen, men henger også i og er kompleks uten å være så frisk og balansert som laksechampagnen synes nå jeg.

 

Flyvningens kanskje aller beste er imidlertid en pærejuice som er ombord i en periode. Fersk uten tilsetning. Juice kan smake kokt, eller ha syltetøytoner. Dette er som en pure som kan drikkes uten at den er vannet ut. Den smaker og er som en fullmoden kald pære i munnen med mykt svalt kjøtt som helt klart er en sensuell opplevelse å drikke.

 

Litt smått å starte med. salte ostekjeks, en rød geitostmakron som er den beste av dem. Litt artisjokk og kalv med gele er anonyme.

 

God kaviar, ikke så god som hos SQ, men god. Nærmer løyromen i smaksbildet, ikke så intens. Men løken er bedre, er den blanchert? den er mild med sødme og deilige syre.

Tester først en Chablis som jeg ikke finner noe særlig glede i. Den tørreste av sakene ombord matcher kaviarens saltet og kraftig umamitoner bedre. Også tester jeg noen dråper av Krugen, bare fordi jeg kan.

 

Før avgang ble jeg enig med Miko om at vi kjører japansk servering med kaviar fram til hovedretten, der vi bytter tilbake til europeisk og biff.


Det blir en tour de force av smaker som ikke alltid er bare gode, men også litt krevende og utilgjengelige. Det blir blendende vakkert og mer elegant en jeg noen gang har fått ombord på et fly. Snøkrabbe med eddik kunne vært servert som hovedrett. Av de andre forrettene vinner geleen med ål. Sødme og salt balansert opp mot ålens overraskende fete fiskesmak smelter i munnen.

 

Edamametofu i klar mild fiskekraft er KAWAI! Konsistens som desserten mochi men uten sødmen og med mer umami i kraftig sopp. Blendende vakker i bolle. Fargerikt og smaksrikt altså.

 

Sashimien er for kald, kanskje det eneste feilskjæret i serveringen. Og det er ikke den fete tunfisken ( japansk navn) men noe som smaker nærmere det vi får i Norge, men mørere og mildere. Kamskjellene er topp. Og smaker som ferske Norske de også. Med en deilig mild og rund soya og ekte ( NAVN).

Det Japanske Sakeinstituttet har laget en tørrere utgave av saken en den første, og treffer harmonisk fisken. Her er det bare å stole på damene i kabinen. Min sakkunnskap er så minimal, at jeg mest babler nå. Men jeg vet jeg synes det var godt.

 

Reker i en kraftig saus med bønner og kokte grønnsaker. En liten hovedrett i seg selv, et fint mellomskjær mellom sashimi og biff.

 

Rødvinene ombord er gode, men de matcher ikke opp mot SQ sin fantastiske rødviner. Jeg smaker litt på hver og en, og koser meg med en biff som kan spises med skje. Her er det ikke waguy men bare mør fin fillet med masse sødme i saus og lett grillet squash som beste tilbehør.

 

Og så sier det stopp igjen. Slemme mennesker ombord har gitt meg et par timer med matorgasme og en liten dråpe vin eller to. Og jeg er trøtt og sliten. Og der står sengen. Og for en seng. Ledig midtsetet er klart og jeg kan krype opp i en sval myk seng med plass plass plass på alle sider. Her slår ANA SQ sitt 2013 sete. Jeg tipper de nærmer seg sovekvaliteten en får i de lukkede suitene der i gården. Uten at jeg har prøvd.

Det blir noen timer i en kjølig kabin før jeg våkner opp og lunter tilbake til litt skriving, litt surfing og litt mer å nible på.

 

Ippudo, stilig fastfood kjede med Skandinavisk interiør lager også deilig ramen. Spicy uten å overtenne. Den går fint med litt øl og Mexikansk tegnefilm.

 

Tror aldri jeg har vært så misunnelig på et reisebrev før Det er bra noen nyter livet mens vi andre er landbundet! ANA F må på bucketlisten hvis EB og CT fortsatt eksisterer når dette er over.