ANA og Singapore First. Litt SAS og Turkish. To reiser til Asia og litt ferie i Krigistan.

5C21C2FA-AD74-4066-80D6-A48ED79E29BE_1_201_a.jpeg Innsjekk hos ANA skjer i B hallen på FRA terminal 1. Til B gates går det *A Fast Track så jeg rekker noe å væte tungen på før jeg skal ombord. Mere folk i SenatorLoungen i dag, men ikke antydning til fullt.

Vi er 4 i F innsjekk og 2 i kabin av 8 seter. Så det var noen med høy status ombord i C også.


Et glass med Champagne, Duval Leroy venter allerede på brettet hos flyertinne nummer tre i det jeg kommer ombord til sete 1F. Jeg treffer på Miko og Matsuda( muligheter for stavefeil her) som er purser og flyvertinne ombord i F, og som i hovedsak tar vare på meg og den godt voksne japaneren som sitter bak meg i 2F på reisen. Jakke og koffert forsvinner og før jeg får snudd meg og tatt opp kamera sitter det en flyvertinne med utpakkede tøfler som hun mener jeg trenger på bena.
 
Noen som vil si noe klokt om Champagnen som serveres på bakken? Jeg synes den er flat og med lite smaksutrykk i forhold til de andre jeg nå prøver å lære meg å like. Men det finnes bedre bobler ombord.
47ADF5BE-E6C9-4589-B3CB-D4C48C827EB8_1_201_a.jpeg
Ny pyjamas i markant ANA stil, som fnisende blir byttet ut til XL etter at jeg takker ja til å skifte før avgang. Og på toalettet som ikke er stort men, litt større finnes det et par ting jeg ikke har sett ombord i et fly før. Tror jeg…
 
Sammen med tøflene ligger det også en fin liten kortarmet genser i ull, Så nå kan jeg se litt ut som en ANA ansatt hjemme også. Og et foreløpig uoppakket anemity sett. Det blir med to stykker hjem forøvrig. Jeg ba pent om en annen farge, hadde tenkt å gi bort settet. Så da får jeg et sort og må beholde det turkise. Regner med at det er fullt av Ginza produkter, sånn som på toalettet.

Tiden før avgang går til å fikle med sete, blir kjent og få ryddet litt opp i alt av utstyr. Sony headsetet når ikke helt opp til mine Bose, men det er det beste settet jeg har testet på et fly. Og skjermen er som en tv. Klarere, og med et mer behagelig lys ( og selvfølgelig større) en noen annen skjerm jeg kommer til å komme borti på et fly på lenge tror jeg. Masse oppbevaringsplass. Internettet kommer på rett etter avgang og er stabilt og raskt gjennom det meste av flyvningen.
107520C4-809D-4A6C-816D-42CF7F5A5047_1_201_a.jpeg 3A0EFDC3-8F00-46D0-A0AE-AB027747E475_1_201_a.jpeg EBAD0077-0D78-4AA7-81BD-FC655D82D556_1_201_a.jpeg D844C6B0-97F2-4394-BE7A-068AAF63402B_1_201_a.jpeg 6A2EDD36-D2C3-4B6F-9F50-54A23F6CD6E5_1_201_a.jpeg C6E5E4A7-8426-4EA8-8F13-44E18348AF33_1_201_a.jpeg 8356BA95-702A-49AC-9D6E-AAF64E27335C_1_201_a.jpeg 80DBCED6-59FE-4E55-805F-E4CAF184380A_1_201_a.jpeg B1D65526-8F4B-42D5-BF4C-4BF54D83D4DE_1_201_a.jpeg 3A6DC5B3-6C0A-4291-86E0-94BBC3108801_1_201_a.jpeg
 
Etter avgang får jeg Billecart Salmon fra 2008. Og den er god! Frisk uten å være søt og med flere smakstoner som henger med i munnen sammen med bobler som blir værende. Jeg liker den helt klart bedre en Krugversjonen ombord. Endelig er det noen som ikke lurer på meg gammel vare. Den er tørrere og stikker mer i munnen, men henger også i og er kompleks uten å være så frisk og balansert som laksechampagnen synes nå jeg.
 
Flyvningens kanskje aller beste er imidlertid en pærejuice som er ombord i en periode. Fersk uten tilsetning. Juice kan smake kokt, eller ha syltetøytoner. Dette er som en pure som kan drikkes uten at den er vannet ut. Den smaker og er som en fullmoden kald pære i munnen med mykt svalt kjøtt som helt klart er en sensuell opplevelse å drikke.
EE918508-3F64-4931-ADE4-530D0BC15226_1_201_a.jpeg
 
God kaviar, ikke så god som hos SQ, men god. Nærmer løyromen i smaksbildet, ikke så intens. Men løken er bedre, er den blanchert? den er mild med sødme og deilige syre.
6A680832-A9C7-43E5-923E-48618FD3259D_1_201_a.jpeg 0F8644CD-C305-4EEF-A5FD-1499809BA4DB_1_201_a.jpeg 1A75A905-2CB6-4AA5-BACC-3C145385E90D_1_201_a.jpeg 1196FB96-82F6-4ABD-A65E-19F5FE1B1B5F_1_201_a.jpeg A4A4A49C-1D75-466A-A369-2DA114D1085B_1_201_a.jpeg
Tester først en Chablis som jeg ikke finner noe særlig glede i. Den tørreste av sakene ombord matcher kaviarens saltet og kraftig umamitoner bedre. Også tester jeg noen dråper av Krugen, bare fordi jeg kan.
 
Før avgang ble jeg enig med Miko om at vi kjører japansk servering med kaviar fram til hovedretten, der vi bytter tilbake til europeisk og biff.

114ED394-A5D5-4B82-AC3D-C34AC6E1F29E_1_201_a.jpeg 0B196FDC-B468-42D3-86AB-972155E77142_1_201_a.jpeg 356F2D34-0C84-4E51-B069-E7D44B8C9F8F_1_201_a.jpeg E611CC54-7E99-4949-AF6A-8B9EAB65AC7A_1_201_a.jpeg
Det blir en tour de force av smaker som ikke alltid er bare gode, men også litt krevende og utilgjengelige. Det blir blendende vakkert og mer elegant en jeg noen gang har fått ombord på et fly. Snøkrabbe med eddik kunne vært servert som hovedrett. Av de andre forrettene vinner geleen med ål. Sødme og salt balansert opp mot ålens overraskende fete fiskesmak smelter i munnen.
 

Attachments

  • 6FDE6475-C32C-49EA-A82D-A868FB714E62_1_201_a.jpeg
    6FDE6475-C32C-49EA-A82D-A868FB714E62_1_201_a.jpeg
    3.3 MB · Visninger: 0
  • 3C8C2D60-96BE-48E4-960B-E906A1CE5B9F_1_201_a.jpeg
    3C8C2D60-96BE-48E4-960B-E906A1CE5B9F_1_201_a.jpeg
    1.9 MB · Visninger: 0
Sashimien er for kald, kanskje det eneste feilskjæret i serveringen. Og det er ikke den fete tunfisken ( japansk navn) men noe som smaker nærmere det vi får i Norge, men mørere og mildere. Kamskjellene er topp. Og smaker som ferske Norske de også. Med en deilig mild og rund soya og ekte ( NAVN).

Det Japanske Sakeinstituttet har laget en tørrere utgave av saken en den første, og treffer harmonisk fisken. Her er det bare å stole på damene i kabinen. Min sakkunnskap er så minimal, at jeg mest babler nå. Men jeg vet jeg synes det var godt.
2F120BB8-DE90-4A0A-9969-23069058448E_1_201_a.jpeg 2D93620C-0CBB-451F-9825-7BA073C72821_1_201_a.jpeg
 
FE1CBA95-A80E-4D2D-9AE1-4DC766B8B791_1_201_a.jpeg D0F2DC23-8D77-4F27-85E9-6BC4A76A7054_1_201_a.jpeg E752BEA4-10A7-4444-8FC3-7B994F4B69C6_1_201_a.jpeg Og så sier det stopp igjen. Slemme mennesker ombord har gitt meg et par timer med matorgasme og en liten dråpe vin eller to. Og jeg er trøtt og sliten. Og der står sengen. Og for en seng. Ledig midtsetet er klart og jeg kan krype opp i en sval myk seng med plass plass plass på alle sider. Her slår ANA SQ sitt 2013 sete. Jeg tipper de nærmer seg sovekvaliteten en får i de lukkede suitene der i gården. Uten at jeg har prøvd.

Det blir noen timer i en kjølig kabin før jeg våkner opp og lunter tilbake til litt skriving, litt surfing og litt mer å nible på.
6AC5C281-419B-4EF9-89B1-DAE5A4F7BCEE_1_201_a.jpeg FC47401A-93AC-4BC3-A4F7-97E8D0A49862_1_201_a.jpeg
 
Last edited:
Tror aldri jeg har vært så misunnelig på et reisebrev før :p Det er bra noen nyter livet mens vi andre er landbundet! ANA F må på bucketlisten hvis EB og CT fortsatt eksisterer når dette er over.
 
Back
Top