ANA og Singapore First. Litt SAS og Turkish. To reiser til Asia og litt ferie i Krigistan.

[ccurrahee]

Tiden går og det er på tide å teste ut resten av menyen.

Deilig grønn matcha te går selvfølgelig fint til matcha og rødbønnepudding. Og nå var kanskje pærene enda bedre, men Hibiki 21 er altså betraktelig bedre en min Masters Select der hjemme. Dette er ren Whiskyglede. Så rund og mild at det er vanskelig å tro at den ikke er blandet med annet en en klar isbit. Det blir noen runder. Ost, som er god med ikke spektakulær følger. Det er imidlertid den tørkede ananasen. Med all friskheten og enorm sødme uten å bli seig. Herlig machiato. Rett og slett veldig god, varm sterk og med mye aroma av både røde bær og sjokolade.

Av dessertene er det iskremen som er best. Mango og kirsebær sjokolade is, er rett og slett nydelig. Ostekaken litt mer anonym. Ikke industri og margarintoner men ikke så spennende.

 

[ccurrahee]

Litt senchai, petit fours og lokal japans rotgrønnsaksnacks blir det også tid til før det litt overraskende annonseres at vi er tidlig ute på vei inn til Tokyo. Så da må vi teste litt udon og en liten bit Japansk curry. Bare for å ha noe magen før monorailen skal ta meg inn til Shinjuku.

 

[ccurrahee]

På flyplassen blir jeg møtt i døren av en lett stresset ANA ansatt som må beklage på tvilsom engelsk at kofferten min er på båndet og ikke hos henne. Det tar litt tid før jeg skjønner at det gjelder kofferten som SAS beholdt i København for 14 dager siden. Den har tydeligvis levd trykt i Hong Kong og ligger ensom å venter på båndet før min nyinnkjøpte koffert dukker opp. Mine kort vil ikke sveipe, så det blir litt cash og en enveisbillett før monorail og Yamanotelinjen tar meg raskt ned på jorden i et ikke alt for kaotisk morgenrush. I følge en kompis som bor i Tokyo er det merkbart at mange holder seg på hjemmekontor og at selv om det er et fullt av folk over alt, får man nå bord, der man før måtte reservere uker i forveien.

 

[ccurrahee]

Virkeligheten treffer også i form av innsjekk kl 15. Greit det, walkingtours finnes i mange byer. Så jeg blir en av 4 med guide som starter i Yoyogiparken og strekker seg rundt Harajuku og videre. Heldigvis er det lettere å sjekke inn når jeg er tilbake litt etter kl 13. Mitt lille rom er ledig. Forrige gang jeg sov i Shinjuku var det på Hilton, men egen status og suite. Denne gangen, litt trangere og ikke fullt så mye utsikt til Mt Fuji. Men hva gjør vel det. Det er rent, sengen er god og det er varmt vann i både springen og i kjelleren der det er onsen med både ute og inne avdeling. Varmt vann og kald luft kan varme og kjøle en sliten reisekropp og gir både god søvn og overskudd til en liten luftetur i Shinkjukus blinkende rosa sanseanngrep.

 

[ccurrahee]

Deus Ex Machina stengte ned 2 dager før jeg kom til byen. Og er på flyttefot. Nytt tilholdsted er googlebart.

 

[ccurrahee]

Tempura middag er forøvrig å anbefale. Jeg får for et sett med litt fisk og litt fritert. En øl og en higball, og lander på 500kr.

 

[ccurrahee]

Overnatningen denne gangen blir et APA hotell nære Gyoen national garden i Shinjuku. Trangt. Rent og med hyggelig service når en flaske med grønn te velter i sengen. Nytt og bedre rom, i stedet for sengetøyskift. Denne typen hotellkjeder gir liksom alt en trenger. Untatt plass. Men til en pris som ikke gir meg 1 natt på Hilton, der jeg bodde sist jeg var i Shinjuku.

 

[ccurrahee]

Litt sashimi og syltet smågodt før tempurabitene kommer rett fra gryten. Midt i måltidet får jeg ris, og etter litt forvirring finner jeg ut at kokken lurer på om jeg vil ha litt garnityr på risen. Naboene har fått fritert småfisk. Jeg får deilige møre reker i en kraftig chilli deig på toppen av risen.

 

[ccurrahee]

Har en kompis som har slått seg ned i Tokyo og blitt småbarnsfar. Målet var en øl etter jobb, men når han har hørt pene ting om 511 så blir det middag. Det er stille i Tokyo, sier han. Der det før var vanskelig å få bord en uke før, kan en nå komme på døra. Fire bord er i bruk denne kvelden, så vi er omtrent like mange ansatte som gjester.

Mat og service holder jevnt over godt nivå. Vi får turistservicen. Med eget ark til forklaring på hva slags kjøtt vi spiser og litt forenklet forklaring på all den skumle og rare maten som kommer på bordet. Forretter, litt japansk fisk. En klar suppe. Oksekjaker, litt biff og dessert.

 

[ccurrahee]

Og så til slutt bærer turen hjemover til Oslo. SAS er langt fra halvfull. Vi er 9 i C kabinen, spredd godt utover i alle hjørner. God vennlig service, og denne gangen helt uten masker. Men med et crew som er usikre på hva fremtiden bringer.


Ingen løyrom ombord, med fin røyket laks, før en smakfull curry. Den portugisiske rødvinen er en vinner for meg. Den kom anbefalt fra crew, selv om jeg var skeptisk.

Rødbetedrinken fra den nye menyen er allerede avsluttet. Den ble ikke bestilt. Men den «nye» cideren fra Mikeller er stadig frisk og fin. Japansk ost og litt is med røde bønner avslutter måltidet på 1A og det blir godt med søvn før vi får akkar og litt buffetmat fra trallen før landing. Alt er som det skal være hos SAS, verken mer eller mindre. Må si jeg trives ombord.

 

[holmen]

Deilig, @ccurrahee !
Blir sulten og reiselysten på samme tid. Fantastiske beskrivelser, bilder og reisebrev. Som vanlig.

Nå håper jeg virkelig at det blir noe av de to turene jeg har med ANA F i løpet av det neste året.. Og Tokyo. Elsker den byen.

 

[RoadKing]

Imponerende!

 

[Upsaker]

Fantatisk! Kjenner både sulten og reisefeberen stiger. Du nevner vel ikke meg hver gang du tar bilder med flasker?

 

[Kristian]

Mat og service holder jevnt over godt nivå.

Det same kan seiast om reisebrevet, jamt over godt nivå!

Elles:
1) Eg er sikker på at eg har lagt på meg av dette reisebrevet.
2) For ein matservering på fly! ANA og SQ F må prøves!
3) Reisefeberen meldte seg...!

Takk, @ccurrahee

 

[Gullars]

Ser ut som om du har hatt det helt fantastisk!

Regner med at HNL-turen vår i juli med 3x NH F og SQ F ryker nå, og skjønner det kan bli lenge til neste F-eventyr.

Håper det etter forholdene står bra til med dere alle!

 

[ccurrahee]

Oppsummering:

2 strekk med Singapore Airlines og 1 strekke med All Nippon Airways. Så da er det vel greit med litt synsing og sammenlikning. Først får jeg si at sammenlikningen blir litt urettferdig i og med at jeg ikke har fløyet begge flyselskap ut fra hjemmebase, slik at jeg ikke besøkte ANA sin lounge på Haneda.


Innsjekk

Varierende. Fra helt ordinært til ganske spektakulært i Singapore. Nå bilen din kjører opp mot terminal 3 på Changi, og rett før hjørnet av den hangar lingnende bygningen så svinger du av til venstre og rett inn i himmelen. Søyler og en komite på 5 personer som alle ville hilse. Blomster. En god stol. Litt å drikke på om ting skulle ta tid. Og så rett igjennom sikkerhet og elektronisk passkontroll. Noen få skritt så er du i rulletrappen, og med gullkortet rett til The Private Room. Ellers var innsjekk og gjennomgang til lounge som på en ordinær biz reise. Hyggelig, profesjonell hos begge flyselskap. Og med relevant informasjon om fast track og loungetilgang. Etter det jeg har lest så har ANA også en hyggelig opplevelse ut fra flyplassene i Japan. Og vil nok veldig gjerne prøve om jeg får muligheten i juli.

 

[ccurrahee]

Lounge

The Private Room blir nok årets beste lounge opplevelse. Hvis da LH ikke er oppe og flyr i Juli sånn at de kan levere meg med stil til ANA førsteklasse lounge. The Private Room, er den andre loungen jeg har besøkt som jeg vil si at det er verdt å fly en omvei for å få besøkt. Ellers liker jeg SilverKriss loungene som er ganske godt spredd rundt om i verden. Så her vinner Singapore for meg.

 

[ccurrahee]

Gate

Gateopplevelsen er lik. Alle flyvninger har hatt dedikert ombordstigning. Jeg er blitt identifisert og fått oppklart spørsmål, og generelt behandlet som forventet. Buggy ut til gate på Changi var kult.


Mottagelse

Mottagelsen er overveldende. I motsetning til biz, er du kan få samme opplevelse, eller bli ignorert, alt etter hva crewet har tid til i øyeblikket er de service fra første stund. ANA vinner. Selv om jeg ikke liker at det gjør det, er det noe helt spesielt at det sitter en flyvertinne og vil hjelpe en på med tøflene, sånn før en har tenkt tanken selv. Og at alle klær jeg tok av meg, forsvant og ble hengt opp slik at de var rynkefrie til ankomst.

 

[ccurrahee]

Crew

Crew er vanskelig. Dette er toppfolk som tilsynelatende «alltid» har en god dag på jobb. Jeg gir prisen til Singapore her. Forskjellen er, og det er noe av det jeg liker aller best med Singapore at det kommer litt personlighet fram. Ja, crewet er vesentlig asiatisk. Men de kommer fra en kultur som evner å tre inn i eller krysse over til en Europeisk væremåte. De er ikke tjenestedukker, selv om de oppfører seg sånn. Det er noe personlighet, egenart og likeverdig som mangler hos ANA. For meg blir de ANA ansatte uansett hvor dyktige de er upersonlige. Anime figurer. Alle crew snakker utmerket engelsk. Men hos Singapore snakker de bedre, og de har jevnt over mer oversikt og kunnskap og peferanser på maten og drikken de serverer og tør å gå inn i en konversasjon og gi meg råd og anbefalinger basert på sin kunnskap eller preferanse når jeg etterspør det.

 

[ccurrahee]

Toalettfasilietet

Her kommer det også an på flytypen. Og jeg hadde 777 på alle flyvninger. De to selskapene kommer likt ut. Det er litt større toaletter, store nok til at en har plass, men ikke noe spektakulært. Singapore har mere anemeties på toalettet. ANA har bedre kvalitet på sine produkter, samt Japansk toalett og ståbenk. Singapore har bedre speil og sittebenk. Har absolutt besøk bedre toaletter. Feks Asiana sin A380, og hvis jeg er så dristig. SAS sine A340 på høyre side, med vindu.