Da blir det visst Sør-Amerika likevel, og dermed 6 av 6 kontinenter i år

[Rapolo]

Tilbake i november booket jeg meg en tur til Sør-Amerika noen uker etter at jeg skulle være ferdig med oppholdet her i Abidjan. For min del har det også endt som det ofte gjør. Et opphold på 2 år, blir til mer enn 2 år. Ettersom jeg blir værende her nede et halvår til hadde jeg egentlig slått meg til ro med at denne turen måtte ofres for jobb.

Jeg hadde den lenge planlagte avslutningsturen (som ikke ble det likevel) til SEZ med madammen i månedsskiftet aug/sep og vi kom i snakk om denne turen, som hun så i SAS-appen sin. Hun spurte 'hvorfor kan du ikke reise', og jeg tenkte 'ja, hvorfor kan jeg ikke reise?'. Et par kjappe meldinger på WhatsApp, og vipps skulle jeg jo reise. Neste steg var å sy sammen turen som var booket SVG-AMS-FCO-EZE/SCL-CDG-AMS-OSL-SVG med reise her fra ABJ. Løsningen ble å booke om utreisen til å starte fra FCO, men da måtte jeg også endre returen for å unngå dobbel open-jaw. AT skal fly meg fra Afrika til Europa og tilbake, begge retninger innebærer noen ukristelige flytider, men sånn er det. I alt ser reiseruten slik ut.

En artig ting å ha i beltet å ha besøkt alle verdens kontinent på ett og samme år. Jada, jada, jeg vet at Antarktika eksisterer, men det er jo litt på siden (det er jo ingen land der).

Med reisen til og fra Sør-Amerika i boks har jeg landet et grovt utkast til opplegget de neste 10 dagene, men det er fortsatt noen hull som må fylles før det er en komplett plan. Kort oppsummert er planen foreløpig slik (med plass til mer);

11.9 Avgang ABJ
12.9 Heldags i Roma - Lazio-AC Milan på kvelden
13.9 Goood tid i Roma
14.9 Ankomst EZE - drar rett videre til IGR
15.9 Besøke Iguazu
16.9 Prøve å besøke UNESCO-attraksjonene i Encarnacion, Paraguay
17.9 Usikker - sightseeing i Buenos Aires?
18.9 Colonia del Sacramento, Uruguay - mer UNESCO
19.9 Fly til MDZ - middag på Centauro - unner meg en sjelden 8-retter med vinparing (jeg er jo mer en backpacker-type)
20.09 Buss(!) over Andesfjellene til Santiago, Chile - har sikret med fremste singelsete oppe på en dobbeldekker - Det sies det er god utsikt på ferden
21.09 Sightseeing i/rundt Santiago - her i det minste planer om å komme meg opp på Cerro San Cristobal
22.09 Retur fra SCL
23.09 Mer tid i fly

Om noen har innspill til hva jeg bør gjøre, ikke gjøre, settes det pris på. Gjerne spisesteder i BUE om noen har erfaringer derfra.

Flymessig blir det debut med AR, og jeg ser sånn middels frem til 14:30 i deres A332 med angeled lie-flat. Har fått brukt noen bortglemte FB-miles på innenriksflighter i Argentina som ga grei uttelling (eco). På returen er det KLM med 5th freedom på SCL-EZE. Denne bør gi 2x Delft-hus, så det er da noe å ta med seg. Har heller ikke flydd 777'en deres i biz enda.



Nå må jeg hjem og vaske klær. Temperaturmessig er det litt ugunstig å reise til dette området når det varmeste plagget jeg har i ABJ er langermet skjorte og langbukse. Får satse på at det er sol i det minste.

 

[Rapolo]

Da er vi i gang. AT534 byr på bra pitch.



Har også fått booket siste flight for turen med PSS-AEP. Omtrent i samme åndedrag valgte AR å booke meg om fra EZE-IGR til AEP-IGR en time senere. Det kan bli artig når jeg må komme meg fra EZE til AEP i morgenrushet. Har ikke mer enn tiden og veien her.

 

[ccurrahee]

Riktig god tur

 

[Sonictravel]

God tur, bussen over Andesfjellene høre svimmelt ut for en med moderat høydeskrekk, tror jeg hadde satt meg bakerst i første etasje med skylapper, men bilder og tekst fra reisen ser jeg frem til!

 

[morradi]

Jeg tror ikke bussturen fra Mendoza til Santiago er av det mest risikable slaget, slik man ser f.eks. i Bolivia. Om jeg husker rett er en del av veien nå også lagt i tunnel (de hadde i hvert fall en svær modell av den på EZE for en del år siden).

Men for all del, det er helt sikkert en fantastisk busstur. Husk å ta noen bilder for oss, @Rapolo !

 

[Flymunda]

Nå er det 24 år siden jeg tok buss den ruten, men husker det da som en fin tur på fine veier med fine busser. Eneste jeg stusset litt over var at når vi skulle i passkøen inn i Chile sørget konduktøren for at alle i ble bussen stilt opp på rekke med konduktøren først som hastig leverte en kartong røyk over disken før alle ble stemplet inn. Når vi kom til tollen ble det samlet inn penger, som jeg trodde var til de som lempet bagasjen ut og inn i bussen, men som jeg etter hvert skjønte at gikk til tollerne. Chile skal være det minst korrupte landet i Sør-Amerika.

 

[Travellingalf]

Dette blir gøy å følge med på - god tur!

 

[Rapolo]

Helgen ble godt fortært i Roma. Det er ni år siden jeg var der sist, og det står seg fortsatt som verdens flotteste by.

Lørdagen gikk til lettere sightseeing, pizza, pasta, gelato og en tur på Olympiastadion for å se Lazio-Roma.

Søndagen startet med en løpetur i noen av verdens flotteste omgivelser. Villa Borghese, Piazza del Popelo, Vatikanstaten og Peterskirken, Pantheon, Trevi-fontenen, Spansketrappen etc, og ikke minst et lite gelatostopp på veien. Intet mindre en fantastisk.

Sist jeg var der var i midten av oktober og det føltes da overkommelig ut med tanke på turisme. Nå var det derimot en armada med turister, selv da jeg løp tidlig på morgenen var det bra trøkk og køer uten for flere steder. Med 30 varme denne helgen er det ingen grunn til å ikke vente til senere på året med å dra dit.

Siste stopp i Roma ble pizzalunsj på Pizzium, og dette er noe av det nærmeste man kommer fasit hva gjelder napolitansk pizza.



Innsjekk på FCO gikk lett som en plett, men mannen i skranken ble blåst av banen da han så de syv ulike billettnumerne på denne bookingen.

Plaza Premium-loungen på T3 E-gates er ikke noe å skrive hjem om, men her er noen bilder.





Da vi reiste til SEZ for noen uker siden måtte jeg advare medlåntaker om at hun nå skulle fly STs dårligste biz, men her tok jeg feil. Denne æren skal AR få.




Kabinen gir følelsen av å være på tur med 17 andre. Det er i grunn ingen lagring i/ved setet. Det var utdelt pute og pledd, samt komfortseter og hodetelefoner.





Menyen glimret med sitt fravær. Det var ingen valg i forrett, som ble servert med plasten på. Brødet var knapt varmere enn kabinen. Drikkeutvalget var Cola og Sprite (begge m/ og u/sukker), vann, en rødvin og en hvitvin. Mozzarella, pesto, cherrytomater, salatblader og tørket/tørr oliven. Smakte helt middels.



Hovedretten kom som enten pasta med kylling eller fisk. Denne ble servert med folien på. Laksen var servert med grønnsaker og var godt gjennomstekt. Minnet mest om eco.



Desserten var tiramisu og denne var faktisk midt i blinken. Kudos.



Setet overrasket positivt. Ryggen og setet går faktisk flatt, men det kun er den nederste tredjedelen som ikke legges helt flatt. Problemet virker å være at det ikke er nok plass i lengden og fotstøtte tar borti setet foran. Setet er mer enn mykt nok og det var bredt. Jeg tror jeg sov godt 10 timer, kun avbrutt av litt turbulens her og der.

Frokosten var granola, yoghurt, frukt, bakevarer og valg mellom to varme retter (egg og husker ikke). Pulveregg med lite tilbehør var lite minneverdig.



Alt i alt ikke noe å misunne. Bor du i nærheten av OSL, eller på annen måte kan fly smidig XXX-FCO//MAD-EZE er det ikke noe å strekke seg veldig langt etter. AF/KL virker til å ha noe tilgjengelighet på både lang og kort sikt til EZE/SCL, og TAP bør ha noe til Brasil.

Det var også fryktelig kaldt for en afrikaner denne mandagsmorgenen. Med langermet skjorte og langbukse som det i utgangspunktet varmeste jeg har i Abidjan ble det vel kaldt med -1 grad på morgenkvisten. Hadde heldigvis rotet frem en Swix-super som kom godt med. Det skal heldigvis bli varmere nordover og fremover.

Boardet nettopp AEP-IGR. Det sa stopp i gaten og hun i skranken ga meg nytt boardingkort med 3A. En aldri så liten oppgradering der altså. Dette er en bonusbillett med Flying Blue, og EB-nummeret ble lagt til ved booking uten problemer.

Til de som måtte bekymre seg for at jeg skal busse på verdens farligste veier så er det snakk om ordentlige veier på hovedfartsåren fra Mendoza til Santiago. Dette (Los Caracoles) er det mest spektakulære om jeg har forstått det riktig.

 

[Rapolo]

Premium eco følger i samme spor som business. Servicen på denne turen var et plastglass med cola zero.



God plass med 1-2 konfig om bord på en E190. Flott takeoff fra AEP med Uruguay i horisonten, men fryktelig brunt vann.



Innflyvningen til IGR gir god utsikt utover trepunktsgrensen og Iguazufossen med samme dampsky som man ser over Viktoriafallene.



IGR setter mest sannsynlig verdensrekord i å få bagasjen fort på båndet. Nummer to av flyet, kanskje 1-2 minutter å gå. Likevel snurret det bagasje på båndet i det vi kom til bagasjehallen.

 

[ccurrahee]

God tur, bussen over Andesfjellene høre svimmelt ut for en med moderat høydeskrekk, tror jeg hadde satt meg bakerst i første etasje med skylapper, men bilder og tekst fra reisen ser jeg frem til!

Jeg busset fra kysten og opp til inkaruinene i Peru på en sove nattbuss for noen år siden. Det var mange svinger men også mulig å sove. Og veldig fint når solen kom opp.

 

[ccurrahee]

View attachment 182090 View attachment 182091
Innflyvningen til IGR gir god utsikt utover trepunktsgrensen og Iguazufossen med samme dampsky som man ser over Viktoriafallene.

View attachment 182092

.

Det bildet er virkelig helt likt som mine bilder fra bussen mellom Lusaka og Livingstone. Som minner meg veldig om premium utgaven av Mosi o Tunya

 

[Rapolo]

Jeg er litt ambivalent etter besøket til Iguazu. Det er mulig det blekner litt av den fantastiske opplevelsen jeg hadde i Victoria Falls i fjor, eventuelt bare det at jeg hadde besøkt et lignende sted (Victoria Falls) allerede, og dermed at noe av wow-faktoren forsvinner.



Vannstanden i Rio Iguazu er rekordhøy på grunn av El Niño. Den er faktisk så høy at hovedattraksjonen i Iguazu-parken er stengt av og delvis demontert på grunn av faren for at infrastrukturen ikke skal tåle kreftene fra vannet. I tillegg gjør den høye vannstanden at vannet er veldig brunt.



Med det sagt, det virket veldig som at den argentinske siden er den beste for å oppleve fossen(e). Det er veldig godt tilrettelagt med skilting og gangveier, samt tog inne på området. Nedsiden med god tilrettelegging er masseturismen. Selv om jeg møtte opp tidlig om morgenen, drøyt en halvtime etter åpning var det fullt av turbussfølger og folk som allerede gikk i kø.



Hvis man klarer å stenge omverden ute er det noen fine steder å nye fossene og lytte til vannets massive krefter som treffer basalt, som også er slik fossene er formet over millioner av år.



Det er også noe dyre- og fugleliv i området.





Jeg vil absolutt anbefale alle som reiser til Argentina å besøke Iguazu, og jeg vet selv at jeg ikke fikk sett alt, og kanskje ikke på sitt beste. (Selv om høy vannstand ofte er et bra utgangspunkt når man besøker en foss). På samme tid vil jeg rangere Victoriafallene høyere, hver dag i uken. Det er noe med den masseturismen som trekker veldig ned for min del.

Det er også en lengre fottur (7km t/r) til en liten foss. Jeg leste advarselsskiltet og var veldig beredt til å møte både puma og jaguar, men måtte dra skuffet hjem.





Puerto Iguazu har ellers ikke så voldsomt mye å komme med. Jeg besøkte et dyrereservat dagen i forveien, men det føltes litt bortkastet ettersom all guiding var på spansk. Her tar de vare på dyr som er skadde, gjenstand for ulovlig handel etc, enten for ‘evig’ opphold eller med mål om å sette dem ut i det fri igjen. Greit nok om man vil se diverse ville dyr, men det ble litt for mye dyrehagepreg over opplevelsen da jeg ikke forstår så mye spansk. Her er en puma.



I tillegg har de en treriksgrense hvor Rip Iguazu møter Rio Paraná. Her ser man over til Brasil i øst og Paraguay i vest. Det var interessant å se hvor ‘skitten’ Iguazu var sammenlignet med Panará. Så vidt jeg ser ut av kartet renner disse ut ved Buenos Aires.





Jeg er ingen stor kjøttmann, ikke at jeg ikke liker det, det er bare ikke noe jeg har pleid å lage/bestille særlig ofte. When in Rome, do as the Romans. Jeg er jo i kjøttland numbero uno, og da blir det biff til lunsj. Og hvilket måltid. Ikke noe mer avansert enn et stykke kjøtt, potetstappe og litt saus/tappenade, men ti av ti. Den mursteinen av en biff var sikkert 3-400 gram og smakte helt nydelig. Kudos til Aqua Restaurante i Puerto Iguazu.



Gi terningkast på denne Jan Christian Vestre-look-a-like’en. Evt Aleksander Schau

 

[Rapolo]

Fra Puerto Iguazu gikk ferden videre til Posada med buss. Argentina er et ganske velfungerende land, det samme gjelder byen Posadas som er hovedstaden i fylket Misiones, som dekker nordøstlige Argentina. Så pass velfungerende at bilister stopper for fotgjengere. Posadas har en nydelig promenade langs Paraná, hvor man kan se over på Encarnacion på Paraguay-siden. Promenaden er godt opparbeidet med egne gangfelt og sykkelfelt, og med diverse utsmykninger.





Broen over elven består av både asfalt og skinner, og den enkleste løsningen er toget. Taxier vil/kan visstnok ikke kjøre over. All imigrasjonsarbeid skjer på stasjonen i Posadas. Det artige er at man kan betale med både ARS og PYG på begge sider, men prisene var fastsatt for en tid tilbake og har ikke fulgt med tidens valutakursendringer. Det koster 1,380 ARS eller 18,000 PYG. Sistnevnte er omtrent tre ganger så dyrt.



Toget går hver hel/halv fra Encarnacion og hver kvart over/på fra Posadas og det tar kun 8 minutter fra A-B.

Vel fremme i Encarnacion var det å komme seg til bussterminalen for å besøke Jesuittruineme i Trinidad. Jeg valgte å ikke gå for leiebil, det hadde gjort livet mitt mye enklere, men opplevelsen mindre minnerik.





Det er dårlig med engelsk på disse kantene av verden. Heldigvis har jeg en 20 år gammel ungdomsskolespansk som dekker det aller mest grunnleggende. Det er går dog mer enkeltord enn hele setninger.







Jesuittruinene er spredt over tre steder, i Trinidad, i Jesus de Taravengue (12km fra Trinidad), og et tredje sted som ligge halvannen time unna med bil. Sistnevnte utgår for min del. Ruinene er fra slutten av 1600-tallet og er meget godt bevart. Disse stedene bøe brukt av jesuittmunkwne til å skjule/hjelpe urbefolkningen å unngå de spanske koloniherrene i å ta dem til arbeidere/slaver.







Førsteintrykket var så der, men stedet vokste veldig på meg. Det er som sagt i veldig god stand og området er veldig velholdt. Kanskje det beste var hvor fredfullt det var. Jeg ruslet rundt i 45 minutter og var helt alene inne på området. Det eneste som forstyrret meg var noen veldig territorielle fugler som var like aggressive som måker i Stavanger under Gladmaten. Milevis unna masseturismen. Det vokste så mye på meg at jeg kom til å tenke på om jeg satte mer pris på denne opplevelsen enn besøket til Chitzen Itza.





Etter en kjøttrik lunsj var det å komme seg til ruinene i Jesus de Taravengue. Dette var lettere sagt enn gjort. Ingen taxi/uber å oppdrive. Jeg ruslet nedover til hovedveien, men fortsatt uten hell. Jeg prøvde meg på nærmeste bensinstasjon og spurte hu i kassen om hun visste hvordan jeg kunne komme meg dit, evt om hun kjente noen som kjørte taxi. Redningen ble en lokal helt som var innom og kjøpte røyk. Han skulle samme retning, og jeg kunne sitte på.

Han snakket ikke engelsk, og jeg dårlig i spansk. Han prøvde likevel å formidle enkelte ting, og på et tidspunkt fisket jeg opp google translate slik at han kunne snakke inn i telefonen.

‘Norge har mange vakre damer’, sa han. Jeg lo. Han lo også.

Slike møter er veldig befriende i en hverdag hvor alle er opptatt med sitt og terskelen for å gjøre ting for andre ser ut til å stige. De vi kom frem blånektet han å ta i mot penger fra meg.









Sted nummer to var like velholdt som det første, og bortsett fra en turbuss med en skoleklasse eller noe var jeg også her mer eller mindre alene. På det første stedet manglet det informasjon/skilting om hva man så, men her hadde de en audioguide tilgjengelig med litt informasjon.



Godt forsynt på jesuittmunker var det å komme seg tilbake til Encarnacion. Første hinder var å komme seg ned til hovedveien for å få tak i en buss. I resepsjonen hadde de nummer til noen som kjørte taxi, men det var dårlig med svar fra disse.

Redningen ble et par på min alder og deres mor som skulle samme retning. Igjen var språkbarrierene tilstede, men en slags samtale fant likevel sted. Den umiddelbare responsen da jeg sa jeg var fra Norge var ‘Vikingo’ og ‘RO’ etterfulgt av robevegelsen. Norge har virkelig satt seg selv på kartet. Igjen, fantastisk gjestfrihet og samme holdning til å skulle ha betalt som hans forgjenger.



Instruksen fra AI var å vente langs Ruta 6, og det ville komme busser forbi nå og da. Busstoppet hadde ingen rutetabell og det var bare å smøre seg med tålmodighet. Etter å ha ventet en god stund, og en liten halvtime før det ble mørkt rullet en 7-seter forbi og lurte på om jeg skulle inn til byen. Det var en luring som kjørte sin egen lille buss og skulle ikke ha noe annet enn det jeg betalte for bussen ut.



En litt mindre beleilig reisedag enn hvermannsen kanskje foretrekke, men desto mer minnerik. Absolutt en utflukt verdt å ta, enten man gjør det med leiebil eller med buss/taxi/haik.

 

[Rapolo]

Buenos Aires er som om Paris og Roma fikk et barn, men glemte å ta vare på det. Det er enkelt å se at dette var en av de mest velstående byene en gang i tiden, men det er også enkelt å se at økonomien her går trått nå. En observasjon er at så og si alle restaurantmenyer man finner på Google Maps er utdaterte på grunn av den høye inflasjonen. Ikke at det er nevneverdig dyrt, men med en inflasjon på 33% siste året er det bare å forvente at prisen du har sett for deg er en del høyere i dag.



Gårsdagens løpetur gikk blant annet forbi stadionet til Boca Juniors og rundt naturreservat som ligger langs kysten/elven. Stadionet ligger så klemt inn i trange gater at det kun er plass til ordentlig tribune på tre sider.



På planen for dagen stod besøk til Colonia del Sacramento. De to ferjeselskapene tilbyr en rekke varianter av billetter, men dagsturene er ofte det beste alternativet pga skatter og avgifter som legges på reiser med retur en annen dag.

Colonia Express fungerte fint. All immigrasjon skjer i havnen man drar fra, det gjelder begge overfartene. Argentina har sluttet å stemple passet, så man slipper å ‘bruke det opp’ ved å farte inn og ut slik jeg gjør.



Det er mye gamle interessante kjøretøy her, og da tenker jeg ikke på en sliten grønn Mitsubishi Lancer stasjonsvogn.



1:15 tar overfarten og jeg hadde 8 timer å slå i hjel i Uruguay. Alle dagsturpakkene inkluderer noe dill og dall i form av måltid, sykkelleie, etc. Jeg gikk for inkludert lunsj. Det var valg av et par retter og smakte bra.



Colonia har et relativt lit sentrum, en del brosteinsbelagte gater og pastellfargede fasader i øst og vest. Det å ‘ta runden’ her er fort gjort. For å slå ihjel de 8 timene ruslet jeg også de 4km bort til den gamle tyrefektingsarenaen. Denne er restaurert utvendig og delvis restaurert innvendig.



Det er nå litt mer enn 100 år siden de sluttet med strekke her, men de kan likevel skilte med at det aldre har dødd noen, hverken folk eller fe, i løpet av årene hvor arenaen var aktiv.



Hvis man er i området og ønsker å krysse av Uruguay på kartet kan man ta turen over, men det var en helt middels opplevelse i mine øyne.

Neste stopp er Mendoza. 27 grader og sol, men uvær (snø og vind) og stengt vei over Andes setter en stopper for bussturen til Santiago.

To be continued.

 

[Rapolo]

Mendoza ligger på 700 meter, helt ved foten av Andesfjellene. I vest er det flatt så langt øyet kan se, mens det i øst er fjell i umiddelbar nærhet. Formålet med å dra innom Mendoza var for å ta bussen over fjellet, men det utgår som nevnt på grunn av vær og vind. Myndighetene skal vurdere situasjonen i morgen tidlig, men jeg ønsker ikke å drøye det til i morgen da jeg må være i Santiago tirsdag morgen. Greit med litt buffer just in case. De fleste blir sikkert ganske happy med å fly én time heller enn åtte i buss, men ikke denne karen her.



Når man først er i matmekka av en by som Mendoza er må selv en backpacker-type prøve seg på en av byens mange restauranter med rødt skilt, og de er det mange av.





Valget falt på Centauro som først skulle ha rundt 1,100 for åtte retter med drikke. Noe som endte på 1,300 ettersom de justerte prisene fra bookingtidspunktet. Fine lokaler og god service. Noen av rettene var vel salte, hvilket var en gjenganger i de dårlige anmeldelsene. Mengden mat var bra, og spesielt den ene hovedretten og den ene desserten utmerket seg.







Fly for buss ble booket til 19:50 på følgende dag, og utover kulinariske opplevelser har ikke Mendoza så mye å by på. I dag ble det til å ta joggeskoene fatt. Det er flere fine stier og parker man kan løpe i. Godt tilrettelagt sånn sett.



Lunsjen ble lagt til Anna Bistro etter tips av en kollega. Også her hang det rødt skilt, uten stjerne, ved inngangspartiet. Med uværet i fjellene har det i dag vært noen voldsomme vindkast. På et tidspunkt blåste det så kraftig at oppdekningen på flere av bordene rundt meg rett og slett blåste av bordet. Oppe i fjellet blåser det visstnok godt over 100 km/t i følge internett.



Mendoza sentrum har fem plasse, en stor i midten, med fire mindre i hvert hjørne av et imaginært kvadrat rundt det større. Disse har navnene Indepencia (det største), San Martin, España, Italia og Chile. Selv bodde jeg like ved Plaza de Chile, og her var det liv i helgen. Det viser seg at Chile hadde nasjonaldag på fredag, med påfølgende feiring i går (19.).





De er glad i disse skiltene her i området, og jeg er åpenbart glad i å ta bilde av dem.



Neste hinder møter jeg på flyplassen. På boardingkortet jeg får i selvinnsjellingsautomaten står det sete XXX. Flyet er fullt og jeg er på standby. Livet som statusløs kan være krevende i blant. Det blir spennende å se om jeg kommer med på et fly og om flyene i det hele tatt tar av. Det blåser helt enormt mye akkurat nå.

 

[Rapolo]

Nytt ombordstigningskort ble gitt da innsjekk stengte, men da jeg kom i gate blinket det rødt. Det var heldigvis bare en endring av setet og jeg gikk fra midtsete til vindussete ved nødutgang. Dette må ha vært en av de mer humpete flyturene jeg har hatt.

Det er mulig jeg har bodd for lenge i Afrika, men en ting jeg ble veldig impornert over var hvor bra det kollektive i Chile fungerte. God skilting, hyppige avganger og ikke minst det at man kunne tæppe i slusene på metroen. Top noch.

Mandag morgen var det på med joggesko og komme seg opp til fjellet/åsen som ligger i nordnenden av sentrum. Her er man 100-200 høydemeter over byen og har en flott utsikt utover byen med snøkledde fjell i bakgrunnen.

Til lunsj dro tok jeg bussen til Valparaiso, en gammel havneby som var veldig viktig frem til Panamakanalen åpnet for rundt 100 år siden. I dag er den på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sin historie, sine bratte trikker/skinnegående heiser og fargerike gater på enkelte av byens åser. Valparaiso er også godt forfalt, og som hotelleieren i Mendoza sa til meg (han hadde bodd i Chile i fire år), nå vet man ikke lenger hva som skjer rundt neste gatehjørne, enten ser man noe fantastisk, ellers blir man drept. Det har visst nok vært en del økning i kriminaliteten der, men jeg merket ikke noe til dette på tross at jeg bevegde meg utelukkende til fots.

Det er veldig mye flott gatekunst, men dessverre er det også mange steder ødelagt av tagging.













Haaland og Zlatan under her?

 

[ccurrahee]

Dette ser veldig hyggelig ut.

 

[Rapolo]

Det å fullføre et reisebrev er visst noe av dem mest krevende man kan gjøre.

Hjemreisen var SCL-(EZE)-AMS med KL og videre til ABJ med AT via CMN.

Innsjekken på SCL var køfri. Det var ingen fast track, og det var 15-20 min med kø i sikkerhetskontrollen. SCL er ikke den mest effektive flyplassen med tanke på layout. Allerede utenfor flyplassen får man en solid rundtur om man ankommer med bil/buss. Det føles som man kjører i ring en 3-4 ganger inne på flyplassområdet før man kommer riktig sted. Selve terminalen er også noe som føles som en unødvendig lang strek med relativt langt å gå med tanke på hvor liten flyplassen egentlig er.



SAS er på plass



Ute ved gatene der KL skulle fly fra ligger også ST-loungen man har adgang til. Loungen er på bakkeplan, har godt med plass (selv om den ikke er av det største slaget), og har et fint utvalg i fast og flytende. Det er en ubetjent bar til høyre i det man kommer inn. Matbuffeten er innerst i loungen. I tillegg kan man bestille noen småting via QR-kode, men det va litt mye for lite.





Det var klassiske frokost/lunsj-ting denne tirsdagmorgenen. Diverse brød- og bakevarer, pålegg, juice, noe påsmurte rundstykker/snitter og godt med oppkuttet frukt. Mer enn godt nok før en loung-haul.







Interiøret trenger utskiftning.



SCL-EZE var relativt tom i biz. Jeg hadde gått for vindussete til høyre, fremst i minikabinen for mest mulig ro. Igjen humpet det godt over Andesfjellene og matserveringen kom ikke lenge før innflyviningen startet. Dagens maskin var en 772 med ny kabin. Jeg har ikke fløyet dette setet med ‘dør’, men det fremstod ganske likt som de gamle setene med tanke på plassen man har til rådighet. Det skal også være samme utgangspunkt som AF sine seter, men KL har angivelig en tomme kortere pitch.





Maten på dette korte strekket var tre retter inkludert varmmat. Ved ankomst EZE måtte alle av flyet, men de kom dessverre ikke med Delft Hus for denne strekningen.





På EZE har man tilgang til AR-loungen. Den var litt som jeg forventet basert på flighten fra FcO-EZE. Ikke noe ekstra, men de leverer det helt basic. De skal ha for at de har dusjer. Verten i loungen lurte på om jeg ville bruke den ene eller andre dusjen, men anbefalte den ene da det kun var den som hadde varmtvann.









Ellers var det et helt standard utvalg i fast og flytende. Det eneste jeg ikke har sett før i en lounge var at de hadde et minikjøleskap med energidrikk.

Tyskere på besøk også



Boarding i EZE gikk som smurt. Kabinen var tilnærmet full herfra og jeg satt i samme sete som fra SCL. Mannskapet på denne flighten var av det sløve/uobservante slaget. De kunne gå frem og tilbake forbi setet mitt uten å f.eks. rydde, spørre om mer drikke etc. ved endt måltid tok det så lang tid å rydde at jeg bare satte alt oppå ‘kassen’ som er fremfor setet på bulkhead. Selv da tok det lang tid og mange passeringer før noen i det hele tatt ryddet det. Sløv gjeng.





Maten var for øvrig bra her også. Jeg gikk for kjøtt, og det var både mørt, saftig og smakfullt. Med avreise SCL rundt 11:00 ble det litt usynk med soverytmen, men det ble noen timer søvn mot slutten av flight.

Flyvning i Afrika er et eget kapittel. Fra AMS er det lite minnerikt. Jeg hadde gode fire timer på CMN og hadde Aspire-loungen friskt i minne fra 2022. Heldigvis har de oppgradert matutvalget her ganske vesentlig, så denne kjellerloungen uten vindu var i det minste noen hakk opp fra forrige gang.

I Afrika er det litt mindre fokus på flytider og det å fly nattestid. AT533 CMN-ABJ har den flotte rutetiden 00:20-04:45. Heldigvis var det flybytte fra 737 til 788, og jeg fikk ordnet meg med fattigmansbiz (egen 3-seter). Vi taxet til rullebanen, bare for å taxe tilbake igjen pga tekniske problemer. Det var heldigvis ikke rare greiene og vi kom oss av gårde 01:20 og var ganske opp ned da jeg landet i ABJ rundt 05:30.

Det var det. Anbefaler Argentina på det varmeste.

 

[holmen]

Takk for turen!
Som vanlig får jeg lyst til å reise når jeg leser et reisebrev.