Tusen takk for alle kommentarene Merket er Royal Republiq og modellen er Nano Big Zip Bag. Har hatt den i ca 3 år nå og er veldig fornøyd. Det kommer nok, som du sier, litt an på når på døgnet man er der. Men sammenlignet med de to andre Star Alliance loungene, prøvd på ca samme tidspunkt på døgnet, så syns jeg Singapore loungen er den beste.
Dagstur til Shifen Waterfall Søndag 5. Mars ble det en liten dagstur. Denne gangen til New Taipei og Shifen-Waterfall. For å komme seg dit, fra Hsinchu, ble tog benyttet en vei og buss tilbake. Vi møtte tidlig opp på togstasjonen og fant et tog som gikk til New-Taipei. Toget var av typen regional tog, uten mulighet for setereservasjon. Det ble dermed to timer stående noe som ga god tid, for de malaysiske jentene jeg reiste med, til å ta selfier. Gjett hvem jeg er: Etter første tog måtte vi bytte til et annet regionaltog. Her stoppet vi først på en plass som var kjent for å ha mange katter. Stedet heter Houtong Cat Village og hadde mange færre katter enn jeg hadde forventet. Det hadde vist vært flere katter der før, men på grunn av sykdomsspredning blant kattene så var det mange færre nå. Det artigste med stoppet var den lille hunden jeg koste litt med, hvorpå eieren som satt ved siden av ble så fascinert, at hun slengte telefonen til mannen sin og beordret han til å ta bilder av meg og hunden. Grunn: Jeg er hvit. Etter å ha gått rundt litt tok vi toget videre til målet for dagen, nemlig Shifen Waterfall. Togstasjonen ligger rett ved et marked, og så snart toget har forlatt perrongen, strømmer folk ut på skinnene, hvor det ble sendt opp en rekke lykter, i forbindelse med «Lantern Festival». Disse lyktene er kjent for å brenne godt, noe som gjør at når de faller ned, så faller de gjerne på et hus og brenner det ned. På vei mot fossen kom vi over utleie av elektriske scootere. 200 NTD (ca 50 kr) for 80 minutters leie per scooter. Jeg, som en «gammel» mopedist ble svært begeistret og tvang igjennom leie av to scootere for 5 personer. Jeg var den eneste som faktisk kunne kjøre scooter (hvem skulle tro det med fire andre fra Asia), og endte opp med å kjøre frem og tilbake 3 ganger for å hente de andre, mens den Japanske karen vi reiste med prøvde seg fram med den andre scooteren. Man kjører i ca 4-5 minutter før det er stopp og man må gå resten av turen. Siste del man må gå tar ca 20 minutter avhengig av tempo og antall bilder som må tas underveis. Fossen har flere ulike utsiktspunkter og ser ganske så fin ut (uten at jeg ble slått i bakken av den). Etter at bilder hadde blitt tatt, gikk turen tilbake og vi gikk litt over en hengebro før toget tok oss videre til Jingtong Station. Utsikt til flere lykter som ble sendt opp. Ved Jingtong Station gikk vi litt rundt på markedet og jeg fikk briljert med mine (svært begrensede) mandarin-kunnskaper og bestilte meg en «Rou Bao», som er en slags bolle med svinekjøtt inni, denne varianten var med smeltet ost på toppen. Middag ble fortært på en restaurant ved togstasjonen. Igjen kom mine mandarin-kunnskaper fram da servitøren sa «Ni hao» og jeg svarte «Ni hao» tilbake. Servitøren skvatt og lurte fælt på hvorfor jeg snakket kinesisk .. Tilbake var det tog til Taipei, hvorpå vi byttet til buss. Veldig praktisk med buss, ettersom at busstoppet er ca 200 meter unna der jeg bor i Hsinchu. Neste gang: Taichung
Taichung, 12-13 Mars. Dag 1. En kort togtur unna Hsinchu ligger Taichung, Taiwans tredje største by. Jeg var her (alene) på dagstur for ett par uker siden, men klarte aldri å finne på noe fornuftig å gjøre å endte opp med å bare gå rundt i byen. Denne gangen hadde jeg med meg 7 malaysiske jenter og en malaysisk gutt og de hadde planlagt det meste. Som transport for dagen, gikk vi for å leie to taxier som kjørte oss rundt der vi ville. Prisen på dette var 3500 NTD, ca 900 per person i hver bil. I Norske kroner er dette ca 230 per person. En ganske grei pris for å slippe offentlig transport og å bli kjørt opp til inngangspartiet på alt vi ville en hel dag. Første stopp på programmet var Tunghai universitetet. For meg som student er det artig å se hvordan andre universiteter ser ut. Målet med stoppet var «The Luce Memorial Chapel» . Etter dette bar det videre til Xinshe Castle. Fantastisk slott i en stil jeg ikke er vant med i Europa. Inngang til slottet koster 250 NTD, ca 65 kr. Inkludert i prisen, får du en rabattkupong på 100 NTD, som man kan bruke i en av kafeene eller restaurantene. På vei tilbake stoppet vi på en restaurant som spesialiserte seg på sopp. Vi kjøpte en meny med 8(?) forskjellig tilberedte sopptyper. Navnet var på kinesisk, så det har jeg dessverre ikke, men det ligger ikke så langt unna Xinshe slottet. Utenfor restauranten så jeg denne skjønnheten: Siste stopp for dagen ble ved Kaomei Wetland. Været her var heller dårlig, så det ble et kjapt besøk. Til slutt en tur innom ett av nattmarkedetene i Taichung, før vi tok inn på det billigste hotellet jeg kunne finne på hotels.com i Taichung, ingen bilder herfra og ikke så mye mer å si. Navnet var Taichung Good Ground Hotel. Dag 2. Som vi gjorde dagen før, leide vi også i dag en bil med sjåfør. Denne gangen ble det bare en bil, en 8-seter som passet bra da vi bare var syv igjen denne dagen. Prisen for denne var ca 800 per person, knappe 200 kr. Turen i dag gikk til Sun Moon Lake. Den største naturlige innsjøen i Taiwan. Sjåføren loste oss gjennom dagen og stoppet på de beste plassene. Jeg lar bildene tale for seg selv, da jeg ikke fulgte godt nok med hva de forskjellige plassene het (men om det er noen plasser du lurer på så si i fra, så skal jeg høre med malaysierne). Baksiden: Til slutt avsluttet vi dagen med den her. Gigantisk porsjon, som var mer enn nok for 7 personer. Neste gang: Jeg avviker fra overskriften og flyr i økonomi.
Manila, 14-18. Mars I forrige uke fant jeg ut, fra skolen jeg har jobbet på i tre uker, at jeg ikke har flere timer etter den tredje uken. Jeg endte da opp med å ha 3 uker fri før reisen tilbake til Tyskland skulle starte. Etter mye om og men, fant jeg ut at EVA Air hadde salg til Manila og for knappe 1400 kr fikk jeg en T/R billett. Etter litt rådgivning fra Insideflyer fant jeg et dugelig hotell, nemlig Manila Pavilion Hotel & Casino. 4 netter ble booket og avreise var Mandag 14. Mars. Mandag våknet jeg med at jeg måtte spy. Spydde først en gang, så sov jeg videre ett par timer og spydde på nytt. Formen var ræva. Jeg var akkurat på vei til å gi opp hele reisen, da jeg i siste liten fikk litt energi og klarte å komme meg avgårde. Fra Hsinchu til TPE flyplass må man først ta buss til høyhastighetstogstasjonen. Deretter er det 15 minutter med tog etterfulgt av 15 minutter med buss. Jeg ankom på feil terminal, men gikk gjennom sikkerhetskontrollen her og prøvde å finne EVA Air loungen. Etter mye gåing fant jeg denne og hovedmålet her var å få seg en dusj. 3 minutter med venting var dusjen ledig. Jeg klarte selvfølgelig å glemme å ta bilde herfra, men dusj-rommet var svært lite, sammenlignet med Singapore-loungen i HKG, som jeg tok bilde av tidligere i dette reisebrevet. Dusjen var forsåvidt ganske romslig, men omkledningsrommet var trangt. For å få dusjet vekk sykdom, ble jeg stående ganske lenge, å når jeg kom ut, så jeg at jeg ikke hadde så god tid før boarding startet. Da var det bare å slenge på seg klærne å løpe avgårde. Fikk dermed ikke testet lounge-fasilitetene her, men jeg skal fly fra denne flyplassen igjen om noen uker, så får vell prøvd det da. Fikk slengt med meg en liten flaske vann og en boks pepsi, så de har i alle fall det. Vell framme var boarding for Business akkurat og boarding for resten fulgte så. Flyet (beklager dårlig bilde): Først i køen, og første til å scanne boarding-kort. *Biiip*, Boarding denied. Jeg ble tatt til siden for å få løst dette. Gate-ansatte begynner hamre løs på tastaturet og spør om jeg har visum. "Fuck", jeg mente jo å ha sjekket at jeg ikke trengte dette. Allerede varm etter dusjen og rask gange til gaten hjalp ikke på nå, og jeg kjente at ryggen var godt fuktet. «Visum, det trenger jeg ikke» svarer jeg. «Jaha?, har du returbilletten da?». Flikker fram billetten på telefonen og etter litt tasting er alt ok. Tror problemet lå i at jeg hadde sjekket inn på telefonen og ikke vært innom innsjekk på flyplassen. Wow, lettelsen brer seg i kroppen og jeg kan endelig boarde flyet. Flight: BR277 Flytype: Airbus A330-300 Hello Kitty Oppsatt rutetid: 15.30 Take-off: 15.40 Flytid: 2 t og 20 min. Sete: 27 A Jeg finner raskt setet mitt og venter i spenning på om noen setter seg i nabosetet. Boarding Completed og setet er ledig. Jippi. Godkjent beinplass til å være økonomi. Litt utdatert IFE, med fjernkontroll. Ikke ofte jeg tar bilde av sikkerhetsinstruksjonskortet, men dette var unikt. Kort tid etter take-off startet matserveringen. Jeg kunne ha valgt mat på forhånd gjennom nettsidene til Eva, men av en eller annen grunn droppet jeg dette for denne reisen. Valget sto mellom fisk og poteter eller biff og ris. Jeg valgte det siste. Etter å ikke ha spist noe hele dagen, var det godt å få i seg mat og det smakte ganske greit. Frukten var høydepunktet og kaken var det kjedeligste. Etter matserveringen sovnet jeg ganske greit og sov nesten helt til landing, fikk dermed ikke med meg om det var noe mer servering, men mener å huske at de gikk gjennom med en tax-free vogn. Immigrasjon på MNL var en rask affære med lite kø og kort tid etter landing sto jeg utenfor sikkerhetssonen. Fikk ordnet meg et SIM-kort for ca 90 kr, med 830 MB inkludert hver dag (i 7 dager) og gikk mot taxikøen. Også her var null kø og det gikk raskt før jeg var på vei til hotellet. Turen til hotellet gikk forsåvidt ganske greit. Taxi-sjåføren kjørte som om han var med i GTA, men det er kanskje helt normalt her? Prisen fra flyplassen til hotellet endte opp på 500 Pesos. Ca 90 kr. Noe som ikke er en upris, for rask og grei transport. Hotell: Manila Pavilion Hotel & Casino Booket: Billigste Antall netter: 4 Oppgradert: Nope. Rom: 809/810 Booket det billigste rommet med gratis avbestilling på hotels.com, her var også frokost inkludert, til sammenligning var prisen for billigste uten mulighet for avbestilling ca 200 kr lavere og da var ikke frokost inkludert. Så det var et enkelt valg for min del. Rommet jeg fikk var et Deluxe rom, med dobbeltseng. Rommet var greit nok det, men badet ikke var i topp stand. Det var malingsflekker på gulvet, samt generell slitasje. I tillegg hadde dusjen dusjforheng, noe jeg ikke er en særlig stor fan av. På rommet var det en dør, som gjør at man kan slå samme to rom. Det var dog ingen form for lydisolasjon mellom dørene, som gjorde at jeg hørte TV-en som sto på i naborommet. Heller ikke i inngangsdøren var det helt tett, så man hørte alt som ble sagt på gangen og den plingingen hver gang heisen åpnet seg. Første natt gikk greit, men da jeg kom tilbake til rommet på dag 2, var det for mye bråk fra naborommet og jeg fikk byttet rom. De hadde ikke ledige rom med dobbeltseng, så det ble to enkeltsenger i stede. Og jeg gikk fra rom 809 til 810. Det nye rommet var betydelig mer stille enn det andre, men man kunne fortsatt høre alt som ble sagt på gangen. Frokosten her var i midlertidig veldig bra. Tre hovedstasjoner, hvor det sto kokker å forberedte omelett, ching-chong mat og pannekaker. I tillegg hadde de alt av tilbehør du kan tenke deg. Bortsett fra yoghurt og müsli. Det fant jeg ikke. Internettet på mitt rom var svært tregt. På grensen til at det nesten ikke fungerte. Hadde heldigvis data på mobilen og brukte for det meste dette. Nå til det mest irriterende. Hver morgen, rundt 9-10, gikk, av en eller annen grunn, en ansatt rundt og banket på alle rommene, og sa noe som hørtes ut som «Morning OCD», eller noe i den duren, fikk han ikke svar banket han på nytt. Og med tanke på hvor lytt det er så hørte jeg ALT. Så da ble jeg i alle fall våken. Bil (gjennom hotellet) fra hotellet til flyplassen kostet 800 Pesos, ca 145 kr. På flyplassen fant jeg raskt Eva sin check-in. Her var jeg freidig og spurte om muligheten for en oppgradering. Jada, det er mulig .. For 240 US dollar. «Glem det, jeg betalte halvparten for T/R reisen.» Fikk en voucher til PAGSS Loungen og kom meg raskt gjennom sikkerhetskontrollen. For en dårlig lounge. Hadde lest om denne på forhånd og så at den ikke hadde de beste anmeldelsene. Noe som stemte godt. Mye folk, som gjorde den relativt lille loungen veldig trang, samt at matserveringen var ganske dårlig. Så også svært lite til ansatte, så glass og tallerkener ble stående lenge. Glemte helt å ta bilder her. Ca 1,5 timer før avgang gikk jeg for å se litt på terminalen. Og for en skuffelse. Booooring. Flight: BR272 Flytype: Boeing 777-300ER Oppsatt rutetid: 12.50 Take-off: 12.50 Flytid: 2 t og noen minutter Sete: 23C Kom ombord og så til min store glede at dette var et «Elite» (Premium økonomi) sete, men som gikk under vanlig økonomi på en så kort flyvning. Greit sete med 2-4-2 konfig (kontra 3-3-3 i vanlig øko), men nye SAS Plus er bedre (som er den eneste andre Premium økonomi setet jeg har prøvd). Pluss for dedikerte toaletter til Elite Class. På denne flighten hadde jeg forhåndsbestilt mat (gratis), på EVA sine nettsider. Jeg bestilt frukt, noe jeg har hatt god erfaring med i luften tidligere og det skuffet ikke denne gangen. Dette var helt perfekt flymat (for min del) og anbefales om du får muligheten. Når matserveringen var over, var crewet rundt for å selge litt tax-free varer (uten at jeg benyttet meg av det) og før jeg viste ordet av det var jeg tilbake i Taiwan.
Del 2 Da var tiden kommet for å lure seg tilbake til München, men før den tid skal det flys. De neste tre dagene har jeg 6 flighter med 6 forskjellige selskap. Hva kan gå galt? Først ut er Eva Air og min jomfrutur i 747 til Shanghai etterfulgt av ANA og 767 til Narita. Jeg ankom flyplassen i Taipei ca 2,5 timer før avgang og etter ett par minutter i innsjekk, bar det til sikkerhetskontrollen. På forhånd hadde jeg fått høre at denne helgen er nasjonal helligdag i Taiwan og det er da mange som skal ut å fly. Det vistes på sikkerhetskontrollen. Sist jeg fløy herfra, tok hele prosessen ca 5 minutter. Denne gangen tok det ca 40 minutter. Først en lang kø til sikkerhetskontrollen og deretter en ny (litt mindre) kø til passkontroll. Deretter bar det til loungen til Eva. Sist jeg var her var det kun et kjapt besøk, men nå hadde jeg bedre tid. I og med at jeg fly Business class, så ble geleidet inn i loungen som er til høyre etter resepsjonen, denne kalles "The Infinity". Som sist var formålet med besøket å få seg en dusj før reisen og denne gangen var det ingen kø overhode og jeg fikk et nøkkelkort og ble pekt i retning dusjen. Her var det mye bedre plass enn på andre siden av gangen i The Star delen av loungen. Alt av amenities og en stor og romslig dusj. I tillegg var det toalett inne i dusjrommet. Etter dusjen, gikk jeg inn i loungen og fikk meg litt frokost. Utvalget her (selv til å være kl 0900 på morgene) var svært bra. En hel rekke med forskjellige varmretter, både vestlig og østlig, samt mat for en vanlig frokost. Jeg fant meg litt pasta og litt frukt. Etterhvert kom jeg meg avgårde til gate hvor boarding allerede hadde startet. Egen fil for Business class og her var det ingen kø. Flight: BR712 Flytype:Boeing 747-400 Oppsatt rutetid: 10.10 Take-off: 10.10 Flytid: 2 timer Sete: 8A Setet er relativt utdatert i business class-sammenheng, men føltes ikke slitt i det hele tatt og selv knappene for å kontrollere setet var i fin form. Både før avgang, før maten og etter maten ble det delt ut varme kluter. Noe som må sies å være relativt mye på en flight på knappe to timer. Menyen var veldig forseggjort og så slik ut på utsiden: Innsiden så lik ut som i appen, bortsett fra at man ikke kunne velge rettene med stjerne på flyet. På forhånd hadde jeg bestilt mat, og jeg gikk for Roasted Pork Spare Rib with Pommery Mustard and Apricot Compote Served with Mixed Vegetables and Duchesse Potato. Grunnet forhåndsbestilling fikk jeg maten før alle andre, så det er noe å tenke på hvis du liker å få maten så fort som mulig. Jeg var på forhånd litt skeptisk til å spise Spare Rib på fly, da det i en god del av tilfellene er noe jeg griser fælt med fordi den er overstekt. Men denne var helt perfekt stekt. Kniven gled gjennom kjøttet og det var en fornøyelse å spise. Smaken var også veldig god. Etter maten var muligheten for kaffe eller te der, men jeg benyttet meg ikke av dette. Like før landing kom crewet gjennom kabinen med diverse minter og tyggis, meget positivt å få muligheten til å friske opp ånden før landing. Alt i alt en god flight og Eva er helt klart et selskap jeg kommer til å fly med hvis muligheten byr seg igjen. I passkontrollen ble jeg stirret i senk av de to kontrollørene, som ikke syntes jeg lignet verken på passet, bankkort eller førerkort og det virket som om de slapp jeg gjennom under tvil. Kan ha noe med at jeg har fullt skjegg nå og ikke på bildene. Bagasjen var allerede på båndet når jeg kom, så her fungerte pri-tag, da dette var en av få bagasjer som var kommet, meget overraskende til en så stor flyplass å være. Ca 13.00 sto jeg ved ANA sin innsjekkskranke, 50 minutter etter landing og etter å ha taxet i sikkert 20 minutter. Veldig effektivt med andre ord. Dessverre var det tomt her og innsjekk åpnet ikke før kl 14.30, så da ble det god tid til rapportskriving.
Først gjennom innsjekk og fikk sjekket bagasjen helt til Hong Kong. Deretter bar det til nærmeste lounge, nemlig China Airlines First Class lounge. Tror dette er hva alle China Airlines loungene heter og det ikke er en ekte first class lounge. Om jeg ikke husker feil var dette No. 72. Loungen var stor og fin, men et eget område med bar når man kommer inn, uten matservering. Hvis man vil ha mat må man gå opp rulletrappen og finner da den andre delen. Her var det et meget godt utvalg i mat, maaange forskjellige varmretter, stort utvalg i bakevarer og ellers det meste (i alle fall) jeg trengte. Boarding fant sted ved bussgate og det var først pri-boarding for Diamanter i ANA, så business og *A Gold, og deretter økonomi. Dessverre ikke egen buss for diamanter/gullunger/bissnisser, så pri-boarding er da (etter min mening) meningsløst. Flight: NH960 Flytype:Boeing 767-300 Oppsatt rutetid: 17.05 Take-off: 17.10 Flytid: 3 timer Sete: 3G Gammel business class, med 2-1-2 konfig. Sovnet før take-off og sov i ca en og en halv time. Ca 10 sekunder etter at jeg åpnet øynene sto flyvertinnen foran setet og spurte om jeg ville ha maten min. Meeget oppmerksom med andre ord. Fikk så no kjeks og 7Up mens jeg ventet. Bestilte den vestlige menyen og fikk biff med peppersaus. Meeeehhh. Biffen var … i beste, fall grei. Sausen smakte værre. Desserten var i det minste grei. Etter landing tok jeg shuttle buss til Narita Tobu Hotel Airport. Det billigste/nærmeste hotellet jeg kunne finne på hotels.com. Gammelt hotell hvor det vises godt. Resepsjonen så grei ut, men rommet var ... Rustikk(?) (er det ikke det man kaller gammelt dritt som man ikke kan kalle gammelt dritt?). Greit nok for noen timer søvn i alle fall.
Etter å ha vært først gjennom sikkerhetskontrollen på Narita neste morgen, bar det til den loungen som lå nærmest gaten min. Nemlig United sin relativt store (og folketomme) lounge som ligger ved gate 31. Dessverre var det bortimot umulig å finne noe å spise her. De hadde cornflakes med melk, noen baguetter med smør som eneste pålegg og bananer. Ga opp etter en kort stund og beinet ned til ANA sin lounge, som var mye bedre. Her hadde de flere forskjellige kaldretter og to varmretter. Hadde gate nummer 33 og ANA sin lounge ligger ved gate 47. Tok ca 5 minutter (i rask gange) å gå mellom de to. Flight: OZ107 Flytype: A321 Oppsatt rutetid: 09.05 Take-off: 09.10 (tror jeg) Flytid: 2 og en halv time (tror jeg) Sete: 2F Nyere innredning enn sist jeg fløy Asiana A321. Her med egen IFE. Ble ikke prøvd ut da jeg sovnet før avgang og våknet 10 minutter før landing. Så ikke så mye mer å si om dette .. Sorry Mac. Fikk tatt et bilde i det minste. Etter landing gikk gikk transfer veldig greit. Ikke noe styr noen plasser bortsett fra at man må gjennom en egen sikkerhetskontroll, som ikke hadde kø over hode når jeg kom. Fant ut hvilken gate jeg hadde og tok toget ut til Terminal A. Her gikk turen til Asiana sin lounge, som var stille og rolig. Greit utvalg med varm- og kaldretter, men ikke noe å hoppe i taket over.
Flight: AI317 Flytype: B787 Dreamliner Oppsatt rutetid: 14.15 Take-off: 14.25 Flytid: 3 timer og 20 minutter Sete: 2A Dette var den flighten på bonusbilletten jeg hadde gledet meg mest til. Første gang i Dreamliner og første gang med (det litt eksotiske) Air India. Fant fort setet mitt og ble etter kort tid tilbudt enten appelsinjuice eller ananasjuice. Setene er satt opp i 2-2-2 konfigurasjon og enormt god beinplass. Kabinen var nøyaktig halvfull, som gjorde at alle hadde ledig sete ved siden av seg. Skjermen styres med en fjernkontroll, som jeg personlig syns ligger litt dårlig plassert og vanskelig å komme til når setet er justert litt nedover. Kabinen er også relativt liten, med kun tre rader og 18 seter. Løsningen er veldig åpen og lite rom for privatliv. Til tross for at flyet er relativt nytt, virket det litt slitt. Mange stygge merker her og der, en luke på badet som var teipet fast, hvorpå teipen var løsnet og luken bare hang og slang. Det ble annonsert at det ville bli servert lunch på denne ruten og kort tid etter avgang kom hu ene flyvertinna bort og spurte om jeg ville ha koreansk fisk eller curry kylling. Jeg gikk for det siste. Sammenlignet med de asiatiske selskapene syns jeg matserveringen tok for lang tid. Først tok det lang tid før maten ble servert, så tok det lang tid før brettene ble hentet tilbake. Maten smakte så som så. Det var ingen tvil om at det var flymat i alle fall. Kyllingen var grei, mens risen var til dels sprø. Hadde spist godt i loungen så var ikke så veldig sulten. IFE ble faktisk brukt her. Godt utvalg av engelskspråklige filmer og mye nytt. Fant fram The Big Short, som var en helt ok film i mine øyne. Ikke noe mer servering utover lunchen og det ble heller ikke tilbudt noe mer å drikke. Alt i alt litt skuffet over servicen og maten. Men, det blir kanskje slik når man går fra asiatiske selskap hvor alt går veldig fort og det er stor oppmerksomhet, til litt mer avslappede indere. Etter landing var det buss inn til sentrum og Sheraton Hong Kong. Rommet ble bestilt gjennom hotels.com og jeg har ingen status med IHG, er ikke medlem i bonusprogrammet deres en gang. Likevel fikk jeg tilbud (uten å spørre) om jeg ville ha rommet jeg bestilte (som var et Deluxe King w/smartphone) eller en suite. Gjett hva jeg valgte? Rommet lå i åttende etasje og så slik ut: Gjestetoalett Oppholdsrom Soverom, avskilt med dør inn til oppholdsrommet. Bad, med semi-separert dusj fra badekaret. En meget god oppgradering, bare synd jeg ikke skulle være der lengre enn rundt 10 timer. Returen til München skjedde i SAS Business og Lufthansa Business. Et par ord om det, men ikke noe mer. Over en time delay fra HKG og med kun 45 minutter på ARN så det skummelt ut. Men mye ble tatt igjen i lufta og Lufthansa var også forsinket, så det gikk bra. SAS var standard. Hos Lufthansa var det kun 5 pax i business så det var god service. Eneste jeg har å klage på var at maten var akkurat den samme som sist. Da var det en morgenflyvning og frokost er godt da, men det er ikke like godt rundt middagstider. Under boarding kommer det inn ei jente å sier «My seat is 26A, I hope that´s a window seat», til flyverten. Tydelig at ikke alle flyr like mye som oss her inne. I siste liten før jeg skulle bestille drikke, kom jeg på at Weissbier hadde vært godt nå og at jeg ikke hadde drukket det på laaaang tid. Så jeg, uten å ha sagt et tysk ord på 6 uker, bestiller dette. Da han tar fram hvitvinsflasken forstår jeg at jeg hadde sagt weisswein. For ikke å virke som en idiot (tenker jeg), nikker jeg anerkjennende og får et glass. Men jeg hater jo hvitvin. Fikk heldigvis et glass vann ved siden av og klarte (under tvil) å tømme glasset. Etterhvert kom flyvertinna å sa noe som jeg tenkte var «skal jeg ta glasset ditt» (hadde på headset og hørt ingenting), jeg nikker igjen anerkjennende. 15 sekunder senere kommer hun tilbake .. med påfyll … Nå hadde jeg et glass cola å svelge det ned med og den blandingen der var noe av det jævligste jeg har hatt i munnen (hvis det er lov å si). Og der var det over, landet og fikk bagasjen relativt tidlig, så pri-tag fungerte greit. Takk for at du har pint deg gjennom dette, nokså lange, reisebrevet. Me talast. PS: Har noen bilder fra min ukeslange måfåtur rundt hele Taiwan som jeg kan finne på å dele hvis det er interesse.
Takker for flott rapport. Fløy selv med air india i går fra HKG til KIX og de var dårlig i biz. Toalettdøra gikk ikke i lås, crewet var kun fremme ved servering så slukket de lyse og forsvant resten av tiden. Ingen servering annet enn et std eco frokost med vann til og kaffe den var god.
Kom over denne tråden nå. Fornøyelig lesning...Du skriver svært bra. Takk for en strålende rapport! Sjekket på seatguru, og både det oppsatte flyet 747-400 Combi og det du endte opp med å fly på strekningen HKG-ICN har både C og F klasse. Hvorfor får du da sitte i F sete med C billett?
Tusen takk! Grunnen er at de ikke selger F (service) på den strekningen, så da går F setene som C. Uten at jeg forstår at den servicen jeg fikk ikke var F-verdig (til å være en så kort flight).
Takk for en fin rapport, mange fine flyturer her og virker som om Taiwan var en veldig spennende opplevelse! Jeg ser gjerne mer fra Taiwan
