Rente Barometer`n

Jeg har fått brev fra Danske bank om overføring til Nordea i november hvis jeg ikke foretar meg noe, Jeg tilhører Akademikerne og har et større rammelån hos Danske bank.
Jeg lurer på hva som er erfaringene til andre medlemmer av Akademikerne, Hvilke bank har dere flyttet bolig/rammelån til og hva slags rente har dere fått? Handelsbanken , DNB Saga eller overføre automatisk til Nordea (dersom ikke gjør noe)?
Takk for svar
 
Jeg lurer på hva som er erfaringene til andre medlemmer av Akademikerne, Hvilke bank har dere flyttet bolig/rammelån til og hva slags rente har dere fått?

Sannsynligvis flytter jeg til Handelsbanken på Akademiker-avtalen, betingelsene er som publisert. Kunne fått litt bedre betingelser andre steder, men som avtalekunde forventer jeg automatisk justering av renten begge veier. Ingen telefoner.

Har behagelig belåningsgrad, men ikke høyt beløp. Også sære behov som to lån på samme pant, da ryker de billigste konseptene som Bulder. Handelsbanken ordner det uten problem.

Flytter fra arbeidsgivers avtale.
 
  • Liker
Reaksjoner: ina
Hvordan ligger vi an med renten her inne?

Har 5,65% Nom (61% belåningsgrad) hos Handelsbanken via Tekna og selv om den iflg Finansportalen ikke er dårlig, så har det dukket opp en bank som på flekken ville tilby 5,44

Så får vel ringe HB, for dette her utgjør litt penger…
 
Hvordan ligger vi an med renten her inne?

Har 5,65% Nom (61% belåningsgrad) hos Handelsbanken via Tekna og selv om den iflg Finansportalen ikke er dårlig, så har det dukket opp en bank som på flekken ville tilby 5,44

Så får vel ringe HB, for dette her utgjør litt penger…
Hvilken bank er det? Takk
 
Hvordan ligger vi an med renten her inne?

Har 5,65% Nom (61% belåningsgrad) hos Handelsbanken via Tekna og selv om den iflg Finansportalen ikke er dårlig, så har det dukket opp en bank som på flekken ville tilby 5,44

Så får vel ringe HB, for dette her utgjør litt penger…

Har DNB Saga lån. 5,44 Nom. (78% belåning). Sliter med å finne bedre, selv med energiklasse A for grønne lån. Noen lokalbanker bare, men er ikke innenfor deres områder.
 
Har Danske Bank fra tidligere tekna-avtale. Ringte dem om noe urelatert her om dagen, og da de spurte om det var noe mer de kunne hjelpe meg med svarte jeg "lavere rente hadde vært fint". Et par dager senere fikk jeg brev om at den "ferdig forhandlede" renten min var satt ned til 5,45 nominell (tror den var 5,55 eller noe før det?).
 
Nordea tilbyr lavest manuell rente på 5,34% rammelån. DNB 5,44%, og Handelsbanken 5,65%. med samme rammebeløp.

Hvilke andre faktorer vektlegger dere når dere velger bank enn selve renten?

For samme lån er det ulikheter
- forskjell på pantsatt beløp på bolig ca 3 mill
- forskjell for forfallsdato, når lånet skal nedbetales 10 år eller 30 år.
- lengde på avdragsfrihet 5 år eller 10 år
- aksepterer kausjonist versus medlåner
- DNB har vært enklest i kommunikasjon (Nordea ba om lønnsslipp og kontrakt , det gjorde ikke DNB, jeg er Saga og bedriftskunde hos DNB allerede)
- Nordea krever lønnsinngang for å bli Premium kunde, det gjorde ikke DNB for å bli Saga kunde (eller Handelsbanken for å bli Akademikerne+ kunde).
- Samle alt på ett sted eller lån ett sted lønn ett annet sted osv
- andre gebyrer og utgifter (tinglysning etc)
- servis og andre produkter (investering f. Eks)
Erfaring med bolig/rammelån hos DNB og Nordea når det gjelder langsiktig, er konkurransedyktige og gode over tid?

Forresten hvorfor kommer ikke denne posten opp på listen over nye innlegg?
 
Sist redigert:
Jeg vektlegger totalpakken, og så tilskriver jeg unødvendig mye kost til det å bytte - så jeg lager egentlig en unødvendig høy barriere for meg selv.

Har vanlig boliglån, og har ikke i nær fremtid tenkt å benytte meg av avdragsfrihet eller endre på nedbetalingstid. Vi har ikke hatt behov for noe kausjonist, tilleggssikkerhet eller medlåntakere, så bankenes retningslinjer på det har heller ikke vært utslagsgivende.

Etableringsgebyr går det vel greit å forhandle på, men utover der er det også mye engangskostnader, og med min kreative matematikk er det en sunk cost og jeg holder den utenfor regnskapet eller vurderinger, det er ikke så mange tusenlapper.

Det som betyr noe for meg er å ha ting ryddig og samlet. Jeg liker å ha en fast bankforbindelse hvor jeg har hovedvekten av dagligøkonomien, og forsåvidt også en del investeringer. Det gjør det enkelt med lønnsinngang og utgiftskonto samme sted, og at sparepenger (både egen morokonto og fellessparing med kona) står samlet. Det gir oss godt overblikk.

Det er rotete nok å forsøke å se hvordan regnskapet ser ut når det er transaksjoner på DNB MC, Amex, Strawberry-kort og SAS EB MC om hverandre, godt ispedd masse jobbutlegg som kommer tilbake i tide og utide, så jeg trenger ikke å gjøre der vanskeligere for meg selv å ha oversikt. Irrasjonelt, kanskje, men det gjør min hverdag enklere.

En fast kontaktperson har vært nyttig når det har vært spørsmål om ting som er mer enn å bare fikse småting, f.eks. endring av lån da jeg kjøpte meg inn kombinert med oppussing av bad. Å ha en fast person som ordnet det og kjente øvrig historikk, var hjelpsomt. Det er greit å ha en å sparre med, og det skal jeg benytte meg av snart for å vurdere en større, litt mer kompleks enkeltinvestering.

Så veldig kort oppsummert; jeg vil ha det enklest mulig for meg selv og tåler at jeg ikke har den absolutt laveste renten, så lenge den er konkurransedyktig - jeg setter mer pris på totalbildet.
Sånn sett er jeg sikkert bankens drømmekunde.
 
Jeg vektlegger totalpakken, og så tilskriver jeg unødvendig mye kost til det å bytte - så jeg lager egentlig en unødvendig høy barriere for meg selv.

Har vanlig boliglån, og har ikke i nær fremtid tenkt å benytte meg av avdragsfrihet eller endre på nedbetalingstid. Vi har ikke hatt behov for noe kausjonist, tilleggssikkerhet eller medlåntakere, så bankenes retningslinjer på det har heller ikke vært utslagsgivende.

Etableringsgebyr går det vel greit å forhandle på, men utover der er det også mye engangskostnader, og med min kreative matematikk er det en sunk cost og jeg holder den utenfor regnskapet eller vurderinger, det er ikke så mange tusenlapper.

Det som betyr noe for meg er å ha ting ryddig og samlet. Jeg liker å ha en fast bankforbindelse hvor jeg har hovedvekten av dagligøkonomien, og forsåvidt også en del investeringer. Det gjør det enkelt med lønnsinngang og utgiftskonto samme sted, og at sparepenger (både egen morokonto og fellessparing med kona) står samlet. Det gir oss godt overblikk.

Det er rotete nok å forsøke å se hvordan regnskapet ser ut når det er transaksjoner på DNB MC, Amex, Strawberry-kort og SAS EB MC om hverandre, godt ispedd masse jobbutlegg som kommer tilbake i tide og utide, så jeg trenger ikke å gjøre der vanskeligere for meg selv å ha oversikt. Irrasjonelt, kanskje, men det gjør min hverdag enklere.

En fast kontaktperson har vært nyttig når det har vært spørsmål om ting som er mer enn å bare fikse småting, f.eks. endring av lån da jeg kjøpte meg inn kombinert med oppussing av bad. Å ha en fast person som ordnet det og kjente øvrig historikk, var hjelpsomt. Det er greit å ha en å sparre med, og det skal jeg benytte meg av snart for å vurdere en større, litt mer kompleks enkeltinvestering.

Så veldig kort oppsummert; jeg vil ha det enklest mulig for meg selv og tåler at jeg ikke har den absolutt laveste renten, så lenge den er konkurransedyktig - jeg setter mer pris på totalbildet.
Sånn sett er jeg sikkert bankens drømmekunde.
Tusen takk for utfyllende svar.
 
Er mange som henger seg opp i effektiv rente. Kan på en måte forstå det - men tenker at prosentsatsen på effektiv rente blir helt feil å se på. For å ta et eksempel på to lån uten etableringsgebyr:

Lån 1: 500 000,- over 30 år med 5,44% nominell rente + 65,- termingebyr
Effektiv rente: 5,79%

Lån 2: 5 000 000,- over 30 år med 5,44% nominell rente + 65,- termingebyr.
Effektiv rente: 5,59%

Termingebyr over 30 år: 23 400,-

Begge lånene koster like mye i gebyr over 30 år til tross for at effektiv rente ikke er det samme i prosent.

Av den grunn, så tenker jeg at man bør heller se på nominell rente og hva man må betale i termingebyr, og ikke minst vurdere totalpakken man har hos banken. En annen ting er at man allerede hos nåværende bank har betalt for etablering- og kartverkgebyr. Gebyr hos kartverket får ikke banken fjernet uansett, og man bruker nesten 8 måneder på å gå i "break even". Tar man med etableringsgebyr på 2 500,- snakker vi om nesten 4 år.
 
Er mange som henger seg opp i effektiv rente. Kan på en måte forstå det - men tenker at prosentsatsen på effektiv rente blir helt feil å se på. For å ta et eksempel på to lån uten etableringsgebyr:

Lån 1: 500 000,- over 30 år med 5,44% nominell rente + 65,- termingebyr
Effektiv rente: 5,79%

Lån 2: 5 000 000,- over 30 år med 5,44% nominell rente + 65,- termingebyr.
Effektiv rente: 5,59%

Termingebyr over 30 år: 23 400,-

Begge lånene koster like mye i gebyr over 30 år til tross for at effektiv rente ikke er det samme i prosent.

Av den grunn, så tenker jeg at man bør heller se på nominell rente og hva man må betale i termingebyr, og ikke minst vurdere totalpakken man har hos banken. En annen ting er at man allerede hos nåværende bank har betalt for etablering- og kartverkgebyr. Gebyr hos kartverket får ikke banken fjernet uansett, og man bruker nesten 8 måneder på å gå i "break even". Tar man med etableringsgebyr på 2 500,- snakker vi om nesten 4 år.
Takk for regnstykket, er glad i tall og liker det

apropos hva betyr denne emotikono_O
 
Tilbake
Til toppen