Årets rundtur. Asia & Stillehavet. Island Hopper 2023

Majuro:
Etter 3 dager på denne øya så skal jeg prøve å beskrive som best & ærligst jeg kan.
Vær obs på at dette er min opplevelse, og det kan godt hende at andre vil føle forskjellig basert på deres egne aktiviteter.
Merk også at Marshall Island rangerer som det nest miste besøkte land i verden, og turist infrastrukturen er deretter.

Øya er en atoll, som jevnt over kan beskrives som en smal ring av en øy, men ringen er ikke helt komplett her så skip kommer inn & ut av lagunen i midten.
Øya har en vei som går fra ende til ende ca. 50 kilometer med en overraskende høy trafikk og svært mange taxier som kjører fram og tilbake.
Høyeste punkt over havet er vist noe slikt som 3 meter på topp.
Telefon signal via Telia er ikke eksisterende, og samme for mobildata så her må man være forberedt på å logge av.

Jeg fikk bare internett på hotellet jeg bodde, men selv dette hadde endel timer innimellom hvor det forsvant og Ikke engang flyplassen her har tilgjengelig nett så bring fysiske kopier av dokumenter.

Først må det nevnes at jeg har ikke møtt noe annet enn vennlige folk & smil hele veien.
Rett etter immigrasjon når jeg begynte å se etter en taxi for de 15 kilometer til hotellet så kom det ruslende en legendarisk blid kar som kalte seg Roy som hadde mitt navn på et skilt.
Det viste seg da at han jobbet for hotellet & deres policy var visst at om jeg faktisk hadde tatt turen helt hit så var jo pick-up det minste de kunne gjøre.
Denne karen hadde absurd detaljert kunnskap om alt som hadde med disse øyene å gjøre, full av gode tips og var rett og slett en super kul kar.

Hotellet mitt heter Robert Reimers & er et av 2 steder som tilbyr overnatting på Majuro. Jeg besøkte begge to og det andre er Marshall Island Resort.

Robert Reimers Hotel. Helt greit for noen dager


Reimers er visst ganske populært & ansette på øya. Men vær fortsatt obs på begge disse er et stykke unna å tilhøre noe særlig stjerne system, men alt har vært helt greit for min del & rommet var både stort & ok med egen terrasse. De har også noen hage bungalower for leie.


Det har nok vært noen tiår siden sist strøk av maling eller noe som helst vedlikehold, men begge har full service restauranter & tilbyr diverse turist tjenester. Tenk litt sånn 70 talls E6 kafe / motell så er man der.


Navnet Robert Reimer & slektninger vil man se igjen overalt da han visstnok hadde vært Marshall Islands motstykke til Olav Thon og familien har eid det meste som eies kan.

For de på ekstremt budsjett så finnes det visst et 3-alternativ også i Flame Bar hostel, som visstnok er absurd dårlig, og for de med et ganske annet budsjett så finnes det en mindre privat resort på en egen liten naboøy (Bikendrik Island) hvor man får hele sulamitten alene.

Dessverre er det umulig å ikke raskt merke at Majuro øya i seg selv bærer sterkt preg av fattigdom, kraftig forfall / slitasje & forsøpling.

Jeg mistenker nok at mange av de paradis bildene man ser på internett stammer fra diverse nabo øyer som har mye mindre eller ingen befolkning. Marshall Islands består av over 60 øyer

Dette inntrykket kom kjapt fra jeg satte foten på øya og ble dessverre ikke bedre over de neste dagene.
Merk at dette da mest gjelder den tettest bebodde delen av øya fra flyplassen og til sentrum.
Om man drar andre veien mot Laura området så er det visst mye mindre utbygd, mer vegetasjon, mindre bebygd & generelt som å reise tilbake i tid for øylivet ifølge de lokale.

Jeg har personlig gått nesten. 20 km av øya de siste dagene, og de 3 ting man ikke kan unngå å se er: Bygningsmasse i ekstremt forfall / kollapset og forlatt, bilvrak i alle stadier og generell forsøpling med ekstra mye skylt opp i vannkanten. Dette gjelder da igjen spesielt rundt hovedstaden.




Hoved øya har egentlig bare en strand & den er helt i motsatt enda på Laura området, men ifølge de lokale er denne heller ikke urørt av søppel lenger (jeg så ikke denne selv)

Jeg regner med dette er en konsekvens av en øy som føles og muligens er overbefolket med sine opptil 30.000 personer som alle må importere alt av varer, biler, og konstruksjons materialer etc. Og når noe er defekt / utslitt / til overs er det nok oftere lettere & billigere for mange å bare skyve det utpå en plen, veikant eller dumpe det i fjæra i stedet for å betale dyrt for å sende det ut fra øya igjen. Legg til et verdenshav fullt av søppel på evig seilas.

Bil resirkulering / kompostering på Majuro, noen av absurd mange, og svært få enendommer var uten gamle vrak spredt utover..


Ja...Det er en gammel SUV inni her


Den enorme lagunen tar dette videre med å være fylt opp av diverse svære og mange svært slitne kinesiske / japanske fiskebåter & fabrikk skip. Man får absolutt ikke lyst å bade noen steder & jeg så aldri noen som gjorde det heller på min tur av halve øya selv om vannet ser greit ut.

For restauranter så er det liknede historie med litt «hull i veggen» sjapper som kanskje har en grill gatemat gående. De 2 stedene som faktisk er anbefalt av alle er de 2 dinerene som tilhører de 2 hotellene på øya, da snakker vi amerikansk diner style fra 70 tallet i stil & meny, men jeg spiste helt greit & alle var super vennlige. Prisnivået er kanskje rundt spansk nivå.

Jeg prøvde å gå ut for noen pils på kveldene, men dette vil kreve at man spør seg rundt da en typisk bar gjerne er en umerket dør til en slags bak gård hvor noen har improvisert en liten bar etc. Følg antydninger til høy dunkende musikk er vel også et greit tips om man er litt ekstrovert. Engelsk funker stort sett fint

Eller bare spør etter Marshall Island Club, MIC (type strandbar uten stranden) hvor jeg havnet utpå kvelden 5 minutters gange fra hotellet. Eventuelt prøve Flame bar.

Majuro har noen nabo øyer & atoller som visstnok er mye mer urørte, renere og skal være flotte for bading og snorkling med mye marint liv.
Hotellet arrangerer spesielt turer ut til Enoak island (bitteliten) & Arno atollen.
Leie av en superenkel minihytte der er mulig.
Man må da være obs på at man blir kjørt ut med båt & hentet om ettermiddagen på øyer som har tilnærmet null infrastruktur, man må ta med egen mat & drikke etc & ikke telefonsignal (Arno atoll har noen fastboende da)

Men om noe skjer der ute så finnes det nok ingen raske løsninger. Jeg valgte å ikke gjøre dette som enkelt reisende og sannsynligvis sitte alene på en sand / korall holme i 6 timer.

For å si det rett ut Majuro øya i seg selv er nok dessverre ikke stedet om man er litt Instagram turist, eller liker komfort. Natteliv & mat tilbud er svært begrenset til noen få svært enkle barer & kafeer og shopping nesten ikke eksisterende, pluss at når solen går ned så blir det ganske mørkt & stille.

Dagliglivet på øya går ganske så sakte med mye generell sitting i skyggen naturlig nok. Det så heller ikke ut for at denne reglen ble etterlevd særlig

Men på søndag da dresser man seg opp og fin kjemmer håret mens damene finner fram søndags kjole med hatt for allsang i mange av de små kirkene som ligger overalt.
Nordmenn på 190 som går gatelangs må regne med mange hilsninger underveis, også fra den store mengden barn overalt som visstnok synes dette er morsomme greier.
Man må også ha øyne i nakken når man går ute, da hele øya florerer av løshunder i mer eller mindre ufin tilstand som visstnok gjerne kan bite folk, jeg hadde selv noen nervøse øyeblikk når jeg plutselig hadde et utvalg av disse løpende & bjeffende mot meg.
Er rabies vaksinen fortsatt aktiv tenker man plutselig.

Øya blir nok litt sånn been there / done that for meg og jeg kan nok ikke anbefale selve Majuro som en ferie destinasjon i seg selv. Men igjen dette er en personlig erfaring & jeg hadde lagt null planer om å tilbringe dager ute på andre øyer eller atoller her og jeg er ikke dykker.

Jeg vil tro de turister som reiser hit og har store opplevelser er nok de som reiser som en organiserte dykkergruppe med planer om å vrak dykke rundt på andre lokasjoner.
Disse øyene har jo mye 2 verdenskrig vrak pluss en del etter mange atombomber
Så også et par amerikanske ungdoms misjonærer som var innom.

Et tips er at det går font an å ta Island hopper & ha retur neste dag i stedet for 3 dager senere som jeg gjorde. Været har forresten vært flott hele veien, tropisk / varmt og fuktig ja men ikke for mye.

 

Da er tiden kommet for å forlate Majuro & Marshall Islands for 3 dager på Pohnpei i Micronesia. Dette er en helt annen type & mye større øy

Hotellets kjernekar kjørte meg til flyplassen i god tid. Flyplassen har både kafe & bar så man kan godt henge her litt, men glem internett da.
Dagens flight er med United 132 som går direkte til Pohnpei.
Jeg hadde booket sete 31F men den hyggelige damen i innsjekk kunne ikke akseptere at en langveis gjest med litt u-lokal type høyde skulle sitte trangt & insisterte på å oppgradere meg til 8F Premium uten å ta betalt.

Klokken på tlf min viser at tiden hjemme er godt over midnatt & 11 på morgen her, så da følger man vel den første & finner en kald pils i solen mens jeg ser Air Naru flyet komme innom.
Vi blir stående en halvtime ekstra siden mangel av radar på flyplassen visstnok gjør at man får ikke lette før andre fly er helt ute av bildet.


Forlater Majuro


Flyturen til Pohnpei på ca. 2 timer går helt fint & vi tar en runde rundt Pohnpei for å lande motsatt vei. Immigrasjon I Micronesia gikk også svært enkelt.
Tror jeg var eneste ikke lokale som ankom med det flyet & gikk på utenlandsk pass luken. Tollen var på jobb & jeg ble simpelthen spurt «Har du med noe ulovlig» Jeg svarte da nei & ble vinket smilende rett gjennom.
Ankommer Pohnpei


I ankomsthallen stod det en kar med mitt navn på et skilt. Igjen jeg hadde ikke arrangert noen pick-up med hotellet så mistenker at det bare er slik ting er på disse trakter.

Jeg var booket inn for 3 netter på Mangrove Bay Hotel. Dette er et hotell som ligger 15 minutter unna flyplassen & hvor hvert rom har egen veranda over vannet.



Første kvelden ble stort sett tilbragt der med litt pils, tropisk kveldsvarme og mye småfisk som ble mega happy hver gang jeg droppet litt chips.

Morgen utsikt fra rommet


Uansett jeg hadde booket bil for de neste dagene og dagen skulle bringe både fantastiske samt bittelitt sketchy opplevelser pluss litt Pohnpei observasjoner. Leiebiler ligger jevnt på 65 USD døgner for ny SUV her, og øya tar ca 4 timer å runde

 

Dette reisebrevet er svært behagelig for øyet. Tusen takk!

 

For en vanvittig rå tur.

 

Flott tur så langt

Håper du har planlagt Nan Madol når du først har kommet til PNI.

Var der selv for noen år siden og det var en flott opplevelse.

Funfact, det er ca 10 000 turister i året på Phonpei (pre-covid), ca 3000 av disse fra Europa og minst 5000 "lokale" fiskere..

Anbefaler også Ant Atoll.. PS. ta med noe å drikke, blir fort fest der virker det som

Hvordan var det å få innpass på Marshalløyene? Måtte du søke om visum eller gikk det greit?
Jeg kikket lenge på det, men endte opp med at reglene var svært uklare for EØS borgere så droppet det og havnet på Pohnpei..

Til slutt, jeg har hatt samme opplevelse seg om deg ang forsøpling på slike øyer. Bilvrak og søppel over alt, er svært trist. Og selv når man kjører rundt øya i Pohnpei, så ser man folk kaster søppel rett it av vinduet i grøftene, så virker ikke som det er noen neveverdig respekt for naturen her..

 

Hei, takk for input og ja min neste post vil absolutt gå litt i dybden på noen av disse tingene du nevner.
Angående Marshall Islands, jeg behøvde absolutt ingenting av forberedelser eller visa etc. Immigrasjonen var super enkel med et stempel i passet & velkommen til Marshall Ilands. De spurte vel bare om hvor jeg tenkte å bo. Tok null tid.
Ps. det er et 25 USD cash flyplassgebyr / turist skatt eller noe slikt for å få boardingkortet ved avreise

 

Utrolig kult å få så detaljerte beskrivelser fra et uvanlig reisemål. Kan jo ikke bare være meg som rykker i reisefoten av å lese det her. Keep it up!

 

Pohnpei dag 2 med sol & bil, og ja planen var definitivt Nan Madol, da jeg har en svakhet for slike historiske & mytiske steder.

Først av alt så må det sies at når man kjører rundt denne øya så er første inntrykk at den er som klippet rett ut Jurassic park. Ekstremt frodig, grønn og vakker er vel de enkleste ord.
Dette er nok ikke stedet hvor man finner så mye sandstrender etc. da mangrove jungelen vokser tett og helt uti sjøen de fleste steder.

Det er et helt ok asfaltert veinett rundt hele øya, og der er super enkelt å kjøre & folk flest kjører ganske rolig selv om det alltids er noen som ikke helt fullt utviklet konsekvens sans.
En bil runde tar faktisk noen timer så øya har litt størrelse. Det er en fin dagstur, men skjemmes dessverre fælt av noe jeg kommer tilbake til senere.

Planen var Nan Madol som best kan beskrives som en hel oldtids by bygd av avlange hexagon formede monolitt steiner på over 90 kunstige øyer & kanaler ute i sjøen / sumpen. Hele byen er på mange kvadrat kilometer, men ikke alt er like godt bevart.

Det er mange teorier, men lite fakta om hvordan dette faktisk ble gjort, og jo mer man ser jo mer absurd virker det hele. Vi snakker sikkert om hundre tusener store & lange steiner noen opptil over 50 tonn stk. som er puslet sammen til en hel by inkludert kunstige kanaler på det minst praktiske sted man kan tenke seg å bygge noe som helst. Over 750 tusen tonn stein ble jeg fortalt

Steinene er så klart også hentet & fraktet fra så fjernt som det er mulig å komme på andre siden av øya.
Som seg hør & bør så sier mange av de lokale legendene at det var magi, luftfart & levitasjon involvert. Og når man endelig står der og ser verket så virker dette nesten like sannsynlig som det absurde alternativet med at primitive øyboere hånd lempet alt dette i opptil 15-16 meters høyde.

Byen følger vel de fleste regler for slike gamle mega siter:
Bygg noe absurd stort & komplekst på det mest vaskelige stedet, av materialer som ikke finnes lokalt og benytt teknikker, verktøy & logistikk som ingen på den tiden skulle besitte.

Uansett jeg hadde valgt å ta landveien alene & ikke med guidet båt som nok er mest vanlig av grunner som ble mer klart etter hvert. Tror jeg vil anbefale båt for de som skulle reise hit.

Merk at denne øya har minimalt med infrastruktur for turister, og selv om man skulle tro et slikt sted ville være flott merket & tilrettelagt så er dette absolutt ikke tilfelle her bortsett fra et par svært generelle skilt som peker deg ca. riktig
Jeg kom til slutt til veis ende & fant et meget slitent hus det som visstnok var begynnelsen på Nan Madol hiking trail.

Dette er skiltet for en av verdens store arkelogiske siter.

3 Dollar i hånden på den hyggelige damen som bodde der for å benytte stien. Dette er visstnok for et fond for å renovere siten, men jeg tror den prisen da burde økes litt.

Det er ca. 20 minutters gange til siten, men vær obs på at her må man risikere helsa litt, og man må vasse litt i vann. Denne stien passer nok ikke for alle.

Underveis så må man krysse minst 4 av disse broene og som om ikke det er nok, faller man eller sklir så lander man rett og slett i en spiker seng av disse skarpe mangrove piggene som stikker opp i tusentalls blant små åler & krabber som fyker rundt.
Dette er Indiana Jones nivå djevelsk, og man faller alene, jeg så ingen andre der mine timer.

Ikke fall, disse mangrove røttene som vokser oppover er skarpe.








Man glemmer disse tingene når man ser siten men må vasse litt til slutt.
Dette gikk helt fint når man først kom over tanken på hva lever egentlig i dette vannet.

Ulempen med å gå er nok at man da begrenser området man klarer å dekke av byen pga. mye mangrove skog & vannfylte kanaler. Men man får med seg hoved delen da.
Sjøveien & kajakk er nok en god løsning & finnes tilgjengelig via tour guider.

Vanskelig å fange størrelsen på bilder men området er massivt









Tilbake til kjøring, og ikke langt unna finner man en fin foss også, mye bedre merket enn Non Madol


Så den desidert verste tingen med Pohnpei som egentlig er så vakker.
Hele øya er fullstendig spekket med råtne bilvrak & man kan knapt kjøre 200 meter uten å konstant se dette overalt.
Vi snakker et ukjent antall tusener av vrak, og om man tar turen inn på småveiene blir det bare verre.

Jeg ble forklart grunnen av de lokale her, noe også forklarer hvorfor det er så mange høyre rattede biler å se på øya.
Japanerne får pengestøtte for å eksportere ut gamle brukte biler, noe som da gjør at lokalfolk her kan kjøpe disse bilene ekstremt billig.
Men da så klart når bilen er gåen så koster det dyrt å eksportere vraket bort.

Det er derfor bare 3 løsninger:

1: Om man har hage / eiendom så skyver man vraket ut på plenen og lar det stå til evig tid. Man får plass til sjokkerende mange over årene.

2: Man skyver vraker rett ut i jungelen & lar det råtne til evig tid

3: Man etterlater bare bilen halvveis i veikanten hvor den til slutt stoppet & lar den stå til evig tid. Dette er en svært populær løsning & vraket vil nok etter hvert bli påkjørt ofte nok til å bli skjøvet lenger ut i skogen helt på egen hånd.







Det ser lite bra ut, og antallet er absurd, men dette var iallefall ifølge de lokale karene på den svære utendørspuben på Mangrove Bay ikke noen problem i det hele tatt men bare en naturlig del av landskapet & øylivet. Vi tilreisende så bare etter problemer som ikke fantes

Denne restaurant / puben er forresten et flott sosialt samlested for mange morsomme karakterer fra øyene og alle spanderer runder på alle i hytt & pine så bare å henge seg på.

 

En drone på Nan Madol hadde sikkert vært en god idé =)



Fortsatt god tur!

 

Dobbel-like

 

Dette blir en klar kandidat til tittelen Årets Reisebrev 2023

 

I

 

Da er dagen kommet for å forlate Pohnpei, via Chuuk & tilbake til Guam for en kjapp connection videre mot Taiwan


Hadde egentlig en liten plan om å komme meg ut på fjelltur eller på sjøen i går, men en sen natt på den svære Mangrove tiki baren, hvor alle simpelthen bare byttet til privat medbrakt når baren stengte (og øyas beryktede flamenco club, stengetid gud vet ligger rett ved) pluss at dagen var forventet å bli / ble veldig regnfull gjorde at det ble en rolig dag i stedet med litt lokal rusling og krabbe til middag, noe som visstnok er av øyas beste matretter. & får stjerne i boka fra meg

Ble til slutt invitert tilbake på samme åsted som kvelden før & fant ut at den uber morsomme skrønmakeren i hjørnet som konstant hadde spandert på alle gjestene og beskrev seg selv som en simpel fisker som bare likte å ta en fest var eieren av hele hotelkomplekset + mye mer. Ellers er det visst fast åsted for en særdeles gøyal samling av både lokale småhelter, gamle militære & noen få som ble veldig flakkende i blikket om man kom til å spørre litt om hvordan de havnet her eller hvor de kom ifra.
Dette er også stedet hvor det er helt legitimt å kjøre jeepen både inn i baren (ja Inn) og så klart kjøre hjem igjen, for absolutt alle har jo et søskenbarn hos politiet bare i tilfelle.
Norske tanker & regler om slikt når spurt ble møtt med rungende medfølende latter & hoderisting lokalet rundt.

Kan kanskje rette opp litt av inntrykket fra sist innlegg angående de lokales første kommentarer om lokal forurensning & bilvrak. Alle var etter hvert helt enige i at dette er en kjip uting, men hoved reglen var igjen at her skjer all forandring over tid & tid har man da svært mye av, pluss selvfølgelig økonomien i det og at det så mange andre viktigere ting først etc.

Om jeg kan anbefale Pohnpei: Ja absolutt, men med et par kommentarer.
Hit drar man nok hovedsakelig om man er ute etter verdensklasses snorkling / dykking & dypvannsfiske etc. Slikt finnes det flere lokale turoperatører som skreddersyr på ønske.
Hiking er nok også spennende her da det er litt kupert med utsikt steder.
Pluss så klart obligatoriske Nan Madol som var mitt hovedmål for besøket.

Forlater Pohnpei




Om man liker disse tingene, om nødvendig takler en fest & samtidig kan akseptere at infrastrukturen & komfort nivået er litt på den enklere siden så kan man absolutt ha flotte opplevelser her.

En liten kuriositet om Island hopper er at de hele tiden bringer med 2 ekstra flyvere pluss mekaniker på flightene mellom Honolulu & Guam. Den andre er at man visstnok må gjenta å laste opp kredittkortet til United appen for hver eneste flytur for å kunne handle om bord. Mulig dette er en generell United ting

Anyway neste steg på denne litt over ambisiøse rundturen blir en kjapp overnatting på Guam før fortsettelsen til Kaohsiung sør på Taiwan.
Å komme seg dit skulle plutselig bli ubehagelig utfordrende underveis.

 

Neste etappe her på rundturen er da i Kaohsiung sør på Taiwan, et ganske ok by å besøke om man trives på Taiwan og har lyst å se mer enn Taipei.

Turen begynner da med en ugudelig innsjekk kl. 04:30 på Guam flyplass for Philippine Airline flight PR111 mot Manila, hvor jeg hadde en videre connection med China Airlines til Kaohsiung 2 timer senere med separate billetter, noen som skulle bli et problem.
Men dette var da heldigvis til / fra samme terminal, om ikke så ville 2 timer vært ekstremt.
Et godt tips for alle som vurderer fly via Manila, terminalskifte tar lett svært lang tid her.
Slo meg så til ro i sete 43K som i underlig nok egentlig er sete 11F i Philippine Airlines Airbus A321’s sete system.

Forlater Guam om morgenen


Ankommer Manila for litt stressfulle timer

Uansett et gjentakende tema på denne turen har vært at jeg ikke kunne få tilsendt boarding kort på mail men måte hente ut dette på flyplass (muligens pga. enveis billetter etc.)
China airlines ga da beskjed om det samme for min tur fra Manila til Kaohsiung, ok ingen problem tenkte jeg, helt til jeg fant ut at dette faktisk måtte hentes i deres check in skranke siden transferdesken bare kan utstede boardingkort for gjennomgående billetter.
Dette betyr da at man må ta turen gjennom immigrasjonen.
Ok men jeg har jo grei tid tenkte jeg så igjen problem og gikk selvsikkert mot immigrasjonskøen.. Nå det da ble min tur så lærte jeg fort & brutalt at Filippinene har en minste tid for immigrasjon på 24 timer + en natt hotell bestilling & jeg slapp ikke gjennom for bare et kjapt ærend. Dette var nytt for meg og det ble også fort klart at mine utmerkede forslag om hvordan alt kunne løses med bare litt ekstra fleksibilitet ble enkelt ignorert og jeg var plutselig stuck i transfer sonen mens klokka gikk.

Heldigvis hadde transferdesken lite og gjøre denne dagen & 2 av de flotte damene der tok det på seg å hjelpe, de ble da løpende fram og tilbake med signerte papirer, fly billetter & hotell bestillinger etc. og klarte på 60 minutter å hente ut boarding kortet på min vegne mens jeg gikk i ring & bet negler. Store klemmer ble utvekslet og jeg rakk så flyet og turen gikk til Taiwan

 

Det rykker i alle bestillingsfingrene når jeg leser alt dette, blir misunnelig for hvert innlegg..... skulle gjerne ha besøkt minst en øy i Stillehavet ..
Takk så langt

 

Flotte alternativer da med litt enklerer reise kan jo være Okinawa, Saipan & Guam

 

Noen dager i Kaohsiung

Ankom fra Manila med China Air’s flight CI72 & 737-800. En helt grei tur, og bare for å nevne både Philippine Airline & China Air kjører varm mat servering i economy. Ikke noe veldig spennende men helt greie kylling/svin ris retter pluss litt ekstra.

Dagene i Kaoshiung var planlagt med litt besøk av gamle kjente pluss sightseeing.

Av disse kan jeg først trekke fram et nesten must do på disse traktene som turist:
Fo Guang Shan buddhist tempel & museum.
Dette er det største av sitt slag i Taiwan og har også de høyeste Buddha statuer i hele Asia.
Her kan man lett bruke en hel dag på å se de mest fantastiske templer, utstillinger, statuer og hager. Alt bygd og vedlikeholdt i høyeste kvalitet. Dette er rett og slett et Instagram mekka og alt er helt gratis som de fleste ting & museum i Taiwan.
Anbefales på det høyeste. Bare vær obs på at siten er delt i flere hoved deler, og det kan være lett å tro at man har sett alt når man i virkeligheten kanskje bare har sett museumsdelen som er gigantisk. Her går det som sagt lett en dag.

Fo Guang Shan














Ellers er også Kaohsiung i seg selv koselig by å se seg rundt i kanskje mest rundt «Love River» området. Et av signaturbyggene her er det fantastiske konsert & musikk industri huset i havnen som også er et flott sted å tilbringe kvelden, spise, ta en øl etc. på kveldstid.

Kaoshiung Musikk hus






Anbefales også på det sterkeste å sjekke ut de forskjellige Night markeds som finnes rundt i Taiwanske byer, oger spennende steder for all mulig gatemat & folkeliv.






Taiwan er generelt et flott sted å være
Men nå går turen til Vietnam & Ho Chi Minh City med Vietjet Air for en del Pho & Saigon Beer .

 

Wow, nydelige bilder! Får virkelig lyst til å besøke Kaohsiung. Takk for flott rapport

 

Helt fantastisk reisebrev dette

 

Takk for interessant og spennende reisebrev med masse flotte bilder.
Er virkelig imponert over din stayerevne