Da kom tiden for å forlate Guam & ta første del av Island hopper ruten.
Innsjekk var kl. 07 på Guam flyplass.
Dagens rute er da med UA155 United: Guam – Chuuk – Pohnpei – Kosrae – Kwajalein – Majuro.
Denne turen kostet samme som Osaka – Guam: 15.000 EB poeng & 506 kr i gebyr
Guam har forresten en helt grei United lounge som da er åpen for de med star alliance gullkort. Loungen er vel ikke så veldig overdådig, men de har et helt greit utvalg av mat og drikke og er var veldig kjærkommen da mitt hotell ikke hadde frokost service før kl 6:30.
Flyet var en 737-800/900 med en håndfull business klasse rader framme i 2+3 mens resten av flyet var economy med 3+3.
Sete avstand va helt fin for en på 1.90 og dagens flight var 100% full, og det er også helt klart en del frakt som følger med. Ganske mange av passasjerene hadde nok strukket strikken maks for bagasje og det var en enorm mengde kjølebokser etc.
Guam har forresten ny type bagasje skannere & opplevelsen av å bare legge kofferten på båndet og la PC / toalett saker etc. forbli inni var mildt sagt forfriskende. Men skoene måtte de ha av samme pokker.
View attachment 122265
Forlater Tamuning by på Guam
View attachment 122266
Vi kom så av gårde på rute og en samling japanske reise vloggere hadde også tatt turen & filmet veldig begeistret det som filmes kunne.
Man kunne sanse at flyet var tung lastet & vi brukte vel det meste av tilgjengelig rullebane før vi svært så sakte lettet.
Jeg hadde valgt sete ganske langt bak på 30F for å komme klar av vingene og få best mulig utsikt, dette var et helt fint valg & vinduet var heldigvis godt plassert i forhold til setet.
Vær obs på at noen seter FKs. som rad 29 havner midt imellom vinduene & de hadde i realiteten nesten ingen mulighet for å se ut uten å være slangemenneske.
Første flight var til Micronesia & øya Chuuk med ca. 50.000 innbygger.
Dette tok ca. 90 minutter & inkluderte lett servering av mat & drikke for alle, samt øreplugger for flight entertainment systemet.
Dette var eneste servering av mat på hele turen så niste er nok lurt.
Drikke kunne man få hele veien, men maks 1 alkohol enhet på flight
Det var vel egentlig ikke så mye å se før vi nærmet os Chuuk men da ble innflygningen til gjengjeld ganske så vakker med mange små øyer & korall rev som tettet seg til før vi landet og øya var i alle fall svært frodig og kupert av det jeg kunne se
Chuuk innflygning
View attachment 122267
View attachment 122270
Flyplassen på Chuuk er av typen som både begynner og ender i vann, og den er kanskje ikke spesielt lang for vi landet både svært tidlig og markant & vi hang ganske så heftig i selene under kraftig oppbremsing. Når vi endelig stoppet & snudde så var det helt slutt på rullebanen & vi snudde nesten med vingetuppen over vann.
En ting som er endret fra tidligere er visst at man kan ikke nødvendigvis vis forlate flyet på mellomstoppene lenger, dette er visst litt flytende vurdert ut ifra tidsplan.
Transitt passasjerer måtte her forbli i flyet, men vi kunne strekke beina utpå trappene da.
En hovedårsak er at alle som forlater flyet også må ta med seg all sin bagasje ut etc. pga security, og da også gå gjennom security for ny innsjekk. Tidkrevende om mange skal ut.
Stoppene var for det meste rundt 30-40 minutter & de siste 4 flightene på pluss/minus en time hver
Det skulle etter hvert bli ganske mye av security aktivitet på denne turen uansett da hver flyplass har et team av folk som kommer om bord og går igjennom all bagasje & indentifiserer den mot de transitt passasjerene som skal videre.
Flyet lettet seg ca. 25% for passasjerer før neste strekk mot Pohnpei & jeg fikk ledig midtsete.
Igjen var det litt spennende å se flyverne bruke nesten hver eneste meter av tilgjengelig rullebanen & det virket som hjulene ble løftet fra asfalten sekundet før vannet begynte.
Neste tur var så til Pohnpei som er hovedøya i Micronesia med ca. 37.000 innbyggere.
Innflygning mot Pohnpei
View attachment 122269
Her ble jeg litt ivrig og gikk ut da de sa vi kunne gjøre dette. Jeg tok med bagasjen som påkrevd og lærte kjapt at det var tilnærmet ingen på denne flyplassen som skjønte hvorfor en passasjer som ikke skulle av flyet hadde gått av & mange forskjellige uniformer ble involvert i hvordan dette mysteriet kunne løses.
Jeg begynte nesten å se for meg et fly som gikk videre uten meg, men ble så til slutt bare ført gjennom et par dører og sjekket inn på nytt med ny bagasje screening.
Vertinnene ønsket meg så hjertelig tilbake og jeg ble i flyet resten av turen.
View attachment 122273
Opp i luften igjen mot Kosrae som er en ganske stor øy i Micronesia men med bare 6.600 personer. Igjen så er utsikten inn & ut fra disse øyene svært vakker.
Innflygningen denne gangen ble derimot mye mer dramatisk enn ønskelig.
Det kom visst et lokalt heftig regnskyll og svært kraftig turbulens like før touch Down.
Vi holdt oss ekstra fast og akkurat når jeg hadde inntrykk at av hjulene snart skulle dunkes nedpå så krenget plutselig flyet lynkjapt og svært mye mot venstre.
Pilotene var visst på vakt for i samme millisekund ble det gitt absolutt full gass og med hylende motorer dro vi litt sidelengs, men heldigvis mest oppover for en avbrutt landing.
Vi hadde så fått litt høyde da flyet ble lagt seriøst over i en krapp u-sving og vi svingte tilbake for et nytt forsøk et kvarter senere og da heldigvis med helt rolig vær. Piloten ga en kjapp forklaring og hørtes iallefall helt kul ut angående den lille episoden.
Nå satt jo jeg på høyre side, men jeg hadde jo sett hvor nære vi var å sette hjulene nedpå og ifølge en kar som satt på andre siden så hadde det han plutselig så i vinduet sitt nesten skapt en ulykke i shortsen der.
Uansett turen skulle videre, solen strålte igjen & etter enda en runder med security om bord for å sjekke bagasje skulle vi nå mot Kwajalein som høer til Marshall Islands.
Denne øya er svært spesiell og er 100% militær, så fullt foto forbud under innflygning og på bakken.
Øya bebos av litt over 1000 militære og man kunne tydelig se at denne øyen hadde et helt annet budsjett enn de andre for hele øya så ut som en blanding av en futuristisk månebase & en 5 stjernes fullt ny frisert golf resort.
Kwajalein er visst en veldig viktig lokasjon for USA rakett forsvars system, rakett test sted, åsted for satellitt oppskytninger samt et hovedsete for det globale GPS systemet.
Mildt sagt mange underlige kupler, radarer og mystiske bygninger der. men dert så skikkelig fint ut
Men opp igjen for siste leg denne dagen, og må innrømme jeg var klar for å komme i mål nå.
Siste fly gikk i solnedgangen og ble svært så vakker helt til mørket kom.
View attachment 122274
Vi landet så til slutt på Majuro som var mitt siste stopp etter ca 9 timer ombord. Flyet går så videre til Honolulu etter et mannskap bytte.
Immigrasjonen var en lek og 30 sekunder senere var vi ute av flyplassen.
View attachment 122275
View attachment 122276
Vis alt...
