Da var tidspunktet kommet til å dra utenfor Schengen og ut i den store verden! Vel fremme i Tunis kom den første uforventede opplevelsen av denne reisen. Jeg trodde at jeg kunne forbli airside siden jeg hadde et fly videre samme dag (ankomst 2 på natta og avgang kl. 11.40), og loungen sier iallefall på nettsiden at den har åpent 24t. Det var tydeligvis feil antagelse - hun i transferskranken fortalte meg at hun ikke kunne gjøre transfer da det ikke var gjennomgående billett, og jeg måtte til avgangshallen (ergo inn i landet) for å bli sjekket inn. Online eller selvbetjent har dem ikke i Tunis. OK tenkte jeg, fikk anvisninger til å klarere tunesisk grensepoliti og til hallen. Greit nok med et EU-pass.
Det som dog er, er at sjekk-in i Tunis kun åpner 3 timer før avgang. Så nå ble planen plutselig endret fra overnatting i sikker sone / lounge, til overnatting i offentlig avgangshall. Siden jeg reiser alene turte jeg selvfølgelig ikke sove i frykt for baggasjen min.
Natten ble lang, og når sjekk-in endelig åpnet var det full kaos. Ingen skypriority eller business class eller noe som helst, bare en stor førstemann-til-skranken-fest. Folk som sniker i køen foran, bakover og sidelengs, som går og henter hele familien når det er dems tur, som pakker om baggasje når det er gigakø bak, … Med søvnmangel var det vanskelig å beholde roen her.
Når det var min tur måtte jeg overbevise hun i skranken at nei - jeg trenger ikke visum til Singapore (det var tydeligvis uhørt der nede?). Men til slutt fikk jeg skrevet ut mine tre boardingkort og kunne dra gjennom en latterlig sikkerhetskontroll og ut av landet igjen.
Lounge i Tunis - knøttliten, og all drikke må man spørre betjeningen om. Men sofaene er klart behageligere enn terminalen.
Så bar det ombord Saudi Arabian. Flyvning 7. Avgang litt forsinket, men det skulle vi lett hente inn underveis. Jeg visste jo på forhånd at de ikke har alkohol, så her ble det noen andre godsaker. Jeg digger smakene i midtøsten!
Fikk sove i tre timer, så ankom vi Jeddah. Og da kom overraskelse /feilantagelse nummer to: i transfer-skranken ble jeg geleidet til en person som skulle få meg på en transfer-buss, fordi Garuda bruker den gamle terminalen, og Saudia den nye. Med 1t40 flybytte skulle det gå akkurat - hæ? Jeg hadde jo forventet å få litt tid i den stilige Al-Fursan loungen!
Den gang ei. Jeg ble sittende alene i en buss som tok en evighet (ca 25min) å frakte meg til motsatt side av flyplassen. Så flere kontroll av baggasjen og passet, vente to ganger på at noen kommer med nøkkel til å låse opp en dør for han ene sære transferpassasjeren, også en til baggasjekontroll og rett om bord Garuda sin 777.
Om bord Garuda (flyvning 8) til Jakarta var det veldig hyggelig personale, men… purseren kom og unnskyldte seg for at denne turen ikke kom til å bli helt som forventet. Wifi er ute av drift, de har ikke alkohol om bord, og heller ikke snacks. I tillegg bærer infotainment-systemet (og hele interiøret for den saks skyld) preg av tidlig 2000-tallet både i kvalitet, utvalg og interface, og lie-flat setet var absolutt for kort til mine 193cm.
Sukk. Heldigvis var maten god og søvnmangelen såpass stort at jeg sovnet fort og sov stort sett hele flyvningen likevel.
Våknet sirka da vi krysset ekvatoren. Spenstig! Lett frokost på flyet, ankomst Jakarta i rute. Til transferdesken en gang til, ble sittende på vent i noen minutter fram til det kom en kar fra grensepolitiet for å ta bilde av pass og boardingkort, også fikk jeg lov å gå opp trappa og inn til avgangshallen.
Med en time til boarding ble det litt tid for loungebesøk. Garuda sin er ikke veldig stor, men det var jo nesten ikke folk i terminalen i det hele tatt, så det funket ypperlig for min del.
Flyvning 9 ble det litt forsinket boarding på, men vi kom oss avgårde til Singapore. Dette måtte feires - tid for bobler!
Snaue halvannen time senere var vi på bakken i Singapore, og jeg tok meg gjennom immigration uten visum, null stress. Nå er det tid for å finne vandrerhjemmet, legge bort ryggsekken og utforske byen litt før reisen går videre i morgen.
À bientôt!