Godt med nyttig info. Har selv en SV-GA transit i JED på min ferd, dog med 13 timer i JED. Var TH ellers effektiv med tanke på å komme seg inn og gjennom om man kommer fra byen? Har per nå alternativet om å booke om til en ledig SV-flight, men minus med denne er 773 med parseter i biz.
Vet ikke, dessverre. Om jeg må anta noe så virket det som om 99% av pax reiser i organiserte grupper, så jeg vil tro at beste alternativet for deg som soloreisende er en taxi. Tviler på at det går noe særlig kollektiv dit utenfor chartertours. Men igjen - jeg vet ikke, for jeg har ikke vært utenfor sikker sone.
Snart halvveis! Vel framme i Singapore hadde jeg ikke så mye energi til overs, men det ble noe sightseeing alikevel. Etter frokost på vandrerhjemmet var det t-bane tilbake til flyplassen. ‘Bare bli ferdig med kaffen på t-banen’? 4000 spenn, takk! Jeg hadde sjekket inn på nett, men ble stoppet av personalet, for jeg måtte ha ‘document check’ ved check-in. Og den åpnet ikke før om 20 minutter. Vel, vel. Det viste seg til å være noe mer komplisert i mitt tilfelle, som reiser gjennom Vietnam på to forskjellige bookinger og som ikke har visum. Hverken agenten i skranken eller supervisor kunne finne min neste billett i systemet dems, og for å kunne bli sjekket inn måtte det på plass, ellers skulle jeg bli stående igjen. Supervisor ba meg til slutt gå til China Airlines sin skranke (heldigvis samme terminal) for en bekreftelse på bookingen min. Kunne hun ikke bare ringe de? Men jeg er aldri gira på å lage bråk (vinner uansett ikke noen hjerter med sånt), så China Airlines it is. Heldigvis var det noen der, selv om det var for tidlig for check-in på dems flyvning. De lo nokså hardt av at jeg skulle fly SIN-SGN-TPE på to forskjellige bookinger til og med, når det går ørten fly om dagen SIN-TPE direkte. Men - jeg fikk skrevet ut innholdet i mitt PNR fra CI, og tilbake hos VN check-in klarte de så endelig å finne min billett videre fra Ho Chi Minh. En liten oppside var at de kunne skrive ut ombordstigningskortet til neste fly også, så jeg skulle slippe transferdesk i SGN. Et tredje kort viste seg å være lounge-invitasjonen. SATS-loungen i T3 var helt greit, kanskje litt for lite luftsirkulasjon. Absolutt et hakk ned fra KrisFlyer, dessverre. VN650 (flyvning 10) tok meg fra SIN til SGN på 1t45 - helt kurant. Dette var etappen jeg var mest bekymret for IRROPS siden det var to separate billetter, men heldigvis skjedde det ikke noe sånt i dag. Og en liten overraskelse: varmmat var visst inkludert i øko også! Dette var uvant for oss europeere Jeg kommer nok til å huske denne flyvningen i lang tid, men ikke pga maten, dessverre. Det satt et spedbarn i stolen bak meg som hylte gjennom hele flyvningen, og ikke kunne la være å ta på håret mitt og banke på stolen min ved hver anledning. Får håpe at jeg nå har hatt min porsjon av dette og at det ikke skjer igjen resten av reisen min. Transfer i SGN: knirkefritt. Viste boardingkortet til neste fly, som jeg hadde fått skrevet ut i Singapore, også var det gjennom scanneren og rett inn i avgangshallen. Sitter nå i Vietnam Airlines Lotus-lounge og venter spent på neste avgang om to timer. Noen som er gira på ‘meat floss’?
Pork floss kan sterkt anbefales. Prøv en pork floss bun, om du får muligheten. Søtt og salt på en gang.
Og da var vi plutselig halvveis! I antall flyvninger, ikke i antall km helt enda… Flyvning 11 med China Airlines gav litt problemer under boarding, men det ble løst ved å la gate agent ta et bilde av min neste billett (ut av Taiwan). De er tydeligvis veldig redd for å slippe gjennom folk som kan bli avvist ved ankomst. Ganske ny A350 ble det, for en flytid på 3t. Uhørt! Og igjen så var det mat og (alkoholholdig dersom ønsket) drikke inkludert. Hadde heldigvis ledig midtsete. Purseren kom og hilste både i starten og slutten av flyvningen. Hun hadde med seg manifestet, så tipper dette gjelder alle status-pax. Naboen min hadde tydeligvis også status. Føltes ganske forsert og kleint, skal jeg innrømme Mye turbulens underveis, også mye trafikk inn til Taipei som gjorde at vi måtte ta et par strafferunder, og flyet ankom dermed ca 30min forsinket. Fylte ut ankomstskjema, passet ble scannet og stemplet uten et eneste ord fra betjenten, og jeg gikk videre til hotell-shuttle. Til dere som skal ta turen og har overnatting i TPE i forbindelse med å krysse av CI, anbefaler jeg å sjekke ut China Airlines-rabatten hos Novotel som ligger rett ved flyplassen. Jeg betalte ca en tusenlapp inkludert stor frokostbuffe (som er mye billigere enn tilsvarende i byen), og hotellet har basseng med jacuzzi og badstu, samt inkludert shuttle fra og til flyplassen. Jeg sov som en stein, og i dag blir det rolig transfer til den andre flyplassen (TPE != TSA) og lite annet da det er drittvær i Taipei akkurat nå. Kan forøvrig melde at poengene for AF (etter 2 virkedager) og RO (etter en uke) har tikket inn på kontoen automatisk. Håper at alt går bra med registrering av flyvningene betalt med poeng også, for det kan man jo ikke sjekke selv…
Captain’s log, day 10. Som skrevet ble det lite sightseeing i Taipei i går grunnet været. Så jeg leste heller en bok på hotellet. T-bane til TSA (nei, ikke amerikansk sikkerhetskontroll, men Taipei Songshan Airport, som ligger midt i byen) måtte jeg tydeligvis være litt mer obs på, for jeg banket hodet mitt i døra hele tre ganger Kult billettformat har dem dog (og koster fryktelig lite, ca 8kr for en enkelbillett). Om man ikke har Taiwan dollar i kontanter må man dog i skranken for å kunne kjøpe med kort. Og enda artigere: her dyrkes det salat i t-banestasjonen Vel framme på flyplassen var jeg klar for innsjekk til flyvning 12 med Xiamen Air til Xiamen. Jeg måtte fortelle agenten i skranken at SAS har bokstavkode SK før hun klarte å legge inn EB-nummeret. Men det gikk gjennom, og jeg fikk ombordstigningskort og lounge-tilgangskort i hendene. Helt grei lounge forøvrig til å være en såpass liten flyplass. Og de hadde god, selvbetjent is! Flyet gikk på tide, og flytiden skulle være en drøy time. Også her klarte de å servere varmmat i økoklasse Jeg var forøvrig den eneste passasjeren som hadde fått en flaske med vann, en pute og et teppe som lå klar på setet mitt. Liten overraskelse til Elite Plus, mon tro? Etter ankomst Xiamen kom jeg meg gjennom to skeptiske grensevoktere. Passet mitt ser tydeligvis litt suspekt ut etter å ha blitt godt brukt. Gjennom tollen, også var jeg plutselig ankommet Kina. For en annen verden. Jeg er glad at jeg gjorde litt research på forhånd, og hadde gjort klar Alipay med identitetsverifikasjon slik at jeg kunne bruke den innbyggede DiDi-appen (Kina-versjon av Uber). Vet ikke hvordan jeg ellers hadde kommer meg til hotellet (som var en 15-min kjøretur unna). Og enda gladere for at jeg hadde skaffet meg et esim for å ha mobildata som ikke er underlagt Kina-nettrestriksjoner Hotellet var ikke så spennende. Klassisk Kina - noen hadde noe pene tegninger, men det ble litt for mange feil (/folk som ikke brydde seg) i utførelsen slik at det blir fort iøynefallende. I morges var det frokost på hotellet, også DiDi tilbake til flyplassen. Det ble en god del spørsmål om hvor jeg skulle, om jeg hadde visum, om jeg hadde billett videre fra Thailand (og hvorfor jeg skulle tilbake til Kina etter under et døgn). Men jeg klarte å overbevise dama i sjekk-in, og fikk også her lagt inn EB-nummeret. Jeg var ikke så begeistret da jeg så at hun hadde slått opp Timatic for Brasil-passholdere istedenfor mitt pass/statsborgerskap. Pro tip: sørg for å ha med Eurobonus-plastkortet, spesielt om du har tenkt å bruke status. Fysisk dokumentasjon er en nødvendighet i denne delen av verden. Men men… nå er jeg på vei igjen iallefall, etter å ha fått lounge- og boardingkort, og venter på avgang nummer 13!
Kjære dagbok, i dag skal jeg tilbake til Kina. Men la meg fortelle om gårsdagen først! Flyvning 13 var ikke fullt så skjebnesvangert enn tallet skulle tilsi. Tvert imot, den var helt grei. China Eastern tildelte meg bulkhead-sete i sjekk-inn på flyplassen (sannsynligvis pga. status), men det fikk jeg ikke med meg, og denne hadde det rare radnummeret 31. Så jeg hadde allerede gått et langt stykke inn i flyet før jeg oppdaget at 31 er første rad i øko Det ble litt klein å måtte holde opp alle folk for at jeg skulle komme meg forover i flyet igjen under boarding… Også her kom det varmmat. Er dette en greie i Asia? Jeg har aldri vært så mett på flyturer enn på denne her… Framme i Kunming letet jeg etter internasjonal transfer, men den fantes tydeligvis ikke når men kommer inn med et innenlandsfly. Så jeg måtte ut av sikker sone, finne veien til avhangshallen, og gjennom eksport-kontroll. Denne gikk utrolig treig, men jeg ble til slutt stemplet ut av Kina. Lounge-dragen i Kunming hadde aldri hørt om SAS, og kunne ikke et ord engelsk heller, så her måtte det google translate og en telefon til overordnede til for å få tilgang. Jeg var glad for at jeg skulle videre om to timer, for loungen her er et mørkt hull, godt gjemt, og har ikke toaletter… Flyvning 14 til Bangkok var også med China Eastern. Igjen bulkhead-sete, men denne gangen hadde noen midtsetet også, og det ble utrolig trangt å sitte ved vinduet når alle tre karer på radet har brede skuldre. Heldigvis ankom vi tidligere enn forventet. I Bangkok ble jeg stemplet inn i Thailand uten problem, og hotellet som jeg hadde booket (Courtyard Suvarnabhumi Airport, flunka ny, anbefales stort!) har gratis flyplasshuttle. Så da ankom jeg et veldig luksuriøst hotellrom, og sov igjen som en stein. I morges ventet det en veldig raus forkostbuffé, tur i 40m-bassenget, og litt egentrening. Tok shuttle tilbake til flyplassen, sjekket inn (måtte vise flybillett videre fra Kina), og dro gjennom passkontroll og security til Air France-loungen. Denne har fersk sushi! Og bobler, selvfølgelig. Boarding for flyvning 15 (Kenya Airways til Guangzhou) starter om 5 minutter, så her avslutter jeg for denne oppdateringen. Vi skrives igjen i morgen!
God første søndag fra Incheon! Vi skal over datolinja om noen timer, så da kommer andre søndag Vi starter der jeg avsluttet i går: KQ BKK-CAN. Flyet var på tide og ankom før tabell. Jeg var dog ikke helt imponert: Hele flyet luktet sur svette. Ikke overraskende kanskje etter at de hadde hatt nattesflyvning NBO-BKK og 95% av pax skulle forbli ombord til Kina, men det var langt fra trivelig. Om noen skal ta denne ruten inn i reisen sin, ville jeg anbefalt motsatt vei. Toalettene var oversvømte og crewet gadd ikke mer Det var ingen lyd i entertainmentsystemet på mitt rad. Passasjerene var ganske bråkete Heldigvis var dette ikke langdistanse. Ankomst Guangzhou - jeg satt bakerst i flyet og dermed bakerst i kø for grensekontroll. Trodde jeg skulle være smart og dra i skranken for 24t TWOV, men der var det en del folk som satt og ventet, og ingen betjent å se. Dermed gikk jeg tilbake til vanlig kø for å bruke 15d visumfrihet for andre gang på to dager, og jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for denne. Det hadde jeg ikke trengt å være. Fyren bak glasset tastet så mange piltaster på tastaturet sitt at han like gjerne kunne satt der og spilt tetris, men jeg fikk til slutt stemplet passet, og var ombord Guangzhou t-bane ca 1t15 etter landing. Alipay er tingen - man aktiverer Guangzhou og får opp QR-kode for å låse opp inngangs- og utgangsportene. Det tok ca. like lang tid å komme fra flyplassen til Guangzhou sør togstasjon for å ta høyhastighetstog til Shenzhen. Trip.com gjennom Alipay-app funket også her for å skaffe billetter. I Shenzhen var det igjen en annen QR-kode i Alipay for å ta t-banen ett stopp til hotellet. Det som kanskje overrasket meg mest her, var hvor stille byen hadde blitt sammenlignet med den forrige turen min til Kina (for 11 år siden). Og da skjønnte jeg olutselig hvorfor: 90% av trafikken (hvertfall på de 10min jeg gikk rundt) er nå elektrisk På hotellet skulle jeg rett til sengs. Måtte dog le litt av denne roboten som tok heisen sammen med meg og ba farvel da hen dro Neste morgen var det frokost på hotellet også litt over en time på t-banen til Shenzhen flyplass. I check-in måtte jeg bare bekrefte at jeg hadde ESTA. Men - jeg fikk tildelt et midtsete for alle flyvningene, og det var visst ingenting å gjøre med det. Selv om jeg på forhånd hadde valgt vindussete. Faen, altså Lounge i Shenzhen var ok, men kunne nok brukt naturlig lys. Flyvning 16 fra Shenzhen til Seoul tok tre timer (som var litt kortere enn rutetid), og var helt gjennomsnittlig for et midtsete i en A330. I Seoul prøvde jeg igjen å be om noe som ikke var et midtsete, men uten hell. Slo ihjel to timer i KAL-loungen, og som sagt, sitter nå presset mellom fire vegger (to menneskelige og to seter) de neste ti timene. Frykter for søvnen i natt, men ingenting å gjøre med det nå. Auf wiedersehen!
God grytidlig morgen fra LAX! I går fløy jeg i en av Korean Air sine 747 fra Seoul til Los Angeles. Flyvning 17 ble akkurat som forventet av en langdistanse nattesflyvning i et midtsete i økonomi. Heldigvis var det temmelig raust med benplass pga at hun dama i setet foran meg ikke lente seg helt tilbake. Vet ikke hvorfor, men jeg var glad for det iallefall. Det ble en time eller to med søvn ut av 11 timers flytid. Resten ble bare å se på film, for jeg var for sliten å gjøre noe annet, men samtidig ikke i stand til å sove. Purseren kom og hilste på både meg og naboen i midtgangsetet, både i starten og slutten av flyvningen. Kjentes kleint og flaut å bli ønsket en komfortabel tur når man sitter sammenpresset langt bak i flyet med sine 193cm På bakken i LAX anvendte jeg MPC-app’en for å kunne gå i den køen. Sparte sikkert minst en halvtime på det. Litt flere spørsmål her enn tidligere på reisen, men igjen kom jeg meg inn i landet. Så videre til Hertz, hvor jeg hadde booket en Tesla. Den hadde de visst ikke mer, så fikk en Mercedes c300 hybrid for samme pris. Litt synd å måtte bruke penger på bensin istedenfor el, men men… Det ble en kort natt, også dro jeg tilbake til LAX i 5-tiden før morgenrushet. Hadde fått boardingkort for flyet til Mexico i Shenzhen allerede, så jeg kunne gå direkte til køen for sikkerhetskontroll. Denne tok ca 20 minutter. Så skulle jeg til Delta sin SkyClub for å spise frokost og ta meg en dusj. Men så ble jeg nektet adgang av dragen, som påsto at “Delta regner ikke Mexico som internasjonal”, og innkommende flyvning fra Incheon gjald ikke da det var fra dagen før. Say what?! Det nyttet ikke å argumentere. Tenkte at ja vel, da tar jeg spasertur til TBIT som har KAL-lounge. De burde i det minste anerkjenne status og utenlandsflyvning på Skyteam? Framme der var loungen stengt (ok, det hadde jeg ikke sjekket opp i på forhånd, min feil). Men så sjekket jeg jo Delta sine nettsider og hva de sier om tilgang til Sky Club for Elite Plus, og der sto det kun at Karibien ikke regnes som internasjonal. Mexico var jo ikke på unntakslisten Så gikk jeg tilbake til T3, og inn i Sky Club igjen, hvor dragen heldigvis hadde blitt byttet ut mot en annen. Den nye skjønte ikke hvorfor dette ble så problematisk i det hele tatt, og slapp meg inn med et smil. Hjalp kanskje at jeg hadde statuskortet mitt i hånda denne gangen. Så nå fikk jeg dusjet og spist likevel. Og begge deler var gode (made-to-order omelett til frokost!). Men for en merkelig opplevelse. Avgang til Mexico om halvannen time. Vi skrives!
Flyvning 18 var ikke veldig minneverdig. Halvannen time tok oss det å fly fra LAX til San Jose del Cabo. Delta-flyet hadde entertainmentskjerm for hver sete, som var helt brukbart for å få tiden til å gå. På bakken i SJD ble det buss i hele 30 sekunder - usikker på hvorfor vi ikke bare kunne gå. Det var en kar som sto og delte ut tollskjemaer, og jeg fylte ut mitt (glad for at jeg hadde med meg en penn, for det hadde dem ikke tilgjengelig). Gjennom immigrasjon uten spørsmål (bare litt lang kø pga rushtid inn til Cabo), mens tollen hadde litt flere. Til slutt måtte jeg trykke på en rød knapp, og tenkte at “nå kommer jeg sikkert til å falle gjennom en luke?” Men nei, ingenting skjedde, og jeg ble sluppet inn i landet. Det er ikke mye spennende å finne på i Cabo når man er der i 17 timer, så det ble nok sol og tur i basseng for min del. Greit å være litt utendørs med all denne flytiden. Siden jeg hadde avgang kl. 06 neste morgen, booket jeg like gjerne det ene flyplasshotellet. Litt kjedelig, og dyrt for hva det var, men kunne i det minste sove litt lengre siden det var kun 2min med shuttle til flyplassen. I morges kl. 04.50 sto jeg og prøvde å få knyttet mitt Eurobonus-nummer til billetten. Dette var enklere sagt enn gjort. Til slutt fikk jeg et boardingkort med FQTV: SK EBDxxxxxxxxx printet på, men ingenting som helst som tydet på at statusen kom til å bli anerkjent. Jeg er litt skeptisk, mildt sagt… Ved gate klarte jeg å overbevise gate-agenten ved hjelp av plastkortet at jo, jeg er elite plus og kan dermed gå om bord sammen med SkyPriority. Ingen buss denne gangen, bare et par titalls skritt til flyet. Flyvning 19 ble gjennomført på litt over halvannen time med en MAX8. Igjen var det underholdning tilgjengelig i seteryggen, men samtlige passasjerer var mer interessert i å ta seg en lur Så nå sitter jeg i AeroMexico-loungen i Mexico City. Var litt krøll å komme seg inn her også. Hun i skranken gikk rundt til sine kolleger med Eurobonus-kortete mitt som om det var en kuriositet de aldri hadde sett før. Og det kan jo forsåvidt godt stemme Har fly videre med AeroMexico til Austin om drøye 4 timer. Der skal jeg være i to døgn for å møte en god venn, før jeg tar siste strekningen av denne reisen (DL+VS+SK) for å komme meg hjem. Det blir på tide - kjenner at jeg er ganske sliten av å ha reist hver eneste dag i to uker.
Hvordan fikk du 15 dager visumfrihet i Guangzhou? Jeg ble sendt tilbake til den ubetjente TWOW skranken der og dermed rett fra fremst til bakerst i køen.... (ca 14 dager siden)
Ref. post på side 1; med å inneha pass fra et av de andre landene som tidligere har fått tilsvarende visa-fritak som Norge kanskje får neste år.
Det nærmer seg slutten folkens! Denne gangen kommer oppdateringen fra 30.000 fot over havet. Flyvning 20, MEX-AUS med en MAX8 fra AM, for to dager siden, var i rute. Aeromexico gav meg et midtsete, med en annen i vindussetet, men det skulle vise seg etter boarding complete at de resterende 4 seter av radet var tomme. Så jeg flyttet med til andre siden Fikk bruke nesten 48t med tre gode venner, og det gjorde godt å ha siste stopp på reisen på denne måten. Nå sitter jeg på flyvning 21, Bergstrom til SeaTac med en Delta A220. 4 timer skal denne ta, men heldigvis har også denne underholdning (og wifi så lenge man er t-mobile kunde). Layout er 2-3, og radene med 2-seter har litt mer benplass, så jeg valgte en av de. Delta skyclub i Austin kan anbefales. Definitivt bedre enn United club’en i min opplevelse. Både ift mat/drikke, sitteplassene og lys. Sier aldri nei til en Lagunitas fra fatet. De som har vært i Austin, vet at de gjerne sier ‘keep Austin weird’. Jeg presenterer for dere: gate uendelig. Om et par timer blir det Virgin Atlantic videre til Heathrow, også SAS hjem. Gleder meg
Sitter på toget tilbake til Gardermoen, og føler at det er på tide å avslutte dette reisebrevet. Jeg var temmelig oppgitt og frustrert over opplevelsen ombord Virgin Atlantic, som gjorde at jeg har ventet litt med å skrive om det. Men, forrige innlegget i dagboka endte med flyvning 21, AUS-SEA med DL. Også denne var i rute. Jeg skal innrømme at jeg har vært veldig heldig med reisen, uten nevneverdige forsinkelser. Delta Sky Club i Seattle var stor og lys. Føler at Delta tok en god avgjørelse med å nekte statuspax tilgang når de flyr domestic, spesielt når man der borte kan kjøpe seg status gjennom kredittkort. Ellers hadde nok denne loungen fort vært ekstremt overfylt. Så var det på tide for VS106 SEA-LHR med dreamliner. Boardet med prioritet, hadde valgt vindussete, og ved innsjekk var det ledig midtsete. Så det var forventningen min… Realiteten ble noe helt annet. Det viste seg at flyvningen dagen før hadde blitt kansellert, så det var absolutt smekkfullt på denne. Og stor ble frutstrasjonen da to godt overvektige amerikanere skulle innta plassene ved siden av meg. Han i midten klarte ikke å presse seg i setet uten å ta opp armstøttene, og det ble da slik at han bokstavelig talt satt oppå meg hele flyvningen. I tillegg sitter entertainment-boksen ved vinduet hos VS, så der røyk ytterliggere 25% av benplassen. Altså… jeg skjønner at folk er folk. Men når jeg kjøper billett som inneholder et sete med knappe 17.1” bredde og 31” pitch, forventet jeg faktisk å få det, og ikke bli frastjålet en betydelig del av dette. Er det for mye å forvente litt folkeskikk fra disse menneskene? Når du åpenbart vet at du er for stor for et sete, burde det være en selvfølge at du selv skaffer et sete som faktisk passer deg Ankomst LHR var i rute den også. Transferbuss til T2, billettkontroll, og rett til Plaza Premium lounge (som SAS bruker enn så lenge LH sin er under oppussing). Slo ihjel noen timer der før det ble en helt vanlig SAS-fly hjem til Oslo. Flyvning 23, sistemann, var i rute den også. Og dermed var det slutt på et eventyr jeg aldri hadde trodd jeg skulle komme til å oppleve. Vel hjem hadde jeg heldigvis hele helgen til å hente inn søvn og komme på rett døgnrytme igjen, for jeg var dønn sliten av all reisingen. I tillegg ble jeg litt snufsete underveis, som kan forventes av å bruke såpass lang tid sammenpakket med andre folk. Heldigvis var det ikke noe mer alvorlig sykdom - turte ikke tenke på hva som kunne skjedd om man prøver seg på kinesisk temperaturskann på grensen med en liten feber Jeg er glad for at jeg hadde anledning til å gjennomføre dette, og ser absolutt fram til millionen som burde tikke inn på kontoen etter årsskiftet. Men om jeg skulle gjort dette igjen, ville jeg nok helst hatt litt mer tid til å være turist og ikke bare passasjer. Avslutter med litt statistikk: 23 flyvninger med 16 selskap i løpet av 16 dager lengste tur: 5994 sm, ICN-LAX korteste tur: 214 sm, TSA-XMN total avstand (great circle, faktisk fløyet avstand er nok litt mer): 34.331 sm, er lik 55.250 km, som er snaue 1.5 ganger jordens omkrets. største fly: B747-8 minste fly: A220 10 nye stempler i passet lengste opphold: 49t10m (ATH) korteste opphold: 45m (FCO) Total kostnad, inkludert alt jeg har brukt til billetter og underveis, fra togturen hjemmefra til hjem igjen: 27.296 NOK, 174.000 eurobonus-poeng, 17.500 Hilton-poeng, 22.000 IHG-poeng, 10.000 Marriott-poeng Gått opp i vekt med 1.5kg Takk for følget, og håper dette var inspirerende!
Takk for rapporten underveis fra galskapen, har vært morsomt å følge! PS: miles på gcmap.com er statute miles og ikke nautiske, så reisen din målt i km er mindre
Tusen takk for at du deler et uendelig antall timer i midtsete med oss. Jeg er dypt imponert over gjennomføring.
