Captain’s log, day 10.
Som skrevet ble det lite sightseeing i Taipei i går grunnet været. Så jeg leste heller en bok på hotellet.
T-bane til TSA (nei, ikke amerikansk sikkerhetskontroll, men Taipei Songshan Airport, som ligger midt i byen) måtte jeg tydeligvis være litt mer obs på, for jeg banket hodet mitt i døra hele tre ganger

Kult billettformat har dem dog (og koster fryktelig lite, ca 8kr for en enkelbillett). Om man ikke har Taiwan dollar i kontanter må man dog i skranken for å kunne kjøpe med kort.
Og enda artigere: her dyrkes det salat i t-banestasjonen
Vel framme på flyplassen var jeg klar for innsjekk til flyvning 12 med Xiamen Air til Xiamen. Jeg måtte fortelle agenten i skranken at SAS har bokstavkode SK før hun klarte å legge inn EB-nummeret. Men det gikk gjennom, og jeg fikk ombordstigningskort og lounge-tilgangskort i hendene.
Helt grei lounge forøvrig til å være en såpass liten flyplass. Og de hadde god, selvbetjent is!
Flyet gikk på tide, og flytiden skulle være en drøy time. Også her klarte de å servere varmmat i økoklasse

Jeg var forøvrig den eneste passasjeren som hadde fått en flaske med vann, en pute og et teppe som lå klar på setet mitt. Liten overraskelse til Elite Plus, mon tro?
Etter ankomst Xiamen kom jeg meg gjennom to skeptiske grensevoktere. Passet mitt ser tydeligvis litt suspekt ut etter å ha blitt godt brukt. Gjennom tollen, også var jeg plutselig ankommet Kina.
For en annen verden. Jeg er glad at jeg gjorde litt research på forhånd, og hadde gjort klar Alipay med identitetsverifikasjon slik at jeg kunne bruke den innbyggede DiDi-appen (Kina-versjon av Uber). Vet ikke hvordan jeg ellers hadde kommer meg til hotellet (som var en 15-min kjøretur unna). Og enda gladere for at jeg hadde skaffet meg et esim for å ha mobildata som ikke er underlagt Kina-nettrestriksjoner
Hotellet var ikke så spennende. Klassisk Kina - noen hadde noe pene tegninger, men det ble litt for mange feil (/folk som ikke brydde seg) i utførelsen slik at det blir fort iøynefallende.
I morges var det frokost på hotellet, også DiDi tilbake til flyplassen. Det ble en god del spørsmål om hvor jeg skulle, om jeg hadde visum, om jeg hadde billett videre fra Thailand (og hvorfor jeg skulle tilbake til Kina etter under et døgn). Men jeg klarte å overbevise dama i sjekk-in, og fikk også her lagt inn EB-nummeret. Jeg var ikke så begeistret da jeg så at hun hadde slått opp Timatic for Brasil-passholdere istedenfor mitt pass/statsborgerskap.
Pro tip: sørg for å ha med Eurobonus-plastkortet, spesielt om du har tenkt å bruke status. Fysisk dokumentasjon er en nødvendighet i denne delen av verden.
Men men… nå er jeg på vei igjen iallefall, etter å ha fått lounge- og boardingkort, og venter på avgang nummer 13!