Vinterferie 2026 – Dubai med 3 barn i business (hva kan gå galt?)

Det er når du ikke helt vet hvilken dato det er at du skjønner du faktisk har koblet av. Det hjelper selvsagt at arbeidsgiver ikke tillater at jeg har med jobb-PC eller er innlogget på jobbmail i UAE. Fra nå av velger jeg reisemål basert på slike restriksjoner.

HR som reisekonsulent – det kan jeg leve med.

Men nå har jeg forstått at det faktisk er søndag. Og vi har én dag igjen før hjemreise tidlig tirsdag. Realiteten siger sakte, men sikkert inn. Heldigvis gjenstår fortsatt to dager med sommer, luksus og palmer.

Håndklemafia – nivå 2

Vi startet dagen som fullverdige medlemmer av håndklemafiaen og var først ute ved favorittbassenget. Strategisk plassert. Solsenger sikret.

Det viste seg å være fullstendig unødvendig.
Da vi kom tilbake etter frokost var det oss – og seks andre. Ingen kamp. Ingen dramatikk. Kun effektiv logistikk fra vår side.

Etter noen timer med bading fant vi ut at det kanskje var på tide å teste barneklubben. Hvorfor vi ikke har gjort det før, aner jeg ikke. For det er Guds gave til foreldre. Noen timer fred og ro i solen uten å megle i bassengkø – det var rett og slett ganske digg. Jeg fikk lest første 50 sider av boken jeg hadde tatt med ned hit. Det i seg selv er en seier.

Møte med “vanlige mennesker”

Da barna kom tilbake havnet vi tilfeldig i prat med et annet norsk par med tre barn. De var her for tredje gang. Første gang hadde de delt oppholdet mellom Sofitel og Atlantis, men landet på at Sofitel var roligere og bedre for dem.

Jeg var skråsikker på at de var bonusnisser. Pointearner. SkyTeam Elite Plus. Minst.

Men vet dere hva? De fløy Norwegian.

Helt vanlige mennesker.

Kan du tro det? Er det faktisk mulig å forlate Norge uten å maksimere CT, companion tickets og lounge-tilgang?

En ny lærdom for meg.

De hadde for øvrig ikke gjort stort annet enn Dubai Mall. De trivdes best på resorten. Og det kan jeg faktisk forstå. For småbarnsfamilier er dette stedet ekstremt komfortabelt.

Plan for kvelden

Etter at jeg hadde kommet meg over sjokket, måtte vi bestemme oss for om vi skulle gjøre noe mer enn å bade.

Ungene: slitne av bading (ja, det er mulig).
Fruen: lunken.
Jeg: utrolig keen på gamle Dubai.

Men jeg vet også at “gamle Dubai” betyr mye gåing. Og mye gåing betyr sutring fra barna (og mest sannsynlig fruen også). Så vi valgte en mellomting:

Souk Madinat Jumeirah.

Et “gammelt” marked bygget inn i et moderne resort. Inneområder med aircon, uteområder med utsikt – og en fin miks av tradisjonell stil og moderne komfort.

Vi ankom – som vanlig – rett før solnedgang i en Uber GMC Yukon. Det begynner å bli standard nå.



Abra-tur
Vi tok en runde både inne og ute. Ville ta abra-båten (den lille trebåten på kanalen). Fikk beskjed om at turene hadde pause under iftar, men startet igjen kl. 19.

Så vi tok en runde til i souken og kjøpte litt suvenirer. Prisene var faktisk ganske bra sammenlignet med Dubai Mall, Marina, Safari-campen og Palm. Vi gikk litt bananas. Ikke økonomisk rasjonelt – men ferie.





Kl. 19 var solen gått ned, men turen var fortsatt nydelig. Den avsluttes med utsikt mot Burj Al Arab. Kapteinen spurte om vi ville ha familiebilde foran hotellet. Det ble helt perfekt.



Turen varte ca. 20 minutter. Pris: 100 AED per voksen, 50 per barn. Maks 13 per båt – vi var kanskje halvfull. Sitt helt foran for best utsikt. Alternativt venstre side (jeg tror det er babord, men jeg er usikker og later som jeg kan båt).



Konklusjon Souk vs Marina

Souk Madinat Jumeirah var en helt nydelig kontrast til Dubai Marina. Mye roligere. Mindre mas. Mer behagelig atmosfære.

Vi anbefaler den sterkt – spesielt for familier.

Uber-lotteriet

Tilbake til inngangen og bestille Uber.
Hittil har vi bestilt UberXL og fått Mercedes V-klasse eller GMC Yukon. Altså i praksis Uber Black til XL-pris.

Denne gangen fikk vi Toyota Highlander.

Fungerte helt fint. Men når du først har kjørt Yukon, så savner du Yukon. Det er sånn livet fungerer.

Room service – nivå Dubai

Vel fremme ble vi kjørt med golfbil til bygget vårt. Vi bestemte oss for room service.
30 minutter senere banket det på. Bordet ble pent dekket opp av servitøren. Ungene gikk for pizza, pasta og burger. Fruen og jeg delte en mixed grill platter.



Alt smakte nydelig.

Da vi var ferdige bestilte vi henting av tallerkener via appen. Hele opplegget er sømløst. Litt for sømløst. Man kan bli vant til sånt.

Barna i pysj. Sovnet raskt. Vi voksne avsluttet kvelden med litt Netflix.

Kun én dag gjenstår.

I morgen blir det ren Resort-dag. Det blir ingen innlegg om dagen i morgen. Jeg skal derimot prøve å samle noen tanker om Dubai generelt før vi tar fatt på avslutningen – flyturene hjem, loungene, maten og hele bonusnisse-epilogen.

God natt fra Dubai

 

Jeg lovet dere noen generelle inntrykk av Dubai, men siste dagen ble faktisk brukt akkurat slik den burde brukes: ved stranden og bassenget. Når middagen var fortært, var det tid for pakking. Så de store refleksjonene får vente til vi er hjemme.

Avreise – tåkens rike

I dag stod vi opp kl. 05:30 lokal tid. Ungene fikk i seg litt frokost, jeg pakket toalettsakene og de siste småtingene, og så ringte vi etter en bil – altså golfbil – for å hente oss og bagasjen.



Det var helt ekstremt tåkete ute. Vår hjelper fortalte at dette betyr at sommeren nærmer seg. Han grøsset bare ved tanken på april og mai. Om sommeren er det visst mest lokale som bruker hotellene – forståelig nok. Ifjor sommer var rekorden 56 grader, de skifter visst uniform minst 3x daglig og får ikke bruke kortermet eller shorts.

Rask utsjekk. Totalt hadde vi brukt cirka 4150 AED på drikke og småmat under oppholdet.

Leiebilen var allerede hentet frem og koffertene lastet da vi kom ut. Vi kjørte avgårde rundt 06:50.

Som sagt – tett tåke. Ungene hadde håpet å få et siste glimt av The Frame, Burj Khalifa og Museum of the Future. Det kunne vi bare glemme. Enkelte steder så vi knapt fem meter frem.

Kjøretur og leiebil-retur
Turen til flyplassen gikk fint. Litt trafikk, men ikke ekstremt. Tendens til kø inn mot sentrum, ikke ut. Skiltene ville ha oss til å ta av tidligere, men Google Maps mente vi burde fortsette litt til og spare fem minutter.

Vi fulgte Google. Google vant. Tror jeg.

Terminal 1 ble nådd uten problemer. Leiebil-dropoff var enkel å finne. Hertz-representanten tok en rask titt på bilen – jeg vet fortsatt ikke helt hva han så etter – men det tok to minutter, og vi var ferdige.

Innsjekk og “han fyren”

Vi ankom skranken litt over tre timer før avgang. Ingen kø verken i Sky Priority eller økonomi. Rask innsjekk med hyggelig ansatt. Vi ble invitert inn i SkyTeam-loungen.
Videre til security.



Der var det en fyr som snek der han kunne. Skulle tro han var den eneste som skulle rekke fly. Mistenker han var på samme flight som oss. På et tidspunkt snek han seg foran en kvinne i rullestol. Da kjente jeg det begynte å koke litt.

Men rettferdighet finnes.

Da vi nærmet oss security ble han stoppet. Både vi og damen i rullestol ble sluppet foran ham til passkontroll og sikkerhet. De hadde egne skilt for rullestol og usynlige sykdommer (solsikkeordningen). Uten at vi spurte ble vi også vinket frem da vakten så at sønnen vår har Down syndrom. Veldig fint håndtert.

Vi hadde stresset med vannflasker og spesialernæring i yoghurtform til eldstemann. De brydde seg ikke. Ville ikke se det engang. Skulle ikke tas ut. Rask gjennomgang – null kø.

På veien kunne man drive med planespotting, dog kun an Emirates flåten...



SkyTeam Lounge DXB T1

Vi tuslet opp i SkyTeam-loungen og ble positivt overrasket. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg hadde sett for meg at det skulle være ganske fullt. Kanskje fordi det alltid føles som “alle” reiser samtidig når vi gjør det.



Her er SAS med, jo!

Men loungen var faktisk ganske romslig og langt fra full da vi kom, selv om det fylte seg opp etter hvert (men kun halvfull). Dermed måtte nissefar ta en runde for litt bilder så han kan dele med sine nissevenner.

Det første som slår deg er hvor stor og luftig den er. Det er god takhøyde og en moderne, litt dempet stil som gjør at det føles rolig selv om det er en del mennesker der. Store vindusflater gir en lys og åpen følelse, selv om det ikke er direkte utsikt til rullebanen. Det oppleves likevel ikke innestengt.



Sitteplassene er gode – ikke sånne harde “design først, komfort senere”-stoler, men faktisk behagelige seter man kan sitte i en stund. Det finnes flere soner; noen mer åpne, andre litt mer tilbaketrukne. Bakerst ligger spiseområdet, hvor buffeten er satt opp. Der er det også merkbart hvor mange ansatte som faktisk går rundt og rydder bord, tørker av og fyller på mat. Det føles gjennomført og ryddig hele tiden. På et tidspunkt vippet de rundt alle lenestollene og vasket foten til hver enkelt en.


De har også et eget barnerom/lekerom, noe som faktisk er ganske undervurdert når man reiser med tre barn. I tillegg finnes det et TV-rom og en dusj. Dusjen tittet jeg raskt innom – ikke noe spa-opplevelse, men helt grei for en rask oppfriskning om man trenger det.



Frokostutvalget var solid. Flere varme retter, godt med pålegg og alt naturligvis halal her nede. Det så rent og pent ut, og det ble fylt på kontinuerlig. Kaffeløsningen bestod av to maskiner med ekte melk – og det er viktig når man ikke har barista. Det var også et eget område med alkohol, med vin og litt sterkere saker. Jeg så ikke etter bobler denne gangen, men det kan godt hende de fantes et sted.



Alt i alt er dette en lounge man fint kan tilbringe noen timer i uten å bli rastløs. Den er ikke spektakulær, men den er komfortabel, effektiv og velfungerende – og det er egentlig det viktigste før en lang flytur.



Hjemreise – 777 igjen
Avgang om to timer ifølge rutetabellen. FR24 melder 20 minutters forsinkelse, selv om flyet kommer inn i tide. Vi får se.

Det blir 777 igjen – leisure-config denne gangen. 14 seter i business-kabinen. Vår familie har 5 av dem.

Med andre ord: over en tredjedel av business-kabinen er bonusnisse med familie.
Slå den.

Kommer tilbake med inntrykk av boarding, kabin og resten av turen hjem

 

Nu jävlar. Fikk tatt bilde av dusjen til dere.

 

Takk for et flott reisebrev! Mangel likes er trykket på dine poster!
Er en sann glede å lese med gode bilder og forklaringer/tekst på familiens reise til Dubai Takk for at du har tatt deg tid og beskrevet dagene i Dubai opp i all logistikk

 

Forsinkelse og siste shoppingrunde

Jeg visste jo at Air France flyr en lengre rute enn enkelte andre selskaper og burde egentlig ha regnet det ut. Flyet vårt landet på DXB omtrent 50 minutter forsinket, og vår avgang ble dermed cirka 45 minutter forsinket.
Ingen krise. Vi skulle uansett handle litt suvenirer før avreise – prioriteringer.

Vi forlot loungen rundt 1 time og 45 minutter før ny avgangstid. Lounge og spisesteder oppe, mens butikker nede.



Fant raskt det vi skulle ha: litt suvenirer og – selvfølgelig – ekte Dubai-sjokolade, made in UAE. Den koster for øvrig omtrent det samme som den “falske” i Norge gjorde på sitt verste. Rundt 160 kroner for 120 gram. Helt hinsides – men den smaker faktisk ypperlig. Jeg skriver under på det.

Gate-strategi og Zone 1-ambisjoner

Så bar det til gate. Vi var der cirka 10:40. Boarding skulle starte kl. 11. Vi satte oss ned og sørget – selvfølgelig – for å være først i køen til Zone 1. Strategi må man ha.

Rundt kl. 11 startet de med eldre og de med assistansebehov. Deretter Zone 1. Vi traff igjen de eldre inne i broen. Jeg tenkte et øyeblikk at nå blir det kokende varmt her, slik det blir på OSL – men det er Dubai. Selv jetbridgen har aircondition. Små detaljer, men man setter pris på det.

Det var egen inngang for Business og Premium Economy, og vi var først inne.



Bonusnisse-fail og setelogistikk

Så kom dagens lille bonusnisse-fail.
Jeg trodde jeg hadde gjort hjemmeleksen. Setekart studert. Strategi lagt. Men det viste seg at setene hadde blitt endret dagen før. Ja, jeg fikk varsel i appen. Ja, jeg så det. Nei, jeg tenkte det sikkert var gammelt.

Nybegynnerfeil. Helt utilgivelig.

Det ble litt frem og tilbake før vi fant plassene.
Konfigurasjonen er 1-2-1. Vi hadde to av barna foran oss i rad 2, og vi bak dem. Lille prinsesse – mest selvstendig av dem alle – satt alene ved vinduet på venstre side.

I en annen tråd hadde jeg spurt hvordan vi burde fordele oss, og det endte med at vi måtte gjøre som @Travellingalf anbefalte.

Her kommer AF-regelen: Foreldre må sitte enten ved siden av barnet eller foran barnet i business, ifølge purser. Ikke bak. Det gir meg fortsatt ikke helt mening at man ikke kan sitte bak barnet, men sånn er regelen. Noen som vet årsaken?

Det løste seg enkelt. Fruen byttet plass med eldstemann foran, slik at jeg satt ved siden av ham, og hun ved siden av yngstemann.

Kabinen – 14 seter og 5 bonusnisser

Dette var en nyere maskin enn den vi fløy ned med. En mye mer intim business-kabin med kun 14 seter. Det føles faktisk litt mer eksklusivt når det er så få seter.

Skjermen responderte lynraskt på det lille jeg testet. Oddetallssetene ved vinduene er merkbart mer private og skjermet, og virker romslige. Det er litt trangt å komme seg inn til setet, men når man først sitter der, er det god plass. Minstemann var rask med å finne seg til rette og slå på film.

Det tok naturligvis litt tid å plassere alle barna, finne hodetelefoner, kabler, vann og snacks. Så var det min tur.

Boken jeg lovet meg selv å lese på denne turen har fått cirka 60 sider så langt. Ambisjon: fullføre på denne flighten. Realisme: avhenger av hvor raskt barna sovner


Dette er Optima-seter, og så langt oppleves de som behagelige og romslige. Jeg kommer tilbake til liggekomforten når den er testet skikkelig. Setebelte er sånt bilbelte, men kan modifiseres, altså barna skal kun ha over magen, ikke på tvers over brystet. Selfie som viser det.




Amenity kit – reprise med detaljer

Da alle hadde boardet, kom crewet rundt med amenity kits. Helt likt som på utreisen, men her er detaljene:

Øyekrem, ansiktskrem, tannkrem, tannbørste, ørepropper, øyemaske og myke sokker. Tøflene lå allerede ved setet ved boarding.
Helt standard, men pent og funksjonelt.



Pre-departure drink i Ramadan-modus

Så kom pre-departure-drink. Ramadan har startet, så ingen alkohol. Det ble appelsinjuice på meg. Boblene så ut til å være de samme som på utreisen – for de som eventuelt hadde mulighet.

Meny og forhåndsbestilling

Kort tid etter kom menyene. Jeg legger ved noen bilder.


Jeg har forhåndsbestilt laks, fruen har forhåndsbestilt biff. Smak og service kommer jeg tilbake til når jeg skriver om selve flyturen.

Så langt – alt på skinner, med forsinkelse

Pushback ca 1t of 20 min forsinket. Akkurat da tikket det inn fra SmartDelay. Jeg glemte at jeg hadde registrert flyvningen før 1.1. Og det forsvant fra Gjensidige forsikring. Så får vi se om vi rekker å bruke Lounge kupongen. Kanskje ikke før i sommer...



Straks take off. Håper Jeg rekker å legge ut dette!

 

Touchdown CDG – 8 timer senere

Touchdown i CDG Terminal 2E etter omtrent 8 timer i lufta. En tur som – alle ting tatt i betraktning – gikk ganske greit til å være med tre barn.

Takeoff var rolig og lite “shakey”, i motsetning til utreisen som ble operert av en nesten ti år eldre 777-bror. Jeg kommer nok uunngåelig til å sammenligne litt.

Pysj, toalettlogistikk og marsjhøyde

Så snart vi nådde marsjhøyde var det bare å hente pysjen og gå til toalettet. Minstemann hadde spurt om å gå på do allerede under pushback, men sovnet. I frykt for ulykker i lufta valgte jeg å vekke ham.

Toalettet var faktisk imponerende romslig. Der vi på utreisen hadde noe som minnet mer om et A320-standardtoalett, var dette betydelig bredere. Null stress å være to der inne.








Han fikk tisset, jeg fikk skiftet. Vi var klare. Jeg håpet han skulle sovne igjen. Det håpet døde raskt.

Servering – liten kabin, effektiv drift

Serveringen startet kort tid etter. Med kun fire rader i kabinen serverte de én side først før de tok den andre. I praksis var det én som sto for hoveddelen av serveringen, med tidvis hjelp fra purser.

Først aperitiff – det ble en enkel cola på meg.
Så kom forretten, allerede servert på brettet sammen med ost og dessert. De informerte tydelig om at desserten allerede var der, noe fruen ikke helt fikk med seg. Hun spiste opp halve desserten idet hovedretten kom. Timing er en kunst.


Forretten smakte helt greit. Bresaola er noe jeg liker, og sammen med litt stekte grønnsaker og frukt fungerte det godt i lufta. Ikke toppklasse, men absolutt godkjent.

Serveringen var effektiv. Påfyll kom raskt når jeg ba om det. Etter at forretten ble ryddet, ble det tilbudt mer brød.

Så kom ventetiden.

Hovedrett – verdt ventetiden

Det gikk overraskende lang tid før hovedretten kom. Usikker på om det var planlagt tempo, men det opplevdes som unødvendig langt. (Muligens derfor fruen ikke trodde det ville komme mer mat og spiste desserten)

Når den først kom, var den derimot verdt å vente på.

Stekt laks marinert i asiatiske/indiske krydder – med litt futt. Akkurat slik jeg liker det. Faktisk en av de bedre fiskerettene jeg har spist i lufta. Helt klart beste retten på denne flighten. Selv om den ikke så god ut, smakte den ypperlig.

Salaten var også overraskende frisk. Litt balsamico løftet smaken flere hakk – akkurat slik jeg personlig foretrekker det.



Dessert – Jordbærpikene i 34 000 fot

Desserten hadde vi som nevnt allerede fått. På utreisen var desserten høydepunktet. Her var den mer midt på treet.

En helt ok sjokoladekake/mousse. Noe du glatt kunne fått servert på Jordbærpikene til 129 kroner og ment var litt dyrt. På 34 000 fot? Helt innafor. Osten smakte jeg ikke på, så skal ikke mene noe om den.

Crewet var for øvrig veldig hyggelige og spurte jevnlig om vi trengte mer drikke eller noe annet.

IFE og barne-mode

IFE-utvalget var likt som på utreisen, men skjermen var både klarere og større. De har en egen barne-modus med barnevennlig kart – mulig dette finnes hos flere, men jeg har faktisk ikke lagt merke til det før.





Lille prinsesse fant Monopoly og spilte store deler av turen. Strategisk trekk – hun taper sjelden.

Bak i kabinen hadde de rigget til en liten selvbetjeningsbar med drikke, kjeks, sjokolade og nøtter. Helt ypperlig. En liten bonusnisse-buffet.



Sete og liggekomfort – små nyanser

Så til det mange lurer på: liggekomfort.

Her ble jeg litt skuffet. Ikke mye, men litt.
Setet hadde noe dårligere plass helt i fotenden enn forrige 777 vi fløy med. Ikke dårlig – bare ikke like bra.

Ligger man på siden og prøver å bøye knærne litt, dunker man fort borti brønnen. Ligger man på ryggen fungerer det utmerket.

Jeg er 184 cm og kunne ligge helt rett ut uten problemer. Fikk faktisk omtrent to timer søvn. Våknet akkurat idet lyset gikk på cirka 1,5 time før landing.

Det er jeg strålende fornøyd med.

Pre-landing snack

Pre-landing snack besto av tre små biter cold cuts med ost, kylling og laks. Brødet var litt vassent, men smaken satt. Akkurat det jeg trengte.

Litt lime- og korianderdressing løftet det faktisk et hakk.

Salaten derimot – helt motsatt av den friske fra hovedmåltidet. Litt halvsliten og klar for søpla. Jeg spiste noen flak parmesan og lot resten gå.

Kaffen var lunken, men mistenker det skyldes melk. Bestilte en ren svart kaffe etterpå – den satt som et skudd både temperatur- og smaksmessig.

Den søte jordbærterten (eller hva det nå er), smakte helt ok. Noe vaniljesaus under.



20 minutter før landing – “big big problems”

Cirka 20 minutter før landing kom purser frem i kabinen og snakket med businesspassasjerene én etter én. Jeg tenkte først dette var en hyggelig “takk for turen”-runde.

Det var det ikke.

Da han kom til meg, informerte han med tung fransk aksent:
“When we land, French police will come onboard. They will take one passenger in the back. He made big big problems.”

Business as usual i business under turen. Bokstavelig talt.
Alltid fascinerende hvor lite man merker av slikt foran i flyet. Vi satt der med Optima-seter, laks i magen og Monopoly på skjermen, mens det tydeligvis hadde vært drama bak i maskinen.

Informasjonsplikt til barna

Så måtte jeg informere barna.
8-åringen tok det greit. 5-åringen hadde mange spørsmål. Alle måtte besvares ærlig.
Han uttrykte redsel. Jeg forklarte at politiet kommer for vår sikkerhet. Kanskje de til og med vinker (jeg vet og dere vet at det er bullshit...). De er ikke her for oss. Han fikk holde mamma i hånden.
Foreldrerollen: krisehåndtering i 34 000 fot.

Jakken – AF leverer igjen

15 minutter før landing dukket jakken min opp igjen.



Jeg elsker dette ved Air France. Den forsvinner før takeoff og materialiserer seg igjen ved landing. Magi. Små detaljer, men bonusnissen legger merke til slikt.

Touchdown – og kaos i sakte fart

Touchdown kl. 17:37.

Oppbremsingen var av den typen hvor ting begynner å fly litt rundt. Flere ting føyk ned fra bordene i business-kabinen. Alltid litt komisk.
Flyet måtte taues til gate. Og som alltid finnes det en eller annen som reiser seg i det flyet viser tegn til å sakke ned. Crew måtte gjenta flere ganger at alle måtte sette seg.

Jeg begynte nesten å lure på om politiet skulle hente ham også.


Planespotting fra setet

Chief purser gjentok minst to ganger over intercom at politiet kom ombord, og at avstigning måtte avvente deres godkjenning.
Minstemann ble veldig engstelig. Da vi stoppet spurte jeg om han kunne sitte i fanget mitt. Det gikk dessverre ikke – regler er regler.

Da fikk jeg også forklaringen: Vedkommende de skulle hente hadde røyket ombord.
Mystery solved.

Politiet entrer

Politiet gikk inn bakre inngang først. Vi hørte noen rope. Ingen hadde fått beskjed om at man kunne gå av, men noen nordmenn rett bak oss i Premium Economy tok sats og gikk fremover akkurat idet politiet kom inn fremre inngang.

Det ble et lite øyeblikk med kaos.

Fruen fikk panikk. Ungene fikk panikk.

Kun jeg beholdt roen. Vi har 3,5 timer til neste fly. Hvor haster det liksom?

Men jeg skjønner det – når politiet entrer kabinen og man selv kanskje har litt tight connection, så får folk litt noia.

Fransk grensepoliti – ikke til å kødde med

Vi kom oss til slutt av flyet.

Der sto fransk grensepoliti med vår mann i håndjern. Flere prøvde å ta bilder. Det ble møtt med skikkelig voksenkjeft.

Fransk border police er ikke til å kødde med.

20m lenger borte stod to politimenn og kontrollerte pass. Ble noe kø, men løste seg raskt.

Nå: 2F lounge og ettertanke

Nå sitter jeg i loungen på 2F og fordøyer inntrykkene av en relativt actionfylt avslutning på en ellers rolig business-flight.

Ikke hver dag man avslutter en bonusreise med politipågripelse i kabinen.

Skal få levert en liten rapport fra 2F-loungen i løpet av kvelden.

Følg med – siste etappe mot OSL gjenstår.

 

Siste turen med Swiss F 4 eller 5 av 8 seter tatt av bonusnisser. Men da hadde jo tilgangen vært eksepsjonell en dag eller to.

for øvrig takk for en fin titt inn i en ferieform jeg ikke reiser på. Men som jeg skjønner fungere nydelig for familier.

 

CDG 2F – mellomlanding med puls

Ut av flyet og forbi politiet tuslet vi gjennom det som føltes som uendelig lange ganger. Med litt over én times forsinkelse var det mange som kjørte dagens 100-meter i rekordfart. Folk føyk forbi oss. Det er alltid fascinerende hvordan voksne mennesker plutselig blir sprintutøvere når det står “Connecting Flights” på skjermen.

Skiltene pekte først mot både 2E og 2F, deretter kun 2F. Ny security. Ny passkontroll. Helt uten kø. Nesten litt antiklimaks etter actionlanding.
Vel fremme i 2F var vi litt forvirret – her hadde vi ikke vært før. Rask orientering og kurs mot loungen. Inngangen var ren og innbydende, nesten litt spa-vibber.







Air France Lounge 2F – lys og romslig

Ved første øyekast virket loungen ganske folksom, men den opplevdes likevel ikke tett eller stressende. Vi fant raskt ut at første etasje ikke var helt vår vibe, så vi tok turen opp til andre etasje. Der fant vi gode sitteplasser.
Loungen er veldig romslig, med mye naturlig lys og store vindusflater mot rullebanen. Helt motsatt av 2K-loungen vi besøkte på utreisen. Denne føles nyere, lysere og mer åpen.







Det er mange stasjoner for drikke og snacks – det er bare å velge og vrake der man ønsker å forsyne seg. Oversiktlig og pent satt opp.
Jeg tok en liten inspeksjonsrunde (bonusnisse på oppdagelsesferd). Fant spaet – men i det jeg skulle inn, var den ansatte på vei ut og låste. “Better luck next time, mister.” Selvfølgelig.









Rett ved siden av fant jeg et “relaxing area”/Nap rooms. Mørke rom med gode daybeds. Her kunne man lett fått noen timer ordentlig søvn. Fristende – men vi hadde barn i omløp.




Åpr


Atmosfæren var rolig. Ansatte gikk kontinuerlig rundt og ryddet. Loungen opplevdes veldig ren og velholdt.

Gate-kaos og lounge-verdien

Omtrent 20 minutter før boarding gikk vi mot gate.

Rene kaoset.

Etter å ha sett gateområdene i 2F kan jeg si én ting: Lounge er ikke luksus her – det er overlevelse. Trangt, mye folk og generell flyplassenergi på maks. Veldig glad vi hadde sittet komfortabelt frem til da.

Siste etappe – A220 hjem
Nå sitter vi ombord i en A220-300. Fin maskin. Sa det sist, sier det igjen – jeg liker den.

Utslitt og sliten nå. Denne returen blir nok relativt lik utreisen – kanskje verre. Allerede før pushback er det mange slitne småbarn i kabinen. Jeg føler med alle foreldre her. Solidaritet i midtgangen.

Siste linje i reisebrevet

Vi runder av reisen her, folkens.

Om noen timer venter P10 på Gardermoen. Forhåpentligvis en nyvasket bil og et par timer kjøretur hjem. Tre timer søvn før jeg setter kursen tilbake til OSL for morgenfly til BGO på jobbreise.

Kontraster.

Jeg har lovet noen refleksjoner om Dubai, og de kommer – nærmere helgen. Kanskje når kofferten er pakket ut og jetlagen har gitt slipp.

Takk for at dere har fulgt med og kommentert underveis. Håper reisebrevet falt i smak.

Nå er jeg mett. Og jeg gleder meg bittelitt – ikke mer – til hverdagen.

 

Takk for en fantastisk og innholdsrik reiserapport, dette imponerer.
Du har gått @kjeeli en høy gang, det eneste du mangler er bruk av tommestokk for måling av viktige parametre.

 

Jeg tror vi kanskje har årets reisebrev allerede i februar? Det skal mye til for å slå dette!
Nydelig!

 

Takk for turen!

 

Glitrende reisebrev.

 

Veldig bra skrevet, takk for du deler!

 

Vet ikke helt om jeg tørr, plutselig er det feil tommestokk...

Tusen takk for hyggelig ord!

Og takk til dere andre for at dere var med også!

 

Herlig reisebrev med gode utførlige beskrivelser og flotte bilder! Takk for at vi fikk være med på tur!

 

Takk for herlig rapport

 

Takk for et særdeles bra reisebrev. Meget godt språk, flotte bilder og mange detaljer som gjør at vi også "var der". Dette gjorde ikke seg selv, takk for at du tok deg tid til å dele med oss.

 

Nydelig reisebrev, velskrevet og jordnært, beskrevet som det er å reise med barn av og til og ikke pyntet på.

Takk for turen!

 

Fantastisk reisebrev @DJasko
Som @Eddie47 skriver om mine reisebrev, så er dette ekstremt mye høyere nivå enn det jeg har levert.
Tusen takk for at du velger å dele så detaljert @DJasko