ANA og Singapore First. Litt SAS og Turkish. To reiser til Asia og litt ferie i Krigistan.

Og til slutt, en enkel drømmemyk og lett mandarindessert. Krem så lett at den smelter, søt, og balansert med noen få blader av engsyre. I bunnen mandarinkjøtt og noe annet jeg ikke finner ut av. Lett syrlig og med mer tekstur. Uten å være tungt på noen måte.


Så bærer det ut i Hong Kong natten. Og innom et par utesteder før det er natta, og en ny dag som skal bringe nye gleder.

 

Imponerende @ccurrahee , keep up the good work

 

Fantastisk reisebrev! Gleder meg til fortsettelsen og jeg får lyst til å hive meg på flyet for å være med videre

 

Fantastisk!

 

Lør 29 Kl 12:30 HKG-SIN SQ891 777-300 1A fra terminal 1


Equipment change : Så da ble det 2013F og en 777-300ER og ikke sete 2006F som planlagt. Jeg overlevde…..

 

Hverdagsbetraktning :

Pensjonistlivet er hardt i mange land. I Singapore løser voksne menn utfordringene med manglende jobb, lav pensjon, og masete koner, alle problemen ved å kjøre Grab.

Alle mine 5 sjåfører så langt har vært +60 og med munnbinn ( kona sa jeg måtte).

Og alle kjører Grab på deltid og synes de tjener for dårlig.

De klager og kjefter på trafikken. På hele den politiske ledelsen i Singapore som stjeler pensjonene deres.

Også hater de kinesere og komunister som lyver om Corona.

Egentlig akkurat som hjemme.....

 

Det ble en sen natt. Kanskje like greit at frokost er planlagt på første klasse avdelingen i Silverkriss på HKG. Flybuss ut. Dedikert innsjekk på første klasse, men ikke noe tilgang til fast track eller annet. Men hva gjør vel det? Jeg er eneste gjest som sjekker inn, og det er en person foran meg på vei inn i 2 åpne sikkerhetskontroller. Silverkriss liger ved gate 5. Der flyet også går fra. Noe å tenke på OSL?


Førsteklasse avdelingen er et ikke alt for stort rom, med 4 gjester denne morgene. Smått livstrøtte middelklasse mennesker med riktig kort og alder. Den samme maten som ute hos bermen, men, litt bedre, litt mer og litt dyrere vin.

 

Svinekjøttet i Soya er faovritten av det jeg smaker på. La grande dame er kald og ligger sammen med endel hvitvin.


Setter meg til slutt ut i baren hos den først nevnte bermen, og rekker et par slurker før jeg blir invitert til å rusle inn på flyet. Egen lane gjennom billettkontroll og boarding gjennom A dør, mens resten av folket deler B. Det kommer et par andre snublende som har gått feil. Jeg er eneste passasjer i F kabinens fire brede seter denne formiddagen.

 

En 777-300ER fra SQ har 48 antal biz seter i kjent og kjær konfigurasjon. 11 pasasjerer og halvtomt bakover. Faktisk er + kabinen den som er fullest. Her sitter folk mens de bak i flyet har en rad hver og snorker under pledd.


Hvis dette er standarden, ja da skjønner jeg hvorfor det er kanseleringer i flybransjen. Og regner med at det kommer flere fremover.

 

Cathrine, elle Wai Goo ( sånn ca) er min egen flyvertinne. I fremste galley er de 3 på jobb. Head purser. Kabinansvarlig for alle klasser. Ansvarlig for biz og først nevnte Cathrine, som er et fyrverkeri. Jakke og skjorte forsvinner sammen med sekken min, som dukker opp igjen. Før jeg får spurt. Vinflaskene også, rett før jeg tar siste slurk. Tøfler står klare i det jeg vipper av meg sko nr en.


I glasset er det gjort klart Dom Perignon, men Krug fra 2004 dukker opp før avgang når jeg spør om hvilke andre champagner de har ombord. Grei den, men ikke så god som den billige Spanske jeg fikk til middag i går. ( Skal jeg skamme meg her, over billige champagne preferanser?).


Varme nøtter kommer, og vi snakker gjennom menyen. Ja, vi snakker. En vakker meny blir presentert, sammen med unskyldninger for at mitt forhåndsbokkete lunchmåltid er kanselert. SQ har tatt ned cateringen et godt hakk i mengde, et naturlig resultat av kundegrunnlaget. Sånn at menyen ombord ikke er måltidet jeg får.

 

Til forrett kan jeg velge krabbe. Tre ferske små boller av lyst krydret krabbekjøtt med olivenolje og grønt. Frisk og smakfullt med fett og sjø.


Champagen er byttet ut med Riesling fra Gustave Lorentz. Fin den, selv om ettersmaken ikke helt blir hengende i munnen.

 

Til hovedrett kan jeg velge asiatiske reker. Breserte oksekjaker med thai suppe til, laks og pasta.


En mørk rødvin fra 2007 og Saint Julien. Er nydelig, dette er noe av det beste jeg har smakt ombord, på et fly noen gang.


Vinkjelleren til SQ skal ha godt med burgundere på lager, skal vi tro den omfattende listen. Jeg tester en Grand Cru fra 2016, Albert Bichot som i minn munn faller helt igjennom. Cathrine er i god gang med å lage vinsmaking, når turbulens sender suppa ut av skålen og mine hender på glassene. Litt av oppdekkingen forsvinner raskt, før crewet får beskjed om å finne plassene sine. Vi homper oss oppover gjennom letter skyer før flight deck finner roligere luft på veien sørvestover.


Møre fete oksekjaker med en rik buljong med ferske? kantareller under, og litt grønt på siden. Klar sterk smaksrik buljong i suppen også klassiske thaismaker som ikke burde kommet med en europeisk middagsrett. Vinen og de sødmefylte umamismakene forsvinner i thai krydder. Ganen må skylles og få hvile litt.

 

Det blir en pause og samen finner vi ut at det er like greit å samke på laksen også, siden menyen ellers er så kort. Mør laks, grillede grønnsaker og bygggryn med fersk pesto på siden. Der det grønne er vinneren sammen med en liten tår av denne roste Krugen fra tidlig totusentall.


Litt mer turbulens rydder måltide effektivt bort, før en ingefær og sjokoladekake kommer på bordet. Lett og saftig, ikke fet eller søt. Tung og krydret. Søte jorbær og syltet rabarbra matcher utmerket opp. Her skulle jeg hatt en Macallan Whisky, men den glemte jeg å be om samme med Javakaffen.

 

Forglemmelig ost, og den beste portivnen jeg har smakt noen gang. Dows 20 år. sitter som et smell i minn munn og kan fint blandes med Bordeauxen som har fulgt måltidet.

Jeg er som vanlig skravlete. Cathrines engelsk er god, hun er reisevant og virker genuin når spør om hvor jeg er på vei. Så når prate går skjønner hun at jeg står uten både klær og tannbørste. Nødkit blir laget. Og er vel bare alt hun fant ombord. Til og med en pysjamas i størrelse xl som passer fint på en stor kropp finner hun gjemt etter en leteekspidisjon. Selv om den ikke skal være ombord, sånn egentlig. Wow. Takk for en service.


Toalettene er store nok. Og at det du trenger av anemeties tilgjengelig. SQ deler jo ikke ut kit til alle gjester.


Setene? Jeg finner meg godt til rette. Det er kanskje ikke plass til to av meg, men det er ikke så langt unna. Kanskje litt glatt, med skinn, men med to puter kan jeg sitte og se ut, se om midtgang og nyte den store skjermen uten problemer. Jeg trives, uten at jeg testet sengefunksjonen denne gangen.

 

Middag i The Private Room


Jeg tusler meg bort og opp til Silverkriss etter noen raske innkjøp av shampo og andre nødvendigheter på Changi. Kofferten fyller seg opp, sammen med shoppingkviteringene.


Inn i det helligste blir jeg fulgt av en ung mann uten maske. Den første jeg treffer på flyplassen av ansatte uten sånt. Og sånn fortsetter der inne i det helligste. Corona smitter bare bermen må vite…


Tattinger, i glasset kommer susende, og egnet stol med utsikt til en vakker A380 blir et hvileskjær før en dusj og litt egenpleie.

Enkelt og greit. Den beste rødvinen jeg noe gang har drukket. En helt grei salat, en mør og blodig burger og litt asorert dessert. Sammen med den samme portvinen som ombord. Dows 20 år.

Jeg skjønner plutselig veldig godt hvorfor jeg fra nå av skal fly omveier for å mellomlande på Changi.

 

Operation Dagger er akkurat så pretensiøst og hidden underground hipster og instagramvennlig bar som det høres ut som. Kanskje ikke for alle. @Upsaker sendte meg på sporet Nr 28 Hong Kong Street, i et av sine reisebrev. Så nå kan jeg komme med et solid tips. Stikk innom å drikk en fermentert frukt drink, Eller en røykte ostecoctail.

 

Brewerks ligger ned i gata ved elven. Ble skuffet jeg, av 4 tamme øl, men likte pommes frittesen….

 

Neste tips er bedre : Manhattan ligger i 2 etasje i The Regent. Og er verdt et besøk til Singapore i seg selv. Dette er solid. Ikke billige. Igjen, litt over the top. Men her er det klasisk overklasse, ikke hipster betong. Lærsofaer og fløyel. Og eget rom med drinkbasis liggende på brente amerikanske eikefat må vite. Også lager de rett og slett fantastiske drinker.

 

Fantastisk reisebrev! Ser at tørris fremdeles er in i Singapore, de vet å lage show

 

Og mere show blir det utover