ANA og Singapore First. Litt SAS og Turkish. To reiser til Asia og litt ferie i Krigistan.

Litt frokost ble det ikke på hotellet, men litt søvn fikk jeg til mellom Singaporenatten og The Private Room Breakfastedition.


Hyggelig å bli ønsket velkommen tilbake på 2. Besøk. Er genuint overrasket over at personalet som står der dag ut og dag inn kjenner meg igjen. Greit, det er 50 timer siden jeg var innom sist. Men det er en god del gjester innom Krisloungene i løpet av et døgn. Hvordan de klarer å kjenne meg igjen. Er i imponert…..

Eggs Benedict og Toast Fra Singapore. Litt Tattinger også, mest for å kunne sende bilde til en hvis profil her inne. Men det smaker jo litt godt da. Kaffen er desto bedre. Varm og sterk. Myke smafulle egg med fet plomme. Bacon som er sprøtt og mykt på en gang.


Toasten er undersekt for meg, men søt og deilig med coulis av mango, og litt jordbær.

 

Så fanger virkeligheten meg igjen. Kofferten mangler, og jeg har tenkt meg til The Jewel. Endelig et insta vennlig besøk, for å titte litt på denne juvelen. Neida, fysj og fysj. Jeg har ikke 5 timer. Security vil ikke la meg gå ut og jeg vil ikke komme inn. Så etter litt leting og telefonering blir det ikke klesshopping men en hårklipp og litt shopping i terminal 2 i stedet. Vel tilbake var den unge mannen som ønsket meg velkommen for noen dager siden på jobb og ville gjerne følge meg inn igjen. Tross alt. Det er vanskelig å finne loungen i loungen i loungen…..

Så da må en følges dit.

 

En overaskende kjedelig Whisky fra Machallan ( Lumina) litt mer smått å tygge på. Og så golfbil helt helt ut på B gates og til min andre 777-300ER. Jeg vet at mange tunger på forum mener at det er både krise og tragisk å måtte lide seg gjennom minikabinen og ikke sitte i en Suite ombord på en A380. Men en fattig Bærumsgutt på komunal lønnsrate overlever. Men det er vel kanskje ikke helt noen overraskelse.

 

SIN-FRA KL 13:55 SQ326 777-300ER 1A fra terminal 3

Vi er to i kabinen på denne reisen. Og det merkes marginalt. Med et crew som ikke konstant er der før du får kontemplert over hva du ønsker å be om.

Igjen, en ung dame, som i følge henne selv er 40+ ( tror ikke noe på det) og to godt voksne menn. Igjen en knappt halvfull flight men denne gangen blir det trangere og trangere bakover. Der den siste store turistkabinen faktisk er så full at få reisende kan gjøre noe annet en å sitte rett opp og ned og titte på meg når jeg er ute og trimmer.

 

Ingen Krug ombord denne gangen, men min venn Tattinger fra loungen og en gammel bekjent fra noen dager siden, Dom Perignon 2008 som har blitt liggende på lager enda et år lenger før noen fikk lurt den gamle vinen på asiatene i Singapore Airlines.

 

Nøtter, og min nå kjente pysjamas og beskjeden om at joda, du har all verdens tid, det løser seg. Bare skift nå du.

( litt mer anstendig bilde der)
Raskt opp i luften kommer det flere bobler mens først vi blar igjennom menyen og diskuterer litt om hva og når det skal spises. Kaviar behøver vi ikke diskutere, den blir foreslått som en selvfølgelighet sammen med forespørsel om den serveres med eller uten vodka. Står glatt over.

 

Det er hummer til lunch, for denne gangen ble book the cock bestillingen min stående.

Så da er det vel mest diskusjon om suppe salat og om deserten skal komme før eller etter osten vi driver med. Greit det. Viktige valg må være veloverveide.

 

Australsk Chardonay passer sånn passe til Massolo kaviar. Selve kaviaren er vesentlig bedre, og i min munn et hakk opp fra det jeg har fått de siste dagene i Asia. All smak er skrudd opp et hakk. Og det er deilig.

 

Knis..

 

For en som setter pris på gastronomiens gleder, er dette porno.
Holder på å dø av misunnelse på enkelte av høydepunktene, mens noen hadde jeg valgt bort.
Heldigvis er vi alle forskjellige, og derfor leverer du en TR laaaangt over det enkelte andre av oss er i stand til.
Tusen takk for opplevelsen

 

Bra Si fra! Taittinger. Mine staveegenskaper har aldri vært noe å skryte av uansett....

 

Var det en stavefeil???

 

Klar kyllingsuppe. Kinesisk buljongstil med krydderblader litt hakket sopp og biter av det jeg tro var innmat av kylling. Skikkelig godt, mye smak uten dominans av chilli eller salt. Og mørt ikke tørt kyllingkjøtt.

 

Salat med portobellosopp og couscous. Best var bønneblomstspirene og microgrøntet og en nydelig mild mangobalsamico. Frisk og fin, enkel og deilig.

 

Hummeren kommer som sist, med grønt og ris. . Fine lubne stykker. Denne gangen mer klør, og i to skall. Som kanskje bare var mindre en sist? Eller var det mer mat? Sjampinjongen og selve skaldyrsausen trekker ned helheten. Jeg mener den fremdeles smaker litt Toro. Hummeren kunne kommet mer naturell.

 

Så sier det stopp for meg på matsiden. Drikker en varm ingefær krydderdrikk fra menyen og litt Umeshu . Så er det natta i nabosetet som er redd opp for meg.

 

Det er mørkt og kaldt. Faktisk så kaldt at det er deilig med tykk dyne og pysjamas for min del.


2013F setet er godt beskrevet på forum tidligere. Jeg finner to feil. Det er faktisk litt for kort. Når jeg legger meg på ryggen har jeg plass på alle sider. God plass. Men jeg tar i kanten ned og må legge meg så skrått jeg klarer for å slippe å holdes våken.

Sete mitt blir heller ikke helt helt flatt. Jeg kan kjenne overganger under bena. Selv med litt ekstra madrass som jeg får lagt på. Og sånn skal det ikke være. Ellers er vel sete en drøm.

 

Det blir noen timer på øyet før jeg våkner av naboens høylytte samtale. Han trenger gjennom silikonpropper. Godt jobbet.
Uansett, det er en lang flight, og jeg vil se film og bare hygge. Sove skal jeg i Frankfurt. Sånn går det, med en skvett vin. Før matlysten kommer byksende på igjen.


Reisen unge flyvertinne ( som jeg skammelig nok har glemt navnet på, selv om hun hadde styr på mitt) er redd for at dessertisen har smeltet. Tørris varer ikke så lenge, men hun. Joda, og tørrisen har hold den ganske hard også. Så den fikk noen minutter å lufte seg på i den kalde kabinen.

 

To typer is på litt anonyme bakverk. Det med sjokolade absolutt best. Men iskremen og bringebærene som sprengte seg selv med smak i munnen var høydepunktet.

Osten var som tidligere, grei til god. Men ikke TAPorgasmeost. Derimot gjør portivnen meg salig og jeg glir inne i StarWarsuniverset noen timer, i en godt tilbakelent positur med B&O på ørene. Siden de nå er ombord.