Første CT-tur! Japan med Lufthansa F og Asiana F
- Trådstarter Gullars
- Startdato
Gullars
Veteran
Ikke rimowa dessverre, men det andre. Helt ok, men hoppet ikke i taket over det. Madammen var fornøyd med badefasilitetene dog.
Gullars
Veteran
Har havnet litt bakpå igjen med reisebrevet igjen, men tar det i løpet av morgendagen. Føler imidlertid en trang for en kort evaluering av Asiana som vi akkurat landet med.
Vi hadde OZ Eco KIX-ICN og OZ First ICN-FRA. Håpet var å få oppgradert første del til business, men det lyktes vi ikke med. Jeg forsøkte både Asiana kundeservice, SAS CT-telefon, Asiana-innsjekk og Asiana-gate. Madammen begynte etterhvert å bli ganske flau over forsøkene. Men vi fikk i det minste sitte på nødutgang, og når man først skal sitte bak i flyet må jeg si vi hadde det ganske så greit. Setene var behagelige, benplassen var god, og mat fikk vi også. Ingen kulinarisk opplevelse, men helt ok.
Vi hadde en dag i Seoul og ankom ICN igjen ca. 2,5t før avreise i dag. Jeg henvedte meg i en Asiana-informasjonsskranke om veien til førsteklasseloungen, og ble pekt i retning av sikkerhetskontrollen. Altså ingen prioritering, og vi sto i samme kø som alt røkkelet. Heldigvis en forholdsvis effektiv prosess, men lite imponerende om det ikke finnes noen prioritert innsjekk for førsteklasse - stemmer dette? Vel gjennom sikkerhets- og passkontroll fant vi raskt frem til loungen. Jeg er enig i at den ikke holder helt samme nivå som FCL på MUC og den er helt sikkert veldig langt fra FCT (hvilket jeg ikke kan uttale meg om), men jeg synes likevel denne loungen kanskje får litt ufortjent mye tyn? Vi hadde det i hvert fall veldig fint der. Champagne, trivelig stil, massasjestoler og dim sum var nok til å sparke dagen vår i gang, og beliggenheten rett ved avgangsgate var veldig behagelig.
Så til selve flyturen: Her ble vi virkelig imponert over Asiana. Det kan vel kanskje ha noe med forventninger å gjøre, men for vår del var muligens flyopplevelsen med Asiana i A380 hakket bedre enn med Lufthansa i A340. Vi hadde i utgangspunktet booket rad 3 i midten, men fikk flytte til rad 1 (noe vi ikke fikk ved innsjekk på KIX). Vi likte veldig godt «suitene» til Asiana som ga en mer privat opplevelse enn Lufthansa sine seter. Den heftige tv-skjermen trekker også opp. Setene vil jeg si var ganske like i komfort, men jeg holder faktisk en knapp på Asiana sine grunnet lengde i liggeretning (jeg er 190 cm og kunne ikke ligge utstrakt i LH-setet) og litt mer bredde (er litt lubben også...). Pysjen til Asiana var sykt digg! Faktisk så bra at vi ikke tok den av oss etter flyturen. Sikkert helt uhørt, men akkurat nå driter vi i det og går for komfort de siste rundene med SK FRA-CPH-OSL. Og den er jo egentlig mer en lett joggedress enn en pysj, så... Maten var også veldig bra, og servicen behagelig og «passelig». Ikke det at Lufthansa var dårlige her, men vi følte oss kanskje enda bedre tatt hånd om hos Asiana, hvilket kan ha hatt sammenheng med at kun 6 av 12 seter var fylt opp på denne flighten. Min bedre halvdel satte også større pris på toalettvesken vi fikk utdelt her enn på LH-flighten. Vi fikk faktisk også utdelt en bag av ett eller annet slag da flyturen var over som takk for at vi valgte Asiana.
Hadde Asiana løftet bakkeproduktet sitt littegrann ville jeg nok holdt dem et hestehode foran Lufthansa fra MUC. Jeg tror imidlertid jeg dropper å kåre en «vinner». Konklusjonen er bare at Asiana var veldig(!) bra, og bedre enn forventet for vår del. Lufthansa var også en fantastisk opplevelse, men der var forventningene også tilsvarende høye.
Nå sitter vi på Air Canadas Maple Leaf Lounge i FRA og venter på avgang med SK til CPH 2030. Derfra går det slag i slag, og vi er hjemme i Oslo fem minutter over midnatt... *Gjeeeeeeesp*
Vi hadde OZ Eco KIX-ICN og OZ First ICN-FRA. Håpet var å få oppgradert første del til business, men det lyktes vi ikke med. Jeg forsøkte både Asiana kundeservice, SAS CT-telefon, Asiana-innsjekk og Asiana-gate. Madammen begynte etterhvert å bli ganske flau over forsøkene. Men vi fikk i det minste sitte på nødutgang, og når man først skal sitte bak i flyet må jeg si vi hadde det ganske så greit. Setene var behagelige, benplassen var god, og mat fikk vi også. Ingen kulinarisk opplevelse, men helt ok.
Vi hadde en dag i Seoul og ankom ICN igjen ca. 2,5t før avreise i dag. Jeg henvedte meg i en Asiana-informasjonsskranke om veien til førsteklasseloungen, og ble pekt i retning av sikkerhetskontrollen. Altså ingen prioritering, og vi sto i samme kø som alt røkkelet. Heldigvis en forholdsvis effektiv prosess, men lite imponerende om det ikke finnes noen prioritert innsjekk for førsteklasse - stemmer dette? Vel gjennom sikkerhets- og passkontroll fant vi raskt frem til loungen. Jeg er enig i at den ikke holder helt samme nivå som FCL på MUC og den er helt sikkert veldig langt fra FCT (hvilket jeg ikke kan uttale meg om), men jeg synes likevel denne loungen kanskje får litt ufortjent mye tyn? Vi hadde det i hvert fall veldig fint der. Champagne, trivelig stil, massasjestoler og dim sum var nok til å sparke dagen vår i gang, og beliggenheten rett ved avgangsgate var veldig behagelig.
Så til selve flyturen: Her ble vi virkelig imponert over Asiana. Det kan vel kanskje ha noe med forventninger å gjøre, men for vår del var muligens flyopplevelsen med Asiana i A380 hakket bedre enn med Lufthansa i A340. Vi hadde i utgangspunktet booket rad 3 i midten, men fikk flytte til rad 1 (noe vi ikke fikk ved innsjekk på KIX). Vi likte veldig godt «suitene» til Asiana som ga en mer privat opplevelse enn Lufthansa sine seter. Den heftige tv-skjermen trekker også opp. Setene vil jeg si var ganske like i komfort, men jeg holder faktisk en knapp på Asiana sine grunnet lengde i liggeretning (jeg er 190 cm og kunne ikke ligge utstrakt i LH-setet) og litt mer bredde (er litt lubben også...). Pysjen til Asiana var sykt digg! Faktisk så bra at vi ikke tok den av oss etter flyturen. Sikkert helt uhørt, men akkurat nå driter vi i det og går for komfort de siste rundene med SK FRA-CPH-OSL. Og den er jo egentlig mer en lett joggedress enn en pysj, så... Maten var også veldig bra, og servicen behagelig og «passelig». Ikke det at Lufthansa var dårlige her, men vi følte oss kanskje enda bedre tatt hånd om hos Asiana, hvilket kan ha hatt sammenheng med at kun 6 av 12 seter var fylt opp på denne flighten. Min bedre halvdel satte også større pris på toalettvesken vi fikk utdelt her enn på LH-flighten. Vi fikk faktisk også utdelt en bag av ett eller annet slag da flyturen var over som takk for at vi valgte Asiana.
Hadde Asiana løftet bakkeproduktet sitt littegrann ville jeg nok holdt dem et hestehode foran Lufthansa fra MUC. Jeg tror imidlertid jeg dropper å kåre en «vinner». Konklusjonen er bare at Asiana var veldig(!) bra, og bedre enn forventet for vår del. Lufthansa var også en fantastisk opplevelse, men der var forventningene også tilsvarende høye.
Nå sitter vi på Air Canadas Maple Leaf Lounge i FRA og venter på avgang med SK til CPH 2030. Derfra går det slag i slag, og vi er hjemme i Oslo fem minutter over midnatt... *Gjeeeeeeesp*
Sist redigert:
Gullars
Veteran
Sove har jeg aldri fått til på noe fly - ei heller i dag. Men kan ha sammenheng med at flighten startet kl 12 på dagen. Søvnbehovet er jo begrenset da.
For øvrig samme greia med varm kabin hos Asiana også. Fikk dem til å skru ned temperaturen hele tre ganger, men virker som om de snek seg til å skru den opp igjen gang på gang...
That's the spirit! +1
Fortsatt god tur siste biten heim!
Med eit par unntak i løpet av åra har eg det på same måten, men kven vil vel uansett sove på fly?
Helt enig! Vår tur med Asiana ombord 380 i first var vårt høydepunkt flymessig på turen til Australia. Vi fløy Asiana og Singapore i first, og både jeg og fruen rangerer Aisana først
Gullars
Veteran
Ja, jeg flyr gjerne med Asiana igjen!Helt enig! Vår tur med Asiana ombord 380 i first var vårt høydepunkt flymessig på turen til Australia. Vi fløy Asiana og Singapore i first, og både jeg og fruen rangerer Aisana først
Det er da SQ CPH-SIN du sammenligner med, antar jeg. Ikke SIN-AKL i suiter..?
RoadKing
Helt hekta
Hadde dere classic first eller Suite med i SQ?Helt enig! Vår tur med Asiana ombord 380 i first var vårt høydepunkt flymessig på turen til Australia. Vi fløy Asiana og Singapore i first, og både jeg og fruen rangerer Aisana først
indahla
Flyr for lite...
Endret fra OZ C til F på A380 i går (ICN-FRA). God avgjørelse!Helt enig! Vår tur med Asiana ombord 380 i first var vårt høydepunkt flymessig på turen til Australia. Vi fløy Asiana og Singapore i first, og både jeg og fruen rangerer Aisana først
John in The Tower
Senior Medlem
Får nesten tårer i øya av slike flotte reisebrev. Utrolig inspirerende og interessant.
Takk for at du tok deg tid til å dele turen med oss!
Takk for at du tok deg tid til å dele turen med oss!
Gullars
Veteran
Det var da veldig til hyggelige tilbakemeldinger. Tusen takk!Takk for et fenomenalt reisebrev
Bare å reise på fler turer.
Brev fra siste etappe kommer i løpet av uken
Har bare ikke fått overført bilder fra kameraet enda...Ja, jeg flyr gjerne med Asiana igjen!
Vi fløy Sin-Cph i 777-300ER first ja
Ikke prøvd suitene. Men skulle som sikkert alle andre her inne prøvd de nye suitene til SQ ombord 388, de ser rimelig råe ut! Er fryktelig spent om det kommer til å være mulig å booke disse med CT og eurobonuspoeng etter hvert... Litt off topic i og med at emirates ikke er med i star alliance, men har de siste par nettene på jobb sittet og siklet på videoanmeldelser av de nye first suitene ombord Emirates 777-300ER også, de ser rimelig råe ut de og!
Sist redigert:
Gullars
Veteran
Og takk til deg for all hjelp til planleggingen. Det var vel ikke rent få tips vi benyttet oss av!Tusen takk for at du deler Gullars. Lysten på Japan har steget betraktelig ... igjen...
Gullars
Veteran
Nå må jeg bare få siste kapittel ut av verden her...
Vi tok en forholdsvis tidlig avgang fra Koyasan. En time før Osaka møtte vi på nok en trivelig halvgammel japaner som var veldig interesserte i å snakke med oss. Han skulle av på Osaka Station, og ville gjerne påta seg rollen som vår private guide for å få oss trygt frem til Kyoto. Hvilket han utførte på brilliant vis. Han loset oss trygt gjennom togbyttene frem til Osaka og insisterte på en liten løpetur på Osaka Station for å nå første avgang til Kyoto. Han fikk oss faktisk kjappere frem enn Hyperdia - reiseplanleggingsappen i Japan - klarte. Å møte disse tilfeldige folkene som legger sin ære i å hjelpe fremmede turister på denne måten har i seg selv vært en opplevelse.
Før innsjekk på hotellet stakk vi bort på stasjonen og kjøpte med oss noe digg dim sum som vi tok med tilbake til terrassen på hotellrommet. Sakura Terrace The Gallery er blitt anbefalt av mange, og det med god grunn. Hotellet er relativt nytt (åpnet i 2015/2016 eller noe sånt), lokalisert to kvartal fra Kyoto Stations vestre utgang, frokosten er bra, og man får to velkomstdrinker hver kveld! Vi testet også middagen på hotellet som holdt meget fin standard opp mot prisen vi betalte. For hummer, wagyu, dessert, vin og drink endte vi vel opp med rundt 250 NOK per pers. Hummeren var ganske så digg - om enn litt i minste laget.
Vi hadde fått mange gode tips til ting å se i Kyoto, men valgte å prioritere et utvalg av disse, da det fort blir grenser for hvor mange templer og slikt man gidder å se - selv om det jo absolutt er fine bygninger.
Først ut på ferden vår var Nishiki Market, hvilket var en veldig fin opplevelse. Dette er en lang og smal gate et kvartal ovenfor en litt mer utpreget handlegate, der man får kjøpt allslags japanske tradisjonsgreier (mat, drikke, klær, krimskrams osv.). Etter tips fra vår britiske venninne plukket vi med oss noe tørket frukt som var veldig digg. Ellers klarte vi på markedet endelig(!) å snuble innom vår første sushisjappe på turen... Utenom biffmåltidet i Kobe har vi vært helt uten strategi hva gjelder booking av middager og slikt, men føler vi gang på gang har vært heldige med måltidene. Et resultat av dette har imidlertid blitt at vi faktisk aldri har snublet innom en sushirestaurant når vi har vært sultne - før nå. Og den var meget bra! Veldig annerledes fra det man får servert de fleste plasser i Norge. Lite laks, men derimot innslag av både ål, rogn, blekksprut og allslags fisker som jeg ikke aner hva var.
Utpå ettermiddagen samme dag tok vi turen til Fushimi Inari, alle de røde portene som går oppover langs et fjell. Igjen uten at vi helt hadde satt oss inn i hva det var, er det noe shinto-greier. Vi gikk og gikk for å komme oss lengst mulig opp i fjellet før solnedgang. Og det var varmt. Sykt varmt. Og syk varme kombinert med litt for bratt helning genererer for undertegnede massive mengder svette. Men så fikk vi høre en særs behagelig japansk fløyteklang som vi fulgte inn et sidespor oppe i fjellet. Og der sto altså en gammel japaner i solnedgangen med fløyten sin - riktig så stemningsfullt. Men enda bedre, han solgte t-skjorter! Så jeg fikk skiftet til tørt, og i medlidenhet kom de til og med løpende etter oss med en gave - en sånn viftesak som tilførte en herlig bris på nedfarten. Turen var fin og fjellet likeså. Absolutt anbefalt.
Ellers stakk vi oppom The Golden Pavillion og Kyoto Imperial Palace og noe annet som lå rett borti hugget. Veldig flott alt sammen, men skal ærlig innrømme at det ble litt sånn been there done that-faktor over visittene våre etterhvert.
Gårsdagen avsluttet vi med et besøk i Gion-distriktet. Her kan man visstnok spotte geishaer, hvilket vi da ikke gjorde. Så med muligheter for å spotte både aper, bjørner og geishaer på turen endte vi opp med null av tre. Området var imidlertid veldig fint. Vi ramlet innom en veldig trivelig restaurant som het Gion Tanto hvor de serverte sånne nuddelomelettpannekaker som vi spiste i Hiroshima. Og de hadde frostede ølglass! Veldig bra.
Etter tre dager i Kyoto var Japan-eventyret vel overstått, og vi satte nesen mot Kansai Airport (KIX). Vi stakk innom og kjøpte billett med reserverte plasser på togstasjonen da vi ankom Kyoto for å slippe stress med dette på avreisemorgenen. Det går alltid med litt lengre tid enn man planlegger, så godt fornøyd med den vurderingen. Vi hadde 2 timer på KIX, og den store våte drømmen var å få oppgradert OZ KIX-ICN fra Eco til Biz - men det ble med drømmen. Jeg forsøkte meg først ved innsjekken og deretter i gaten (to ganger...) - i tillegg til å ha forsøkt både Asiana på mail og SAS på telefon. Ble egentlig litt pinlig etterhvert - syntes madammen. Uansett, vi fikk i det minste nødutgang, og til krøtterklasse å være var setet helt ok. Fikk til og med noe helt ok nuddelmat.
Vi ankom Seoul 20 min forsinket (kl 13) og kastet oss på første og beste flytog inn til byen. Effektivt og billig. Mener det kostet 60 kroner per stk eller noe. Vel fremme i Seoul hadde vi ett hovedmål: korean bbq! Så jeg hadde plukket ut et par kandidater på tripadvisor og vi kastet oss i første og beste(?) drosje. Men måtte bare hoppe ut igjen, for han kunne/ville ikke forstå noe som helst. Vi forsøkte to andre drosjer, med eksakt samme resultat. Etterhvert kom det en innfødt som hjalp oss å skrive ned adressen med koreanske tegn, vi praiet en ny drosje som skjønte instruksene, og der ble vi sittende - i halvannen time. For en kjøretur som viste seg å være 2,5 km... Trafikken sto helt bom fast, og strengt tatt burde vi vel bare hoppet ut av bilen - men det var litt digg å hvile litt også Da vi kom frem var naturligvis ikke den utvalgte plassen åpen. Mye motgang denne dagen altså. Vi trasket videre og trasket ned trappene til første stedet vi så med bilde av kjøtt utenfor - og traff endelig blink! Herlig korean bbq - en uforglemmelig opplevelse!
Klokken nærmet seg 18, og vi bestemte oss for å droppe alt av sightseeing og sjekke onn på hotellet. Spaserturen tilbake til togstasjonen tok 20 min(!), og en drøy time senere var vi innsjekket på Grand Hyatt Incheon for siste overnatting på turen. Og hvilken finale! Vi fikk en helt syk suite som må ha vært over 150 kvadrat, og levde virkelig som grever (igjen takk til @milehigh!).
Neste morgen startet med en herlig frokost i loungen. Siden vi kom midt mellom to shuttle-busser (som gikk hver halvtime) ordnet hotellet med at vi fikk egen privat transport bort til flyplassen!
Vi tok en forholdsvis tidlig avgang fra Koyasan. En time før Osaka møtte vi på nok en trivelig halvgammel japaner som var veldig interesserte i å snakke med oss. Han skulle av på Osaka Station, og ville gjerne påta seg rollen som vår private guide for å få oss trygt frem til Kyoto. Hvilket han utførte på brilliant vis. Han loset oss trygt gjennom togbyttene frem til Osaka og insisterte på en liten løpetur på Osaka Station for å nå første avgang til Kyoto. Han fikk oss faktisk kjappere frem enn Hyperdia - reiseplanleggingsappen i Japan - klarte. Å møte disse tilfeldige folkene som legger sin ære i å hjelpe fremmede turister på denne måten har i seg selv vært en opplevelse.
Før innsjekk på hotellet stakk vi bort på stasjonen og kjøpte med oss noe digg dim sum som vi tok med tilbake til terrassen på hotellrommet. Sakura Terrace The Gallery er blitt anbefalt av mange, og det med god grunn. Hotellet er relativt nytt (åpnet i 2015/2016 eller noe sånt), lokalisert to kvartal fra Kyoto Stations vestre utgang, frokosten er bra, og man får to velkomstdrinker hver kveld!
Vi testet også middagen på hotellet som holdt meget fin standard opp mot prisen vi betalte. For hummer, wagyu, dessert, vin og drink endte vi vel opp med rundt 250 NOK per pers. Hummeren var ganske så digg - om enn litt i minste laget.Vi hadde fått mange gode tips til ting å se i Kyoto, men valgte å prioritere et utvalg av disse, da det fort blir grenser for hvor mange templer og slikt man gidder å se - selv om det jo absolutt er fine bygninger.
Først ut på ferden vår var Nishiki Market, hvilket var en veldig fin opplevelse. Dette er en lang og smal gate et kvartal ovenfor en litt mer utpreget handlegate, der man får kjøpt allslags japanske tradisjonsgreier (mat, drikke, klær, krimskrams osv.). Etter tips fra vår britiske venninne plukket vi med oss noe tørket frukt som var veldig digg. Ellers klarte vi på markedet endelig(!) å snuble innom vår første sushisjappe på turen... Utenom biffmåltidet i Kobe har vi vært helt uten strategi hva gjelder booking av middager og slikt, men føler vi gang på gang har vært heldige med måltidene. Et resultat av dette har imidlertid blitt at vi faktisk aldri har snublet innom en sushirestaurant når vi har vært sultne - før nå. Og den var meget bra! Veldig annerledes fra det man får servert de fleste plasser i Norge. Lite laks, men derimot innslag av både ål, rogn, blekksprut og allslags fisker som jeg ikke aner hva var.
Utpå ettermiddagen samme dag tok vi turen til Fushimi Inari, alle de røde portene som går oppover langs et fjell. Igjen uten at vi helt hadde satt oss inn i hva det var, er det noe shinto-greier. Vi gikk og gikk for å komme oss lengst mulig opp i fjellet før solnedgang. Og det var varmt. Sykt varmt. Og syk varme kombinert med litt for bratt helning genererer for undertegnede massive mengder svette. Men så fikk vi høre en særs behagelig japansk fløyteklang som vi fulgte inn et sidespor oppe i fjellet. Og der sto altså en gammel japaner i solnedgangen med fløyten sin - riktig så stemningsfullt. Men enda bedre, han solgte t-skjorter! Så jeg fikk skiftet til tørt, og i medlidenhet kom de til og med løpende etter oss med en gave - en sånn viftesak som tilførte en herlig bris på nedfarten. Turen var fin og fjellet likeså. Absolutt anbefalt.
Ellers stakk vi oppom The Golden Pavillion og Kyoto Imperial Palace og noe annet som lå rett borti hugget. Veldig flott alt sammen, men skal ærlig innrømme at det ble litt sånn been there done that-faktor over visittene våre etterhvert.
Gårsdagen avsluttet vi med et besøk i Gion-distriktet. Her kan man visstnok spotte geishaer, hvilket vi da ikke gjorde. Så med muligheter for å spotte både aper, bjørner og geishaer på turen endte vi opp med null av tre. Området var imidlertid veldig fint. Vi ramlet innom en veldig trivelig restaurant som het Gion Tanto hvor de serverte sånne nuddelomelettpannekaker som vi spiste i Hiroshima. Og de hadde frostede ølglass! Veldig bra.
Etter tre dager i Kyoto var Japan-eventyret vel overstått, og vi satte nesen mot Kansai Airport (KIX). Vi stakk innom og kjøpte billett med reserverte plasser på togstasjonen da vi ankom Kyoto for å slippe stress med dette på avreisemorgenen. Det går alltid med litt lengre tid enn man planlegger, så godt fornøyd med den vurderingen. Vi hadde 2 timer på KIX, og den store våte drømmen var å få oppgradert OZ KIX-ICN fra Eco til Biz - men det ble med drømmen. Jeg forsøkte meg først ved innsjekken og deretter i gaten (to ganger...) - i tillegg til å ha forsøkt både Asiana på mail og SAS på telefon. Ble egentlig litt pinlig etterhvert - syntes madammen. Uansett, vi fikk i det minste nødutgang, og til krøtterklasse å være var setet helt ok. Fikk til og med noe helt ok nuddelmat.
Vi ankom Seoul 20 min forsinket (kl 13) og kastet oss på første og beste flytog inn til byen. Effektivt og billig. Mener det kostet 60 kroner per stk eller noe. Vel fremme i Seoul hadde vi ett hovedmål: korean bbq! Så jeg hadde plukket ut et par kandidater på tripadvisor og vi kastet oss i første og beste(?) drosje. Men måtte bare hoppe ut igjen, for han kunne/ville ikke forstå noe som helst. Vi forsøkte to andre drosjer, med eksakt samme resultat. Etterhvert kom det en innfødt som hjalp oss å skrive ned adressen med koreanske tegn, vi praiet en ny drosje som skjønte instruksene, og der ble vi sittende - i halvannen time. For en kjøretur som viste seg å være 2,5 km... Trafikken sto helt bom fast, og strengt tatt burde vi vel bare hoppet ut av bilen - men det var litt digg å hvile litt også
Da vi kom frem var naturligvis ikke den utvalgte plassen åpen. Mye motgang denne dagen altså. Vi trasket videre og trasket ned trappene til første stedet vi så med bilde av kjøtt utenfor - og traff endelig blink! Herlig korean bbq - en uforglemmelig opplevelse!Klokken nærmet seg 18, og vi bestemte oss for å droppe alt av sightseeing og sjekke onn på hotellet. Spaserturen tilbake til togstasjonen tok 20 min(!), og en drøy time senere var vi innsjekket på Grand Hyatt Incheon for siste overnatting på turen. Og hvilken finale! Vi fikk en helt syk suite som må ha vært over 150 kvadrat, og levde virkelig som grever (igjen takk til @milehigh!).
Neste morgen startet med en herlig frokost i loungen. Siden vi kom midt mellom to shuttle-busser (som gikk hver halvtime) ordnet hotellet med at vi fikk egen privat transport bort til flyplassen!
Sist redigert:
Gullars
Veteran
Siste del av reisebrevet ble visst litt for langt, så her kommer del 2 av innspurten
På ICN henvendte jeg meg i en Asiana-informasjonsskranke om veien til førsteklasseloungen. En middels interessert «servicemann» ga meg en pekefinger i retning sikkerhetskontrollen. Altså ingen prioritering, og vi delte kø med alt røkkelet. Lite imponerende så langt. Heldigvis gikk det forholdsvis fort, og vel gjennom sikkerhets- og passkontroll fant vi raskt frem til loungen.
Jeg har jo allerede skrevet litt om opplevelsen herfra lenger oppe. Oppsummeringen er at jeg synes den kanskje får ufortjent mye tyn, og at vi hadde det veldig fint her. Champagne, trivelig stil, massasjestoler og dim sum var nok til å sparke dagen vår i gang, og beliggenheten rett ved avgangsgate var veldig behagelig.
Flyturen har jeg også beskrevet ovenfor, og hovedessensen er: skambra. Vi fikk byttet fra rad 3 til 1, fikk utdelt fantastiske pysjer, ble servert herlig mat, og undertegnede kveltret i løpet av turen to flasker sjampis på egenhånd. Herlig TV og rett og slett bare noe jeg har veldig lyst til å få oppleve igjen! Men jeg fikk ikke sove da - det får jeg aldri til på fly.
I Frankfurt fant vi frem til Air Canadas Maple Leaf Lounge. Vi fikk klare instrukser da vi ankom om at vi måtte beregne 20-25 min bort til gaten, hvilket vi dessverre ikke dobbeltsjekket (fakta er at det burde vært regnet nærmere 45 min). Loungen var ok den, men kunne naturligvis ikke sammenlignes med en First-lounge. Det var mye folk der og litt for mye mas og bråk. Men uansett fint å ha et sted å slappe av når vi hadde 4 timers opphold i Frankfurt. Da vi forlot loungen hadde de skiftet personell der, og vedkommende var tydelig på at vi nå hadde meget dårlig tid. Det ble derfor hurtig marsjtempo til A-området. Treg sikkerhetskontroll gjorde det ikke mindre stressende, men heldigvis var flyet litt forsinket, slik at alt ordnet seg fint. På mystisk vis sov jeg(!) faktisk på flyet til CPH, selv om det er det desidert vondeste flysetet jeg noen gang har opplevd å sitte i. Det er vel relativitetsteori som slår inn her. Grunnet forsinkelsen ble det et meget kort opphold i CPH (så kort at bagasjen ikke nådde flyet), og vi kom oss rett på det endelige flyet til OSL.
Like over midnatt nådde vi fedrelandet. Vi ble raskt ropt opp på anlegget og varslet om at bagasjen lå igjen i Danmark, og nådde dermed 00:30-flytoget og var i seng like over 01. En helt fantastisk tur gjennomført, med mange inntrykk og flotte minner. Tusen takk til alle dere her inne som har hjulpet oss på veien. Håper vi kan bidra litt tilbake til forumfelleskapet fremover!
På ICN henvendte jeg meg i en Asiana-informasjonsskranke om veien til førsteklasseloungen. En middels interessert «servicemann» ga meg en pekefinger i retning sikkerhetskontrollen. Altså ingen prioritering, og vi delte kø med alt røkkelet. Lite imponerende så langt. Heldigvis gikk det forholdsvis fort, og vel gjennom sikkerhets- og passkontroll fant vi raskt frem til loungen.
Jeg har jo allerede skrevet litt om opplevelsen herfra lenger oppe. Oppsummeringen er at jeg synes den kanskje får ufortjent mye tyn, og at vi hadde det veldig fint her. Champagne, trivelig stil, massasjestoler og dim sum var nok til å sparke dagen vår i gang, og beliggenheten rett ved avgangsgate var veldig behagelig.
Flyturen har jeg også beskrevet ovenfor, og hovedessensen er: skambra. Vi fikk byttet fra rad 3 til 1, fikk utdelt fantastiske pysjer, ble servert herlig mat, og undertegnede kveltret i løpet av turen to flasker sjampis på egenhånd. Herlig TV og rett og slett bare noe jeg har veldig lyst til å få oppleve igjen! Men jeg fikk ikke sove da - det får jeg aldri til på fly.
I Frankfurt fant vi frem til Air Canadas Maple Leaf Lounge. Vi fikk klare instrukser da vi ankom om at vi måtte beregne 20-25 min bort til gaten, hvilket vi dessverre ikke dobbeltsjekket (fakta er at det burde vært regnet nærmere 45 min). Loungen var ok den, men kunne naturligvis ikke sammenlignes med en First-lounge. Det var mye folk der og litt for mye mas og bråk. Men uansett fint å ha et sted å slappe av når vi hadde 4 timers opphold i Frankfurt. Da vi forlot loungen hadde de skiftet personell der, og vedkommende var tydelig på at vi nå hadde meget dårlig tid. Det ble derfor hurtig marsjtempo til A-området. Treg sikkerhetskontroll gjorde det ikke mindre stressende, men heldigvis var flyet litt forsinket, slik at alt ordnet seg fint. På mystisk vis sov jeg(!) faktisk på flyet til CPH, selv om det er det desidert vondeste flysetet jeg noen gang har opplevd å sitte i. Det er vel relativitetsteori som slår inn her. Grunnet forsinkelsen ble det et meget kort opphold i CPH (så kort at bagasjen ikke nådde flyet), og vi kom oss rett på det endelige flyet til OSL.
Like over midnatt nådde vi fedrelandet. Vi ble raskt ropt opp på anlegget og varslet om at bagasjen lå igjen i Danmark, og nådde dermed 00:30-flytoget og var i seng like over 01. En helt fantastisk tur gjennomført, med mange inntrykk og flotte minner. Tusen takk til alle dere her inne som har hjulpet oss på veien. Håper vi kan bidra litt tilbake til forumfelleskapet fremover!
Sist redigert: