Med god hjelp fra selveste Kjos (og værgudene, et uslåelig team!) så fikk jeg tatt dyden på mitt - foreløpig røde - Club Carlson-kort, forrige uke. Det ble et opphold på tre dager på Radisson Blu Astorija i Vilnius, etter at det visstnok skulle ha blitt observert noen snøflak på torsdag. Som vi jo har blitt gjort kjent med, så er vi søringer hjelpesløse i snø, så det ble vel etter hva jeg har skjønt, noe slikt som 98 innstillinger den torsdagen. Jeg sutret innledningsvis i ca. 4 sekunder, før jeg skjønte at dette var årets mulighet til å få brukt litt ekstra tid i en interresant by - opprinnelig var det kun besøk hos en leverandør (og den obligatoriske - de olbligatoriske - ølglassene. Men Kjos og snøfallet fant altså ut at det fikk bli tre dager til, på meg, og da var selvsagt Radisson Blu et greit valg, særlig ettersom det lovet 30K ekstra poeng for oppholdet.
Møtet med hotellet var positivt; belägenheten var fantastisk, selv om navnet på den vedhengte franske bistroen kanskje ikke utløste noe overveldende behov for å besøke etablissementet; det het ved første blikk "Værre enn verst" (viste seg å være Verres en Vers, aner ikke hva det betyr. Åpenbart fransk). Etterhvert - da suget etter bonuspoeng samt en overbevisende meny drev meg til bords, skulle det vise seg at det var veldig bra. Så jeg spiste stort sett der, de to sidesprangene jeg hadde, avslørte at kvaliteten på de omkringliggende spisesteder varierte veldig - gode TripAdvisor-anbefalinger til tross. Spiste - forsøkte å spise - en halv and på en naborestaurant, men måtte gi opp underveis. Akkurat den erfaringen finner dere en utfyllende beskrivelse av på TripAdvisor.
Men tilbake til hotellet; jeg ble møtt av veldig hyggelige og serviceinnstilte mennesker bak og rundt resepsjonsdisken. Rommet jeg fikk, var ikke så stort, men gjennomgående veldig bra. Noe småtteri er det alltids, arkitekten, interiørarkitekten og elektrikeren burde snakket mer sammen i utgangspunktet, slik det ofte er. Sjampoen var sannsynligvis beregnet på flintskallede - den minnet om teakpolish. Men madrassen og putene var gode - det er som vi vet det aller viktigste. Og utsikten fra rom 538 var strålende! Jeg elsker høyde og utsikt, og her hadde de dessuten en flott og bred vinduskarm jeg kunne sitte og være melankolsk i. Før jeg trakk ned i den hyggelige baren for å jobbe litt. Det fantes nemlig ingen (god) stol på rommet - kun en pinnestol ved skrivebordet.
Vilnius var forøvrig en fotogen by som jeg gleder meg til å komme tilbake til. Da skal jeg ta med meg mitt MegaDo-jukse Concierge-kort, og se om jeg blir oppgradert....
