Hotell: Radisson Blu Edwardian Mercer Hotel
Min status: Paria (rød).
Rom booket: Standard
Oppgradert: Nei
Andre fordeler: Vannflaske
Overstrømmende hyggelig mottagelse av damen bak skranken, trass i vindjakke og jeans og et noe oppgitt uttrykk etter å ha betalt 240 kroner for et "ekspresstog" som brukte nesten tre ganger så lang tid som forutsatt, inkludert togbytte (!!!) mellom Gatwick og Victoria... Men det er jo privatiseringens pris. Banen fungerte som vanlig upåklagelig.
Fikk et rom i tredje, i vanlig London-stil så var det relativt lite. Men delikat nok, om man liker imitert slangeskinnstapet, rosa og grønne puter i et slags glinsende fløyelsmateriale. Rent og pent. Tannkremlukt på shampoen her også, det må være en eller annen innkjøper i denne hotellkjeden som enten har en veldig rar smak, eller dårlig luktesans.
Det mest oppsiktsvekkende her, bortsett fra beliggenheten, som er super, må være prisen. Sikkert litt takket være den høye pundkursen, men ikke bare. Jeg antar at dette bonuspoeng-opplegget CC kjører, må finansieres på en eller annen måte. Jeg brukte 30K poeng, og sparte drøyt to tusen kroner på to dagers opphold. Allikevel var regningen frisk nok, ca. 1700,- pr. natt. Uten frokost....
Konklusjonen må være; hotellet er trivelig nok, men man får definitivt ikke så mye for pengene som man f.eks. gjør, på The Rembrandt, som ellers er mitt favoritthotell i London. Om man gjør et kupp, eller har for mange bonuspoeng, så er det bare å bestille her, dra på seg tweed-jakka, cordbuksene og silkeskjerfet og fråtse i alt det strøket rundt Covent Garden har å by på.
Og hvorfor jeg elsker London? Hvor finner man ellers folk som advokaten, fotografen og eventyreren Rupert Grey (som jeg hadde gleden av å stifte bekjentskap med, på Nordic Light;
